# Lede 
> Lede 

Main language:no_NO

#### [Min side - Hjartdal](https://elwin.skl.as/pls/elweb_hje/webuser.login.login)


### [Elsikkerhet](http://lede.no/elsikkerhet/)
> Strømmen kan være både vår venn og vår fiende. Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil. Det er derfor mye som er verdt å vite om strømmen.


#### [Elsikkerhetsportalen](https://elsikkerhetsportalen.no/lede/)
> Viktig og nyttig informasjon og tips om elsikkerhet


### [Nettleie informasjon](http://lede.no/nettleie/)
> Nettleiemodellen som ble innført i juli 2022 består av et kapasitetsledd (tidligere fastledd), energiledd og offentlige avgifter. Dette gjelder for alle privatkunder og for næringskunder med forbruk under 100 000 kWh.


#### [Hva består nettleien av](http://lede.no/nettleie/hva-bestar-nettleien-av-kategori/)


#### [Ofte stilte spørsmål](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/)

- [Hvorfor får vi en ny modell for nettleie?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvorfor-far-vi-en-ny-modell-for-nettleie)
  > 1.7.2022 kommer det en ny prismodell for nettleie over hele landet. Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Ved å utnytte kapasiteten bedre, kan vi holde kostnadene i nettet lavest mulig for kundene våre.

- [Hvordan kan jeg spare nettleie med den nye modellen?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-kan-jeg-spare-nettleie-med-den-nye-modellen)
  > Det enkleste du kan gjøre for å holde nettleien lavest mulig, er å unngå å vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig.
  > Fra 1.7.2022 er det to måter du kan påvirke nettleien din på: Kapasitetsleddet
  > Prisen på kapasitetsleddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker samtidig. Ved å jevne ut forbruket kan du få en lavere pris.
  > Det kan være lurt å vente med klesvasken til etter middag. Elbiler bør lades med lav hastighet. Så lenge du bruker en godkjent ladekontakt kan du trygt lade elbilen på natten. Da bruker du mindre strøm til andre ting og forbrukstoppen blir ikke like høy. Energileddet
  > Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt (antall kilowattimer). Det vil alltid lønne seg å spare strøm. Den billigste strømmen er den du *ikke *bruker.
  > Enkle tips til strømsparing finner du her. http://lede.no/stromsparing-1/

- [Hva består den nye nettleien av?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hva-bestar-den-nye-nettleien-av)
  > Nettleien består av et kapasitetsledd, energiledd og offentlige avgifter. Vi har forsøkt å gjøre nettleien så enkel som mulig. Det viktigste å tenke på i forhold til nettleien er *samtidig *bruk av strøm. Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Dersom forbrukstoppene ikke øker eller i beste fall reduseres kan vi utnytte kapasiteten bedre og dermed holde kostnadene i nettet lavest mulig.
  > **Kapasitetsledd:** Kapasitetsleddet (tidligere fastledd) avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. Gjennomsnittet kaller vi månedsmaks og det danner grunnlaget for kapasitetsleddet. F.eks vil en månedsmaksimal på 7 kW plassere deg i kapasitetstrinn 5-10.
  > Månedsmaksen kan variere måned for måned og du kan dermed påvirke nettleien mer enn før. Merk at det er snittet av samtidig forbruk i en hel klokketime, samt høyeste timer på tre ulike dager, som brukes. Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke så stor betydning, så lenge det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk
  > **Energiledd:** Du betaler en pris per kWh du bruker. Denne prisen er lik hele døgnet.
  > **Offentlige avgifter: **Flere offentlige avgifter kreves inn via nettleien og inngår i energileddet. Ca halvparten av det du betaler i nettleie er offentlige avgifter.
  > **Avgift til Energifondet **- Avgiften går til et statlig fond som har som formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Fondets midler forvaltes av Enova https://www.enova.no/.
  > **Forbruksavgift **- En offentlig avgift som kreves inn på vegne av skattedirektoratet
  > **Mva** - Det beregnes 25 % mva på nettleien

- [Hvordan beregnes kapasitetsleddet?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-beregnes-kapasitetsleddet)
  > Kapasitetsleddet (tidligere fastledd) avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. Gjennomsnittet kaller vi månedsmaks og det danner grunnlaget for kapasitetsleddet. F.eks vil en månedsmaks på 7 kW plassere deg i kapasitetstrinn 5-10.
  > Månedsmaksen kan variere måned for måned og du kan dermed påvirke nettleien mer enn før. Merk at det er snittet av samtidig forbruk i en hel klokketime, samt høyeste timer på tre ulike dager, som brukes. Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke så stor betydning, så lenge det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk
  > Du kan følge med på forbruket ditt på min side. https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString=

- [Hvordan kan jeg få lavere nettleie?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-kan-jeg-fa-lavere-nettleie)
  > Elbiler bør lades med lav hastighet. Så lenge du bruker en godkjent ladekontakt kan du trygt lade elbilen på natten. Da bruker du mindre strøm til andre ting og forbrukstoppen blir ikke like høy. I tillegg kan det være lurt å bruke strømkrevende apparater etter hverandre, ikke samtidig.

- [Hvem kan få redusert nettleie med den nye modellen?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvem-kan-fa-redusert-nettleie-med-den-nye-modellen)
  > Det er i hovedsak dem som bor energi­effektivt­ (i leiligheter­) med lavt og jevnt forbruk som får mindre å betale i nettleie, uten å endre strømvaner. Du kan imidlertid påvirke kostnadene dine ved å unngå å bruke mye strøm samtidig og generelt bruke mindre strøm.

- [Hvem kan få økt nettleie med den nye modellen?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvem-kan-fa-okt-nettleie-med-den-nye-modellen)
  > Har du mye samtidig forbruk vil du få en dyrere nettleie enn i dag. Typisk vil dette være større boliger eller boliger med en eller flere elbiler. Man har likevel gode muligheter til å tilpasse forbruket og dermed redusere nettleien dersom man endrer forbruksvaner.
  > Ved å unngå å bruke mye strøm samtidig, lade sakte om natten og generelt bruke mindre strøm kan nettleien bli rimeligere.

- [Når og hvordan bør jeg lade elbilen?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/nar-og-hvordan-bor-jeg-lade-elbilen)
  > Når denne nye nettleiemodellen innføres vil de kraftigste og raskeste elbilladerne hjemme kunne øke nettleiekostnadene, spesielt hvis de benyttes mens du samtidig bruker mye strøm til andre ting. Flere ladere og ladeapper lar deg justere ned ladestrømmen slik at du unngår en unødvendig høy effekttopp. Det finnes nå mange ladere som kan lade med inntil 22 kW. Bruker du en slik «hurtiglader» hjemme på full effekt, belaster du strømnettet mye og vil få høyere nettleie. Men de fleste ladere kan justeres ned i effekt. Vårt råd er å lade elbilen trygt og sakte om natten.

- [Hvilke apparater bruker mye strøm?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvilke-apparater-bruker-mye-strom)
  > Ifølge Enova går 55 prosent av strømmen i en enedolig til oppvarming. Apparater med høyt strømforbruk er blant annet elbillader, vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap, varmekabler, komfyr og koketopp, oppvaskmaskin, ovner og støvsuger. TV og spillkonsoller kan også trekke en del strøm. Skal du kjøpe nye hvitevarer, er det lurt å sjekke energimerkingen og kjøpe et produkt i en energiklasse som bruker lite strøm.

- [Hvordan kan jeg følge med på hvor mye strøm jeg bruker samtidig?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-kan-jeg-folge-med-pa-hvor-mye-strom-jeg-bruker-samtidig)
  > Du kan følge med på strømforbruket ditt via Min side. https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString= Innen kl 07:00 på morgenen vil du se hvor mye strøm du brukte dagen før, time for time. Her får du også oversikt over strømforbruket ditt inntil tre år tilbake.
  > Dersom du velger menypunktet Effektkurver kan du se de ti siste timene med høyest forbruk. I den nye nettleiemodellen er det disse du bør forsøke å redusere. Hva brukte du strøm til i de timene forbruket er høyest? Ladet du elbilen? Satte du samtidig på vaskemaskin, tørketrommel og lagde middag med induksjonstoppen? Eller slo varmepumpa inn? På min side kan du se strømforbruket ditt og de høyeste toppene, men bare du** **vet hva du bruker strømmen til.
  > For å få bedre oversikt over hva du bruker strøm til kan du benytte HAN-porten på måleren. Les mer om det her. https://lede.no/han-port-stromstyring/category3067.html

- [Vil nettselskapene tjene på den nye modellen?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/vil-nettselskapene-tjene-pa-den-nye-modellen)
  > Nettselskapenes inntekter er regulert av myndighetene, så inntektene til nettselskapene totalt sett endres ikke som følge av ny modell. Det er fordelingen som endres.


#### [Informasjonsartikler](http://lede.no/informasjonsartikler/)


#### [Billboard](http://lede.no/billboard/)


##### [Stillinger](http://lede.no/stillinger/)


#### [Billboard](http://lede.no/billboard-1/)


##### [Stillinger](http://lede.no/stillinger-1/)


#### [Bekreftelse for melding om jordfeil](http://lede.no/meld-fra-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/)

- [Melding om jordfeil](http://lede.no/meld-fra-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/melding-om-jordfeil)
  > Din henvendelse om jordfeil er registrert. Vi vil lokalisere feilen og pålegge utbedring der hvor feilen blir lokalisert. Du vil ikke få ytterligere tilbakemelding på innmeldt skjema dersom feilen ikke er i ditt anlegg.
  > Husk at dersom du opplever berøringsspenning må du kontakte installatør omgående.

- [](http://lede.no/meld-fra-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/article-3335)
  > Din henvendelse om jordfeil er registrert. Vi vil lokalisere feilen og pålegge utbedring der hvor feilen blir lokalisert. Du vil ikke få ytterligere tilbakemelding på innmeldt skjema dersom feilen ikke er i ditt anlegg.
  > Husk at dersom du opplever berøringsspenning må du kontakte installatør omgående.Vennlig hilsen
  > Lede AS


#### [Informasjonsartikler](http://lede.no/informasjonsartikler-1/)


# [Kunde](http://lede.no/kunde/)


## [Forside](http://lede.no/kunde/)


### [Billboard](http://lede.no/kunde/billboard/)


### [Knappemeny](http://lede.no/kunde/knappemeny/)


#### [Priser](http://lede.no/priser/)
> Ledes nettleiepriser for privat- og næringskunder


#### [Faktura og forbruk](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/)
> Nettleiefaktura, strømforbruk og HAN-port.


#### [Flytting](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/mitt-kundeforhold/flytte/)
> Slik kan du si opp, bestille eller overføre nettleie og strømavtale.


#### [Elsikkerhet](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/elsikkerhet/)
> Viktig informasjon og nyttige tips om sikker bruk av strøm.

- [Tok elsikkerhetsjekken - og vant!](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/tok-elsikkerhetsjekken-og-vant): Olav Kværne ble nybakt elsparkesykkel-eier etter at han tok en rask gjennomgang av det elektriske anlegget i boligen sin hjemme i Tønsberg.
  > ![menn med elsparkesykkel](http://lede.no/getfile.php/1346279-1668522849/Skageraknytt/2022/11%20November/elsikkerhetsdagen.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Avdelingsleder i det lokale eltilsyn i Lede, Christian Heyerdahl, deler ut en elektrisk sparkesykkel til Olav Kværne, som ble trukket ut etter å ha gjennomført en elsikkerhetssjekk i egen bolig. Foto: Kjell Løyland)
  > I løpet av Elsikkerhetsdagen 2022 ble det gjennomført hele 8746 egenkontroller i Ledes nettområde.
  > Elsikkerhetsdagen https://elsikkerhetsdagen.no/ var i 2022 et samarbeid mellom de lokale el-tilsyn (DLE) i Lede, Mørenett og ni andre nettselskap i Norge, og er en dag der boligeiere oppfordres til å ta en helsesjekk av eget elektrisk anlegg.
  > Denne dagen vil gjennomføres 15. oktober hvert år.
  > Resultatet av undersøkelsen tas ut som statistikk, og kan benyttes videre i el-tilsynet sitt risikobaserte utplukk av tilsyns- og informasjonsarbeid. Bevisst vinner
  > Av alle de 8746 gjennomførte besvarelsene i Ledes område ble Olav Kværne trukket ut som vinneren av en elsparkesykkel.
  > – Dette er bare moro. Denne blir nok godt brukt av både meg og sønnen i huset, smiler Olav Kværne.
  > Han er opptatt av elsikkerhet, og har et godt samarbeid med gode fagfolk i elektro- og installasjonsbransjen.
  > – Jeg har sett branner forårsaket av feil på elektrisk anlegg, eller feil på elektriske apparater. Derfor er jeg nok ekstra opptatt av elsikkerhet, og personlig er jeg helt vaksinert mot skjøteledninger, sier Olav Kværne. En god bekreftelse
  > Olav har alltid hatt en interesse for svakstrøm, i både bil og båt, etter mange år i bil- og delebransjen. Derfor var han ikke vond å be da han fikk invitasjon til å gjennomføre en enkel elsikkerhetssjekk hjemme, på oppfordring fra det lokale eltilsyn i nettselskapet Lede under kampanjen Elsikkerhetsdagen.
  > Som alle Ledes privatkunder fikk han invitasjon til Elsikkerhetsdagen på e-post. Elsikkerhetsdagen ble også markert med stand på kjøpesentre i Sandefjord og Skien, og via kampanjer i nettaviser og sosiale medier.
  > – Det fungerte helt supert, og var ukomplisert å gjennomføre. Her hjemme har vi gjennomført en omlegging av det elektriske anlegget, og alt var på det tørre. Jeg er opptatt av at det skal være ordentlig, så det var greit å få en bekreftelse på det, sier han.
  > Med gjennomført elsikkerhetssjekk ble Olav trukket ut blant nesten 9000 andre som vinner av en helelektrisk sparkesykkel.
  > – Olav er et godt eksempel, det er slik vi ønsker å ha det når det kommer til elsikkerhet, sier leder for det lokale eltilsyn i Lede, Christian Heyedahl.
  > – Det var en liten egeninnsats, og sparkesykkelen ble en fin bonus, smiler Olav. Ladevett
  > Stadig flere har private elsparkesykler og lader disse hjemme, og det har vært flere branner og branntilløp knyttet til elsparkesykler. Derfor har DLE samarbeidet med andre aktører om ladevettregler for elektriske sparkesykler:
  > Laderen skal aldri tildekkes når den er tilkoblet.
  > Koble fra laderen når ladingen er fullført.
  > Ladingen bør skje på steder hvor det ikke finnes brennbart materiale i umiddelbar nærhet,helst utendørs eller i garasje.
  > Ikke koble til laderen om du mistenker at batteriet kan ha fått skader.
  > Lad aldri mens du sover eller ikke er tilstede, men alltid under oppsyn.
  > DLE-lederen håper Elsikkerhetsdagen kan bidra til økt sikkerhetsfokus, også når det kommer til lading generelt, og el sparkesykler spesielt.
  > – Det er veldig viktig å lade riktig. Ikke koble el sparkesykkelen til en lader, dersom en av delene har vært utsatt for en skade, understreker Heyerdahl.
  > Mer om ladevett finner du på Sikker hverdag sine nettsider http:// https://www.sikkerhverdag.no/strom/el-produkter/ladevett-for-trygg-lading/.


#### [Farlige forhold](http://lede.no/stromstans/farlige-og-akutte-forhold/)
> Meld fra om skade på strømanlegg, trær på linja, etc.


#### [Linjerydding](http://lede.no/stromstans/trefelling-og-linjerydding/trefelling-og-linjerydding-1)
> Felling av trær på egen eiendom, og vår plan for linjerydding


#### [Send forespørseø](http://lede.no/lede.no/skjema/category2915.html)


#### [Kontakt oss](https://OLDskageraknett.no/skjema/category2515.html)


#### [Chat](http://lede.no/kunde/knappemeny/chat/)


### [Forside bannere](http://lede.no/kunde/forside-bannere/)

- [Elsikkerhet](https://www.elsikkerhetsportalen.no/lede/ )
  > ![Lading av mobiltelefon](http://lede.no/getfile.php/139895-1515148684/Nett/Bilder/Kunde/20171220-skagerak-nett-0271.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Strømmen kan være både vår venn og vår fiende. Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil. Det er derfor mye som er verdt å vite om strømmen og vi har samlet nyttig informasjon, samt råd og tips på Lede sin elsikkerhetsportal.

- [Meld fra om farlige forhold](http://lede.no/stromstans/farlige-og-akutte-forhold/)
  > ![Montører i lift](http://lede.no/getfile.php/133613-1621412724/Nett/Bilder/Str%C3%B8mstans/141210%20Bukkeliodden%2C%20Tj%C3%B8me.%20Marcus%20%C3%98stlie%20%28t.v.%29%20og%20Erik%20Jacobsen%20bytter%20isoltorer%20etter%20trefall%20p%C3%A5%20h%C3%B8yspent%207.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Skader på strømskap, strømledninger eller andre farlige forhold meldes til Lede. Ledninger eller trær over linjer må ikke berøres, da det kan være livsfarlig å komme nær. Meld raskest mulig fra til oss vår døgnåpne feilmeldingstelefon 35 51 89 91

- [Våre tjenester](http://lede.no/kunde/om-lede/vare-tjenester/vare-tjenester)
  > ![Smarthus sett fra utsiden på kvelden](http://lede.no/getfile.php/1329684-1593599800/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/home-heroD%20%282%29.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Tidlig dialog med nettselskapet for å sikre kapasitet i strømnettet er nøkkelen til økt elektrifisering av samfunnet. Lede vil være en aktiv partner i det grønne skiftet. Les mer om hva nettselskapet kan bidra med.

- [Ny nettleiemodell fra 1.7.2022](#noaccess)
  > ![nettleiekalkulator](http://lede.no/getfile.php/1342026-1639137056/Lede/Nettleiekalkulator.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Hvordan vil ny nettleie påvirke deg? Les mer om den nye modellen og test gjerne ut vår nettleiekalkulator for å se hva endringen betyr for deg.

- [Strømsparing](http://lede.no/stromsparing-1/)
  > ![Gutt som holder en lyspære](http://lede.no/getfile.php/1335370-1611834767/Lede/Menybilde_Kunde.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Enkle sparetips kan bidra til å redusere strømforbruket ditt, og redusere strømutgiftene dine.

- [Norgespris](https://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/norgespris/)
  > Regjeringen innførte en ny støtteordning for strøm fra 1. oktober 2025.
  > Les mer om norgespris, fakturering og bestilling her.


### [Forside bannere under nyhetsliste](http://lede.no/kunde/forside-bannere-under-nyhetsliste/)

- [Kundeportal](https://kundeportal.lede.no/signin?returnUrl=/nb-NO/skjema/)
  > Logg inn med BankID i vår kundeportal for å se dine saker, opprette ny sak eller sende inn søknadsskjema:
  > • Flytte eller frakoble nettanlegg
  > • Jordfeil eller spenningsproblem
  > • Forespørsel om kabelkart
  > • Søknad om utbygging
  > • Trefelling nær strømledning
  > • Bestilling av serviceoppdrag
  > • Fellesføring
  > • Arbeid i eget hjem
  > • Søknad om innsyn
  > • Andre henvendelser


### [Varsel](http://lede.no/kunde/varsel/)


## [Kunde og nettleie](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/)


### [Faktura og forbruk](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/)
> Fakturaforklaring, strømstøtte, strømforbruk, HAN-port, sparetips


#### [Faktura](http://lede.no/kunde/faktura_2/)
> Her finner du nyttig informasjon om faktura, strømstøtte og andre vanlige spørsmål knyttet til betaling.

- [For deg som ikke har AMS-måler](http://lede.no/kunde/faktura_2/for-deg-som-ikke-har-ams-maler)
  > Når du registrerer en målerstand den 1. hver måned blir forbruket du har registrert omregnet til et timesforbruk for hele måneden. Det er Elhub som utfører beregningen og vi har ingen påvirkning på denne. På denne måten blir nettleien beregnet på samme måte for alle. Du plasseres inn i et kapasitetstrinn som bestemmer hvor mye du skal betale i kapasitetsledd (tidligere fastbeløp) ut fra de tre høyeste døgnmaksene.
  > Les mer om hvordan timesforbruket regnes ut. https://elhub.no/aktorer-og-markedsstruktur/maleverdier-og-beregninger/hvordan-regnes-timesverdiene-ut-i-elhub-nar-jeg-ikke-har-ams-maler/


##### [eFaktura](http://lede.no/kunde/faktura_2/efaktura-kategori/)
> Nå endres eFakturaløsningen for hele landet. Du slipper å registrere nye eFaktura-avtaler i nettbanken din og vil motta første regning som eFaktura.


##### [Betalingsutsettelse](http://lede.no/kunde/faktura_2/betalingsutsettelse/)
> De aller fleste av våre kunder mottar faktura fra sin strømleverandør. Men hvis du får nettleiefaktura direkte fra Lede og trenger betalingsutsettelse kan du ordne det selv på Min side.


##### [Send elektronisk faktura til Lede](http://lede.no/kunde/faktura_2/send-elektronisk-faktura-til-lede/)
> Lede har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).


#### [Strømforbruk](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/)
> Strøm er noe vi alle bruker hver dag. Hvordan vi bruker strøm, har stor betydning for miljøet og økonomien, og det er ekstra viktig å tenke på hvordan vi kan bruke den smartere.


##### [Måleravlesning](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/)
> De aller fleste av våre kunder har automatisk avlest måler. Får du varsel om måleravlesning på sms må du fortsatt lese av måleren selv. Varselet sendes den første dagen i måneden.

- [Når får jeg varsel om å lese av strømmåleren?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/nar-far-jeg-varsel-om-a-lese-av-strommaleren-1)
  > Varsel sendes første dag i måneden.

- [Hva gjør jeg for å registrere måleravlesning for flere kundeummer?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/hva-gjor-jeg-for-a-registrere-maleravlesning-for-flere-kundeummer-1)
  > Du kan registrere avlesning for flere kundenummer på Min Side. Du må logge inn på nytt for hvert kundenummer. Hvis ditt mobilnummer er registrert på flere abonnement kan du velge mellom disse når du logger deg inn på Min side.

- [Jeg har bedt om påminnelse om måleravlesning via sms, men får det ikke. Hvorfor?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/jeg-har-bedt-om-paminnelse-om-maleravlesning-via-sms-men-far-det-ikke-hvorfor-1)
  > Vi er kjent med at enkelte mobiloperatører ikke kan motta sms fra 16 sifret nummer. Sjekk med din mobiloperatør.

- [Jeg har sendt inn måleravlesning på sms, men har ikke fått bekreftelse. Hvorfor det?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/jeg-har-sendt-inn-maleravlesning-pa-sms-men-har-ikke-fatt-bekreftelse-hvorfor-det)
  > Mest sannsynlig er det en forsinkelse i sms- systemet. Har du ikke fått bekreftelse innen dagen etter, kan du sjekke om din avlesning er registrert på Min side. Er den ikke registrert er det fint om du tar kontakt med oss.

- [Hvordan beregnes timeforbruk på manuelt avlest måler?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-og-forbruk/stromforbruk/maleravlesning/hvordan-beregnes-timeforbruk-pa-manuelt-avlest-maler-1)
  > Når du registrerer en målerstand den 1. hver måned blir forbruket du har registrert omregnet til et timesforbruk for hele måneden. Det er Elhub som utfører beregningen og vi har ingen påvirkning på denne.
  > Dette foregår slik:
  > Du leser av måleren din den 1. i måneden og sender den inn til Lede (på sms eller Min side).
  > Lede sender målerstanden videre til Elhub. Dette skjer automatisk når målerstanden registreres hos oss.
  > Elhub ser hvor mye strøm du har brukt totalt denne måneden og fordeler strømforbruket ditt ned på timenivå. Beregningen av timesforbruket er basert på flere faktorer (les mer om det lenger ned) og vil aldri stemme eksakt med det forbruket du faktisk har hatt i de ulike timene. Totalsummen for hele perioden/måneden vil imidlertid være riktig.
  > Elhub sender det beregnede timesforbruket til Lede (for utregning av nettleie) og til din strømleverandør (for utregning av strømkostnad). Dette skjer 5 dager etter at du registrerte målerstanden din.
  > Les mer om hvordan timesforbruket regnes ut. https://elhub.no/aktorer-og-markedsstruktur/maleverdier-og-beregninger/hvordan-regnes-timesverdiene-ut-i-elhub-nar-jeg-ikke-har-ams-maler/


### [Mitt kundeforhold](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/mitt-kundeforhold/)
> Alt om ditt kundeforhold - Min side, flytting, erstatning og plusskunde


#### [Flytte](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/mitt-kundeforhold/flytte/)
> Bestille eller avslutte strømavtale? Dette må du huske på.


#### [Erstatning](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/mitt-kundeforhold/erstatning/)
> Har du hatt kostnader eller tap grunnet feil i strømnettet? Her finner du all viktig informasjon om erstatning, krav, dokumentasjon og klagemuligheter.


#### [Produksjonskunde](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/mitt-kundeforhold/produksjonskunde/)
> Bli produksjonskunde og del eller selg overskuddet.


### [Nettleie og priser](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/)
> Priser, vilkår, forbruksavgift, nettleieforklaring


#### [Priser](http://lede.no/priser/)
> Nettleie, leveringsplikt, plusskunde, fleksibelt forbruk


##### [Nettleie privatkunder](http://lede.no/priser/nettleie-privatkunder/)
> Prisene er gjeldende fra 01.05.2026.


##### [Nettleie næringskunder](http://lede.no/priser/nettleie-naeringskunder/)
> Prisene er gjeldende fra 01.05.2026.


##### [Leveringsplikt](http://lede.no/priser/leveringsplikt/)
> Alle må kjøpe strøm fra en strømleverandør. Hvis ikke du har inngått avtale med en strømleverandør er nettselskapet pålagt å levere strøm til deg. Dette kalles leveringspliktig strøm.


#### [Vilkår og avtaler](http://lede.no/nettleie/vilkar-og-avtaler/)
> Lede benytter standardvilkår utarbeidet av Fornybar Norge for lavspentmålte kunder. For høyspentmålte kunder gjelder egne tilknytnings- og nettleievilkår.


#### [Fritak forbruksavgift](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/fritak-forbruksavgift/)
> Lede har ansvar for å kreve inn forbruksavgift på elektrisk kraft på vegne av Skatteetaten. Enkelte næringskategorier gir rett til reduksjon/fritak fra denne avgiften.


#### [Dette består nettleien av](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/dette-bestar-nettleien-av/)
> Nettleien består av et kapasitetsledd, energiledd og offentlige avgifter. Dette gjelder for alle privatkunder og for næringskunder med forbruk under 100 000 kWh. Nettleie faktureres per strømmåler.


#### [Slik bestemmes prisen](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/slik-bestemmes-prisen/)
> Lede setter prisen på nettleien du betaler, men myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt en øvre grense for våre inntekter.


#### [Spar penger på nettleien](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/spar-penger-pa-nettleien/)
> Det enkleste du kan gjøre for å holde nettleien lavest mulig, er å unngå å bruke mye strøm samtidig.

- [Bli kjent med ditt eget strømforbruk](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/spar-penger-pa-nettleien/bli-kjent-med-ditt-eget-stromforbruk)
  > Mange bruker strøm uten å tenke så mye over det. Ønsker du å påvirke kostnadene, er det derfor her du bør starte. Gå inn på Min side og bli kjent med forbruksmønsteret ditt. https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString=
  > På siden med effektkurver ser du de dagene du bruker mest strøm. Har du få dager i et høyere trinn enn mesteparten av måneden, kan det være små ting som skal til for å redusere toppene.
  > For eksempel. Denne boligen har mesteparten av forbruket sitt mellom 0-10 kW, altså de to nederste kapasitetstrinnene. De har kun 4 dager i denne måneden som går over i trinn 10-15.
  > For å se nærmere på forbruket disse enkeltdagene kan man velge dag og få dette bildet:
  > Her ser man raskt at det er snakk om 3 timer i løpet av døgnet som kommer over "grensen" til neste trinn. For å kunne påvirke forbruket disse timene, må du finne ut hva du brukte strøm på. Forbruket ditt blir tilgjengelig på Min side etterskuddsvis, dvs gårsdagens forbruk blir tilgjengelig innen kl 9 dagen derpå.
  > På min side kan du også be om varsling per e-post eller sms når gårsdagens forbruk overstiger den grensen du setter.
  > For å få tilgang til sanntidsdata, kan du bruke HAN-porten og koble til smarthusløsninger eller utstyr som måler ulike enheter i boligen.
  > Les mer om HAN-port og sanntidsdata her. http://lede.no/han-port-stromstyring/ Hvordan kan du påvirke nettleien din?
  > Når du har fått oversikt over hva du bruker strøm til, kan du påvirke kostnadene på nettleien.
  > Det er apparater som du bruker i mer enn en klokketime av gangen som du bør se om du kan endre forbruksvaner på.
  > Vannkoker, kaffetrakter og hårføner er apparater du bruker i korte perioder, gjerne bare minutter, og har dermed lite å si for det totale strømforbruket og vil i liten grad påvirke døgnmaksen. Døgnmaksen, som er høyeste timeforbruk per døgn, regnes ut fra en hel klokketime.
  > Det aller letteste forbruket å flytte på er lading av elbil. Her kan du endre på ladehastigheten, enten i selve bilen eller via en app fra din strømleverandør eller andre smarthusløsninger. Lad sakte og lad gjerne om natten, da er også strømprisen som regel billigere.
  > Unngå å bruke vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel samtidig som du lager middag. Bruk gjerne bare ett apparat om gangen hvis du kan. Eller flytt bruk av det ene apparatet til et annet tidspunkt for å se om det har virkning på ditt forbruk og du unngår å hoppe til neste kapasitetstrinn, men holder deg innenfor ditt "normale" trinn.
  > Heng opp tøy til tørk eller unngå iallefall å bruke vaskemaskin og tørketrommel samtidig.
  > Tips for å redusere strømforbruket generelt finner du her. http://lede.no/stromsparing-1/

- [Se forbruket ditt på Min side](http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/spar-penger-pa-nettleien/se-forbruket-ditt-pa-min-side): Et bevisst forhold til når du bruker strøm kan gi deg lavere kostnader både på strøm og nettleie.
  > Du kan følge med på strømforbruket ditt via Min side. https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString=
  > På forsiden får du raskt oversikt over forbruk og de tre høyeste døgnmaksene hittil i måneden. Du kan bestille varsling for døgnmakser slik at du kan gjøre tiltak dersom du overstiger din satte grenseverdi. Du får også oversikt over månedsmaksen hittil i måneden og hvilket kapasitetstrinn du ligger an til å havne i.
  > Velger du "Vis effektkurver" kan du se de ti siste timene med høyest forbruk. Det er disse toppene du bør forsøke å redusere. Hva brukte du strøm til i de timene forbruket er høyest? Ladet du elbilen? Satte du samtidig på vaskemaskin, tørketrommel og lagde middag med induksjonstoppen? Eller slo varmepumpa inn? På min side kan du se strømforbruket ditt og de høyeste toppene, men bare *du** ***vet hva du bruker strømmen til.
  > Bli kjent med ditt eget strømforbruk. http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/spar-penger-pa-nettleien/bli-kjent-med-ditt-eget-stromforbruk


### [Trygg og sikker strømbruk](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/)
> Strøm – en del av hverdagen, men ikke uten risiko.


#### [Elbillading](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/elbillading/)
> Nye krav til elbillading hjemme sikrer både trygghet og effektivitet. Med dedikerte ladeløsninger kan du lade smartere, tryggere og mer miljøvennlig.


#### [Elsikkerhet](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/elsikkerhet/)
> Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil.


##### [Elsikkerhetsportalen](https://elsikkerhetsportalen.no/lede/)
> Viktig info og relevante tips om sikker bruk av strøm


##### [Jordfeil](http://lede.no/jordfeil_2/)
> Oppdager eller mistenker du jordfeil i det elektriske anlegget bør du kontakte en godkjent elektriker så snart som mulig.


##### [Skoleundervisning i elsikkerhet](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/elsikkerhet/skoleundervisning-i-elsikkerhet/)
> Lede ved Det Lokale Eltilsyn (DLE) tilbyr gratis undervisning i elsikkerhet til alle 6. og 9. klasser i Grenland, Vestfold og Hjartdal. I tillegg tilbyr vi undervisning til nyankomne flyktninger, lag og foreninger.


#### [Tips oss](https://tips.lede.no)
> Tips om feil bruk av strøm og bekymringsverdige forhold


#### [Eltilsyn (DLE)](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/eltilsyn-dle/)
> Lede arbeider aktivt med elsikkerhet og kontrollerer hvert år nærmere 10 000 boliger, hytter og virksomheter. Tilsynet gjennomføres av Det lokale eltilsyn (DLE) som også driver aktivt publikumsarbeid.


#### [Magnetfelt](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/magnetfelt/)
> Elektromagnetiske felt finnes rundt kraftledninger og alle elektriske apparater vi benytter.


##### [AMS](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/)

- [Jeg har gammel måler, hvordan får jeg ny?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/jeg-har-gammel-maler-hvordan-far-jeg-ny-1)
  > Ta kontakt med oss på 35 51 89 90 eller kundeservice@lede.no mailto:kundeservice@lede.no så avtaler vi en tid som passer for deg.

- [Skal måleren på hytta også byttes?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/skal-maleren-pa-hytta-ogsa-byttes-1)
  > Ja, alle målere skal byttes. På hytter der sikringsskap/eksisterende måler er på utsiden trenger du ikke å være til stede. På hytter som har sikringsskap innendørs må du sørge for at montøren får tilgang. Dette kan skje enten ved at du selv er til stede eller gir andre fullmakt til å ta i mot montøren. Kontakt oss på 35518990 eller kundeservice@lede.no mailto:kundeservice@lede.no?subject=M%C3%A5lerbytte%20Hytte for å avtale tidspunkt.

- [Blir strømregningen dyrere når jeg får ny måler?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/blir-stromregningen-dyrere-nar-jeg-far-ny-maler-1)
  > Det er ingen kostnader i forbindelse med målerbytte. Det er foreløpig lik pris gjennom døgnet på nettleien, men muligheten for å variere prisen ligger der. Sjekk med din strømleverandør hva som gjelder for din strømavtale.
  > Det er imidlertid ikke slik at det er strømleverandøren som bestemmer prisen. Dette styres av tilbud og etterspørsel. Som regel er strømprisen høyest når vi bruker mest strøm, og når forbrukerne flytter forbruk bort fra de timene prisene er høyest, reduserer de også belastningen på strømnettet. Dette fører til at prisene ikke blir så høye som de ellers kunne blitt. På denne måten skal den nye teknologien bidra til å kutte pristoppene.

- [Hvordan kan jeg følge med på og styre forbruket mitt?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/hvordan-kan-jeg-folge-med-pa-og-styre-forbruket-mitt)
  > Du kan følge med på strømforbruket ditt via Min side (link til Min side). Innen kl 07:00 på morgenen vil du se hvor mye strøm du brukte dagen før, time for time. Her får du også oversikt over strømforbruket ditt flere år tilbake i tid.
  > Utstyr kan kobles til måleren via en såkalt HAN-kontakt og du kan for eksempel fjernstyre varme og lys i huset fra et panel eller fra mobiltelefonen din. Lede selger ikke slikt utstyr, men strømleverandører og andre tredjeparter tilbyr dette.
  > Les mer om HAN-port og tilbydere av smarte løsninger her. http://lede.no/spar-penger-pa-nettleien/han-port-stromstyring/

- [Hvordan fungerer AMS-målerne?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/hvordan-fungerer-ams-malerne-1)
  > Målerne bruker radiokommunikasjon for å overføre måledataene. Overføringen skjer altså trådløst til en innsamlingsenhet som er montert ved en av våre nettstasjoner. Hver enkelt måler fungerer også som et antennepunkt som kan sende dataene videre til innsamlingsenheten hvis dekningen i området er dårlig. Innsamlingsenheten overfører dataene videre via mobilnettet til sentralsystemet hos Lede. Der behandles dataene og gjøres tilgjengelig for kundene via Min side.
  > I områder med svært spredt bebyggelse eller dårlige radioforhold kan det være aktuelt å bruke mobilnettet til kommunikasjonen.

- [Stråler målerne?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/straler-malerne-1)
  > Alle elektriske installasjoner skaper et elektromagnetisk felt, også målerne. Feltet er imidlertid svakt, og når måleren i tillegg er plassert i et metallskap (sikringsskapet) reduseres dette betraktelig. Målerne benytter radiosignaler for å sende inn forbruket. Signalene er svake og kortvarige, og strålingen ligger langt under de anbefalte grenseverdiene. Både Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tydelige på at målerne ikke medfører noen helsefare. Les mer om dette hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. https://dsa.no/mobil-og-tradlost/automatiske-straummalarar-copy

- [Kan jeg bytte nettleverandør?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/kan-jeg-bytte-nettleverandor-1)
  > Nei. Du kan bytte strømleverandør, men ikke nettleverandør. Du er tilknyttet strømnettet gjennom ditt lokale nettselskap som sørger for at strømmen kommer frem til deg.

- [Hva er HAN-porten og hva kan den brukes til?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/hva-er-han-porten-og-hva-kan-den-brukes-til-1)
  > HAN-porten (Home Area Network) er et grensesnitt som kan gi strømkunder tilgang til relevant informasjon om eget forbruk. Det er flere tjenesteleverandører og kraftleverandører som leverer tjenester basert på data fra HAN-porten. Lede har ikke oversikt over alle tilbydere og selger ikke denne tjenesten. Kunder bestemmer selv om de vil ta i bruk denne type tjenester, og logger da inn på Min Side https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString= hvor man åpner HAN-porten ved bruk av BankID.

- [Kan jeg få fritak?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/ams/kan-jeg-fa-fritak-1)
  > Alle skal bytte måler. Dersom du mener AMS-måleren medfører helsemessige plager, kan du søke fritak. Det er et krav om dokumentasjon fra lege eller psykolog som bekrefter at fritak er riktig tiltak for å redusere helseplager for deg. Alle søknader vil bli behandlet individuelt. Et eventuelt fritak vil kun gjelde for søkers egen boenhet.
  > Dokumentasjon kan sendes Kundeservice@lede.no mailto:Kundeservice@lede.no eller per post til Lede, Postboks 80, 3901 Porsgrunn. Dokumentasjon blir slettet når søknaden er behandlet. Legeerklæring kan også fremvises til montør ved besøk for målerbytte eller uttak av kommmunikasjonsenhet.
  > Ved innvilget fritak vil vi installere en måler uten kommunikasjonsenhet hos deg. Lede er hvert år pålagt å kontrollere et visst antall av alle måletyper vi har i drift ute hos kundene våre. Da tas et statistisk utvalg av målertypen ned og sendes til et akkreditert laboratorium for kontroll. Hvis du beholder din nåværende måler vil den raskt bli plukket ut til en slik kontroll - og da uansett bli byttet ut med en annen måler.

- [Spørsmål og svar - AMS](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/ams/)

##### [Bygge, grave, rive](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/bygge-grave-rive/)

- [Spørsmål og svar - Bygge, grave, rive](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/bygge-grave-rive/)

##### [Faktura](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura/)

- [Hvorfor sender dere fakturaen min til Vipps?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura/hvorfor-sender-dere-fakturaen-min-til-vipps)
  > Lede sender per i dag ikke faktura i Vipps, men hvis du har eFaktura vil denne også være synlig i Vipps-appen din. Du velger selv om du vil betale fakturaen i Vipps eller i nettbanken.
  > Hvis du får strøm og nettleie på samme faktura er det strømleverandøren din som sender og svarer på spørsmål om fakturaen.

- [Spørsmål og svar - Faktura](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/faktura/)

##### [Flytting](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/flytting/)

- [Spørsmål og svar - Flytting](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/flytting/)

##### [Melde strømbrudd](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/melde-strombrudd/)

- [Når får jeg utbetalt kompensasjonen jeg har krav på etter et strømbrudd?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/melde-strombrudd/nar-far-jeg-utbetalt-kompensasjonen-jeg-har-krav-pa-etter-et-strombrudd)
  > Kompensasjonen utbetales automatisk på en av de første nettleiefakturaene etter avbruddet.


##### [Måleravlesning](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/maleravlesning/)

- [Hva skjer hvis jeg ikke leser av måleren?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/maleravlesning/hva-skjer-hvis-jeg-ikke-leser-av-maleren-1)
  > Elhub estimerer daglig et timeforbruk for din måler. Dette estimerte forbruket sender de til Lede og din strømleverandør. Du kan se dette akkumulerte estimerte forbruket i forbruksgrafen på Min side gjennom hele måneden.
  > Hvis du glemmer å registrere målerstand den 1. i måneden er det dette estimerte forbruket som brukes som grunnlag for nettleie- og strømfakturaen.
  > Når du leser av måleren din og registrerer målerstanden hos oss vil Elhub erstatte det estimerte timeforbruket med beregnet timeforbruk ut fra din avlesning. Hvis du leser av for seint (etter den 1. i måneden) vil dette korrigeres på neste måneds faktura.

- [Spørsmål og svar - Måleravlesning](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/maleravlesning/)

##### [Planlagte strømstanser](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/planlagte-stromstanser/)


#### [Faktura](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-1/)

- [Hvorfor sender dere fakturaen min til Vipps?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/faktura-1/hvorfor-sender-dere-fakturaen-min-til-vipps)
  > Lede sender per i dag ikke faktura i Vipps, men hvis du har eFaktura vil denne også være synlig i Vipps-appen din. Du velger selv om du vil betale fakturaen i Vipps eller i nettbanken.
  > Hvis du får strøm og nettleie på samme faktura er det strømleverandøren din som sender og svarer på spørsmål om fakturaen.


### [Spørsmål og svar](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/)
> Her finner du svar på noen av spørsmålene vi ofte får

- [Spørsmål og svar - Faktura](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/faktura/)
- [Spørsmål og svar - Måleravlesning](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/maleravlesning/)
- [Spørsmål og svar - AMS](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/ams/)
- [Spørsmål og svar - Flytting](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/flytting/)
- [Spørsmål og svar - Bygge, grave, rive](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/bygge-grave-rive/)
- [Spørsmål og svar - Nettleie](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/nettleie/)
- [Spørsmål og svar - Melde strømbrudd](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/melde-strombrudd/)
- [Spørsmål og svar - Planlagte strømstanser](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/planlagte-stromstanser/)
- [Spørsmål og svar - Deling av overskuddsproduksjon](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/deling-av-overskuddsproduksjon/)

#### [Nettleie](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/nettleie/)

- [Hvorfor er det ulike priser blant nettselskapene?](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/nettleie/hvorfor-er-det-ulike-priser-blant-nettselskapene)
  > Strømnettene og nettselskapene er ikke like, derfor blir heller ikke prisene helt like. Det er forskjell i kostnadene ved å bygge og drive strømnett som avhenger blant annet av geografiske forhold og kundemasse.

- [Hva er nettleie?](http://lede.no/nettleie-priser/hva-er-nettleie)
  > Nettleie betaler du for å være tilknyttet strømnettet og få levert strømmen fra produksjonsstedet og hjem til deg. Den skal dekke de kostnadene som nettselskapet har ved å bygge, drive og vedlikeholde linjer, kabler og transformatorstasjoner. En betydelig andel av nettleien består av offentlige avgifter (Forbruksavgift, Avgift til energifondet og mva).

- [Hvorfor varierer nettleien mellom ulike leverandører?](http://lede.no/nettleie-priser/hvorfor-varierer-nettleien-mellom-ulike-leverandorer)
  > Nettselskapene har ulike kostnader ved å eie og drifte nettet. Geografiske og klimatiske forhold påvirker kostnadene. I de fleste tilfeller koster det også mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område.

- [Hva er Ledes nettleie sammenlignet med de andre nettselskapenene?](http://lede.no/nettleie-priser/hva-er-ledes-nettleie-sammenlignet-med-de-andre-nettselskapenene)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oversikt over de ulike nettselskapenes nettleie på sin hjemmeside www.nve.no http://www.nve.no. Sammenlignet med Europa har Norge lav nettleie.

- [Kan jeg bytte nettleverandør?](http://lede.no/nettleie-priser/kan-jeg-bytte-nettleverandor)
  > Nei. Du kan bytte strømleverandør, men ikke nettleverandør. Du er tilknyttet strømnettet gjennom ditt lokale nettselskap som sørger for at strømmen kommer frem til deg.

- [Hvem bestemmer prisen på nettleien?](http://lede.no/nettleie-priser/hvem-bestemmer-prisen-pa-nettleien)
  > Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha. Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Nettselskapene fastsetter prisen de enkelte kundene skal betale, men de totale inntektene skal ikke være over grensen NVE har fastsatt for selskapet.

- [Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?](http://lede.no/nettleie-priser/betaler-vi-like-mye-i-avgifter-som-for-selve-strommen)
  > Akkurat nå er strømmen veldig dyr, men normalt og historisk har strømregningen bestått av omtrent én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten.

- [Hvordan beregnes kapasitetsleddet?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-beregnes-kapasitetsleddet)
  > Kapasitetsleddet (tidligere fastledd) avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. Gjennomsnittet kaller vi månedsmaks og det danner grunnlaget for kapasitetsleddet. F.eks vil en månedsmaks på 7 kW plassere deg i kapasitetstrinn 5-10.
  > Månedsmaksen kan variere måned for måned og du kan dermed påvirke nettleien mer enn før. Merk at det er snittet av samtidig forbruk i en hel klokketime, samt høyeste timer på tre ulike dager, som brukes. Kortvarig bruk av effektkrevende utstyr har derfor ikke så stor betydning, så lenge det ikke skjer samtidig med mye annet strømforbruk
  > Du kan følge med på forbruket ditt på min side. https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString=

- [Hvordan kan jeg få lavere nettleie?](http://lede.no/ofte-stilte-sporsmal/hvordan-kan-jeg-fa-lavere-nettleie)
  > Elbiler bør lades med lav hastighet. Så lenge du bruker en godkjent ladekontakt kan du trygt lade elbilen på natten. Da bruker du mindre strøm til andre ting og forbrukstoppen blir ikke like høy. I tillegg kan det være lurt å bruke strømkrevende apparater etter hverandre, ikke samtidig.


#### [Deling av overskuddsproduksjon](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/deling-av-overskuddsproduksjon/)


### [Strømavtaler og strømstøtte](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/)
> Strømleverandører og leveringsplikt, strømstøtte og Norgespris


#### [Strømavtaler](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/stromavtaler/)
> Alle må kjøpe strøm fra en strømleverandør. Har du ikke inngått avtale med noen vil du få leveringspliktig strøm fra Lede.


#### [Strømstøtte](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/stromstotte/)
> I desember 2021 innførte regjeringen en midlertidig kompensasjonsordning for høye strømpriser.


#### [Norgespris](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/norgespris/)
> Her får du vite mer om norgespris, hvordan det fungerer og hvordan du kan bestille.


## [Drift og feil](http://lede.no/stromstans/)


### [Billboard](http://lede.no/stromstans/billboard/)


### [Strømbrudd](http://lede.no/stromstans/strombrudd/)
> Strømbrudd, kompensasjon og beredskap


#### [Strømbrudd](http://lede.no/stromstans/strombrudd/strombrudd/)
> Vi jobber alltid for å levere strøm trygt og stabilt - likevel kan det oppstå strømbrudd. Her får du vite mer om hva du bør gjøre når strømmen går hos deg.


#### [Kompensasjon](http://lede.no/stromstans/strombrudd/kompensasjon/)
> Kunder som har hatt strømbrudd i mer enn 12 timer sammenhengende i bolig og fritidsbolig har krav på kompensasjon. Kompensasjon utbetales automatisk på en av de første nettleiefakturaene etter avbruddet. Du trenger ikke søke om dette.


#### [Beredskap i Lede](http://lede.no/stromstans/strombrudd/beredskap-i-lede/)
> Vi er på jobb 24 timer i døgnet hele året. Når strømmen blir borte er vi raskt på oppgaven med å gjenopprette strømforsyningen for våre kunder.


### [Farlige og akutte forhold](http://lede.no/stromstans/farlige-og-akutte-forhold/)
> Meld fra til Lede hvis du ser farlige forhold eller akutte situasjoner i strømnettet.


### [Planlagte strømstanser](http://lede.no/stromstans/planlagte-stromstanser/)
> Vi utfører jevnlig vedlikehold i strømnettet for å sikre stabil strømforsyning og redusere risikoen for uforutsette strømbrudd. I noen tilfeller krever dette at strømmen kobles fra midlertidig.


### [Jordfeil](http://lede.no/stromstans/jordfeil/)
> Oppdager eller mistenker du jordfeil i det elektriske anlegget bør du kontakte en godkjent elektriker så snart som mulig.


### [Spenningskvalitet](http://lede.no/stromstans/spenningskvalitet/)
> Spenningen på strømnettet må ha en viss kvalitet for at den skal kunne brukes og ikke gi negativ påvirkning på elektriske apparater. Spenningskvaliteten utfordres imidlertid av et stadig økende støynivå i strømnettet.


### [Trefelling og linjerydding](http://lede.no/stromstans/trefelling-og-linjerydding/trefelling-og-linjerydding-1)
> Trær og busker som vokser for nært strømnettet, kan føre til strømbrudd. Lede rydder derfor vegetasjon langs kraftlinjene for å sikre en stabil strømforsyning.


##### [Få vurdering av trefelling](http://lede.no/stromstans/trefelling-og-linjerydding/fa-vurdering-av-trefelling/)
> Du kan felle trær inne på egen eiendom. Husk imidlertid at den som utfører trefelling er ansvarlig både for egen sikkerhet og eventuell skade på nettselskapets linjer hvis uhellet først er ute. Bilde må sendes med for at forespørselen skal bli behandlet. NB! Skjemaet fungerer ikke i Internet Explorer. Benytt en annen nettleser, f.eks Chrome, Edge eller Safari.


### [Kart over strømstanser](http://lede.no/stromstans/kart-over-stromstanser/)
> Her får du oversikt over feil i området eller planlagte stanser. Du kan klikke deg inn på det berørte området for å se mer informasjon om forventet feilrettingstid.


## [Bygge, grave og rive](http://lede.no/bygge-grave-rive/)


### [Billboard](http://lede.no/bygge-grave-rive/billboard/)


### [Bygge nytt](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/)
> Byggestrøm, avstandskrav, tilkobling til strømnettet


#### [Tilkobling til strømnettet](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/tilkobling-til-stromnettet/)
> Søknad om tilknytning av mindre anlegg skal alltid søkes om av en registrert elektroinstallatør. Det samme gjelder for tiltak i eksisterende elektriske anlegg. Installatør sender søknaden i meldingssystemet Elsmart.

- [Anleggsbidrag og regningsarbeid](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/kostnader/anleggsbidrag-og-regningsarbeid): Når noen ønsker å tilknytte seg strømnettet eller man ønsker økt kapasitet på eksisterende tilknytninger beregnes et anleggsbidrag. Hvis man bestiller andre tjenester fra nettselskapet utføres dette normalt som regningsarbeid.
  > **Anleggsbidrag**
  > Anleggsbidrag skal kreves inn for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden
  > Tilknyttes nettet
  > Får økt kapasitet i nettet
  > Får bedre kvalitet på nettet
  > Dette innebærer at bestiller dekker sin del av kostnaden ved å bygge nytt nett.
  > Nettselskapet skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet kunden utløste investeringene, ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet.
  > Lede har etter Energilovens § 3-3 og § 3-4 en plikt til å koble nye kunder til strømnettet. Dette gjelder både produksjon og forbruk. Anleggsbidraget er et investeringstilskudd som tar utgangspunkt i faktisk påløpte kostnader; dvs. kostnader for materiell, utstyr, arbeid, prosjektering, o.l. Lede fastsetter anleggsbidragsbidraget etter NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-302 Anleggsbidrag beskrives i kapittel 16.
  > Bestilling av tilknytning eller økt kapasitet skal fortrinnsvis gjøres gjennom installatør.
  > Ved større utbygginger meldes forespørsel inn via Tilko. https://tk.elbits.no/
  > Det oppfordres til at flere samordner seg ved behov for tilknytning eller økt kapasitet. Lede tillater og anbefaler at bestiller etablerer nødvendige kabelgrøft(er) selv. Grøftene må imidlertid tilfredsstille selskapets byggestandard. Nødvendig informasjon gis i tilbudsbrevet. Regningsarbeid
  > De fleste forespørsler fra kunde som ikke er nødvendig for tilknytning eller forsterkning utføres som regningsarbeid.
  > Du kan selv regne på hva det omtrentlig vil koste deg å koble nytt anlegg til strømnettet. Les mer her. http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/prisberegning/ny-nettilknytning-hva-koster-det
  > Ledes ordning for regningsarbeid følger NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-302. Dette beskrives i forskriftens kapittel 17 (som betaling for andre tjenester)
  > For at vi skal kunne planlegge arbeidet, og beregne pris, ber vi om at du fyller ut skjema og sender til oss: Les mer om flytting av strømledning her. http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/
  > Les mer om flytting av nettanlegg her. http://lede.no/bygge-grave-rive/flytte-stromnett/
  > For at vi skal kunne planlegge arbeidet, og beregne pris, ber vi om at du sender oss skjema som du finner i lenkene over.
  > Overvåkning ved arbeid nær ved strømførende anlegg samt påvisning av nedgravde kabler utføres gratis og er ikke regningsarbeid. Det er meget viktig at Lede involveres for å unngå uønskede hendelser.
  > Det oppfordres til at flere samordner seg ved ønske om flytting av nettanlegg, kabling, m.m.
  > Lede tillater og anbefaler at bestiller etablerer nødvendige kabelgrøft(er) selv. Grøftene må imidlertid tilfredsstille selskapets byggestandard. Nødvendig informasjon gis i tilbudsbrevet.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-302

- [Større næringsvirksomhet og kraftkrevende industri](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/tilknytning-av-nye-anlegg/storre-tilknytninger/storre-naringsvirksomhet-og-kraftkrevende-industri): Lede AS har leveringsplikt og tilknytningsplikt etter energiloven § 3-3 og 3-4 for forbrukskunder, og innmatingskunder etter § 3-4a. Dette plikter nettselskapet til å tilknytte nye anlegg for uttak og/eller produksjon av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg.
  > Lede følger Fornybar Norges tilknytningsprosess. https://www.fornybarnorge.no/stromnett/nettilknytning/tilknytningsprosessen/
  > For alle stegene frem til en tilknytning, vil det inngås avtaler mellom kunden og Lede:
  > Avtale om utredninger
  > Avtale om reservasjon
  > Avtale om prosjektutvikling
  > Avtale vedrørende fremdrift, anleggsbidrag og andre kostnader (anleggsbidragsavtale)
  > Frem til det foreligger en signert anleggsbidragsavtale med et bindende kostnadsestimat er alle kostnadsestimater å anse som uforpliktende anslag.  Veiledningsfasen
  > Tidligfase-veiledning omfatter all dialog frem til formell forespørsel om nettkapasitet fra kunde er sendt inn og til tilknytningssøknaden anses som moden.
  > Lede vurderer henvendelsen som en formell forespørsel når effektbehov og lokasjon er rimelig avklart.
  > Lede benytter Tilko til å motta og modenhetsvurdere forespørsler om nettkapasitet. Forespørsel skal meldes inn via Tilko. https://tk.elbits.no/
  > Tilko er en nasjonal løsning for å håndtere tilknytningssaker over 1 MW. Portalen gir deg oversikt over informasjonskravene fra nettselskapene, hva som trengs når, status på saken og din dokumentasjon samlet på ett sted.
  > Når tilknytningssaken oppfyller modenhetskriteriene (se avsnitt nedenfor) vil Lede gå videre for å avklare om den forespurte tilknytningen er driftsmessig forsvarlig i eksisterende nett, eller om det er behov for å gjøre tiltak i nettet. Vurderingen gjelder nettet utover det som er/blir kundespesifikt. Lede følger Fornybar Norge sine prinsipper for vurdering av driftsmessig forsvarlig. https://www.fornybarnorge.no/stromnett/nettilknytning/prinsipper-for-vurdering-av-driftsmessig-forsvarlig/
  > Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden, vil Lede gi forslag til løsninger for å gjennomføre tilknytningen samt gi et grovestimat for tidsbruk og kostnader. Kunden har da to alternativer:
  > 1. Gå videre til planleggingsfasen. Kunden får da tilbudet med en gitt frist om inngåelse av utredningsavtale eller avtale om koordinert prosjektutvikling. Eventuelle videre analyser vi medføre kostnader for kunden.
  > 2. Trekke forespørselen, eller gjøre eventuelle endringer i forespørselen slik at Lede kan gjøre en ny vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig.
  > Dersom det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden, vil kunden kunne reservere kapasitet. Kunden må være tilstrekkelig moden for å kunne gjøre dette.
  > Det omsøkte volumet kan også medføre behov for tiltak i transmisjonsnettet, som er eid av Statnett SF. Lede vil på vegne av kunden sende en forespørsel til Statnett for å avklare dette. Besvarelsen fra Statnett vil videreformidles til kunden når denne foreligger. Mer informasjon om Statnetts prosess for nettilknytninger finnes på deres hjemmeside. I henhold til NEM-forskrift § 3-7 skal Lede på forespørsel gi innsyn i driftsmessig forsvarlig vurderingen som gjelder kunden. Kunden har ikke rett til innsyn i informasjon som er underlagt taushetsplikt.
  > Planleggingsfasen
  > I planleggingsfasen vil Lede utrede en nettløsning og senere opprette et nettutbyggingsprosjekt for kunder som ønsker å gå videre med saken.
  > Før Lede igangsetter en utredning må det være inngått en avtale med kunden. Kunden må betale en forholdsmessig andel av utrednings- og eventuelle investeringskostnader etter forskrift for omsetningskonsesjonærer kapittel 16 og 17. Planleggingsfasen skjer i flere trinn:
  > **Trinn 1: Konseptvalgutredning**
  > Lede gjennomfører først en konseptvalgutredning. I en slik analyse vurderes ulike systemløsninger eller konsept som kan møte kundens behov. For fellesnett skal analysen også omfatte det samlede behovet for kraftsystemet i det aktuelle området. Analysen resulterer i et valgt konsept. Eksempel på et slikt konsept kan være økt transformeringskapasitet i en stasjon eller en ny ledning mellom stasjon x og y.
  > Før Lede igangsetter konseptvalgutredningen må det være inngått en avtale med kunden. Kunden(e) må betale sin forholdsmessige andel av utredningen, som for konseptvalgutredningen ofte vil være den fulle kostnaden ved utredningen. Dersom det er flere kunder som ønsker tilknytning, fordeles kostnaden mellom disse forholdsmessig.
  > Når det er behov for tiltak i transmisjonsnettet, må en tilsvarende konseptvalgutredning gjennomføres av Statnett. For dette må egen avtale om konseptvalgutredning inngås med Statnett.
  > **Trinn 2: Nettutbyggingsprosjekt**
  > Etter konseptvalg er tatt, opprettes et nettutbyggingsprosjekt. I denne fasen utarbeides underlaget til konsesjonssøknaden.
  > Avgrenset til konseptet fra første fase, vurderes ulike løsninger både teknisk og økonomisk. Videre vil prosjektet starte en anskaffelsesprosess og innhente priser som en eventuell anleggsbidragsavtale kan bli basert på.
  > Før denne fasen igangsettes, må det inngås en avtale om koordinert prosjektutvikling. Kunden(e) må også betale anleggsbidrag for utredningskostnadene for prosjektfasen, se avsnitt om anleggsbidrag nedenfor. Når det er behov for tiltak i transmisjonsnettet, må tilsvarende avtaler om koordinert prosjektutvikling og anleggsbidrag inngås med Statnett i de aktuelle fasene.
  > Utbyggingsfasen
  > I utbyggingsfasen bestiller Lede nødvendig utstyr, bygger ut, ferdigstiller og setter nettanlegget i drift. I tillegg skal Lede følge gjeldende regelverket for anleggsbidrag. Dette innebærer å etterberegne anleggsbidraget, samt å informere kunden om eventuelle endringer i estimert anleggsbidrag underveis.
  > Før vi setter nye nettanlegg i drift og kunden kan knyttes til nettet, må Lede og kunden inngå en tilknytningsavtale. Avtalen regulerer forholdet mellom kunde og nettselskap, og beskriver begge parters plikter og rettigheter.
  > Tiden det tar å gjennomføre utredninger og nettiltak, vil variere fra sak til sak. Merk at det kan ta noe tid fra videre utredninger og avtaler bestilles, til Lede er klare for å sette i gang. Hvor lang tid dette tar, vil avhenge av hvor mange andre utredninger og prosjekter Lede til enhver tid har.
  > Anleggsbidrag
  > Før Lede tar beslutning om byggestart og inngår kontrakter med entreprenører og leverandører inngås det avtale om anleggsbidrag, jf. forskrift for omsetningskonsesjonærer kapittel 16 og 17. Anleggsbidraget omfatter både utredningskostnader og investeringskostnader.
  > Kunden betaler for sin andel av denne kostnadsgrunnlaget. For kundespesifikke nett skal kunden(e) betale for det fulle kostnadsgrunnlaget, så lenge Lede bygger etter sin minstestandard. I fellesnett skal kunden betale en forholdsmessig andel av kostnadsgrunnlaget for nye nettanlegg, basert på etterspurt kapasitetsøkning. Dersom tiltaket i fellesnettet gir 100 MW økt kapasitet, og kunden ønsker 20 MW, blir kundens forholdsmessige andel da 1/5 eller 20 prosent.
  > Modenhetskriterier og køordning
  > I henhold til NEM-forskriften § 3-4 skal kundeprosjekter tilfredsstille gitte modenhetskrav før nettkapasitet kan reserveres. Dette gjelder for alle saker over 1 MW. For tilknytningssaker over 10 MW i distribusjonsnettet, er Lede alltid ansvarlig for modenhetsvurderingen. For tilknytningssaker over 100 MW er Statnett ansvarlig for modenhetsvurderingen.
  > Modenhetsinformasjon innsendes av kunde i verktøyet Tilko som del av forespørselen. Lede følger Fornybar Norges Beste Praksis for Modenhetsvurdering. https://www.fornybarnorge.no/stromnett/nettilknytning/modenhetsvurdering/
  > Det er datoen kunden dokumenterer tilstrekkelig modenhet som er styrende for kundens innplassering i eventuell kø og videre reservasjon av nettkapasitet.
  > Kunden som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass må holde tilstrekkelig fremdrift i prosjektet for å opprettholde reservasjon eller tildelt plass i køen. Lede vil på jevnlig basis be kunden om rapportering på oppfyllelse av modenhetskriteriene. Nettselskapet som er ansvarlig for modenhetsvurderingen skal, basert på denne rapporteringen, vurdere om modenhetskriteriene fortsatt er oppfylt.
  > Ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelse av modenhetskriteriene på grunn av forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for, er Lede pålagt å trekke tilbake reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen.
  > Offentliggjøring
  > Statnett offentligjør på vegne av nettbransjen lister med kundenavn, transmisjonsnettstasjon, reservert kapasitet (MW) og datoer for søknad, reservasjon og planlagt tilknytning. Dette er tilgjengelig på Statnett sine hjemmesider: Statistikk om tilknytningssaker. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/foresporsler-og-reservasjon-i-nettet/
  > Klageadgang
  > En kunde som mener at Ledes avtaler er i strid med energiloven med tilhørende forskrifter kan påklage saken til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). Privatrettslige forhold mellom nettselskap og kunde kan ikke påklages til RME, men må følge alminnelige sivilrettslig søksmålsprosess

- [Nye boligfelt, ladestasjoner, næring og industri](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/tilknytning-av-nye-anlegg/mellomstore-tilknytninger/nye-boligfelt-ladestasjoner-naering-og-industri): Prosess for tilknytning av mellomstore anlegg.
  > Lede har faste rutiner for bestilling og gjennomføring av prosjekter. Her viser vi prosessen for tilknytning av mellomstore anlegg, fra forespørsel til ferdigstillelse.
  > Stegene i tilknytningsprosessen må gjennomføres i rekkefølgen vist her. Se informasjon om hvert enkelt steg lenger ned. Ledes frister er veiledende og det kan ta lenger tid enn angitt i figuren.
  > Lysegrønne steg viser kundens aktiviteter. Mørkegrønne steg viser Ledes aktiviteter. Steg 1 Forespørsel fra kunde
  > Det må sendes forespørsel om tilknytning via installatør (installasjonsmelding i Elsmart) eller søknadskjema for tilknytninger totalt under 1MW.
  > Ved tilknytning på 1 MW eller mer, må søknadsskjema https://tk.elbits.no/ sendes før elsmart melding.
  > Ved forespørsel om tilknytning eller kapasitetsøkning på 1 MW eller mer, er det krav om modenhetsinformasjon i henhold til NEM-forskriften § 3-4. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413 Forespørsel og modenhetsinformasjon sendes via. nasjonaltilknytningsportalen Tilko.
  > Når du klikker på søknadsskjemaet for 1 MW eller mer, blir du automatisk videresendt til Tilko. https://tk.elbits.no/
  > For å unngå forsinkelser, bør forespørselen sendes så tidlig som mulig. Når forespørselen er mottatt, tildeles den en saksbehandler i Lede.
  > Søknadsskjema 1MW og over https://tk.elbits.no/Søknadskjema under 1MW https://kundeportal.lede.no/nb-NO/skjema/S%C3%B8knad-om-utbygging-under-1-mw/  Steg 2 Utarbeide uforpliktende kostnadsoverslag
  > Lede gjør en vurdering av forespørsel og kapasitet i eksisterende nett. Det blir utført en vurdering av nødvendig tiltak i nettet og eventuelt behov for å eskalere saken til prosess for store tilknytninger.
  > Normalt vil vi sende kostnadsoverslaget til kunde innen 2 måneder etter at vi mottok forespørselen.
  > Prosjektering av prosjekter som innebærer tilknytning eller kapasitetsøkning på 1 MW eller mer, kan ikke starte før både kapasitet og modenhetsvurdering er godkjent av netteier (Lede/Statnett).
  > Steg 3 Svarfrist kostnadsoverslag
  > Kunden får svarfrist for å akseptere kostnadsoverslaget.
  > Dersom aksept gis etter fristen, vil saksbehandler vurdere om kostnadoverslaget må oppdateres før videre behandling.
  > Steg 4 Prosjektering
  > I prosjekteringsfasen detaljerer og planlegger Lede prosjektet i samråd med kunde. Etter at prosjektering er utført sender Lede “Avtale om nettutbygging" til kunde.
  > Avtalen regulerer estimert tidspunkt for tilknytning, partenes forpliktelser, kundens kostnader (anleggsbidrag) og øvrige relevante vilkår. Prosjektering tar vanligvis 1,5 - 2 måneder.
  > Steg 5 Svarfrist avtale
  > Kunden har én måned på seg til å signere "Avtale om nettutbygging" fra det tidspunktet Lede sendte avtalen. Når avtalen er signert, vil Lede sende ut faktura.
  > Steg 6 Byggefase
  > Når avtalen er signert av kunde starter Ledes byggefase. Normalt tar utførelsen 2 - 18 måneder, avhengig av type tilknytning, prosjektomfang, leveringstider på materiell etc.
  > **Merk! Materiell kan ikke bestilles før "Avtale om nettilknytning" er signert og faktura betalt. **  Steg 7 Etterberegning
  > Anleggsbidraget skal etterberegnes i henhold til kontrollforskriften §16-11 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-302/KAPITTEL_5-4#%C2%A716-1 basert på de faktiske påløpte kostnader. Etterberegning utføres av Lede og skjer normalt innen 12 måneder fra prosjektet er ferdigstilt. I spesielle tilfeller kan det ta lenger tid.


#### [Byggestrøm](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/byggestrom/)
> Byggestrøm er en midlertidig løsning for uttak av strøm i en bygge- eller anleggsperiode eller ved et enkeltstående arrangement. Byggestrøm skal måles og avregnes. Du bestiller byggestrøm hos en prekvalifisert installatør.

- [Jeg skal bygge en ny bolig og trenger midlertidig strøm, kan dere hjelpe meg?](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/byggestrom/jeg-skal-bygge-en-ny-bolig-og-trenger-midlertidig-strom-kan-dere-hjelpe-meg)
  > Nei, Lede leier ikke ut byggestrømskap, men flere installatører driver med utleie av dette. De sørger da for tilkobling til strømnettet, med måler fra Lede, og fakturerer deg direkte etter avtale med Lede.

- [Hva koster byggestrøm?](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/byggestrom/hva-koster-byggestrom)
  > Du leier byggestrømskap av et utleiefirma eller en installatør. Du må ta kontakt med dem for informasjon om priser på utleie. De sørger da for tilkobling til strømnettet, med måler fra Lede. Fakturering av strøm kan enten gjøres via installatør eller direkte til deg. Dette avtales mellom deg og din installatør.


#### [Avstandskrav](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/avstandskrav/)
> Skal du bygge i nærhet av en ledning, kabelskap, nettstasjon eller andre av Ledes anlegg er det krav til avstand mellom bygg og nettanlegg. Kontakt oss om du er usikker på minsteavstand.


#### [Prisberegning](http://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/prisberegning/)
> Nå kan du regne på hva det omtrentlig vil koste deg å koble nytt anlegg til strømnettet.


### [Kostnader](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/)
> Anleggsbidrag, fakturering av tjenester, erstatningsansvar.

- [Kostnader og erstatningsansvar](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/kostnader-og-erstatningsansvar): Se hvilke tjenester du må betale for hvis du skal koble til et nytt bygg eller endre på eksisterende strømnett. Se også hvilket ansvar du har hvis du forsårsaker skade på Ledes strømanlegg.
  > ![Penger](http://lede.no/getfile.php/1329668-1593585480/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Penger.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )


#### [Kostnader](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/kostnader/)
> Når noen ønsker å tilknytte seg strømnettet eller man ønsker økt kapasitet på eksisterende tilknytninger beregnes et anleggsbidrag. Hvis man bestiller andre tjenester fra nettselskapet utføres dette normalt som regningsarbeid.

- [Hva er anleggsbidrag og hva inngår i det?](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/kostnader/hva-er-anleggsbidrag-og-hva-inngar-i-det)
  > Anleggsbidrag, det vil si kostnadsgrunnlaget, er nettselskapets nødvendige og faktiske kostnader ved tilknytning til strømnettet eller forsterkning av det. Dette inkluderer arbeidstimer, maskiner, utstyr og materiell. Ordningen med anleggsbidrag er hjemlet i Kontrollforskriften § 16.1. Dette gir nettselskapet anledning til å la kunden betale de kundespesifikke kostandene og en andel av felles nett ved forterking av eksisterende nye anlegg. Det finnes noen nettnivåavhengige unntak fra regelen. Nettselskapet står som eier av nettanlegget selv om kunden betaler anleggsbidrag.
  > Anleggsbidraget og hvilke kostnader som omfattes i praksis:
  > Kabel, dekkebord og trekkerør
  > Luftlinje
  > Fordelingsskap
  > Andel av kostnader ved økning i tranformatorkapasitet inkl materialkostnader.
  > Bygging av nettstasjon
  > Innhenting av avtaler og tillatelser
  > Arbeidstimer til planlegging, prosjektledelse og utførelse
  > Idriftssettelse og kontroll
  > Innmåling og dokumentasjon (oppdatering av kartverk og anleggsregister)
  > Kabelgrøfter, grunnarbeider og leggekostander
  > Måler med montasje


#### [Erstatningsansvar](http://lede.no/bygge-grave-rive/kostnader/erstatningsansvar/)
> Skader på Ledes anlegg kan få store økonomiske konsekvenser. Den som opptrer uaktsomt kan bli erstatningsansvarlig.


### [Kabelpåvisning og kabelkart](http://lede.no/bygge-grave-rive/kabelpavisning-og-kabelkart/)
> For å sikre trygg graving og unngå skader på strømnettet er kabelpåvisning obligatorisk. Tjenesten er gratis og utføres av Geomatikk.


#### [Arbeid nær linjer og kabler](http://lede.no/bygge-grave-rive/kabelpavisning-og-kabelkart/arbeid-naer-linjer-og-kabler/)
> Arbeid eller aktiviteter i nærhet av strømførende anlegg kan medføre livsfare. Lede skal varsles dersom det skal foregå arbeider nærmere enn 30 meter fra våre høyspente anlegg.


### [Renovering og riving](http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/)
> Skal du rive eller gjøre oppgraderinger som berører strøminntaket til huset? Da må du kontakte Lede før du starter.

- [Jeg ønsker å flytte en stolpe på eiendommen min, hva gjør jeg?](http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/jeg-onsker-a-flytte-en-stolpe-pa-eiendommen-min-hva-gjor-jeg)
  > Ønsker du å flytte stolpe eller flytte/fjerne barduner på stolpen? Da må du søke om dette her. https://kundeportal.lede.no/nb-NO/skjema/Flytte-nettanlegg/ Legg inn en beskrivelse av arbeidet du ønsker utført, og legg gjerne ved bilder for at saksgangen skal gå raskere.

- [Jeg ønsker å flytte kabelskap eller nettstasjon, hva gjør jeg?](http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/jeg-onsker-a-flytte-kabelskap-eller-nettstasjon-hva-gjor-jeg)
  > Skal du søke om å flytte nettanlegg, for eksempel flytte stolpe, kabel, kabelskap, bardun eller nettstasjon? Da skal du fylle ut dette skjemaet https://kundeportal.lede.no/nb-NO/skjema/Flytte-nettanlegg/. Vi planlegger arbeidet, og vil beregne pris.
  > Når du har sendt inn skjema vil du få et saksnummer og kan følge status ved å logge deg inn i kundeportalen.
  > **NB! **Skal du legge stikkledningen inn til huset i bakken, og det kun er stikkledningen som skal flyttes? Da må du kontakte en el-installatør for å få utført dette. El-installatør sender inn melding i Elsmart på arbeidet, og du trenger ikke foreta deg noe i Kundeportalen.
  > Les mer om søknadsprosessen og kostnader her. https://lede.no/bygge-grave-rive/flytte-stromnett/omlegging-eller-flytting-av-eksisterende-nettanlegg


#### [Større hovedsikring?](http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/storre-hovedsikring/)
> Har det elektriske forbruket ditt økt, eller kommer det til å gjøre det? I så fall kan det hende at du må ha en større hovedsikring.


### [Flytte strømnett](http://lede.no/bygge-grave-rive/flytte-stromnett/)
> Skal du gjøre endringer på boligen eller eiendommen din slik at du må flytte strømnettet?


#### [Fra luftledning til jordkabel](http://lede.no/bygge-grave-rive/flytte-stromnett/fra-luftledning-til-jordkabel/)
> Ønsker du å bygge om strøminntaket ditt fra luftstrekk til kabel må du kontakte en elektroinstallatør. Kostnader for arbeid, kabel og nødvendig materiell må du dekke selv.


### [Private veilys](http://lede.no/bygge-grave-rive/private-veilys/)
> Kommunen eier og drifter veilys langs kommunale veier. For veilys langs private veier stilles det en rekke krav.


## [Om Lede](http://lede.no/kunde/om-lede/)

- [Lede](http://lede.no/kunde/om-lede/lede): Lede er et av Norges største nettselskap og leverer strøm til over 218.000 kunder i Vestfold, Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan og Hjartdal kommuner i Telemark, og Svelvik i Buskerud.
  > ![Møntører i høyspentmast under bygging](http://lede.no/getfile.php/133842-1513250771/Nett/Bilder/Prosjekter/Prosjekter.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Selskapet eier og drifter regionalnettet i Vestfold og Telemark, og leverer årlig over 7 TWh strøm, hvorav rundt 30 % går til industrikunder i Grenland.
  >  forvalter 18 115 km med strømnett.
  > Som leverandør av samfunnskritisk infrastruktur er vårt mål å levere pålitelig og sikker strømforsyning som ivaretar bærekraft og miljø.
  > Medarbeiderne i  setter sin ære i at det alltid skal være strøm til lys og varme der vi bor og der vi arbeider. Vi er på vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi er lokalkjente, og er der når du trenger oss.
  > Norges ledende nettselskap
  > Vår ambisjon er å være Norges ledende nettselskap. For å oppnå dette jobber vi kontinuerlig med å forbedre våre prosesser, kapabiliteter og vårt ledelsessystem for kvalitet. Vi skal sikre en stabil og sikker strømforsyning gjennom effektiv bygging, profesjonell drift og kontinuerlig vedlikehold av vårt strømnett.
  > Vi følger strenge sikkerhetsrutiner for å beskytte våre kunder og ansatte og etterlever alle relevante lover, forskrifter og standarder. Vi skal forstå kundenes behov og forventninger for å skape tillit og økt kundetilfredshet. Våre medarbeidere skal være kompetente, ansvarlige og nyskapende.
  > Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre miljøprestasjoner og redusere vår miljøpåvirkning. Vi fokuserer på å minimere avfall, resirkulere og gjenbruke.
  > Vi skal gjøre en innsats for å fremme bærekraftige løsninger
  > * er et 100 % eiet datterselskap av Skagerak Energi.*

- [Elektronisk faktura  til Lede](http://lede.no/anskaffelser/send-elektronisk-faktura-til-lede/): Her finner du informasjon om hvilke aksesspunkt som finnes og hva de kan gjøre for deg
- [Her har vi samlet kunderelatert informasjon som priser på nettleie, faktura og strømforbruk](#noaccess)
- [Her har vi samlet relevant informasjon om strømbrudd, planlagte stanser eller andre feil i nettet.](http://lede.no/stromstans/)
- [Her har vi samlet relevant informasjon for deg som skal bygge, grave eller rive noe på eiendommen din.](http://lede.no/bygge-grave-rive/)
- [Her har vi samlet relevant informasjon for deg som profesjonell aktør (installatører, utbyggere osv)](#noaccess)
- [Kontakt oss via et av våre skjema](http://lede.no/kunde/om-lede/skjema/): Alle våre skjema samlet på et sted. En enkel og grei måte for deg som kunde å komme i kontakt med oss på. Personlig informasjon blir behandlet og slettet i henhold til Ledes personvernerklæring.

### [Billboard](http://lede.no/kunde/om-lede/billboard/)


### [Kontakt oss](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/)
> Vi hjelper deg gjerne. Her kommer du i kontakt med oss

- [Kom i kontakt med oss](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/kom-i-kontakt-med-oss): Du finner svar på veldig mye her på nettsiden. Hvis du allikevel har behov for å komme i kontakt med oss finner du kontaktinformasjon under.
  > ![Ledninger i tåke](http://lede.no/getfile.php/1310550-1515680031/Nett/Bilder/Om%20oss/20171026-gjerpensdalen-0069-01.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )


#### [Kontaktinformasjon](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/kontaktinformasjon/)
> Finner du ikke svarene du leter etter på nettsidene våre? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg.


#### [Kundeportal](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/kundeportal/)
> I vår kundeportal kan du raskt og enkelt sende oss en generell henvendelse eller benytte et av våre søknads- eller kontaktskjemaer.


#### [Pressekontakter](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/pressekontakter/)
> Kontaktinformasjon til våre pressekontakter

- [Kristian Norheim](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressekontakter/kristian-norheim-1)
  > Direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt
  > 997 24 170
  > kristian.norheim@skagerakenergi.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/139857-1515143946/Konsern/Ansatte/NorheimKristian.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )
  > Primære ansvarsområder: Strategi, finans, økonomi, rammebetingelser, politikk

- [Julie Anda Hovland](http://lede.no/kunde/om-lede/kontaktpersoner/julie-anda-hovland)
  > Kommunikasjonsansvarlig Lede
  > 456 70 726
  > julieanda.hovland@skagerakenergi.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1354747-1730883877/Lede/Bilder/Ansatte/Ansattbilde%2C%20nettsiden_Julie.jpg%20%28banner%29.webp )


### [Karriere](http://lede.no/karriere/)
> Se våre ledige stillinger eller søk lærlingplass hos oss

- [Jobbe i Lede?](http://lede.no/karriere/jobbe-i-lede): Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi søker jevnlig etter nye medarbeidere og kan tilby faglige utfordringer, et godt arbeidsmiljø og gode ordninger.
  > ![To mennesker ved datamaskin](http://lede.no/getfile.php/133326-1513070858/Kraft/EDH/Krafthandel/peopleoffice25.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )
  > http://lede.no/karriere/jobbe-i-lede-kategori/jobbe-i-lede


#### [Ledige stillinger](http://lede.no/om-oss/karriere/ledige-stillinger/)
> Her finner du oversikt over ledige stillinger hos Lede AS. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.

- [Ledige stillinger](http://lede.no/ledige-stillinger-1/ledige-stillinger-2): Her finner du oversikt over ledige stillinger hos Lede AS. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.
  > Lede trenger deg som vil være med på å skape neste generasjons løsninger. Som viktig medspiller hos oss får du tillit, utfordrende oppgaver og god anledning til faglig og personlig utvikling. Personopplysninger
  > Alle personopplysninger samlet inn på Ledes nettsider blir behandlet etter Personopplysningsloven (lov-2018-06-15-38). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38 Aktuelle ledige stillinger


##### [Stillinger](http://lede.no/om-oss/karriere/ledige-stillinger/stillinger/)


#### [Lærlingplass](http://lede.no/karriere/laerlingplass/)
> Lede tar inn lærlinger i energimontørfaget og IT Utvikling.


#### [Student eller nyutdannet](http://lede.no/karriere/student-eller-nyutdannet/)
> Hos Lede har studenter og nyutdannede mulighet til å få sommerjobb, arbeide med masteroppgaver eller få trainee-plass.


#### [Jobbe i Lede](http://lede.no/karriere/jobbe-i-lede-kategori/)

- [Jobbe i Lede?](http://lede.no/karriere/jobbe-i-lede-kategori/jobbe-i-lede): Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi søker jevnlig etter nye medarbeidere og kan tilby faglige utfordringer, et godt arbeidsmiljø og gode ordninger.
  > ![Mennesker som prater sammen](http://lede.no/getfile.php/1310339-1515492582/Konsern/Ansatte/Jobb_karriere.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Lede er en attraktiv arbeidsplass som tilbyr faglige utfordringer og utviklingsmuligheter i et spennende arbeidsmiljø med mange muligheter for mennesker med kompetanse og ambisjoner. Kompetent, ansvarlig og nyskapende
  > For å ivareta samfunnsoppdraget vårt ser vi etter motiverte medarbeidere med evner til å gjøre en forskjell. Vi ønsker mennesker som identifiserer seg med verdiene våre, Kompetent Ansvarlig og Nyskapende, og som er villige til å ta ansvar for egen utvikling. Gode og fleksible arbeidsordninger
  > Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi har et godt arbeidsmiljø preget av høy trivsel, og vi skal oppnå null personskader.
  > Et godt liv handler om mer enn jobb. Derfor skal Ledes medarbeidere ha mulighet til å balansere arbeid og fritid. Lede har gode og fleksible arbeidsordninger.
  > **Gode pensjonsordninger og AFP: **En pensjonsordning som vil gi deg god pensjon og et livsvarig AFP-tillegg.
  > **Foreldrepermisjon: **Du får foreldrepermisjon med full lønn.
  > **Forsikringsordninger: **Forsikringsordninger som gir deg svært god økonomisk trygghet dersom uhellet er ute.
  > **Livsfaseorientert personalpolitikk: **Lede er fleksible og legger til rette for at du kan fokusere på det som betyr noe for deg akkurat nå.
  > **Bedriftshytter: **Lede har et bredt utvalg av hytter ved sjøen og på fjellet som er tilgjengelig for våre medarbeidere med familie.
  > **Treningsavtaler: **Gjennom avtaler med flere treningssenter får du rabatt på trening og kan få god hjelp til å finne den typen trening som akkurat du vil trives med.
  > **IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv): **Lede er en IA-bedrift og det vil si at det settes mål som beskriver hvordan konsernet jobber med sykefraværet, tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og gjennomføring av en livsfaseorientert personalpolitikk hvor avgangsalder er én av fasene.


### [Kundeløfter](http://lede.no/kunde/om-lede/kundelofter/)
> Lede skal være en aktiv partner i det grønne skiftet. Vi skal sørge for stabil drift av strømnettet og bygge ut nok kapasitet for å tilknytte nye kunder.


### [Vår samfunnsrolle](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/)
> Lede eier og drifter kritisk infrastruktur og er en viktig bidragsyter i samfunnet. Vi skal legge til rette for fremtidens strømnett og dermed bidra til at samfunnets klima- og miljømål kan nås. Som monopolbedrift er vi underlagt strenge krav og reguleringer fra myndighetene og opptrer nøytralt overfor alle markedsaktører.

- [Smart bruk av strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/smart-bruk-av-stromnettet-kategori/smart-bruk-av-stromnettet)
- [Klima- og miljø](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/bidrag-til-klima-og-miljomal/klima-og-miljo): Lede skal være en samfunnsansvarlig aktør i energibransjen. Selskapet ønsker å tydeliggjøre miljøhensyn i alle dets aktiviteter, samt bidra til at samfunnets klima- og miljømål nås innen de områdene selskapet har påvirkningsmulighet.
  > ![Bjørkeskudd med strømmaster i bakgrunnen](http://lede.no/getfile.php/1320457-1523431336/Nett/Bilder/Om%20oss/20171031-skagerak-0119-01.jpg%20%28content%29.jpg Regionalnettsmaster. Foto: Dag Jensen)
  > Elektrifisering av transportsektoren
  > Elektrifisering av transportsektoren er godt i gang og det forventes stor satsing fremover. Ledes oppgave vil være å legge til rette for nettilknytning for:
  > Elbillading
  > Togutbygging
  > Landstrøm til skip Bærekraftige energikilder ved kraftproduksjon
  > Sol og vind som energikilder brer også om seg i Norge. Biomasse er også aktuelt for produksjon av elektrisitet. Lede skal tilrettelegge for bærekraftig energiproduksjon ved effektiv tilknytning av slike kraftverk til vårt strømnett. God kildesortering reduserer restavfall
  > Lede har gjennom flere års internt arbeid oppnådd god praksis for kildesortering ved alle lokasjoner og prosjekter. Dette har resultert i betydelig reduksjon i levert restavfall. Nå jobber vi aktivt mot våre samarbeidspartnere for å sikre god erfaringsutveksling og optimale rutiner hos både oss og dem. Miljøvennlige anskaffelser
  > Ved innkjøp og anskaffelser til selskapet skal det vektlegges at produktene er klimavennlige og at de som leverer tjenester til selskapet tar hensyn til klima og miljø i sine leveranser. Ingen utslipp til ytre miljø
  > Lede skal ha et overordnet mål om ikke å forurense ytre miljø. Det betyr at vi må ha gode løsninger for å unngå utslipp fra våre elektriske anlegg. Ledes transformatorstasjoner har automatiske målesystemer for å sikre at vann fra anleggene ikke overskrider grenseverdiene for olje i vann.

- [Kraftsystemutredning (KSU)](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/kraftsystemutredning/kraftsystemutredning-ksu): Kraftsystemutredningen (KSU) beskriver regionalnettet i Vestfold og Telemark. Utredningen gir en beskrivelse av forventet utvikling i området i en 20 års periode.
  > Utredningen (KSU) er et viktig element når NVE vurderer konsesjonssøknader for nye prosjekter i regionalnettet. Utredningen er å betrakte som et tidsbilde i en kontinuerlig prosess. Nettutbygginger som ikke er nevnt i utredningen vil derfor også kunne bli aktuelle.
  > Hovedrapport KSU Vestfold og Telemark 2022 - 2041. (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1329066-1659443591/Lede/Dokumenter/Hovedrapport%20KSU%20Vestfold%20og%20Telemark%202022%20-%202041.pdf
  > Les mer om kraftsystemutredninger hos NVE. https://www.nve.no/energi/energisystem/nett/kraftsystemutredninger/https://www.nve.no/energi/energisystem/nett/kraftsystemutredninger/
  > http://lede.no/getfile.php/1329066-1659443591/Lede/Dokumenter/Hovedrapport%20KSU%20Vestfold%20og%20Telemark%202022%20-%202041.pdf

- [Nøytralitet](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/noytralitet-kategori/noytralitet): Det er krav til alle nettselskap om å opptre nøytralt overfor strømleverandører og kunder og andre tredjeparter.
  > Lede jobber kontinuerlig med å sikre at nøytralitetskravet blir oppfylt. Alle ansatte i Lede får minimum årlig opplæring i hva dette betyr i praksis.
  > Dette arbeidet skal dokumenteres gjennom en årlig nøytralitetsrapport:
  > srapport for 2025 (PDF, 14MB) http://lede.no/getfile.php/1360346-1773391126/Lede/Dokumenter/2025%20Nettn%C3%B8ytralitetsrapport.pdf
  > srapport for 2024 (PDF, 882KB) http://lede.no/getfile.php/1356303-1741672121/Lede/Filer/N%C3%B8ytralitetsrapport%202024.pdf
  > srapport for 2023 (PDF, 968KB) http://lede.no/getfile.php/1351659-1710407973/Lede/Dokumenter/N%C3%B8ytralitetsrapport%20for%202023.pdf
  > srapport for 2022 (PDF, 1000KB) http://lede.no/getfile.php/1347457-1681284653/Lede/Dokumenter/2022%20N%C3%B8ytralitetsrapport%20med%20vedlegg.pdf
  > srapport for 2021 (PDF, 533KB) http://lede.no/getfile.php/1342983-1648536022/Lede/Filer/N%C3%B8ytralitetsrapport%202021%20signert%20med%20vedlegg.pdf


#### [Bidrag til klima- og miljømål](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/bidrag-til-klima-og-miljomal/)
> Lede skal være en samfunnsansvarlig aktør i energibransjen. Selskapet ønsker å tydeliggjøre miljøhensyn i alle dets aktiviteter, samt bidra til at samfunnets klima- og miljømål nås innen de områdene selskapet har påvirkningsmulighet.


#### [Smart bruk av strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/smart-bruk-av-stromnettet-kategori/)


#### [Nøytralitet](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/noytralitet-kategori/)
> Det er krav til alle nettselskap om å opptre nøytralt overfor strømleverandører og kunder og andre tredjeparter.


#### [Kraftsystemutredning](http://lede.no/kunde/om-lede/var-samfunnsrolle/kraftsystemutredning/)
> Kraftsystemutredningen (KSU) beskriver regionalnettet i Vestfold og Telemark. Utredningen gir en beskrivelse av forventet utvikling i området i en 20 års periode.


### [Strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/)
> Forstå strømnettet: Her får du det enkelt forklart

- [Strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet): Her kan du lese om hvordan strømnettet fungerer og forklaring på begreper vi ofte bruker.
  > ![Bjørkeskudd med strømmaster i bakgrunnen](http://lede.no/getfile.php/1320453-1523431336/Nett/Bilder/Om%20oss/20171031-skagerak-0119-01.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )


#### [Strømnettet i Norge](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/)
> Slik fungerer kraftsystemet i Norge. Klikk på detaljene i illustrasjonen nedenfor for mer informasjon.


##### [Informasjonsartikler](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/)

- [Kraftstasjon](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/kraftstasjon): **49 kraftstasjoner** Skagerak har 23 heleide og 26 deleide kraftstasjoner produserer 5700 GWh strøm årlig og gjør Skagerak Kraft til Norges 7. største kraftprodusent.
  > powerstation

- [Utveksling mot Sentralnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/utveksling-mot-sentralnettet): Sentralnettet er et landsomfattende elektrisk hovedledningsnett for overføring og transformering av elektrisk kraft. Spenningsnivåene er 300 og 420 kV (kilovolt). I Vestfold og Telemark eies sentralnettsanlegg i hovedsak av Statnett SF.  Transformeringen ned til vårt regionalnett med 132 kV (kilovolt) spenningsnivå, gjøres i 6 sentrale transformatorstasjoner. Sentralnettet er også overførings- og transformeringsnettet for utveksling av kraft mellom Norge og nabolandene.
  > main_grid

- [Koblingsstasjon](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/koblingsstasjon): Lede har til sammen 92 transformatorstasjoner og koblingsanlegg i Vestfold og Telemark med spenningsnivå 132, 66, 22 og 11 kV (kilovolt). 14 av disse er koblingsstasjoner. Koblingsstasjoner er elektriske anlegg som fordeler energi uten å transformere den.
  > switching_station

- [Regionalnett](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/regionalnett): Lede har anleggskonsesjoner i hele Vestfold og Telemark i et 17 523 kvadratkilometer stort område. Lede har 1383 km med 132 og 66KV kraftlinjer og 6503 mastepunkter på dette spenningsnivået. Det er lagt ned 20 km 132 og 66 KV kraftkabler.
  > regional_grid

- [Transformatorstasjoner](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/transformatorstasjoner): Transformatorstasjonene er stasjoner som transformerer spenningen på strømnettet fra ett nivå til ett annet. Lede har 78 trafostasjoner.
  > transformerstation

- [Høyspent distribusjonsnett](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/hoyspent-distribusjonsnett): Distribusjonsnettet starter på 11/22 kV (kilovolt) i transformatorstasjonene. Nettet som drives med spenninger på enten 11 eller 22 kV (kilovolt), kalles høyspenningsnettet. Høyspenningsnettet i vårt forsyningsområde består av 1259 km luftnett, 13 627 master og 3631 km kabelnett.
  > high_voltage_distribution

- [Driftsentral](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/driftsentral): Driftssentralen fjernovervåker regional- og distribusjonsnettet i forsyningsområdet. Alle feil i høyspentnettet registreres automatisk ved driftssentralen og personalet setter umiddelbart i gang feilretting. Lavspentnettet er ikke fjernovervåket og eventuelle feil må meldes av kunde før feilretting kan komme i gang.
  > control_center

- [Transformatorkiosker](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/transformatorkiosker): Høyspenningsnettet fører strømmen fra transformatorstasjonene fram til transformatorkioskene. Her transformeres strømmen ned til 230 eller 400 V spenning. Alt nytt nett i Ledes sitt forsyningsområde bygges for 400 V, mens eldre nett benytter 230 V spenning. Nettet ut fra transformatorkioskene kalles for lavspenningsnettet, og dette nettet fører strømmen fram til kabelkassene som fordeler strømmen videre til hver enkelt kunde. Lede har 7479 transformatorkiosker.
  > transformer_kiosk

- [Privat og næring. Lavspent distribusjonsnett](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/stromnettet-i-norge/informasjonsartikler/privat-og-naring-lavspent-distribusjonsnett): **Måling av strømforbruk ** Lede har ca 220 000 målere i sitt forsyningsområde. Måleren er installert i sikringsskap eller annet sted hos kundene og registrerer strømforbruket. Lede eier og vedlikeholder målerne. For å sikre at målerne registrerer riktig forbruk utfører Lede stikkprøvekontroll etter gjeldende forskrifter. **Det lokal eltilsyn (DLE)** Det lokale eltilsyn er en del av Lede. DLE kontrollerer det elektriske anlegget i boliger og næringsbygg. Det er viktig å presisere at det er eier og bruker av det elektriske anlegget som til en hver tid er ansvarlig for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Ca 50 % av alle boligbranner skyldes feil bruk, eller feil på det elektriske anlegget. Bruk godkjent installatør til utbedring av feil og mangler, samt installasjon av nytt elektrisk anlegg. Les mer om elsikkerhet her http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/trygg-og-sikker-strombruk/elsikkerhet/
  > private_and_commercial


#### [Kraftuttrykk](http://lede.no/kunde/om-lede/stromnettet/kraftuttrykk/)
> I energibransjen brukes det mange kraftuttrykk. Her gir Lede deg en forklaring på de mest vanlige uttrykkene.


### [Skjema](http://lede.no/kunde/om-lede/skjema/)
> Alle våre skjema samlet på et sted. En enkel og grei måte for deg som kunde å komme i kontakt med oss på. Personlig informasjon blir behandlet og slettet i henhold til Ledes personvernerklæring.

- [Søknad om utbygging](http://lede.no/proff/tilknytning-til-nett/soknad-om-utbygging/)
- [Trefelling nær strømledning](http://lede.no/stromstans/trefelling-og-linjerydding/fa-vurdering-av-trefelling/): Du kan felle trær inne på egen eiendom. Husk imidlertid at det som utfører trefelling er ansvarlig både for egen sikkerhet og eventuell skade på nettselskapets linjer hvis uhellet først er ute.
- [For proffe aktører - Bestilling av  serviceoppdrag](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/bestill-serviceoppdrag/)
- [Min side - Logg inn for å se ditt strømforbruk, åpne HAN-port, sende henvendelse til kundeservice etc](https://minside.lede.no/Login?ReturnURL=Home%2FIndex&queryString=)
- [Meld fra om farlige forhold](http://lede.no/stromstans/farlige-og-akutte-forhold/)
- [Skal du renovere hus og må flytte strømledningen - Send forespørsel om pris](http://lede.no/bygge-grave-rive/renovering-og-riving/)
- [Meld fra om jordfeil](http://lede.no/meld-fra-om-jordfeil/)
- [Meld fra om jordfeil](http://lede.no/meld-fra-om-jordfeil/)

#### [Andre kundehenvendelser](http://lede.no/kunde/om-lede/andre-kundehenvendelser/)
> Ved observasjon av farlige forhold i nettet, kontakt oss på tlf. 35 51 89 91.


#### [Intervju med direktøren](http://lede.no/kunde/om-lede/intervju-med-direktoren/)
> Tidlig dialog med nettselskapet for å sikre kapasitet i strømnettet er nøkkelen til økt elektrifisering av samfunnet. Lede vil være en aktiv partner i det grønne skiftet. Les mer om hva nettselskapet kan bidra med.


### [Kontaktpersoner](http://lede.no/kunde/om-lede/kontaktpersoner/)

- [Christian Heyerdahl](http://lede.no/kunde/om-lede/kontaktpersoner/christian-heyerdahl)
  > Avdelingsleder Det lokale Eltilsyn (DLE) 
  > 46934811
  > christian.heyerdahl@lede.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1350533-1699605232/Lede/Bilder/Ansatte/221104%20Christian%20Heyerdahl%20overrekker%20elsparkesykkel%20til%20Olav%20Kv%C3%A6re%20%282%29.jpg%20%28banner%29.jpg )

- [Julie Anda Hovland](http://lede.no/kunde/om-lede/kontaktpersoner/julie-anda-hovland)
  > Kommunikasjonsansvarlig Lede
  > 456 70 726
  > julieanda.hovland@skagerakenergi.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1354747-1730883877/Lede/Bilder/Ansatte/Ansattbilde%2C%20nettsiden_Julie.jpg%20%28banner%29.webp )


### [Personvern](http://lede.no/kunde/om-lede/personvern/)
> Respekten for privatliv og personvern er en viktig del av Ledes bedriftskultur. Vi håndterer dine personopplysninger i samsvar med gjeldende regelverk.


#### [Hvordan vi bruker dine data](http://lede.no/kunde/om-lede/personvern/hvordan-vi-bruker-dine-data/)
> Her kan du lese om hvordan vi behandler og sikrer personopplysningene dine.


#### [Skjema for innsyn](http://lede.no/kunde/om-lede/personvern/skjema-for-innsyn/)
> Fyll ut skjema nedenfor hvis du ønsker innsyn i opplysninger Lede kan ha om ditt kundeforhold hos oss.


### [Økonomi](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/)
> Årsrapporter og informasjon om anskaffelsesprosesser

- [Økonomi og anskaffelser](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/okonomi-og-anskaffelser): Lede AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi. Under finner du årsrapporter og informasjon om anskaffelser i Lede.
  > ![Penger](http://lede.no/getfile.php/1329668-1593585480/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Penger.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )


#### [Anskaffelser](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/anskaffelser/)
> Lov om offentlige anskaffelser og Forsyningsforskriften gir viktige føringer for anskaffelser i Skagerak-konsernet. Det er også utarbeidet prinsipper og leveregler som leverandører skal følge.


##### [Elektronisk faktura](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/anskaffelser/elektronisk-faktura/)
> Lede har fokus på digital utveksling av dokumenter og ønsker kun å motta fakturaer på elektronisk handels format (EHF).


##### [Kontaktpersoner](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/anskaffelser/kontaktpersoner/)
> Kontaktpersoner innenfor anskaffelser til Lede.

- [Åsmund Gusfre](https://www.skagerakenergi.no/om-oss/anskaffelser/kontaktpersoner/asmund-gusfre)
  > Kontaktperson Lede AS
  > Asmund.Gusfre@skagerakenergi.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/135521-1513673943/Konsern/Ansatte/Gusfre_%C3%85smund.jpg%20%28thumbnail%29.jpg )


##### [Kvalifisering av leverandører](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/anskaffelser/kvalifisering-av-leverandorer/)
> For å sikre at Ledes leverandører oppfyller Skagerak-konsernets krav til HMS, finansiell styrke, samfunnsansvar og kvalitet, benytter vi UNCE kvalifikasjonsordning.


#### [Årsrapporter](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/arsrapporter/)
> Tidligere årsrapporter finner du som pdf-er til høyre på siden.


##### [Halvårsrapport](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/arsrapporter/halvarsrapport/)
> Klikk på bildene for å lese eller laste ned halvårsrapporter fra Skagerak Energi.


##### [GRI rapport](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/arsrapporter/gri-rapport/)
> Global Reporting Initiative (GRI) er et anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar som Skagerak-konsernet benytter. Fra 2023 er GRI-standarden endret.


##### [Engelsk årsrapport](http://lede.no/kunde/om-lede/okonomi/arsrapporter/engelsk-arsrapport/)
> Extract of Annual Reports from Skagerak Energi


### [Åpenhet](http://lede.no/kunde/om-lede/apenhet/)
> Lede, som en del av Skagerakkonsernet, respekterer internasjonale menneske- og arbeidstakerrettigheter, og jobber aktivt for å redusere risikoen for å medvirke til negativ påvirkning.


### [Nyhetsarkiv](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/)
> Hold deg oppdatert – her finner du alle våre publiserte nyheter

- [Ta kjøkkenpraten i dag](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ta-kjokkenpraten-i-dag-2): Gjør hverdagen tryggere for dem du bryr deg om. Ta en kjøkkenprat i dag.
  > ![Komfyr. Kjøkken. Komfyrvakt](http://lede.no/getfile.php/1322797-1549976812/Nett/Bilder/Kunde/Komfyrvaktkampanjen2019.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Komfyren er hjemmets største brannkilde. Problemet et at vi alle tenker at det skjer ikke meg.
  > Fredag 13. februar har både brannvesen, Eltilsyn med fler en egen kampanjedag for komfyrvakt og viktigheten av å ha en slik installert der en bor og ferierer.
  > Dette bør du vite om komfyrvakt http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-bor-du-vite-om-komfyrvakt/

- [Graving og trefelling nær våre anlegg ](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/graving-og-trefelling-nar-vare-anlegg-1): Mer restriktiv holdning til gravetillatelser skal sikre strømforsyningen i den pågående korona-krisen. Samtidig oppfordrer vi privatpersoner om å la motorsaga ligge.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1327100-1584464828/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Unng%C3%A5%20trefelling%20n%C3%A5/190509%20Graveskader%20p%C3%A5%20lavspentkabel%20i%20Melsomvik-delt%20for%20skj%C3%B8ting%20p%C3%A5%20to%20steder.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Samfunnet er sårbart for strømutfall i en tid hvor sykehus, helseinstitusjoner og andre samfunnsinstitusjoner går på høygir, og svært mange enkeltpersoner utfører sine jobber fra hjemmekontor. Færre gravetillatelser i nærheten av strømkabler
  > Kraftforsyningens distriktssjef i Vestfold og Telemark ser det som nødvendig å være restriktive med gravetillatelser i nærheten av kraftforsyningskabler for å unngå graveskader på viktig infrastruktur. Spesielt gjelder dette arbeider som krever utkobling av kabler over tid. La motorsaga ligge
  > Skagerak oppfordrer alle som ønsker å rydde på egen tomt i denne spesielle tiden, om å utsette felling av trær i nærheten av strømlinjer. Trefelling ved strømlinjer er farlig, og kan få store konsekvenser for mange.
  > Skageraks viktigste fokus i denne vanskelige situasjonen er å opprettholde en sikker og stabil strømforsyning for å ivareta alle samfunnskritiske funksjoner.

- [Kraftforsyningens distriktssjef maner til forsiktighet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kraftforsyningens-distriktssjef-maner-til-forsiktighet): KDS (Kraftforsyningens distriktssjef) i Vestfold og Telemark maner til forsiktighet ved graving i nærheten av strømkabler for å unngå utfall av viktig infrastruktur.
  > ![Sperrebånd i kabelgrøft](http://lede.no/getfile.php/135962-1513692986/Nett/Bilder/Bygge%2C%20grave%2C%20rive/Sperreb%C3%A5nd%20i%20kabelgr%C3%B8ft.JPG%20%28content%29.jpg )
  > *I forbindelse med den pågående Corona-krisen er sikker strømforsyning viktigere enn noen gang. Samfunnet er sårbart for strømutfall i en tid hvor sykehus, helseinstitusjoner og andre samfunnsinstitusjoner går på høygir og svært mange enkeltpersoner utfører sine jobber fra hjemmekontor.*
  > *Kraftforsyningens distriktssjef i Vestfold og Telemark ser det derfor som nødvendig å være restriktive med gravetillatelser i nærheten av kraftforsyningskabler i grunnen nettopp for å unngå graveskader etc på denne viktige infrastrukturen. Spesielt vil det bli restriksjoner på arbeider som krever utkobling av kabler over tid.*
  > *Det henstilles til kommunene og andre aktører å ha forståelse for at det kan oppstå forsinkelser i pågående gravearbeider som følge av denne noe mer restriktive holdningen til denne type arbeider i grunnen.*
  > *Informasjon fra Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) i Vestfold og Telemark*

- [Mot normal aktivitet i Skagerak Nett](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/mot-normal-aktivitet-i-skagerak-nett-1): Skagerak Nett faser seg inn mot normal drift, men følger nasjonale smitteverntiltak.
  > ![Bilde med ledninger og master](http://lede.no/getfile.php/136209-1513929222/Nett/Bilder/Kunde/20171108-skagerak-gjerpensdalen-0096-01.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Skagerak Nett faser selskapet inn mot normal drift fra uke 20, etter 8 uker med beredskap i forbindelse med koronapandemien. Følger anbefalte tiltak
  > Nettselskapet vil fortsatt følge de til en hver tid gjeldende smitteverntiltak fra myndighetene. Anbefalte tiltak er spesielt viktige for oss i situasjoner der vi møter kundene på deres hjemmearena.

- [Bunnfradrag ved tilknytning fjernes fra 16. mars 2018](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/bunnfradrag-ved-tilknytning-fjernes-fra-16-mars-2018): Skagerak Nett AS fjerner bunnfradraget ved beregning av anleggsbidrag med virkning fra 16.3.2018. Dette vil få betydning for kunder som skal kople seg til strømnettet (tilknytning) eller øke effektuttaket (forsterkning) etter denne datoen.
  > ![Strømledning inn til husvegg i Tønsberg](http://lede.no/getfile.php/136031-1513762415/Nett/Bilder/Bygge%2C%20grave%2C%20rive/Kabling%20Tberg%2010.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Endringen medfører at kunden må betale anleggsbidraget før installasjonsmeldingen godkjennes. Anleggsbidrag
  > Ordningen med anleggsbidrag er hjemlet i Kontrollforskriftens §17.5. Dette gir nettselskapet anledning til å la kunden betale de kundespesifikke kostnadene og en andel av felles nett ved forsterkning av eksisterende og nye anlegg.
  > Skagerak Nett har praktisert regel om bunnfradrag ved tilknytning eller forsterkning. I tråd med praksis hos en rekke nettselskap i Norge, har Skagerak Nett valgt å avvikle bunnfradraget med virkning fra nevnte dato. Overgangsordninger
  > Anlegg som er meldt inn før 16.3.2018 vil bli behandlet etter gamle regler, og altså gis et bunnfradrag. Følgende kriterier må da oppfylles:
  > Anlegget må være meldt i Elsmart før 16.3.2018.
  > Anlegget må være ferdigmeldt innen 18 måneder etter denne datoen, altså innen 16.9.2019.
  > Det må foreligge bebyggelsesplan for området. Bakgrunn for endringen
  > Ved fjerning av bunnfradraget vil den som utløser endringen i nettet betale for en større andel av kostnadene. Dermed må kunden selv vurdere om nytten av tiltaket forsvarer kostnaden. Dette sikrer at man unngår unødvendige investeringer i nettet, og bidrar til å holde nettleien lavere.
  > Les mer om anleggsbidrag og regningsarbeid. https://OLDskageraknett.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/category1660.htmlhttps://OLDskageraknett.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/category1660.html

- [Ta kjøkkenpraten i dag](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ta-kjokkenpraten-i-dag): Gjør hverdagen tryggere for dem du bryr deg om. Ta en kjøkkenprat i dag.
  > ![Komfyr. Kjøkken. Komfyrvakt](http://lede.no/getfile.php/1322797-1549976812/Nett/Bilder/Kunde/Komfyrvaktkampanjen2019.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Komfyren er hjemmets største brannkilde. Problemet et at vi alle tenker at det skjer ikke meg.
  > Fredag 13. februar har både brannvesen, Eltilsyn med fler en egen kampanjedag for komfyrvakt og viktigheten av å ha en slik installert der en bor og ferierer.
  > Dette bør du vite om komfyrvakt http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-bor-du-vite-om-komfyrvakt/

- [Graving nær våre anlegg ](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/graving-nar-vare-anlegg-1): Mer restriktiv holdning til gravetillatelser skal sikre strømforsyningen i den pågående korona-krisen.
  > ![Grøft med ødelagt kabel](http://lede.no/getfile.php/1327100-1584464828/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Unng%C3%A5%20trefelling%20n%C3%A5/190509%20Graveskader%20p%C3%A5%20lavspentkabel%20i%20Melsomvik-delt%20for%20skj%C3%B8ting%20p%C3%A5%20to%20steder.JPG%20%28content%29.jpg )
  > Samfunnet er sårbart for strømutfall i en tid hvor sykehus, helseinstitusjoner og andre samfunnsinstitusjoner går på høygir, og svært mange enkeltpersoner utfører sine jobber fra hjemmekontor. Færre gravetillatelser i nærheten av strømkabler
  > Kraftforsyningens distriktssjef i Vestfold og Telemark ser det som nødvendig å være restriktive med gravetillatelser i nærheten av kraftforsyningskabler for å unngå graveskader på viktig infrastruktur. Spesielt gjelder dette arbeider som krever utkobling av kabler over tid.
  > Skageraks viktigste fokus i denne vanskelige situasjonen er å opprettholde en sikker og stabil strømforsyning for å ivareta alle samfunnskritiske funksjoner.

- [Kraftforsyningens distriktssjef maner til forsiktighet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kraftforsyningens-distriktssjef-maner-til-forsiktighet-1): KDS (Kraftforsyningens distriktssjef) i Vestfold og Telemark maner til forsiktighet ved graving i nærheten av strømkabler for å unngå utfall av viktig infrastruktur.
  > ![Sperrebånd i kabelgrøft](http://lede.no/getfile.php/135962-1513692986/Nett/Bilder/Bygge%2C%20grave%2C%20rive/Sperreb%C3%A5nd%20i%20kabelgr%C3%B8ft.JPG%20%28content%29.jpg )
  > *I forbindelse med den pågående Corona-krisen er sikker strømforsyning viktigere enn noen gang. Samfunnet er sårbart for strømutfall i en tid hvor sykehus, helseinstitusjoner og andre samfunnsinstitusjoner går på høygir og svært mange enkeltpersoner utfører sine jobber fra hjemmekontor.*
  > *Kraftforsyningens distriktssjef i Vestfold og Telemark ser det derfor som nødvendig å være restriktive med gravetillatelser i nærheten av kraftforsyningskabler i grunnen nettopp for å unngå graveskader etc på denne viktige infrastrukturen. Spesielt vil det bli restriksjoner på arbeider som krever utkobling av kabler over tid.*
  > *Det henstilles til kommunene og andre aktører å ha forståelse for at det kan oppstå forsinkelser i pågående gravearbeider som følge av denne noe mer restriktive holdningen til denne type arbeider i grunnen.*
  > *Informasjon fra Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) i Vestfold og Telemark*

- [Mulig streik i Lede AS](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/mulig-streik-i-lede-as): Det kan bli strek i Lede fra 11. april dersom partene i årets sentrale tarifforhandlinger ikke kommer til enighet innen kl. 24.00 lørdag 10. april.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1337439-1617962026/Lede/Askvik.jpg%20%28content%29.jpg Øivind Askvik, administrerende direktør i Lede AS)
  > I forbindelse med brudd i årets sentrale tarifforhandlinger har Lede AS (tidligere Skagerak Nett AS) mottatt varsel om plassfratredelser for alle Ledes ansatte som er medlemmer i Fagforbundet eller EL og IT-forbundet.
  > Dette omfatter totalt 166 medarbeidere i Lede, og vil særlig ramme kunderettet
  > virksomhet innen montasje og kundemottak. Potensialet for at konflikten kan ramme Ledes kunder er betydelig.
  > Dersom meklingen ikke fører frem innen fristen kl. 24.00 lørdag 10. april, vil disse bli tatt ut i streik, og da tidligst fra søndag morgen 11. April.
  > - Dette vil ramme vår evne til å rette feil som kan oppstå i nettet. Vi vil selvsagt gjøre alt vi kan for å opprettholde forsyningen til vår kunder innenfor de rammene konflikten tillater, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > Det vil fortsatt være mulig å komme i kontakt med Lede via feilmeldingstelefonen, men kapasiteten her vil bli svekket ved en eventuell streik.
  > - Mange av de kundebehandlerne som tar imot meldinger fra kunder er også tatt ut i streiken, og det vil redusere kapasiteten til å svare på kundehenvendelser, både fra strømkunder og fra profesjonelle kunder som elektroinstallatører, sier Askvik.
  > Det vil som vanlig være montører på vakt døgnet rundt. Disse vil sikre liv, helse og verdier dersom feil oppstår, mens feilretting kun vil utføres etter innvilget dispensasjonssøknad.
  > - Det er uheldig at vi får en slik situasjon nå som vi står midt i pandemien, men det er lite vi kan gjøre med det her lokalt. Vi krysser fingrene for at partene kommer til enighet innen fristen, avslutter Askvik.
  > **For mer informasjon:** Kontakt kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes, 957 67 947

- [Har du ladevett?](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/har-du-ladevett): Vi får stadig flere ladbare artikler i hjemmet. Alt fra mobil, nettbrett og pc, til ladbare verktøy, tannbørster og klokker. For å forebygge varmgang, eller i verste fall brann, er det viktig med gode ladevaner.
  > ![mobillader](http://lede.no/getfile.php/1340905-1632208731/Skageraknytt/2021/09%20September/lader%20foto_unsplash.jpg%20%28content%29.jpg Lader du bare når du er våken og i rommet? Se brannvernukas 10 ladevettregler i artikkelen. Foto: Unsplash)
  > Godt ladevett er i fokus under Brannvernuka 2021. I den anledning har flere gode krefter gått sammen om ladevettreglene. Sjekk lista og se om du følger disse 10 budene for god lading.
  > Dette er Ladevettreglene:
  > Lad i rom med røykvarsler
  > Lad når du er våken og til stede
  > Les og følg produsentens bruksanvisning
  > Bruk helst original lader
  > Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
  > Ikke lad i senga
  > Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
  > Bytt ut skadet utstyr
  > Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt
  > Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110
  > Ladevettreglene https://brannvernforeningen.no/om-oss/samarbeidspartnere-og-prosjekter/ladevettreglene/ er utarbeidet av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If.
  > Det lokale eltillsyn (DLE) er en del av Lede AS. DLEs oppgave er å redusere antall skader og ulykker med elektrisk årsak. Sammen sørger vi for trygg strømbruk. Brannvernuka 2021
  > Årets Brannvernuke https://brannvernforeningen.no/om-oss/samarbeidspartnere-og-prosjekter/brannvernuka/ er i uke 38, fra 20. - 26. september. I år er det spesielt fokus på godt ladevett.
  > Ha brannøvelse hjemme!
  > DLE oppfordrer alle til å ha brannøvelse hjemme under Brannvernuka.
  > De fleste av oss har vært med på brannøvelser på jobb eller skole, men det er boligbranner som krever flest menneskeliv, derfor er det viktig å ha brannøvelse hjemme. Hva en brannøvelse bør inneholde, kan variere etter livssituasjon og boforhold.
  > Les hvordan en brannøvelse kan gjennomføres her: www.brannvernforeningen.no/brannovelse http://www.brannvernforeningen.no/brannovelse
  > Brannvernuka ble startet av Norsk brannvernforening og arrangeres i år sammen med forsikringsselskapet If, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og landets brannvesen. Brannvernuke
  > Hvert år arrangeres Brannvernuka i uke 38. Det er ikke tilfeldig at Brannvernuka arrangeres om høsten: Da går vi inn i den årstiden der antall boligbranner vanligvis øker. Folk trenger en påminnelse om brannsikkerhet før vi skrur på varme og belysning, tenner levende lys og fyrer i ovnen.
  > Hvis det skulle begynne å brenne, gjelder det å gjøre de riktige tingene raskt og i riktig rekkefølge. All erfaring viser at det nytter å øve. Mange liv og store verdier har blitt reddet fra brann fordi de involverte hadde trent på hvordan de skulle opptre. Med Brannvernuka håper vi å inspirere til økt hyppighet av og bedre kvalitet på brannøvelser på arbeidsplasser, i barnehager, skoler, institusjoner og ute i de tusen hjem.

- [Samarbeid om felles nettleiemodell](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/samarbeid-om-felles-nettleiemodell): Fra årsskiftet må nettselskapene innføre en ny prismodell for nettleie som skal motivere kundene til å jevne ut strømforbruket over døgnet.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1341320-1633679880/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Bilde_ny_nettleie.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Flere nettselskaper samarbeider nå for å få på plass en felles prismodell som kan tas i bruk over hele landet.
  > - Vi synes det er positivt om nettselskapene kan samles om en mest mulig lik prismodell. Det vil være enklere for kundene som for eksempel har bolig og hytte i ulike nettområder å forholde seg til én modell. Det blir også enklere for bransjen å gjennomføre nasjonale informasjonstiltak. I tillegg blir det lettere for andre selskaper å levere smarthusløsninger som kan hjelpe kundene å jevne ut strømforbruket sitt, sier Øivind Askvik, konserndirektør i Lede AS. **Stor interesse for felles modell **
  > Lede har, sammen med Elvia, Lyse Elnett, BKK Nett og Glitre Energi Nett tatt initiativ til arbeidet med å få på plass en overordnet felles modell. Etter hvert har flere nettselskaper blitt med i samarbeidet.
  > - Møter vi har hatt den siste tiden tyder på at vi vil lykkes med å få en lik overordnet modell, som mange nettselskaper går for. Det er utrolig kjekt at vi får det til, selv om det er åpnet for ulike løsninger for ny nettleie, Askvik.
  > Alle kunder med et forbruk under 100.000 kilowattimer i året får ny prismodell. Dette innebærer at en del kunder som i dag har såkalt næringstariff, også omfattes av ny prismodell.
  > Nylig mottok de største nettselskapene et brev fra en samling interesseorganisasjoner - deriblant Huseierne, Elbilforeningen, NAF, Zero, Naturvernforbundet og Nelfo - som anmoder på det sterkeste å få på plass en lik prismodell. Betaler for kapasitet og energibruk
  > Nettselskapene i samarbeidsgruppen er enige om en overordnet prismodell som har et kapasitetsledd og et energiledd, der kapasitetsleddet har ulike trinn.
  > - Litt forenklet kan vi si at i kapasitetsleddet betaler du for bredden på veien, mens i energileddet betaler du for trafikken. Kapasitetstrinnet bestemmes av hvor mye strøm du brukte samtidig (kW) på det meste forrige måned. I tillegg må du betale for hvor mye energi du bruker (kWh), og her er forslaget at det skal være rimeligere om natten enn om dagen, sier Askvik.
  > Det blir rimeligere for kunder som bruker jevnt med strøm over døgnet eller bruker strøm til tider på døgnet med god kapasitet i nettet. Det blir for eksempel penger å spare på å lade elbilen om natta. Holde kostnadene lavest mulig
  > Prisene vil variere mellom nettselskapene fordi de har ulike inntektsrammer. Bruk av kapasitetstrinn vil oppfylle forskriftens krav om fastledd differensiert på grunnlag av kundens etterspørsel etter kapasitet i nettet.
  > - Vi kommer til å bruke mer strøm til elbiler og andre klimatiltak, samt ny industri i årene fremover. Ved å jevne ut forbruket gjennom døgnet, kan vi holde kostnadene i strømnettet lavest mulig for husholdninger og bedrifter. Derfor innfører vi et prissystem som belønner bevisste strømkunder, sier Øivind Askvik i Lede AS.
  > Mer om ny nettleie kan du lese her

- [På tide å bytte ut røykvarslerne dine? ](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/pa-tide-a-bytte-ut-roykvarslerne-dine): Røykvarslere bør byttes ut etter 8-10 år. Har du sjekket hvor gamle dine røykvarslere er? Test røykvarslerne og bytt batteri på Røykvarslerdagen 1. desember.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1341898-1638175005/Skageraknytt/2021/11%20November/r%C3%B8ykvarsler%20batteri%20foto_dsb-3.jpg%20%28content%29.jpg Sjekk både batteriet og produksjonsdatoen for røykvarsleren. Foto: DSB)
  > Riktig plassering av røykvarsleren:
  > - Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
  > - Ha minst en røykvarsler i hver etasje.
  > - I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
  > - Du bør minst ha en røykvarsler per 60 kvadratmeter.
  > - Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.
  > Elektronikken i røykvarslere forringes over tid. I tillegg kan evnen til å detektere røyk bli redusert som følge av at støv og smuss samler seg opp i løpet av årene.
  > – Røykvarslere bør normalt byttes ut etter at du har brukt dem i 8-10 år. Du bør derfor sjekke hvor gamle røykvarslerne dine er og vurdere om det er på tide å bytte dem ut. Produksjonsdatoen finner du på baksiden av røykvarsleren, sier Christian Heyerdahl, avdelingsleder i Det lokale eltilsyn (DLE) i Lede. Røykvarslere er EE-avfall
  > Når du har byttet ut røykvarsler eller skiftet batteri, må du teste røykvarslerens testknapp, slik at du vet at den virker. Røykvarslere er EE-avfall som ikke skal kastes i søpla. Gamle røykvarslere kan leveres gratis til forhandlere og til din lokale gjenvinningsstasjon.
  > I følge en undersøkelse fra Prognosesenteret finnes det i gjennomsnitt 3,5 røykvarslere per bolig og 2,5 røykvarslere per fritidsbolig. Til sammen er det cirka 10 millioner røykvarslere i norske hjem. Koble røykvarslerne sammen
  > Alle boliger skal ha røykvarslere eller brannalarmanlegg og du må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.
  > Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det øker varslerens levetid.
  > – Du bør koble røykvarslerne sammen, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette kan gi deg verdifull tid til å evakuere, for eksempel hvis en brann starter i kjelleren og du sover i andre etasje. Det kan være med på å redde liv, sier Heyerdahl. Ta med barna
  > Mange tenker at branner ikke kan skje skje i eget hjem, men det kan brenne hjemme hos alle. Man må være sin egen brannsjef og forebygge branner gjennom brannvern og opplæring.
  > – En fin aktivitet i desember kan være å ta med hele familien på leting etter gode rømningsveier, sjekke røykvarslere og kontrollere brannslukkeren, sier Heyerdahl.
  > Røykvarslerdagen 1. desember er et samarbeid mellom brann- og feiervesenet, Det lokale eltilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige.
  > **Kontakt: Christian Heyerdahl, avdelingsleder Det lokale eltilsyn, tlf. 35902822 **

- [Skal fornye 24 kilometer kraftlinje mellom Bolvik-Vrangfoss](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/skal-fornye-24-kilometer-kraftlinje-mellom-bolvik-vrangfoss): Lede har fått tillatelse av NVE til å oppgradere kraftledningen Bolvik-Vrangfoss, mellom Klyvekollen i Skien og Vrangfoss transformatorstasjon i Nome.
  > ![kraftledning bolig gård](http://lede.no/getfile.php/1342746-1647340645/Skageraknytt/2022/02_Februar/bolvik-vrangfoss_bilde.png%20%28content_full_width%29.png Dagens 132 kV Bolvik-Vrangfoss ved Heisholt, Ulefoss. Kraftledningen skal rives og ny bygges lenger vest og utenom boligområdene. Foto: Lede)
  > Lede får tillatelse til å oppgradere en kraftledning i Skien og Nome, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/lede-faar-loeyve-til-aa-oppgradera-kraftleidning-i-skien-og-nome/.
  > Den eksisterende kraftledningen mellom Bolvik og Vrangfoss er fra 1961 og i dårlig teknisk stand. For å sikre strømforsyningen i Midt-Telemark er det nødvendig å fornye ledningen og mastene. Lede får også tillatelse til å utvide ryddebeltet fra 12 til 30 meter, og dermed sikre strømforsyningen bedre mot avbrudd grunnet trefall på linja. Legges utenom boområder
  > Dagens 132 kiloVolts kraftlinje mellom Bolvik og Vrangfos går i dag nær og ved boligområder ved Ulefoss. Den nye kraftlinjen skal bygges lenger vest og dermed utenom boligområdene.
  > Kraftledningen mellom Klyvekollen og Vrangfoss strekker seg om lag 24 kilomteter. Dagens ledning skal rives og erstattes av nye master. Unntaket er de delene av kraftledningen som allerede er oppgradert med stålmaster.
  > Den nye kraftledningen vil for det meste følge dagens trasé, men mellom Håtveit og fylkesvei 539 skal ledningen legges vestover, utenom boligområder og dyrket mark. Ved Vrangfoss skal ledningen bygges i større avstand til Vrangfoss sluser.
  > NVE har også gitt lede ekspropriasjonsløyve for bygging og drift av den nye ledningen.
  > Lede skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan før arbeidene kan starte. NVE har også satt vilkår for utbyggingen for å redusere negativ innvirkning for innbyggere og natur.
  > Les mer om konsesjonssaken på NVE sine nettsider https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5177&type=A-1.

- [Sikrer strøm til karbonfangst](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/sikrer-strom-til-karbonfangst): Lede utvider og oppgraderer strømnettet med inntil 10 nye krafttransformatorer for å møte den økende elektrifiseringen av samfunnet. To av dem skal sikre strømforsyningen til et spesielt klimaprosjekt.
  > ![To menn i arbeidstøy](http://lede.no/getfile.php/1343002-1649158371/Skageraknytt/2022/02_Februar/Stian%20Skaatan%20og%20Edvin%20Jahnsen%20i%20Lede.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Rett over veien fra Brevik transformatorstasjon skjer det store ting ved sementfabrikken Norcem. Mye av den eldre bygningsmassen er revet for å gjøre plass til et fullskala karbonfangstanlegg, som inngår i det norske «Langskip»-prosjektet. Karbonfangstprosjektet ble vedtatt av Stortinget i desember 2020, og anlegget i Brevik skal ferdigstilles i 2024.
  > Parallelt styrker nettselskapet Lede strømnettet i området, for å stå klare til å yte mer kraft til industrien og boligene i kystbyen. Store utslipp
  > Sementindustrien har store CO2-utslipp: Globalt står den for 5-7 prosent av de totale CO2-utslippene. I Norge er andelen om lag 2 prosent, viser tall fra Norcem https://www.norcem.no/no/CCS_Brevik.
  > – Dette er et enormt klimaprosjekt. Sementfabrikken i Brevik står i dag for et av landets største punktutslipp av CO2. I hovedsak bygger vi ut Brevik transformatorstasjon fordi Norcem har økende behov for elektrisk kraft ved det nye karbonfangstanlegget, men utbedringen av Ledes nett styrker også strømforsyningen i breviksområdet, forteller prosjektleder Edvin Jahnsen i Lede.
  > Ledes byggeprosjekt i Brevik har en kostnadsramme på 130 millioner kroner, og inkluderer blant annet kjøp av to krafttransformatorer med en effekt på 50 Megawatt hver. Ved Brevik transformatorstasjon er det to eldre stasjonsbygg.
  > – I tillegg til nye transformatorer inkluderer prosjektet også et nytt stasjonsbygg som vil huse transformatorene og nytt apparatanlegg. Prosjektet omfatter i tillegg nye kabler fra eksisterende apparatanlegg og frem til den nye stasjonsbygningen, samt utvidelse av apparatanlegget, sier prosjekteier Stian Skaatan i Lede. Stor avtale
  > En fersk avtale med EB Elektro med opsjon for kjøp av 10 krafttransformatorer gjelder nye transformatorstasjoner og til utvidelse av eksisterende stasjoner i Ledes område. To av dem skal til Brevik der de skal bistå med strømforsyning til det store klimaprosjektet «Langskip».
  > – Et annet prosjekt er etablering av ny transformatorstasjon i Hanekleiva i Holmestrand kommune, hvor det blant annet er etablert et industriområde i sterk utvikling, forteller Aase May Høgås, prosjekteier Nettprosjekter i Lede.
  > I Grenland og Bamble er det også utvikling av industriområder som trenger tilgang til elektrisk kraft, og Herum transformatorstasjon skal bygges for å bidra med dette.
  > – På Rjukan er det også planer om næringsutvikling, og Lede AS bygger Mårvang transformatorstasjon for å dekke opp behov der, sier Høgås i Lede. Grønnere handel
  > Lede eier og drifter regionalnettet i Vestfold og Telemark. Selskapet leverer i overkant av 7 TWh årlig; av dette er ca. 30 prosent til store industrikunder, hovedsakelig i Grenland.
  > Avtalen om kjøp av inntil 10 nye krafttransformatorer er Ledes hittil største av sitt slag, og opplevde god konkurranse i anbudsrunden.
  > - Lede lever etter målsettingen om å være på lag med en grønn framtid. Derfor ble «Bærekraft og miljø» vektet 30 prosent av tildelingskriteriene. Dette ble godt ivaretatt gjennom tilbud og kontrakt, sier Øyvind Bakkebø, fagansvarlig i avdeling for anskaffelser.
  > Han trekker fram to eksempler på dette:
  > - EB Elektro viser til en god oversikt over verdikjeden involvert i leveransen, samt at krafttransformatorene har lave tomgangstap og viser samtidig til fokus på miljø og bærekraft gjennom design hvor vekt og volum har høyt fokus, sier Bakkebø.
  > Les også: Stiller krav til bærekraft og miljø før milliardhandel https://www.skageraknytt.no/2021/stiller-krav-til-barekraft-og-miljo-for-milliardhandel-article3693-2731.html

- [Ny modell for nettleie klar](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-modell-for-nettleie-klar): Fra 1. juli vil nettleie for Ledes kunder bli fakturert etter ny prismodell. Målet med prismodellen er at den skal motivere til best mulig utnyttelse av kapasiteten i strømnettet som allerede er bygget.
  > ![kvinne pc laptop kaffekopp](http://lede.no/getfile.php/1344074-1653997103/Lede/nettleie%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye prismodellen for nettleie skal være enklere å forstå og oppfordrer til jevn strømbruk over døgnet. )
  > Nettselskapene har blitt kritisert for at tidligere prismodeller har vært vanskelige å forstå. Dette har Lede tatt på alvor, og presenterer nå en modell som kun har ett variabelt ledd, nemlig kapasitetsleddet.
  > – Det har vært et hovedpoeng å få modellen enklere, og det håper vi kundene våre
  > setter pris på, sier Øivind Askvik, administrerende direktør i Lede.
  > – Det eneste de trenger å tenke på for å holde nettleien nede er å holde det samtidige strømforbruket så lavt som mulig. Hva er nytt?
  > Nettleien vil bestå av to ledd.
  > Kapasitetsleddet erstatter fastleddet og beregnes på bakgrunn av hvor mye strøm som brukes samtidig, med andre ord hvor mye kapasitet kunden trenger. Kunder som bruker strøm jevnt over døgnet kommer bedre ut av det enn kunder som bruker høy kapasitet over kort tid. Energileddet vil som tidligere bli beregnet med en pris per kilowattime. Prisen vil være den samme gjennom døgnet, hele året. Dette er valgt for å gjøre prismodellen så enkel som mulig.
  > – Med dette får kunden kun ett prissignal fra oss, og det går på å bruke strøm så jevnt som mulig over døgnet, sier Askvik.
  > Informasjon om ny prismodell sendes ut til Ledes kunder og finnes på nettsiden lede.no. Der ligger det også en kalkulator hvor man kan se sin forventede nettleie basert på egen forbrukshistorikk.
  > Prøv Ledes nettleiekalkulator her (innlogging via Min side). https://minside.lede.no/Login Summen av nettleie påvirkes ikke
  > Det er myndighetene v/ RME som bestemmer nettselskapenes samlede inntekter. Den nye modellen for nettleie endrer ikke på dette, så totalt sett blir endringen hverken dyrere eller billigere for kundene.
  > – Modellen omfordeler imidlertid noe, sånn at de som krever mest kapasitet i nettet
  > må betale noe mer, og de som belaster nettet minst, betaler noe mindre, avslutter
  > Øivind Askvik.
  > Pressemelding

- [Her sjekkes strømnettet med droner](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/her-sjekkes-stromnettet-med-droner): Fra 31. august til 28. september skal hele Ledes høyspent distribusjonsnett inspiseres med drone. Dette er arbeid som normalt blir gjort med helikopter.
  > ![Drone strømmast](http://lede.no/getfile.php/1336319-1614173731/Skageraknytt/2021/02_Februar/Droner/20190705_1540HR09815_SVJ-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Droner inspiserer høyspentlinjene)
  > Vi leder strømmen fram til 210 000 kunder i Vestfold, Grenland, Svelvik og Hjartdal. For å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning foretar vi årlige befaringer av strømledningene. I år erstattes helikopterne med droner.
  > – Det sparer tid, er tryggere og gir oss bedre oversikt, sier avdelingsleder for vedlikehold Morten Gøytil i Lede.
  > Fra 31. august til 28. september bruker nettselskapet droner til å befare 11- og 22-kV høyspentledninger i Vestfold og Telemark. Arbeidet utføres av KVS Terratec, som tar i bruk en 8-rotorsdrone til befaringen langs ledningen. Dronen tar bilder av hvert enkelt mastepunkt. Flere fordeler
  > Som det første nettselskapet i landet befarte Lede hele ledningsnettet i en kommune med droner i 2020. I løpet av noen dager fikk nettselskapet komplett oversikt over hele ledningsnettet i Hjartdal, sammen med droneoperatørene fra KVS. Lede brukte også droner til befaring av hogst langs en 132 kilovolts regionalnettslinje mellom Hjartdal og Rød (i Skien) i januar 2021.
  > Vedlikeholdsleder Morten Gøytil trekker fram fire gode grunner til å bruke droner framfor helikopter og manuelt tilsyn:
  > Forbedret dokumentasjon.
  > Økt sikkerhet for eget mannskap og tredjepartsmannskap.
  > Kutt i co2-utslipp da dronene går på strøm og ikke har utslipp fra fossilt drivstoff.
  > Mindre støy. Man unngår også å skremme opp vilt og husdyr, som kan skje ved helikopterflyvning.
  > Selv om bruken av droner blir stadig mer utstrakt bruker Lede fremdeles helikopter til enkelte operasjoner.
  > - Vi satser hele tiden på det beste verktøyet til vårt bruk, og velger det som passer vårt behov. Det er underordnet hvilket verktøy det er, men vi ser stadig flere fordeler med bruk av droner, nå som den teknologiske utviklingen ivaretar våre sikkerhetsbehov, sier Gøytil.
  > Dronen som brukes under linjebefaringen er ikke av den minste sorten. Fra vingetupp til vingetupp måler den 2,7 meter, og den veier 25 kilo.
  > Droner og distribusjonsnett
  > - Distribusjonsnettet starter på 11/22 kV (kilovolt) i transformatorstasjonene. Nettet som drives med spenninger på enten 11 eller 22 kV (kilovolt), kalles høyspenningsnettet.
  > - Høyspenningsnettet i vårt forsyningsområde består av 1400 kilometer luftnett og 3000 kilometer kabelnett.
  > - Droner er en samlebetegnelse på ubemannede luftfartøy som kan kontrolleres med fjernstyring eller fly autonomt ved hjelp av programvare, sensorer og GPS.
  > - I Ledes område skanner dronene fra KVS nettet med laser for å gi nøyaktig informasjon om plassering, vegetasjon skader, høyder over terreng og nærføringer.
  > - Dronebefaringen foregår i tidsrommet 31. august til 28. september.

- [Helikoptertrafikk over Porsgrunn når ledning rives](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/helikoptertrafikk-over-porsgrunn-nar-ledning-rives): Etter nesten hundre års drift rives en av hovedstrømforbindelsene til Herøya. En ny kabel under elva gjør den gamle ledningen overflødig. Vei- og skipstrafikk stanses og helikopter tas i bruk i arbeidet fra mandag 5. september.
  > ![Montører i kurv i heisekran over elv.](http://lede.no/getfile.php/1345281-1662115397/Lede/Nyhetsarkiv/2022/220830%20Riving%20Knardalstrand-Roligheten%20%2817%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Arbeid med å forberede riving av 132 kV-ledning mellom Knardalstrand og Roligheten.)
  > Etter nesten hundre års tjeneste fjernes 132 kV-ledningen fra koblingsanlegget på Knardalstrand til Roligheten på Herøya. Arbeidet vil merkes godt i nærmiljøet når helikopter brukes for å fjerne trådene fra ledningstrekket over elva.
  > Normalt legges trådene ned på bakken, men av hensyn til boliger, bil- og skipstrafikk må de her vinsjes inn på Herøya-siden. Noe opphold i trafikken må det likevel regnes med på dagtid i perioden 5. til 9. september, spesielt når helikopteret skal fly for å hente ledetråden tilbake til Knardalstrand. Enkelte boliger vil også bli evakuert når helikopteret må fly over disse.
  > De neste ukene etter at trådene er fjernet vil de to høyeste mastene på hver side av elva rives. Rivingen utføres av Ledes egne mannskaper, og i løpet av høsten vil de har fjernet resten av ledningen opp til koblingsanlegget på Knardalstrand. Ledningen erstattes av en 132 kV-kabel som i fjor ble boret og ført under elva og inn i fjellet opp til koblingsanlegget.
  > Både den 75 meter høye masten på Roligheten og den 38 meter høye masten på Knardalstrand ble oppført så langt tilbake som 1927. Med sine 95 år har mastene hatt en viktig oppgave med å forsyne industrien med strøm i store deler av den perioden industrien på Herøya vokste frem.
  > Du kan lese mer om arbeidet som er gjort her. http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/bruker-115-millioner-denne-skal-vekk-nar-heroya-far-ny-stromforsyning
  > Kjell Løyland

- [Thea og Sol samlet 90 netteksperter fra hele landet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/thea-og-sol-samlet-90-netteksperter-fra-hele-landet): 24. og 25. august inviterte Lede til nettutviklingskonferanse i badeparken i Langesund. Ideen var det Thea og Sol som kom på etter å ha vært på litt for mange leverandør- og ledertunge konferanser. – Vi ønsket oss en konferanse hvor vi lærte noe, sier de to humoristisk.
  > ![Kvinner i konferanserom.](http://lede.no/getfile.php/1345342-1662966540/Lede/Nyhetsarkiv/2022/220823%20Nettutviklingskonferanse%20i%20Langesund-Thea%20%C3%98verlig%20og%20Sol%20Fossen_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Thea Øverli og Sol Fossen på nettutviklingskonferanse i Badeparken i Langesund.)
  > Veien var ikke så lang fra tanke til handling for Thea Øverli og Sol Fossen da de to unge sivilingeniørene i avdeling for utvikling og analyse i Lede fant ut at de savnet en egen og litt nerdete fagkonferanse for dem som jobber med langsiktig nettplanlegging, utredninger og større tilknytninger hos landets nettselskaper. Da de luftet ideen for seksjonssjef Ellen Strøm Juliussen fikk de umiddelbart «go».
  > - I begynnelsen reklamerte vi med lederfri taleliste fordi det ofte er lederne vi får høre når vi er på andre konferanser. Vi ville ha en litt mer uformell arena hvor vi kan lære av fagfolkene som jobber med de samme temaene som oss i andre nettselskaper, forteller Thea. Kunne vært enda større
  > Responsen var upåklagelig da de før sommeren inviterte til «Nettutviklingskonferansen 2022» på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. De hadde i utgangspunktet satt et tak på 80 deltakere, men dette ble utvidet til 91, og enda var det noen som ikke kom lenger enn til ventelisten.
  > - Vi ønsket å sette en begrensning i deltagerantallet så terskelen ikke skulle bli for høy for å holde innlegg. Det er stor forskjell på å holde foredrag for 90 personer og 200 personer. I tillegg er det lettere å få til en dialog når vi ikke er så mange, forteller de to.
  > 15 nettselskaper fra hele landet dominerte deltagerlisten. Fra Barents Nett i nord til Agder Energi Nett i sør. NVE stilte også med flere deltagere, og jentene syntes det var en ekstra fjær i hatten at Statnett stilte med en relativt stor delegasjon.
  > - Statnett har fått mye oppmerksomhet i det siste, derfor synes vi det var gøy at de kunne stille, sier Sol. Bør samarbeide om nettutvikling
  > De to mener nettselskapene har mye å hente på å snakke mer sammen. Det gjelder ikke minst i disse tider hvor både Lede og andre nettselskaper opplever så stor etterspørsel etter kapasitet at nettet rett og slett er fullt enkelte steder.
  > - Vi trenger standarder for å sikre at kundene likebehandles. Hvis Sol er snillere enn meg når kunder henvender seg for å få tildelt kapasitet, har vi ikke likebehandling. Siden nettselskapene er monopolister er det også viktig at praksisen er mest mulig lik i hele landet, sier Thea.
  > Et hett tema under konferansen var hvordan man kan organisere en køordning for tilknytning. Nettselskapene har tilknytningsplikt, og kan derfor ikke si nei til noen, men det tar tid å bygge ut ny kapasitet, og det er hovedutfordringen.
  > - Det blir galt hvis for eksempel Lede og Agder Energi Nett har veldig ulik praksis for hvordan de tildeler kapasitet hvis begge konkurrerer om den samme kapasiteten i det overliggende transmisjonsnettet, forklarer de to. Mye arbeid, men frister til gjentagelse
  > Tilbakemeldingene har vært gode, og tankene rundt neste år har allerede begynt å svirre rundt i hodene på de unge kraftkvinnene.
  > - Ja, først må vi se om vi får lov til å gjøre det igjen, for det har gått med ganske mye tid, innrømmer Thea.
  > De har hatt et godt samarbeid med Agder Energi Nett og Lnett i forbindelse med planleggingen, men vil gjerne ha litt mer hjelp.
  > - Vi bør nok ha litt flere å spille på om vi skal arrangere en nettutviklingskonferanse til neste år også, konstaterer Sol.
  > http://lede.no/getfile.php/1345344-1662966704/Lede/Nyhetsarkiv/2022/220823%20Nettutviklingskonferanse%20i%20Langesund-gruppebilde.jpg
  > Kjell Løyland

- [Lede øker ikke nettleien i år](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-oker-ikke-nettleien-i-ar): Flere nettselskap har sett seg nødt til å justere opp nettleien en og to ganger hittil i år, grunnet store utgifter til energitap i strømnettet.
  > ![strømmast høst](http://lede.no/getfile.php/1345537-1663745107/Lede/nettleie%20foto%20dag%20jenssen.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Nettleien øker ikke i løpet av 2022. Foto: Dag Jenssen)
  > Utgifter til energitap i nettet rammer også Lede, men selskapet har besluttet å ikke øke nettleien for inneværende år.
  > – Lede har høye kostnader med å kjøpe inn nettapet til våre kunder, men vi vurderer at det ikke vil være god samfunnsøkonomi å fordele kostnadene over på kundene våre i årets tre siste måneder, sier administrerende direktør Øivind Askvik i Lede AS.
  > Nettap er elektriske tap i strømnettet. Slike tap er bestemt av fysiske lover og vil alltid oppstå ved transport av elektrisk energi. Nettselskapene må kjøpe inn strøm for å dekke dette tapet, og den strømmen kjøper nettselskapene til spotpris, på lik linje med andre kunder. Hittil i 2022 har Lede kjøpt strøm i tilknytning til nettap for hele 335 millioner kroner, noe som er tre ganger høyere enn budsjettert. Dagens prognoser for kostnader knyttet til nettap for hele året er 800 millioner kroner. Venter på løsning
  > Nettselskapet Lede eies av Skagerak Energi, og har rundt 210 000 nettkunder.
  > – Lede er et effektivt drevet selskap med en solid eier i ryggen, og vi klarer å stå av stormen et lite stykke til fremover. Vi sitter på en stor ubetalt regning, men venter på at det skal komme en løsning fra enten Statnett eller myndighetene som vil avlaste kundene direkte, sier Askvik.
  > Lede vil komme tilbake til den årlige justeringen fra 1.1.23, når selskapet har fått mer informasjon fra myndighetene.

- [Bestill effektvarsling på Min side](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/bestill-effektvarsling-pa-min-side): Nå kan du få varsel på e-post eller sms om timeforbruket ditt er høyt. Varslingen kan gjøre det enklere for deg å redusere forbrukstoppene, og dermed få lavere nettleie.
  > ![Skjermbilde fra Min side](http://lede.no/getfile.php/1345542-1663833287/Lede/Nyhetsarkiv/2022/220922%20Effektvarsling-skjermdump.jpg%20%28contentNytt%29.jpg På Min side kan du selv sette grenseverdien for når du vil motta effektvarsel.)
  > Etter at den nye effektbaserte nettleien ble innført 1. juli har Lede fått på plass en tjeneste der kundene selv kan sette en grense for strømforbruket i en enkelttime, og få et varsel dersom de har brukt mer enn de har satt opp.
  > - Tjenesten er ment å være til hjelp for kunder som ønsker å følge med på strømforbruket sitt, og særlig de som ønsker å følge med for å unngå å få et dyrere kapasitetsledd på nettleien, forteller Tonje Svendsen Gunnestad i Lede. Snitt av de tre høyeste timene
  > Kapasitetsleddet kan variere fra måned til måned. Det er snittet av forbruket de tre høyeste timene, tre ulike dager, som bestemmer hvor høy prisen blir. Dette snittet kalles månedsmaks.
  > Se størrelsene og prisene på kapasitetsleddet her http://lede.no/nettleie-priser/
  > - Dersom du har brukt mye strøm i en måned har du mulighet til å redusere kapasitetsleddet allerede neste måned dersom du klarer å redusere månedsmaksen. Da kan varslingstjenesten være kjekk. Den gir deg en tilbakemelding etter at du har hatt høyt forbruk, sier Gunnestad. Gratis tjeneste
  > Varselet kommer dagen etter at forbruket har vært høyt. Årsaken til at det ikke kommer umiddelbart, er at målerverdiene for en dags forbruk samles inn fra alle kunder og først blir tilgjengelige på Min side påfølgende dag .
  > - Fordelen er at denne tjenesten er gratis. Det er mulig å kjøpe enheter som kobles til HAN-porten i strømmåleren som gjør det mulig å se forbruket i sanntid. Disse tilbys av flere strømleverandører og koster gjerne noen hundrelapper.
  > Gå til Min side her https://minside.lede.no/

- [Ta elsjekken her](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ta-elsjekken-her): – Ved å ta en rask egenkontroll av det elektriske anlegget hjemme eller på hytta kan man avdekke varmgang og branntilløp, sier leder for Det Lokale Eltilsyn (DLE) i Lede, Christian Heyerdahl.
  > ![lede elsikkerhetsdagen elsparkesykkel](http://lede.no/getfile.php/1345746-1665129233/Skageraknytt/2022/10%20Oktober/Elsikkerhetsdagen%20unsplash%20lede.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Gjennomfør en egenkontroll av ditt elektriske anlegg, og bli med i trekningen av en elsparkesykkel. Foto: Unsplash)
  > Elsikkerhetsdagen er et viktig samarbeidsprosjekt mellom Lede, Elsikkerhetsportalen og foreløpig 10 andre lokale eltilsyn (DLE) fra hele landet. Alle Ledes kunder som gjennomfører kontrollen og sender inn resultatet blir med i trekningen av en elektrisk sparkesykkel. Elsikkerhetsdagen
  > Erfaringsmessig oppdages mange brente støpsler, til både varmtvannsbereder og ved utstrakt bruk av skjøteledninger, under egenkontroll av det elektriske anlegget.
  >  https://elsikkerhetsdagen.no/
  > – Vi håper Elsikkerhetsdagen blir en årlig begivenhet i de tusen hjem. Det er en fin anledning til å øke sikkerheten hjemme - blant annet skal de fleste jordfeilbrytere testes minimum en gang i året, men de blir dessverre sjelden testet så ofte, sier Heyerdahl. Falsk beskyttelse
  > Ved en egenkontroll av sikringsskapet bør man også kontrollere om overspenningsvernet, også kalt lynvern, er løst ut. Overspenningsvernet har et lite vindu som skal vise deg en grønnfarge. Om det viser rødt, sort eller en annen farge er vernet brukt opp.
  > – Overspenningsvernet kan hindre at utstyr blir ødelagt og beste fall avverge brann i det elektriske anlegget og utstyret. Dersom overspenningsvernet er løst ut står det rett og slett som en falsk beskyttelse av det elektriske anlegget og utstyret ditt.
  > Heyerdahl understreker at de fleste branner i boliger oppstår på grunn av feil bruk ut elektrisk utstyr, ikke på grunn av feil i den faste elektriske installasjonen.
  > – Derfor har vi også fokus på å lade riktig. Mange vet ikke dette, men dersom en elsparkesykkel eller en mobiltelefon har fått en skade, så skal de faktisk ikke kobles til en lader i det hele tatt.
  > Elsikkerhetssjekken er enkel å gjennomføre. Trykk her https://elsikkerhetsdagen.no/ for å komme rett til undersøkelsen.
  > Sjekken gjennomfører du på PC eller mobil, du må ha tilgang til eget sikringsskap/inntak og generelt egen elektrisk installasjon. For å sende inn besvarelse og delta i trekningen av en elsparkesykkel må man oppgi fornavn, etternavn, telefonnummer, postnummer og e-postadresse. En helsesjekk i eget hjem
  > Resultatet av undersøkelsen tas ut som statistikk, og kan benyttes videre i Ledes risikobaserte utplukk av tilsyns- og informasjonsarbeid.
  > – Om 5000 eller 10 000 av våre nettkunder utfører en egenkontroll av sitt eget elektriske anlegg i forbindelse med denne dagen, vil det øke elsikkerheten i de tusen hjem og gi en stor samfunnsgevinst totalt sett. Det vil rett og slett gjøre hverdagen litt tryggere, sier Christian Heyerdahl.
  > Elsikkerhetssjekken finner du her https://elsikkerhetsdagen.no/.15. oktober er Elsikkerhetsdagen

- [Tok elsikkerhetsjekken - og vant!](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/tok-elsikkerhetsjekken-og-vant): Olav Kværne ble nybakt elsparkesykkel-eier etter at han tok en rask gjennomgang av det elektriske anlegget i boligen sin hjemme i Tønsberg.
  > ![menn med elsparkesykkel](http://lede.no/getfile.php/1346279-1668522849/Skageraknytt/2022/11%20November/elsikkerhetsdagen.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Avdelingsleder i det lokale eltilsyn i Lede, Christian Heyerdahl, deler ut en elektrisk sparkesykkel til Olav Kværne, som ble trukket ut etter å ha gjennomført en elsikkerhetssjekk i egen bolig. Foto: Kjell Løyland)
  > I løpet av Elsikkerhetsdagen 2022 ble det gjennomført hele 8746 egenkontroller i Ledes nettområde.
  > Elsikkerhetsdagen https://elsikkerhetsdagen.no/ var i 2022 et samarbeid mellom de lokale el-tilsyn (DLE) i Lede, Mørenett og ni andre nettselskap i Norge, og er en dag der boligeiere oppfordres til å ta en helsesjekk av eget elektrisk anlegg.
  > Denne dagen vil gjennomføres 15. oktober hvert år.
  > Resultatet av undersøkelsen tas ut som statistikk, og kan benyttes videre i el-tilsynet sitt risikobaserte utplukk av tilsyns- og informasjonsarbeid. Bevisst vinner
  > Av alle de 8746 gjennomførte besvarelsene i Ledes område ble Olav Kværne trukket ut som vinneren av en elsparkesykkel.
  > – Dette er bare moro. Denne blir nok godt brukt av både meg og sønnen i huset, smiler Olav Kværne.
  > Han er opptatt av elsikkerhet, og har et godt samarbeid med gode fagfolk i elektro- og installasjonsbransjen.
  > – Jeg har sett branner forårsaket av feil på elektrisk anlegg, eller feil på elektriske apparater. Derfor er jeg nok ekstra opptatt av elsikkerhet, og personlig er jeg helt vaksinert mot skjøteledninger, sier Olav Kværne. En god bekreftelse
  > Olav har alltid hatt en interesse for svakstrøm, i både bil og båt, etter mange år i bil- og delebransjen. Derfor var han ikke vond å be da han fikk invitasjon til å gjennomføre en enkel elsikkerhetssjekk hjemme, på oppfordring fra det lokale eltilsyn i nettselskapet Lede under kampanjen Elsikkerhetsdagen.
  > Som alle Ledes privatkunder fikk han invitasjon til Elsikkerhetsdagen på e-post. Elsikkerhetsdagen ble også markert med stand på kjøpesentre i Sandefjord og Skien, og via kampanjer i nettaviser og sosiale medier.
  > – Det fungerte helt supert, og var ukomplisert å gjennomføre. Her hjemme har vi gjennomført en omlegging av det elektriske anlegget, og alt var på det tørre. Jeg er opptatt av at det skal være ordentlig, så det var greit å få en bekreftelse på det, sier han.
  > Med gjennomført elsikkerhetssjekk ble Olav trukket ut blant nesten 9000 andre som vinner av en helelektrisk sparkesykkel.
  > – Olav er et godt eksempel, det er slik vi ønsker å ha det når det kommer til elsikkerhet, sier leder for det lokale eltilsyn i Lede, Christian Heyedahl.
  > – Det var en liten egeninnsats, og sparkesykkelen ble en fin bonus, smiler Olav. Ladevett
  > Stadig flere har private elsparkesykler og lader disse hjemme, og det har vært flere branner og branntilløp knyttet til elsparkesykler. Derfor har DLE samarbeidet med andre aktører om ladevettregler for elektriske sparkesykler:
  > Laderen skal aldri tildekkes når den er tilkoblet.
  > Koble fra laderen når ladingen er fullført.
  > Ladingen bør skje på steder hvor det ikke finnes brennbart materiale i umiddelbar nærhet,helst utendørs eller i garasje.
  > Ikke koble til laderen om du mistenker at batteriet kan ha fått skader.
  > Lad aldri mens du sover eller ikke er tilstede, men alltid under oppsyn.
  > DLE-lederen håper Elsikkerhetsdagen kan bidra til økt sikkerhetsfokus, også når det kommer til lading generelt, og el sparkesykler spesielt.
  > – Det er veldig viktig å lade riktig. Ikke koble el sparkesykkelen til en lader, dersom en av delene har vært utsatt for en skade, understreker Heyerdahl.
  > Mer om ladevett finner du på Sikker hverdag sine nettsider http:// https://www.sikkerhverdag.no/strom/el-produkter/ladevett-for-trygg-lading/.

- [Nettleien holdes uendret i 2023](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/nettleien-holdes-uendret-i-2023): Lede holder nettleien uendret neste år. Forutsatt at de offentlige avgiftene ikke endres vil nettleien for 2023 være lik som i dag. Statnetts flaskehalsinntekter er med og sikre at nettleien ikke settes opp.
  > ![Høyspentmaster med innfelt bilde av person.](http://lede.no/getfile.php/1341322-1633679880/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Bilde_ny_nettleie.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Administrerende direkktør Øivind Askvik forteller at Lede holder nettleien uendret i 2023.)
  > De ekstraordinære strømprisene gir også utslag for nettselskapene som må kjøpe inn kraft for å dekke inn energitapet de har i nettet når strømmen distribueres frem til kundene. En ny, midlertidig «strømstøtteordning» for nettselskapene gjør at størstedelen av merkostnadene blir dekt. - Større forutsigbarhet
  > - Vi hadde is i magen og satte ikke opp nettleien tidligere i år, selv om vi så at nettapskostnadene våre ble firedoblet i forhold til det vi hadde regnet med. Med den strømstøtteordningen vi nå har fått viste det seg å være et riktig valg. Det gir kundene større forutsigbarhet med uendret nettleie, sier administrerende direktør Øivind Askvik.
  > Det er Statnetts flaskehalsinntekter som finansierer strømstøtten nettselskapene får. Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Støtten er bestemt gjennom en egen forskrift og gjelder for 2022 og 2023. Flaskehalsinntektene er dermed med på å holde nettleien nede. - Hyggelig melding
  > - Det er hyggelig å komme med en slik melding for 2023 når en ser prisstigningen for øvrig i samfunnet. For våre regionalnettkunder settes faktisk nettleien ned. Dette er store industrikunder som ikke er så mange i antall, men som står for cirka 30 prosent av forbruket i området vårt, forteller Askvik.
  > Nettleien utgjør normalt cirka en tredjedel av den totale strømregningen. I tillegg kommer kostnadene til kjøp av strøm og offentlige avgifter.
  > Pressemelding

- [Elsikkerhetsdagen avverger branner](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/elsikkerhetsdagen-avverger-branner): 11 nettselskaper inviterte sine nettkunder til selv å oppdage feil og mangler på det elektriske anlegget. – Funnene har sannsynligvis avverget brann og mulig reddet liv, mener Christian Heyerdahl, DLE-ansvarlig i Lede.
  > ![Støpsel med tegn til varmgang](http://lede.no/getfile.php/1346330-1669643841/Lede/Varmgang%20foto%20elsikkerhetsportalen.jpg%20%28content%29.jpg I 17 prosent av husstandene ble det avdekket varmgang ved støpsel eller kontakt, under årets Elsikkerhetsdag.  Foto: Elsikkerhetsportalen)
  > Det lokale eltilsyn (DLE) er en tilsynsenhet som jobber for å forhindre og redusere skader og ulykker forårsaket av elektrisitet. Vanligvis gjennomføres det tilsyn i privatboliger hvert 20. år.
  > DLE-ansvarlig i Mørenett Johan Veddegjerde forteller at grunntanken bak konseptet Elsikkerhetsdagen https://elsikkerhetsdagen.no/ er at kunden selv skal være med å bli bevisst og ta et aktivt ansvar for den elektriske installasjonen i sitt hjem. Elsikkerhetsdagen har derfor laget en digital egenkontroll som sendes ut via SMS/e-post, 15. oktober hvert år. Denne egenkontrollen gjør at nettkundene enkelt kan kontrollere det elektriske anlegget i sin egen bolig. Årlig kampanje
  > 15. oktober i år deltok over 21 000 husstander på Elsikkerhetsdagen. Ett av kontrollpunktene som skulle sjekkes var varmtvannsbereder og vaskemaskinens støpsel og kontakter for varmgang.
  > Varmgang er misfarging/brennmerke som oppstår på grunn av kontaktsvikt og dårlige forbindelser. Det er et faretegn som kan føre til brann, før eller senere. Hos 17 prosent av husstandene ble det funnet tegn til varmgang.
  > – Med andre ord har det blitt avverget 3 416 mulige branntilløp på Elsikkerhetsdagen, og det bare i form av varmgang, opplyser Veddegjerde.
  > Les også: Tok elsikkerhetssjekken - og vant! https://lede.no/nyhetsarkiv/tok-elsikkerhetsjekken-og-vant-article4151-2938.html
  > I tillegg ble det avdekket 475 jordfeilbrytere som ikke fungerte.
  > – En jordfeilbryter skal kutte strøm hvis det oppstår jordfeil. Jordfeil kan i verste fall føre til brann, og det er stor risiko for berøringsfare. Produsent av jordfeilbrytere- og jordfeilautomater sier i brukerveiledning at disse skal testes/vedlikeholdes minst en gang i året, noe elsikkerhetsdagen har lagt til rette for ved oppfordring og opplæring av hvordan dette skal gjøres, sier Joar Bø, DLE-ansvarlig i Lnett. Tryggere hjem
  > Den digitale egenkontrollen avdekker ikke kun feil og mangler, men gir i tillegg gode tips og råd for å bedre elsikkerheten i hjemmet.
  > Mørenett var først ute med å arrangere Elsikkerhetsdagen i 2021 – dette ble en suksess, noe som har ført til at i 2022 var alle nettselskapene i Møre og Romsdal med, i tillegg til to store nettselskaper i Sør-Norge - Lede og Lnett.
  > I tillegg til å bidra til tryggere hjem, bygger også elsikkerhetsdagen renomméet ikke bare til DLE-bransjen, men også til nettselskapene. For at DLE skal lykkes er det essensielt at DLE tar eierskap til samfunnsoppdraget sitt, peker ut hvilken retning elsikkerhetsarbeidet skal ta og ser på hva man kan oppnå ved å tenke nytt og utradisjonelt for å oppnå mest mulig elsikkerhet. Avdekker feil og mangler
  > Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er veldig fornøyd med initiativet Elsikkerhetsdagen.
  > – Elsikkerhetsdagen 15. oktober 2022 ble gjennomført hos 11 DLE. Det var ulike arrangementer rundt i landet og resultatene fra denne aksjonen er overveldende og viser at egenkontrollen både avdekker feil og når mange med et viktig elsikkerhetsbudskap. Elsikkerhetsdagen er med på å forebygge branner med elektrisk årsak og eventuelt strømgjennomgang som ellers ikke ville blitt oppdaget på dette tidspunkt, sier Kristine Aarvold, sjefingeniør i DSB.
  > Det å skape oppmerksomhet om elsikkerhet er en av de viktige oppgavene det lokale eltilsyn har og er med på å opprettholde den gode elsikkerheten vi har i Norge.
  > – Holdningsskapende arbeid om elsikkerhet er et viktig virkemiddel spesielt i den oppvoksende generasjon og vinklingen flere arrangementer hadde under Elsikkerhetsdagen 2022 fokuserte direkte på ungdom med tema de kunne kjenne seg igjen i, sier Aarvold.
  > DSB oppfordrer DLE i alle nettselskaper til å bli med på Elsikkerhetsdagen de kommende årene.
  > – Vi håper og tror at neste år blir enda flere nettselskap med oss på Elsikkerhetsdagen. Det viser seg at tiltaket avdekker viktige feil som før eller senere hadde ført til skade eller brann. Elsikkerhetsdagen gjør hverdagen litt tryggere, fordi vi gjør det sammen, avslutter Christian Heyerdahl, DLE-ansvarlig i Lede.
  > Pressemelding Elsikkerhetsdagen

- [Slik blir nettleien i 2023](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/slik-blir-nettleien-i-2023): Lede holder sin del av nettleien uendret ved årsskiftet, men den samlede prisen øker likevel tilsvarende avgiftsøkningen som Stortinget har vedtatt.
  > ![strømmaster](http://lede.no/getfile.php/1346427-1671025856/Lede/Nyhetsarkiv/2022/nett%20foto%20dag%20jenssen.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Stortinget har vedtatt å øke forbruksavgiften på strøm i 2023, mens Lede holder sin del av nettleien uendret ved årsskiftet. Foto: Dag Jenssen)
  > Stortinget har vedtatt å øke forbruksavgiften på strøm i 2023.
  > Lede holder sin nettleiepris uendret ved årsskiftet, men da forbruksavgiften kreves inn via nettleien vil den samlede prisen øke tilsvarende avgiftsøkningen.
  > Det er lavere avgiftssats i perioden januar-mars.
  > Energileddet inkludert merverdiavgift og andre offentlige avgifter blir for privatkunder 33,95 øre/kWh i januar-mars. Fra 01.04.23 blir prisen 42,30 øre/kWh. I tillegg kommer kapasitetsledd på nettleien.
  > Fullstendig prisoversikt finner du på våre nettsider https://lede.no/priser/. Få varsel
  > Nå kan du få varsel på e-post eller SMS hvis timeforbruket ditt av strøm er høyt. Varslingene kan gjøre det enklere for deg å redusere forbrukstoppene dine og kan dermed gi lavere nettleie.
  > Du bestiller varsling på Min side https://minside.lede.no/ og velger selv hvilken grenseverdi du vil sette for når du skal motta varsling.
  > Klikk her for å lese mer om varslingsløsningen https://lede.no/nyhetsarkiv/bestill-effektvarsling-pa-min-side-article4100-2938.html.

- [Lede overtar regionalnett i Telemark](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-overtar-regionalnett-i-telemark): Nettselskapene Lede og Føre er enige om en avtale som innebærer overføring av regionalnettanlegg i Telemark fra Føre til Lede.
  > Anleggsdelene det gjelder er brytere, transformatorer og bygningsmasse tilknyttet regionalnettet, altså spenningsnivåer på 66 eller 132 kilovolt (kV).
  > Fra før av eier Lede størsteparten av regionalnettet i Vestfold og Telemark, og denne avtalen bidrar til et tydelig grensesnitt mellom Lede som regionalnettseier og Føre som et distribusjonsselskap. Begge selskapene ser på dette som en formålstjenlig utvikling.
  > – Dette er en handel som tjener begge parter godt, sier administrerende direktør i Føre, Jon Arne Mørch Jonassen. Etter dette kan vi bruke all vår oppmerksomhet og våre ressurser på å bygge og drifte et godt distribusjonsnett til glede for våre kunder i Midt-Telemark.
  > Også Lede er fornøyd med handelen.
  > – Vi har i mange år hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Føre på flere områder, og denne transaksjonen er bare en fortsettelse på det. Lede har allerede et stort fagmiljø innen drift av strømnett på regionalt nivå, og nå får disse flinke folkene enda litt mer å holde på med. Mange av de aktuelle komponentene er plassert inne på våre stasjoner og anlegg, så dette er åpenbart rasjonelt. Det sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > Beredskapen knyttet til anleggene vil være like god som tidligere
  > – Vi har døgnkontinuerlig vaktordning og drifter tilsvarende anlegg mange steder, så jeg kan love at beredskap knyttet til anleggene skal være minst like god som før, sier Øivind Askvik.
  > Transaksjonen består av 5 transformatorer, tilhørende koblingsanlegg, skillebrytere og vern i 5 regionalnettstasjoner delt med Lede i gamle Telemark fylke. Transaksjonen får ingen direkte konsekvenser for bemanningen hos selskapene.
  > **Om Føre AS:**
  > Føre AS eier og driver høy og lavspenningsnettet i Midt-Telemark kommune og Nome kommune og har over 11 000 kunder.
  > Selskapet er 100 % eiet av Telemark Energi og har hovedkontor på Ulefoss. Jon Arne Mørch Jonassen er administrerende direktør.
  > **Om Lede AS:**
  > Lede er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 210 000 kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken. Selskapet eier og drifter regionalnettet i Vestfold og Telemark.
  > Lede er et 100 % eiet datterselskap av Skagerak Energi og har hovedkontor i Porsgrunn. Administrerende direktør er Øivind Askvik.
  > Pressemelding

- [Ingen strømstøtte i juli](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ingen-stromstotte-i-juli): Det blir ikke utbetalt strømstøtte på nettleiefakturaen som kommer i august. Dette er fordi snittprisen for strøm i juli havnet rett under grensen for støtteordningen.
  > ![kvinne med pc](http://lede.no/getfile.php/1349457-1691482781/Lede/Nyhetsarkiv/2023/ingen%20str%C3%B8mst%C3%B8tte%20juli.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Ingen strømstøtte: Det blir ikke betalt ut strømstøtte for juli, da månedsprisen er under grensen for støtte. Foto: Unsplash)
  > For første gang siden støtteordningen for høye strømpriser ble innført har snittprisen for strøm vært under grensen for strømstøtte i NO2, prisområdet for Ledes kunder. Det blir derfor ikke trukket fra strømstøtte på nettleiefakturaen som kommer i august.
  > Reguleringsmyndigheten for energi (RME) melder at månedsprisen for juli er 69 øre/kWh https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/stroemstoette-her-er-stoettesatsene-for-juli-2023/. Det er rett under grensen for strømstøtte, som er på 70 øre. Prisen er oppgitt uten merverdiavgift.
  > Europower https://www.europower.no/kraftmarked/laveste-manedspris-siden-2020-og-for-forste-gang-far-ingen-stromstotte/2-1-1493139 melder at snittprisen for NO2 i juli 2023 er den laveste på to år, etter å ha falt med circa 30 prosent fra juni til juli i år.
  > **Slik beregnes strømstøtten**
  > Støttesatsen er en prosentandel av prisforskjellen mellom 70 øre/kWh og den månedlige gjennomsnittsprisen på kraftbørsen. Denne andelen er 90 prosent fra og med september 2022.
  > *Kilde: RME https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/kunde/stroem/spoersmaal-og-svar-om-stroemstoette-for-hoeye-stroempriser/ * Nettselskapene betaler ut
  > Strømstøtten betales ut av nettselskapene, ved at støtten blir trukket fra den månedlige regningen for nettleie.
  > Støtteordningen tar utgangspunkt i kundenes eget månedlige strømforbruk og en støttesats. Dersom månedsprisen er 70 øre/kWh eller mer blir, blir støtten trukket fra nettleien.** **
  > Mer informasjon om strømstøtteordningen finner du på våre nettsider. https://lede.no/hurtiglenker-i-footer/nyhetsarkiv/stromstotte

- [Stolpen brant: Spesiell metode fikk strømmen raskt tilbake](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/stolpen-brant-spesiell-metode-fikk-strommen-raskt-tilbake): Det brant godt, og så ble det mørkt i Sande i Vestfold natt til tirsdag. En løsning som vanligvis brukes under helt andre forhold sørget for at strømmen kom tilbake.
  > ![Stolpe som er brent ](http://lede.no/getfile.php/1349973-1695983644/Lede/Nyhetsarkiv/2023/mont%C3%B8r%20og%20brent%20stolpe-4.jpg%20%28content_full_width%29.jpg BRANT BORT: Det har brent godt i stolpen. Nå er ledningen reparert med reparasjonsspiraler og er like god som ny over feilstedet. Foto: Marcus Østlie)
  > Natten 26. september gikk strømmen hos mange i Sande-området. Årsaken var en en stolpe som brant tvers av, trolig som følge av en jordfeilstrøm som gikk gjennom stolpen. Uten en fungerende strømmast gikk høyspentlinja i bakken, og strømmen gikk. Da Ledes montører tok i bruke en AUS-travers ble feilen reparert på rekordtid.
  > Arbeid under spenning (AUS) gjør at kundene i strømnettet unngår strømbrudd mens jobben blir gjort. I dette tilfellet var strømmen borte, men metoden sørger for at kundene slipper nok et strømbrudd når feilen skal rettes.
  > – Før var man mer vant til at strømmen ble tatt under slik arbeid. Nå forventer kundene å ha tilgang til strøm hele tiden. Derfor er arbeid under spenning en vinn-vinn situasjon for dem og for oss. Om denne jobben skulle vært gjort uten AUS måtte vi hatt en ny strømstans, sier Marcus Østlie i Lede. Arbeid under spenning
  > En AUS-travers består av isolerte stenger, som gjør det mulig å reparere feil i strømnettet mens det er spenningssatt. Ledes montører tok i bruk denne metoden da de løftet ledningene opp fra bakken og i god høyde over feilstedet.
  > Den midlertidige traversen er montert i stolpen. Ledningen på feilstedet ble også reparert med reparasjonsspiraler. Fram til den brente stolpen skal skiftes med en ny, vil den midlertidige løsningen være bardunert fast til bakken.
  > – Ved bruk av denne løsningen slipper mange av de samme kundene nok en strømsans når stolpen skal byttes. Denne jobben kan da gjøres helt uten berørte kunder. Det er bare moro å rette slike feil sammen med dyktige montørkollegaer, i godt samarbeid med like dyktige kollegaer på driftssentralen, sier Østlie.

- [Ny tjeneste gjør det enklere: Få nettleiefakturaen forklart](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-tjeneste-gjor-det-enklere-fa-nettleiefakturaen-forklart): Hvordan slår den nye strømstøtten ut for deg? Nettselskapet Lede lanserer nå Min Fakturaforklaring, en tjeneste som gir alle privatkunder mulighet til å se og forstå innholdet i sin nettleie.
  > ![Mobil som viser nettside med fakturaforklaring](http://lede.no/getfile.php/1350095-1696945073/Lede/Nyhetsarkiv/2023/fakturaforklaring.jpg%20%28content%29.jpg Fakturaforklaring: Lede har utviklet en ny nettløsning som gjør det enklere for hver enkelt kunde å forstå hva nettleien består av, og hvordan strømstøtten regnes ut.)
  > Alle er forskjellige, også når det gjelder strømforbruk i de ulike hjem. Bor du i enebolig eller leilighet, har du elbil eller kanskje solceller på taket? Det er mange omstendigheter som påvirker innholdet i nettleiefakturaen din fra Lede.
  > Nettselskapet Lede har over 210 000 kunder i Vestfold, Grenland, Hjartdal og Svelvik. Tjenesten Min Fakturaforklaring http://faktura.lede.no tar utgangspunkt i forbruket til den enkelte kunde, og forklarer hva som ligger til grunn for tallene man finner i nettleiefakturaen. Enkelte har strømregning og nettleie på samme faktura, andre har ikke det. En ny modell for strømstøtte https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/stromstotte, innført 1. oktober, kan også gjøre regnestykket komplisert. Se og forstå
  > Min Fakturaforklaring gir en oversikt over alt som inngår i den enkeltes faktura fra Lede, uavhengig av om man vanligvis mottar nettleien som del av strømregningen - eller ikke. Målet er at alle privatkunder skal kunne se og forstå sitt forbruk, og dermed kunne redusere sin nettleie dersom det er mulig.
  > **Logg deg inn med BankID eller SMS-kode her: faktura.lede.no https://faktura.lede.no/logginn ** Hva er nettleie?
  > Når du bruker strøm betaler du for to produkter: En kraftpris for strømmen du kjøper fra strømleverandøren din, i tillegg til nettleie til det lokale nettselskapet, for transport av strømmen. Stabil og sikker transport av strøm krever at det fysiske strømnettet driftes og vedlikeholdes til enhver tid. Dette er arbeid som gjøres kontinuerlig.
  > Mer informasjon om nettleie finner du her https://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/

- [EU-samarbeid om utvikling av strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/eu-samarbeid-om-utvikling-av-stromnettet): Når strømkundene også blir produsenter, må nettet tilpasses den nye virkeligheten. Gjennom EU-prosjektet eNeuron er Lede med og utvikler løsninger for å optimalisere lokal energiproduksjon og bruk av batterier.
  > ![Kvinne i arbeidstøy snakker til gruppe](http://lede.no/getfile.php/1350415-1698410598/Lede/Nyhetsarkiv/2023/231025%20eNeuron%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_1439.jpg%20%28full_width%29.jpg Signe Marie Oland forteller deltagere i eNeuron-prosjektet om Skagerak Energilab på taket av Skagerak Arena.)
  > ![Kvinne i arbeidstøy snakker til gruppe](http://lede.no/getfile.php/1350424-1698410598/Lede/Nyhetsarkiv/2023/231025%20eNeuron%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_1439.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Signe Marie Oland forteller deltagere i eNeuron-prosjektet om Skagerak Energilab på taket av Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland.)
  > 25. og 26. oktober var Lede og Sintef vertskap for det internasjonale innovasjonsprosjektet eNeuron. Prosjektet skal utvikle verktøy for optimering av design og drift av ulike energibærere i lokale energisamfunn. Dette gjøres gjennom piloter i Portugal, Italia, Polen og Norge, i Norge representert ved Ledes forsknings- og utviklingsprosjekt Skagerak Energilab. Fornøyd
  > Gjennom to dager fikk godt og vel 20 deltagere fra de fire landene en gjennomgang av status fra pilotene i de ulike landene. Signe Marie Oland og Mariona Zhuri ledet samlingen på vegne av Lede, og de var begge godt fornøyd med dagene.
  > - Behovet vi har for å utvikle strømnettet går på tvers av landegrensene. Vi må legge til rette for elektrifisering og utnytte strømnett og -produksjon. eNeuron samler kompetanse fra flere land i EU som har felles målsetning om å lære av hverandre og bidra til å løse våre felles utfordringer, forteller Mariona Stadionlys med energi fra batteri
  > Deltagerne fikk også en omvisning og demonstrasjon av anlegget på Skagerak Arena. Demonstrasjonen viste hvordan forbrukstopper kan flates ut å trekke energi fra et energilager. Et jevnt forbruksmønster kan gi fordeler både til sluttkunder og nettselskap.
  > Flomlysene på arenaen er bare i bruk noen timer annenhver uke, men da bruker de så mye strøm at Odds ballklubb får en ekstra høy nettleie på grunn av høy effekt. Ved å hente strømmen fra batteriet i stedet for nettet reduserer de effektuttaket og nettleien.
  > - På Skagerak Arena har vår internasjonale gruppe hatt mulighet til å jobbe videre med oppdraget vårt omgitt av teknologi som representerer deler av løsningen. Dette inspirerer alle involverte, forteller Oland.
  > eNeuron er finansiert gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizons 2020.

- [Varsel om linjerydding](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/varsel-om-linjerydding): I oktober fortsetter Lede med linjerydding i nye områder. Arbeidet utføres av Norsk Skogrydding det vil pågå i områder av kommunene Skien, Bamble, Tønsberg og Holmestrand.
  > ![Mann i verneutstyr og motorsag feller tre](http://lede.no/getfile.php/1350501-1699514536/Lede/Nyhetsarkiv/2023/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20Odd%20Arne%20Hassel%20feller%20bj%C3%B8rk%20%285%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Linjerydding i Dalsbygda i Skien. Foto: Kjell Løyland.)
  > I oktober fortsetter Lede med linjerydding i nye områder. Arbeidet utføres av Norsk Skogrydding det vil pågå i områder av kommunene Skien, Bamble, Tønsberg og Holmestrand.
  > For å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning må vi kontinuerlig befare og rydde langs strømledningene for trær og annen vegetasjon. Lede fortsetter linjeryddingen i nye områder fra cirka 2. oktober og den vil pågå i følgende områder:
  > **Vestfold**: Sande, Hof og Eidsfoss i Holmestrand kommune, Re i Tønsberg kommune.
  > **Telemark**: Kilebygda i Skien kommune og Valle i Bamble kommune.
  > Ryddearbeidet vil bli utført i traseene for lavspentledninger og 11- og 22-kV-høyspentledninger. Grunneiere med 11- og 22-kV-høyspentledninger på sin eiendom vil bli kontaktet per brev.
  > Trær nær ledninger, eller andre farlige forhold, kan meldes inn på feil.lede.no http://feil.lede.no.
  > Les mer om linjerydding her.
  > Selv ved nyryddede linjetraseer kan trefall være en utfordring:

- [Har avdekket hundrevis av brannfeller](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/har-avdekket-hundrevis-av-brannfeller): En nasjonal undersøkelse viser at over 728 nettkunder i Vestfold og Telemark hadde tegn til varmgang ved støpsel til varmtvannstank eller andre energikrevende hvitevarer.
  > ![brent stikkontakt](http://lede.no/getfile.php/1350548-1699605524/Lede/Nyhetsarkiv/2023/Varmtvannskontakt%20elsikkerhetsportalen-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg – ALVORLIG: Denne høsten er det avdekket flere hundre tilfeller av varmgang i stikkontakter i Vestfold og Telemark under egenkontroller av elektriske anlegg. Varmgang kan føre til brann. Foto: Elsikkerhetsportalen)
  > – Det bør være lav terskel for å visuelt inspisere eget og andres elektriske anlegg for mulige brannfarer, sier avdelingsleder for Det lokale Eltilsyn i Lede, Christian Heyerdahl.
  > Ta en digital egenkontroll https://elsikkerhetsdagen.no/
  > – Alle som eier eller bruker et elektrisk anlegg har ansvar for det, og bør ta en enkel egenkontroll av anlegget som kan avdekke mulige farer, sier avdelingsleder for Det lokale Eltilsyn (DLE) i nettselskapet Lede, Christian Heyerdahl. Han viser til de lokale resultatene i den nasjonale undersøkelsen Elsikkerhetsdagen https://elsikkerhetsdagen.no/.
  > 15. oktober hvert år oppfordres alle som eier et elektrisk anlegg om å gjennomføre en digital kontroll for å oppdage feil eller mangler. Under årets markering av Elsikkerhetsdagen ble 148 000 av Ledes nettkunder invitert til å gjennomføre en egenkontroll av sitt elektriske anlegg. I tillegg til å få oversikt over mulige farer ved elektriske anlegget, ble det trukket ut en vinner av en Apple IPad i deltakerpremie av de som sendte inn resultatet etter egenkontrollen. Årets vinner er Jan Arild Røed fra Færder, som ikke fant noen feil ved sitt anlegg.
  > – Han har kun benyttet autorisert installatør og har gode rutiner på vedlikehold av eget elektrisk anlegg. Det er sannsynligvis en god årsak til at han ikke fant noen feil, sier Christian Heyerdahl.
  > Elsikkerhetskontrollen tar blant annet for seg lading av elbil, støpsel ved varmtvannstank, bruk av skjøteledninger og test av jordfeilbryter i sikringsskapet.
  > Alle svarene som ble sendt inn bruker DLE til en kartlegging av de hyppigste farer i hjemmet, for å kunne rette elsikkerhetsinformasjon mot de områdene der det trengs mest. Avdekket 728 mulige branner
  > Lede har over 200 000 nettkunder i Vestfold, Grenland, Hjartdal og Svelvik. Kundene kan velge å sende inn resultatene fra den digitale egenkontrollen til nettselskapet. Ut fra de innsendte resultatene viser det seg at flere hundre tegn til varmgang ble avdekket. Varmgang kan i verste fall føre til brann.
  > Lede mottok 7484 resultater av gjennomført kontroll, av disse var det:
  > Antall varmtvannsberedere med støpsel med tegn til varmgang: 373
  > Antall støpsel på vaskemaskin el. med tegn til varmgang: 355
  > Antall testede jordfeilbrytere (av de som har): 3928
  > Antall jordfeilbrytere som ikke fungerte: 19
  > Antall som har overspenningsvern: 5333
  > Antall som tester røykvarslerne årlig: 7307
  > Antall elbileiere som lader i vanlig stikkontakt: 375
  > Antall elbileiere med ladeboks: 2819
  > Antall elbileiere som lader i ladestasjon utenfor hjemmet: 335
  > Antall skrusikringer: 279
  > Antall automatsikringer: 1823
  > Antall jordfeilautomater: 4332
  > Antall med kombinasjonssikringer: 1050
  > Antall som bruker skjøteledning til utstyr som trekker mye strøm: 294
  > Antall som rengjør avtrekksvifte på kjøkkenet jevnlig: 7102
  > Hele 728 meldte om tegn til varmgang på støpsel og/eller stikkontakt som tilhører tungt elektrisk utstyr som; varmtvannsbereder, vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin.
  > – Dersom man oppdager tegn til varmgang ved slikt utstyr, må utstyret frakobles og utbedres. Kontakt en autorisert elektriker om du er usikker, oppfordrer Heyerdahl. Elsikkerhetsgevinst
  > Undersøkelsen avdekket mange tegn til varmgang, og det er en seier for elsikkerheten, mener avdelingsleder Christian Heyerdahl.
  > – Årets undersøkelse har gitt betydelig elsikkerhetsgevinst! Det bør være lav terskel for å visuelt inspisere eget og andres elektriske anlegg for mulige brannfarer. Ta gjerne en kikk hos andre familiemedlemmer, venner eller kolleger. Benytt deg gjerne av elsikkerhetsportalen på Ledes nettsider, sier Christian Heyerdahl i DLE. Sikker lading av elbil
  > Kjøpesentrene Farmandstredet i Tønsberg og Brotorvet i Bamble fikk besøk av DLE i Lede under markeringen av Elsikkerhetsdagen 15. oktober.
  > – De hyppigste spørsmålene vi får på stand handler om lading av el-kjøretøy og annet elektrisk utstyr. Vi deler ut mye informasjon som omtaler sikker lading, og vi anbefaler alle om å følge ladevettreglene som også ligger på Ledes Elsikkerhetsportal https://elsikkerhetsportalen.no/lede/ eller sikkerhverdag.no https://www.sikkerhverdag.no/, sier Heyerdahl.
  > Les også: Elbiler må ha eget ladepunkt https://lede.no/elbillading/

- [Har funnet svaret på strømbruddene i Larvik](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/har-funnet-svaret-pa-strombruddene-i-larvik): Larvik ble rammet av tre store strømbrudd på kort tid. Lede har undersøkt saken, og nå er konklusjonen klar.
  > ![illustrasjonsbilde jakke med Lede-logo](http://lede.no/getfile.php/1350653-1701165798/Lede/Nyhetsarkiv/2023/trefelling%20gaute%20skien-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg STRØMLØST: Lede har gransket årsaken til tre store strømbrudd i høst.   Illustrasjonsfoto)
  > Det ble mørkt i store deler av Larvik ved tre tilfeller, på relativt kort tid, i september i år. Strømbruddene skjedde ved transformatoren i Bergløkka, som forsyner hele 6669 nettkunder i med strøm.
  > Lede har gransket det inntruffne, med bistand fra ekstern kompetanse.
  > – Vår konklusjon er at avbruddene skyldtes feil i et vern, som igjen koblet ut transformatoren i Bergløkka, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > Vernet skal beskytte stasjonen og eventuellt personell som oppholder seg der, dersom feil oppstår. – For følsomt
  > – Undersøkelsen avdekker at vernet etter all sannsynlighet har vært for følsomt, og koblet ut stasjonen uten foranliggende feilårsak, sier Omnes.
  > Nettselskapet Lede har gjort endringer i anlegget for å forhindre at feilen gjentar seg, og arbeider nå med å skifte ut de aktuelle komponentene.
  > – Vi beklager på det sterkeste ulempene strømbruddene har ført til for våre kunder i Larvik, sier Omnes.
  > Lede er et av landet største nettselskap, og distribuerer strøm til over 200 000 nettkunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark, samt Svelvik.

- [Høysesong for boligbranner – sjekk røykvarsleren 1. desember](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/hoysesong-for-boligbranner-sjekk-roykvarsleren-1-desember): I Vestfold og Telemark har det de siste fem årene vært over 8000 branner. Røykvarsleren redder liv. Sjekk røykvarslerne på Røykvarslerdagen 1. desember.
  > ![plakat med oppfordring til å sjekke røykvarsleren](http://lede.no/getfile.php/1350676-1701418142/Lede/Nyhetsarkiv/2023/Youtube%20cover%202_SoMe5.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Vinteren er høysesong for boligbrann. Sjekk røykvarsleren 1. desember.)
  > Brannstatistikken for dekningsområdet til Lede i Vestfold, Svelvik, Grenland og Hjartdal kommune viser at det har vært 8618 branner de siste fem årene. Brann i bygninger (1963), ved komfyren (944) og i skorstein (1023) skjer hyppigst.
  > Alle boliger skal ha røykvarslere eller brannalarmanlegg og du må ha minst én varsler i hver etasje. Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det øker varslerens levetid.
  > – Røykvarslerdagen er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i en tid hvor det tradisjonelt oppstår mange branner. Det viktigste du kan gjøre for brannsikkerheten i hjemmet, er å sjekke at alle røykvarslerne i boligen virker som de skal. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket, sier avdelingsleder Christian Heyerdahl i Det lokale eltilsyn (DLE) i Lede.
  > Flere røykvarslere gir økt trygghet. Har du en bolig med mange rom eller flere etasjer bør du koble røykvarslerne sammen, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette kan gi deg verdifull tid til å evakuere, for eksempel hvis en brann starter i kjelleren og du sover i andre etasje. Det kan være med på å redde liv.
  > Røykvarslere skal normalt byttes ut etter åtte til 10 år. Se etter produksjonsdato på baksiden. I rom med mye støv og skitt kan detektoren bli ustabil og ha kortere levetid.
  > – Levende lys, peiskos, bruk av komfyr og mer bruk av elektrisk utstyr utgjør en ekstra risiko i julen, særlig i kombinasjon med inntak av alkohol. Gjør det derfor til en huskeregel å sjekke røykvarslerne og bytt batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember, sier Heyerdahl.
  > Røykvarslerdagen er et samarbeid mellom Brannvernforeningen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Det lokale Eltilsyn, brannvesenet og Gjensidige.
  > På røykvarslerdagen.no https://roykvarslerdagen.no/ finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten.

- [Gir grønt lys til flere ladestasjoner ](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/gir-gront-lys-til-flere-ladestasjoner): Statnett hever definisjonen av vanlig strømforbruk fra 1 MW til 5 MW, innenfor et årlig energiforbruk på 20 GWh. Det gir kortere ventetid for flere kunder hos nettselskapene – og kan bety flere nye ladestasjoner for både elbiler og tungtransport.
  > ![kvinne som smiler](http://lede.no/getfile.php/1350712-1701694463/Lede/Nyhetsarkiv/2023/230123%20Thea%20%20%C3%98verli%20ved%20PCen%20%281%29-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg LADEKØ: Thea Øverli er storkundekontakt i Lede. Hun har allerede viderebragt nyheten om kortere ventetid til flere av Ledes nettkunder, blant annet til nye ladestasjoner.  Foto: Kjell Løyland)
  > – Dette er etterlengtet, og vi må applaudere Statnett for å ta litt mer risiko for vanlig forbruk. Dette betyr veldig mye, sier storkundekontakt Thea Øverli i Lede AS.
  > Statnetts nye grense på 5 MW for vanlig forbruk https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2023/statnett-frigir-nettkapasitet-til-vanlig-stromforbruk/, reduserer ventetiden dramatisk for prosjekter mellom 1-5 MW. Det er fortsatt lang kø for store industriprosjekter i Vestfold og Telemark, men nå slipper ladestasjoner, mindre næring og annet vanlig forbruk å stå i samme kø, forteller Øverli.
  > – Lokale nettselskap kan koble til nye virksomheter med inntil 5 MW effektuttak uten godkjenning fra Statnett først, sier Øverli.
  > I Lede har hun ansvaret for å sortere nett-køen i Vestfold og deler av Telemark.
  > – At grensen økes til 5 MW betyr et ras av søknader som kan godkjennes i transmisjonsnettet. Det kommer til å bli mye saksbehandling på oss før jul, men det er vi veldig glade for, sier hun.
  > På landsbasis er det 270 søknader om tilkobling mellom 1 og 5 MW, skriver Europower https://www.europower.no/nett/jubel-i-nettselskapet-ventetiden-redusert-med-ti-ar/2-1-1564085. 20 av disse ligger i Ledes dekningsområde. Flere ladestasjoner
  > Øverli har allerede bragt den gode nyheten videre til kundene, og forteller at de fleste av prosjektene mellom 1 og 5 MW er kommersielle ladestasjoner for personbiler.
  > – Den vanligste kapasiteten det søkes om for ladestasjoner, er i underkant av 2 MW, mens noen er større med 3-4 MW, forteller Øverli, som nå kan gi grønt lys til disse søknadene.
  > – Nå som Statnett har økt sin grense, er ikke situasjonen like kritisk for de "vanlige" forbrukskundene, men det kan fortsatt ta noe tid. Tiltakene i distribusjonsnettet vil stort sett kunne være gjort på under et år, og der det tar lengre tid kan vi løse det med tilknytning på vilkår.
  > Regelendringen til Statnett gjør at ventetiden for å etablere ladestasjoner hos Lede er drastisk redusert.
  > – Uten den nye grensen på 5 MW måtte ladestasjonene kanskje ha ventet til 2035. I de fleste tilfellene vil ventetiden nå være rundt ett år. Så vi er veldig fornøyde, sier Øverli.

- [Fra lærling til fast jobb – men først skal Ådne gå Norge på langs](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/fra-larling-til-fast-jobb-men-forst-skal-adne-ga-norge-pa-langs): Med et rykende ferskt fagbrev i lomma skal Ådne Pettersen (20) fra Porsgrunn oppfylle en drøm. Han skal gå Norge på langs, før han går rett inn i fast jobb som energimontør i Lede.
  > ![Ådne Pettersen fra Porsgrunn går fra lærling til fast ansatt, med en pause for å gå Norge på langs. ](http://lede.no/getfile.php/1351506-1708934970/Lede/Nyhetsarkiv/2024/%C3%85dne%20Pettersen%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content_full_width%29.jpg NYANSATT: Ådne Pettersen er energimontør i Lede, og tar et halvt års permisjon for å gå Norge på langs. Foto: Ellen Esborg)
  > – Jeg er en del på tur, liker surfing og snowboard, og er generelt glad i å være mye ute, sier 20-åringen fra Heistad i Porsgrunn. Sammen med en kompis skal han gå Norge på langs.
  > – Vi har satt av seks måneder, fra 1. mars til 1. september, og så får vi se om vi kommer oss fram. Mange har gått Norge på langs på mye kortere tid, men vi tar det litt som det kommer. Norge på langs
  > 1.mars går de to fra Lindesnes i sør, med kurs mot Haukeliseter og Hardangervidda. På veien opp mot Nordkapp går de blant annet gjennom Forollhogna nasjonalpark, og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Da de ikke har lagt ut depoter med forsyninger og utstyr underveis, regner de to med å legge turen innom sivilisasjonen for å fylle på. Turen tar de til fots, riktig nok med ski på beina der det fortsatt er mulig. Det er en fysisk krevende tur, på over 3000 kilometer. Eiendelene trekker de i pulk over snøen, senere blir det med sekk på ryggen, fullstappet med telt, sovepose og fiskestang.
  > 20-åringene har planlagt å overnatte i Den Norske turistforeningens hytter der det er mulig, og ellers i telt.
  > – Målet er å komme seg helt fram til Nordkapp, men det er faktisk ikke selve destinasjonen som teller, det er turen og opplevelsene underveis, sier Ådne. Fagbrev som energimontør
  > Rett før jul tok han fagprøven som Energimontør i Lede, og har siden sikret seg fast jobb i nettselskapet.
  > – Jeg tok elektrolinja på videregående, for å bli elektriker. Jeg kjente ikke så mye til montøryrket fra skolen, men da det åpnet seg en mulighet til å bli energimontør tok jeg den. Det er et spennende yrke som passer meg bra, og det at vi er mye utendørs liker jeg godt, sier den turglade 20-åringen.
  > Samme dag som han går over i fast jobb i Lede, starter han også med ulønnet permisjon for å gå på tur i seks måneder.
  > – Det er hyggelig at Lede legger til rette for at jeg får gjennomført en slik tur.
  > Nettselskapet Lede tar årlig inn seks til åtte lærlinger, blant annet innen energimontør-faget.
  > – Ådne er omsorgsfull, reflektert og positiv, han står på og gjør alltid sitt beste. Det er gode egenskaper som vi verdsetter hos en montør, og vi valgte derfor å ansette han selv om han blir borte i et halvt år, sier Anne Coch Aagesen, teamleder montasje lærling i Lede.
  > Arbeidsgiveren påpeker at den nyansatte montøren vil lære mye – om planlegging, gjennomføring og bli godt kjent med seg selv, og hvordan han håndterer utfordringer i løpet av en slik tur.
  > Til andre som går med en drøm i magen er Ådnes oppfordring klar:
  > – Ta dine egne valg - og ikk bare tenk på det, men gjør det!
  > Nysgjerrig på turen? Følg gjerne guttene på instagram-kontoen @norwayadventurers https://www.instagram.com/norwayadventurers/

- [Varsel om linjerydding - våren 2024](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/varsel-om-linjerydding-varen-2024): I vår fortsetter Lede med linjerydding i nye områder. Arbeidet utføres av Norsk Skogrydding, og det vil pågå i områder av kommunene Hjartdal, Bamble, Horten og Sandefjord.
  > ![Mann i verneutstyr og motorsag feller tre](http://lede.no/getfile.php/1350501-1699514536/Lede/Nyhetsarkiv/2023/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20Odd%20Arne%20Hassel%20feller%20bj%C3%B8rk%20%285%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Linjerydding i Dalsbygda i Skien. Foto: Kjell Løyland.)
  > For å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning må vi kontinuerlig befare og rydde langs strømledningene for trær og annen vegetasjon. Lede fortsetter linjeryddingen i nye områder nå i vår og den vil pågå i følgende områder:
  > **Vestfold:** Horten og Sandefjord kommuner.
  > **Telemark:** Hjartdal kommune og Herre i Bamble kommune.
  > Ryddearbeidet vil bli utført i traseene for lavspentledninger og 11- og 22-kV-høyspentledninger. Grunneiere med 11- og 22-kV-høyspentledninger på sin eiendom vil bli kontaktet per brev.
  > I tillegg ryddes det langs 66- og 132-kV-ledninger flere steder i Vestfold og Telemark.
  > Les mer om linjerydding her.
  > Selv ved nyryddede linjetraseer kan trefall være en utfordring:

- [Har du sett dette?](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/har-du-sett-dette): Når det ryddes ny ledningstrase mellom Vrangfoss og Bolvik brukes det helikopter for å få ut tømmer fra de bratteste liene.
  > ![Helikopter mot blå himmel](http://lede.no/getfile.php/1351984-1713161891/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Helikopter.png%20%28content_full_width%29.png Foto: Kjell Løyland)
  > Helikoptre som løfter tømmer er ikke hverdagskost. Men når vi bygger om strømnettet på strekningen fra Vrangfoss kraftverk til Bolvik transformatorstasjon må vi inn med helikopter. Terrenget er så bratt at det er vanskelig å få tømmeret bort på annen måte.
  > Den nye ledningen erstatter en gammel, men er også flyttet noe vekk fra bebyggelsen. Linjetraseen er hele 2,2 mil lang og 500 kubikk med trevirke måtte bort. Nå arbeider vi med å støpe fundamenter til master, og fram til høsten reiser vi master i både stål og kompositt./bolvik-vrangfoss/

- [Her sjekker dronene strømnettet ](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/her-sjekker-dronene-stromnettet): Denne våren inspiserer Lede hele sitt ledningsnett med droner. Ved å bytte fra helikopter til droner kuttes støy og utslipp, samtidig som sikkerheten og datakvaliteten blir bedre.
  > ![Lede sørger for at strømmen kommer fram til 210 000 kunder i Vestfold, Grenland, Svelvik og Hjartdal. Hvert år befarer vi strømledningene, for å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning. I år erstattes helikoptrene med droner i hele linjenettet. ](http://lede.no/getfile.php/1351998-1713257045/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Droner%20over%20str%C3%B8mnettet-1.jpg%20%28content_full_width%29.jpg I LUFTA: Lede sørger for at strømmen kommer fram til 210 000 kunder i Vestfold, Grenland, Svelvik og Hjartdal. Hvert år befarer vi strømledningene, for å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning. I år erstattes helikoptrene med droner i hele linjenettet. FOTO: Stellaire)
  > – Ganske mye av strømnettet ligger i bakken, men alle ledninger i luft, alle stolper og alle master i høyspentnettet i både distribusjons - og regionalnett blir fotografert av droner denne våren, forteller vedlikeholdsansvarlig David Gusfre i Lede.
  > Befaringen skjer i samarbeid med droneoperatøren Stellaire, som benytter automatiske droner til denne jobben. Arbeidet overvåkes av Stellaires dronepiloter.
  > 2672 kilometer med strømnett skal under lupen, for å avdekke feil og mangler på ledninger og master.
  > – Det sparer tid, er tryggere og gir oss bedre oversikt, sier Gusfre.
  > Arbeidet er allerede i gang, og i de kommende ukene fortsetter dronene å befare strømnettet i Vestfold og Telemark.
  > Dronene flyr automatisk og konsistent over strømlinjene, og alle bilder er planlagt på forhånd, slik at bilder av master tas fra samme avstand og høyde. Lede tar to bilder fra hver mast, og seks bilder mellom mastene. Dronene er og utstyrt med avansert teknologi som automatisk gjenkjenner om det er mennesker eller bilskilt på bildene, og gjør dem uskarpe for å ivareta personvern.
  > Se hvor dronene befinner seg her. https://www.stellaire.ai/operations Flere fordeler med droner
  > Vedlikeholdsansvarlig David Gusfre peker på flere grunner til å bruke droner framfor helikopter og manuelt tilsyn:
  > Dokumentasjonen blir bedre.
  > Sikkerheten øker for omgivelsene og eget mannskap.
  > Store kutt i CO2-utslipp.
  > Mindre støy, noe som er en spesielt stor fordel for dyr som blir skremt av lyd fra helikopter.  Lede kutter utslipp
  > Byttet fra helikopter til drone har flere fordeler for miljøet. Tall fra droneoperatøren Stellaire viser at dronebruk gir en reduksjon på over 90 prosent i co2-utslipp.
  > – Ved å inspisere nettet til Lede (distribusjonsnett og regionalnett) så sparer man miljøet for et utslipp på cirka 30 tonn CO2, sier Jimmy Bostrøm i Stellaire.
  > Ifølge droneoperatøren tilsvarer dette CO2-kuttet like mye som årlige utslipp fra 22 personbiler med forbrenningsmotor.
  > Dronen som brukes under linjebefaringen måler hele tre meter fra propelltupp til propelltupp, og har en vekt på 25 kilo.
  > Selv om bruken av droner blir stadig mer utstrakt bruker Lede fremdeles helikopter der det er hensiktsmessig.
  > – Vi ønsker å bruke best mulig verktøy til enhver tid, og velger det som passer behovet vårt i hvert enkelt tilfelle. Vi ser stadig flere fordeler med bruk av doner, sier David Gusfre.
  > Les også: Vinteren 2022 befarte nettselskapet hele strømnettet i Hjartdal med drone https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/her-sjekkes-stromnettet-med-droner.

- [Offentlige avgifter påvirker nettleien din](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/offentlige-avgifter-pavirker-nettleien-din): Fra januar til mars har myndighetenes vintersats gitt lavere forbruksavgift (elavgift).
  > ![ELAVGIFT: Forbruksavgiften går tilbake til normal sats fra 1. april. FOTO: Unsplash](http://lede.no/getfile.php/1352723-1714468946/Lede/Nyhetsarkiv/2024/foto%20unsplash-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg ELAVGIFT: Forbruksavgiften går tilbake til normal sats fra 1. april. FOTO: Unsplash)
  > 1. april øker forbruksavgiften (elavgiften) fra 11,89 øre/kWh til 20,55 øre/kWh inkl. mva. Økningen skjer etter at myndighetene senket avgiften i perioden januar - mars 2024.
  > For en husholdning med gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh i året, betyr dette en økt kostnad på cirka 140 kroner i måneden. Forbruksavgift
  > Forbruksavgiften er en avgift på elektrisk kraft som alle strømkunder betaler til nettselskapet sitt. Nettselskapet er ansvarlig for å betale avgiften videre til Skatteetaten, og da forbruksavgiften kreves inn via nettleien vil den samlede prisen øke tilsvarende avgiftsøkningen.
  > Les mer om hva nettleien består av på våre nettsider http://lede.no/kunde-og-nettleie/nettleie-og-priser/dette-bestar-nettleien-av/hva-bestar-nettleien-av.
  > Forbruksavgiften øker fra vintersatsen på 11,89 øre/kWh (inkl. mva) til vanlig sats på 20,55 øre/kWh (inkl. mva). fra 1. april og ut året.
  > Priser ekskl. mva er 9,51 øre/kWh fra januar - mars, og 16,44 øre/kWh fra april og ut desember.

- [Stig tar doktorgrad i egen bedrift](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/stig-tar-doktorgrad-i-egen-bedrift): Hvordan kan strømnettet brukes enda mer effektivt? Det er det store spørsmålet Stig Simonsen tar sikte på å besvare når han tar doktorgrad hos arbeidsgiveren Lede.
  > ![Stig Simonsen i Lede tar doktorgrad om strømnettet. ](http://lede.no/getfile.php/1352818-1715682981/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Stig%20Simonsen-1.jpg%20%28content_full_width%29.jpg TAR DOKTORGRAD: Stig Simonsen i Lede tar doktorgrad om strømnettet. FOTO: Ellen Esborg)
  > Simonsens doktorgradprosjekt har fått den engelske tittelen: “Maximizing Regional Grid Potential: Innovative Techniques for Syncing DSOs and TSOs”. I norsk klartekst: Hvordan kan strømnettet utnyttes bedre?
  > Den økende etterspørselen etter elektrisk kraft i det norske strømnettet gjør temaet høyaktuelt. Elektrifisering av transportsektoren, kraftkrevende industriprosjekter, samt bygging av batterifabrikker og datasentre legger ytterligere press på kraftnettet.
  > Les også: Strømnettet er fullt, videre industriutvikling på vent http://lede.no/presse/pressemeldinger/stromnettet-er-fullt-videre-industriutvikling-pa-vent
  > – Å øke kapasiteten betyr tradisjonelt å legge til flere strømkabler eller kraftlinjer. Dette er kostbart, tar lang tid og påvirker miljøet rundt oss. Alternativet er å optimalisere utnyttelsen av den eksisterende kapasiteten på en mer intelligent måte, og dermed få mer ut av det nettet vi allerede har. Dette kan både være raskere og krever mindre kostnader, men det kan gå utover evnen til å tåle feil i nettet, forteller Stig Simonsen i Lede. Like bra – men bedre
  > I doktorgradsprosjektet skal han se på hvordan tilgjengelig kapasitet i strømnettet vurderes, og hvordan denne kapasiteten kan utnyttes bedre i sanntid.
  > – Prosjektet tar i bruk avanserte metoder, fra sannsynlighetsanalyse til maskinlæring, for å gjøre strømnettet både mer effektivt, men like pålitelig. På denne måten håper vi å kunne møte den økende etterspørselen etter elektrisk kraft på en bærekraftig måte og samtidig beholde den stabile og sikre strømforsyningen vi har, sier Simonsen.
  > Det er Forskningsrådet som har gitt bevilgning til doktorgraden, og Stig Simonsen er nå formelt opptatt ved Universitetet i Sørøst-Norges (USN) doktorgradsprogram (Ph.d.). Oppstart er 1. juni. Forskning og utvikling
  > Simonsen har flere ganger kombinert arbeid med skolearbeid. Etter lærlingtid og fagbrev som energimontør i 2002, tok han Y-veien til en bachelorgrad i Elkraft. Deretter jobbet han med service, prosjektering og produktledelse i Schneider Electric, før han tok en mastergrad i «Systems and Control» i 2013.
  > – Jeg har hele veien søkt mot utforskende og faglig utviklende oppgaver, og da jeg fikk muligheten til å starte med Smart Grid-programmet i 2015 hos Skagerak Nett (nå Lede) med en sterk knytning mot forsknings og utviklingsmiljøet (FoU) i nett-Norge traff dette meg veldig godt, sier han.
  > De siste årene har han bidratt til å bygge opp et miljø rundt FoU og Digitalisering i nettselskapet Lede.
  > – Jeg har beholdt drømmen om å fordype meg ordentlig i hvordan vi kan kombinere ingeniørkunnskap om el-kraft og den fysiske verden, med muligheter innen data og informasjon, sammen med maskinlæring og kunstig intelligens. Slik kan vi møte en verden der forventningene til oss er «mer av alt raskere». Samtidig skal vi bevare tryggheten og sikkerheten i en robust energiforsyning, i en verden der tillit og samarbeid på tvers er under større press enn det vi har vært vant til de siste 20-30 årene, sier Simonsen. – Et næringsliv som forsker
  > Simonsen får støtte av Forskningsrådet.
  > – I en tid med store globale utfordringer og rask teknologisk utvikling, er det viktig knytte næringslivet tettere til forskningsfronten. Et næringsliv som forsker vil også være avgjørende for norsk verdiskaping og at norske bedrifter skal lykkes i den internasjonale konkurransen. Nærings-Ph.d. er et konkret tiltak som bidrar til denne visjonen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit, i en pressemelding.
  > Forskningsrådet melder at 26 ansatte i norske bedrifter kan ta en doktorgrad https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/50-millioner-kroner-til-doktorgradsprosjekter-i-naeringslivet?publisherId=89314&releaseId=17996367 i egen bedrift. Denne våren skal det også lyses ut et nytt kull med doktorgradsprosjekter innen industrien. God støtte fra Lede
  > En doktorgrad krever både tid og innsats, samt en rekke krav som må fylles, før Simonsen kan kalle seg doktor etter godkjent disputas om tre år.
  > – Både formelt opptak ved USN, og endelig avtale mellom Lede og USN er på plass, så vi venter nå bare på formell godkjenning fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) og ikke minst etterfølger i min nåværende rolle, før jeg starter prosjektet for fullt. Det er mange ting som skal falle på plass, men jeg har hatt veldig god støtte i prosessen, fra både min egen leder, HR og ledelsen i Lede, ved Øivind Askvik, sier Simonsen.
  > Han vil fortsatt har kontorplass i Porsgrunn sammen med Teknologi og innovasjonsmiljøet, men også jobbe tett med nettanalysemiljøet og driftssentralen. En tredjedel av tiden vil han tilbringe sammen med Ph.d.-miljøet ved USN.

- [Vil sjekke strømnettet med denne bilen](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/vil-sjekke-stromnettet-med-denne-bilen): Lede gjennomfører i disse dager en test sammen med det nederlandske firmaet Osmose. Formålet er å avdekke begynnende kabelfeil i strømnettet.
  > ![Det nederlandske selskapet Osmose gjennomfører en test for Lede, for å avdekke begynnende feil i strømnettet. ](http://lede.no/getfile.php/1353033-1718175005/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Osmose.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Det nederlandske selskapet Osmose gjennomfører en test for Lede, for å avdekke begynnende feil i strømnettet.)
  > Selve testen gjennomføres ved at en bil med påmontert sensor kjører i bygatene på nattetid. Sensoren avdekker mulige små og begynnende feil i strømnettet der bilen kjører forbi.
  > Fra 17. juni og noen netter fremover vil Osmose-bilen kjøre sakte gjennom bygater i Porsgrunn, Larvik og Sandefjord.
  > – Vi ser på dette som en test, og det er spennende om det gir resultater. Vi vil etterprøve alle resultater med våre data, og undersøke om denne typen tjenester gir oss riktig innsikt, sier vedlikeholdsleder Morten Gøytil i Lede. Kan unngå strømbrudd
  > Han legger til at nettselskapet i dag har både AMS og jordfeilovervåking montert i strømnettet. Dersom testen med Osmose er vellykket kan det bidra til å avdekke det som kan bli større strømbrudd tidlig.
  > – Dette kan være en metode for å avdekke og kartlegge små, og begynnelsen på større, feil i strømnettet tidlig, og på den måten kan vi unngå store utkoblinger av strømmen for kundene våre, sier Gøytil.
  > Teknologien skal ifølge Osmose være utprøvd i USA, Nederland, Frankrike, Portugal og Australia.

- [Nye nettleiepriser fra 1. august](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/nye-nettleiepriser-fra-1-august): Lede øker nettleien fra 1.8.2024. Dette er del av en omlegging hvor Lede fremover vil endre nettleien i sommerhalvåret i stedet for ved årsskiftet.
  > ![Ledninger i tåke](http://lede.no/getfile.php/1310554-1515680031/Nett/Bilder/Om%20oss/20171026-gjerpensdalen-0069-01.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Lede øker nettleien fra 1. august. De viktigste årsakene til økningen er økt byggeaktivitet som følge av økt etterspørsel på strøm og høy prisstigning på varer og tjenester som er nødvendige for å bygge mer nett. Lede økte også nettleien ved årsskiftet, men med unntak av myndighetenes avgifter hadde den da ikke vært endret på tre år.
  > - Vi har et rekordhøyt investeringsnivå, og prognosene sier at det vil øke ytterligere, men vi ønsker ikke å øke nettleien før kostnadene faktisk påløper. Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men slik det ser ut nå er det mer sannsynlig at nettleien vil øke enn at den reduseres de neste årene, forteller administrerende direktør Øivind Askvik. Inntektene bestemmes av myndighetene
  > Nettleien er et spleiselag som til syvende og sist betales av næringsdrivende og privatkunder. Inntektene bestemmes gjennom et regelverk som forvaltes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er en del av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > For en gjennomsnittskunde med et forbruk på 20 000 kWh, og kapasitet i trinn 2 (5-10 kW), vil prisøkningen være på cirka 108 kroner per måned, en økning på i underkant av 10 prosent. Ingen ny endring før mai neste år
  > Ved å gjennomføre nettleieøkningen den 1. august, unngår Lede å endre prisene ved årsskiftet. Det gir kundene mer forutsigbare energikostnader i en periode hvor forbruket er høyt.
  > - Normalt justerer vi prisene en gang per år, og tidligere har vi gjort det ved årsskiftet. For årene fremover endrer vi dette til 1. mai. Det vil si at neste nettleieendring tidligst vil komme 1. mai 2025, lover Askvik.
  > Han legger til at offentlige avgifter utgjør en betydelig del av nettleien. Disse vil fortsatt justeres ved årsskiftet siden de fastsettes i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.
  > De nye nettleieprisene finner du her. http://lede.no/priser/
  > Pressemelding 5.7.2024

- [Åpner for mer forbruk i strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/apner-for-mer-forbruk-i-stromnettet): Statnett melder at det kan reserveres inntil 1500 MW nytt forbruk i Østlandsområdet i dagens strømnett, dersom det er plass i nettet der kunden ønsker tilknytning.
  > ![Statnett åpner for mer forbruk i strømnettet, dersom det er plass der kunden ønsker tilknytning. Det kan være godt nytt for Ledes kunder. ](http://lede.no/getfile.php/1350039-1696423629/Lede/Nyhetsarkiv/2023/Skagerak_0137-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg ÅPNER OPP: Statnett åpner for mer forbruk i strømnettet, dersom det er plass der kunden ønsker tilknytning. Det kan være godt nytt for Ledes kunder. )
  > – Det er gode nyheter for kunder som vil etablere seg i regionen, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik, om den ferske meldingen fra Statnett https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/kan-knytte-til-mer-forbruk-i-eksisterende-nett-i-ostlandsomradet/.
  > Høsten 2023 fikk nettselskapet Lede beskjed fra Statnett at det ikke var forsvarlig å reservere ytterligere forbruksvekst i området; strømnettet var fullt http://lede.no/presse/pressemeldinger/stromnettet-er-fullt-videre-industriutvikling-pa-vent. I kjølvannet av dette har Statnett gjennomført nye analyser for å bedre kraftflyten inn i Østlandsområdet i perioder med høyt forbruk og lite produksjon. Nå viser det seg at det likevel er mulig å knytte nytt forbruk til strømnettet.
  > – Vi har hatt som mål om å tilby mer nettkapasitet til nytt forbruk på Østlandet i eksisterende nett, før større investeringer i nytt strømnett er på plass. Vår vurdering er at det er rom for å reservere nettkapasitet for inntil 1500 MW nytt strømforbruk, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett, i en nyhetsmelding til aktører i kraftbransjen. I Ledes nett
  > Statnett melder at det er reservert nettkapasitet for tilknytning av 1800 MW nytt forbruk på Østlandet, i Vestfold og Grenland.
  > – I fjor høst meldte Statnett at nettet i regionen var helt fullt. Nå viser nye analyser at nytt forbruk likevel kan knyttes til der det er kapasitet lokalt, sier Askvik i Lede.
  > Sammen med Statnett er Lede i gang med å svare opp kunder og reservere ny nettkapasitet der det er ledig i strømnettet. Arbeidet fortsetter forløpende utover høsten, slik at flere kunder kan få nettkapasitet.
  > – Det er for tidlig å si mer nøyaktig hvor tilknytningene kan skje. Statnett kommer med en områdeanalyse i oktober, og da vil vi vite mer om betydningen av dette for vårt område, sier Askvik.
  > Om Lede
  > Lede er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 230 000 kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken. Lede er et heleid datterselskap av Skagerak Energi, og har hovedkontor i Porsgrunn.

- [Tips oss om feil på elektriske anlegg](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/tips-oss-om-feil-pa-elektriske-anlegg): Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil. Det lokale eltilsyn i Lede tar nå i mot tips om farlige forhold, på nett.
  > ![Varmgang i støpsel kan i verste fall føre til brann. Nå lader elbilen fra godkjent ladeboks. ](http://lede.no/getfile.php/1354045-1726488628/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Elbillading%20.jpg%20%28content_full_width%29.jpg BRANNFARE: Varmgang i støpsel kan i verste fall føre til brann. Nå lader elbilen fra godkjent ladeboks. FOTO: DLE)
  > Det lokale eltilsyn (DLE) i Lede gjennomfører tilsyn og kontroller på elektriske anlegg i flere tusen boliger og virksomheter hvert år. Der avdekkes det feil og mangler som i verste fall kan føre til brann eller strømgjennomgang.
  > Er din bolig elsikker? Klikk deg inn på vår elsikkerhetsportal https://lede.no/elsikkerhet/ for å se hva du bør vite om og tenke på når det gjelder trygg bruk av strøm. Tips oss om farlige forhold
  > Har du sett noe du tror kan være feil, eller har en bekymring for et elektriske anlegg? DLE i Lede har gjort det enklere å melde fra om farlige forhold.
  > Meld inn tips på: tips.lede.no http://tips.lede.no
  > – Vi ønsker at du tipser oss om dette, slik at vi kan vurdere saken, og sjekke ut eventuelle farlige forhold. Du kan være anonym hvis du ønsker det, sier daglig leder Christian Heyerdahl i DLE i Lede.
  > Eksempler på forhold DLE ønsker tips om er:
  > Elbil som lades via skjøteledning
  > Arbeid på elektriske anlegg som ikke er utført av fagpersoner eller autoriserte virksomheter
  > Bruksendring av bygg (for eksempel bolig til barnehage, butikklokale til forsamlingslokale etc.)
  > Feil bruk av elektrisk utstyr
  > Det er enkelt å melde fra om elektriske anlegg som trenger et tilsyn - på nettsiden tips.lede.no https://tips.lede.no/
  > OBS! Gjelder det feil på strømskap eller ledningsnettet for øvrig – meld fra på feil.lede.no http://feil.lede.no

- [To ansatte nominert til prestisjetung pris](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/to-ansatte-nominert-til-prestisjetung-pris): 22. oktober kåres årets Teknologioptimist. Lede har hele to ansatte på lista over de nominerte.
  > ![Signe Marie og Thomas er begge ansatt i Lede. Nå er det nominert til en prestisjetung pris. ](http://lede.no/getfile.php/1354440-1729259436/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Signe%20Marie%20og%20Thomas%20er%20nominert%20til%20prisen%20for%20%C3%A5rets%20teknologioptimist.jpg%20%28content_full_width%29.webp NOMINERT: Signe Marie og Thomas er begge ansatt i Lede. Nå er det nominert til en prestisjetung pris. FOTO: Julie Anda Hovland)
  > Signe Marie Oland og Thomas Ranvik Eriksen er nominert til årets Teknologioptimist. Totalt er det ni nominerte til prisen som deles ut under Energibransjens IT-konferanse 22. oktober.
  > Prisen tildeles en person eller en bedrift som har utmerket seg med en ekstraordinær innsats når det gjelder å skape positive ringvirkninger innenfor IT og digitalisering i og utenfor eget selskap. En klapp på skuldra
  > Signe Marie er fagansvarlig digital produkt- og tjenesteteam, og har jobbet i Lede i fem år. Hun skryter av Lede som arbeidsplass, og sier at selskapet er langt fremme i skoen når det gjelder digitalisering. Signe Marie er blant hodene bak suksessen Wattapp, som ble starten på ElBits, Norges viktigste arena for praktisk gjennomføring av elektrifisering og digitalisering på tvers i nettbransjen.
  > – Wattspp-storien har hatt en kjempeverdi for bransjen. Det har gitt optimisme til å se løsninger på tvers, sier hun.
  > Hun synes det er stas at arbeidet har gitt henne en nominasjon.
  > – Jeg setter veldig pris på dette. Det er fint at arbeidet blir lagt merke til. Det er en klapp på skuldra til alle involverte i prosjektet, sier hun.
  > Dette er juryens begrunnelse for nominasjonen:
  > *«Signe Marie Oland er en tydelig røst for løsninger som er gode på tvers av bransjen, og som har et klart mål om å forenkle sluttbrukens hverdag. Hun bidrar også til at eksterne aktører får muligheten til å lage gode tjenester ved tilgjengeliggjøring og deling av data.»* Har utmerket seg
  > Thomas er teamleder for dataplattform i Lede. Han har jobbet i Lede i åtte år, og trives godt. I likhet med Signe Marie sier han at Lede er blant nettselskapene som ligger lengst framme når det kommer til digitalisering og hvordan det brukes og jobbes med.
  > Han jobber også i ElBits hvor han også der er teamleder.
  > Thomas synes nominasjonen er en hyggelig annerkjennelse.
  > – Det er moro og uventet, smiler han.
  > Dette er juryens begrunnelse for nominasjonen:
  > *«Thomas Ranvik Eriksen har i mange år utmerket seg innen digitalisering og samarbeid på tvers av nettselskapene gjennom sitt engasjement i Digin. Der han har bidratt til standardisering av data og datamodeller i bransjen. Med sin ledende kunnskap innen datahåndtering, dataplattformer, arkitektur, standardisering og dataprosessering, samt en solid bakgrunn innen elkraft har Thomas vært en nøkkelperson i å muliggjøre standardisering og håndtering av data på tvers av bransjen via ElBits.»*

- [Holder innlegg under Norges viktigste møteplass for klimaledere](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/holder-innlegg-under-norges-viktigste-moteplass-for-klimaledere): Ole Kristian Grindbakken viser fram Ledes arbeid under Zerokonferansen 2024.
  > ![Ole Kristian Grindbakken er Data Scientist i Lede, og skal fortelle hvordan nettselskapet jobber med kunstig intelligens under Zerokonferansen 2024. ](http://lede.no/getfile.php/1354502-1729583517/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Ole%20Kristian%20Grindbakken.jpg%20%28content_full_width%29.webp ZEROKONFERANSEN: Ole Kristian Grindbakken er Data Scientist i Lede, og forteller hvordan nettselskapet jobber med kunstig intelligens under Zerokonferansen 2024. FOTO: Julie Anda Hovland)
  > Under årets Zerokonferanse er Data Scientist Ole Kristian Grindbakken blant foredragsholderne. Han skal snakke om hvordan Lede bruker kunstig intelligens i dag.
  > Ole Kristian deler scene med store navn, som blant annet statsminister Jonas Gahr Støre, Energiminister Terje Aasland og Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
  > – Det er stor stas å dele scene med folkevalgte og andre handlingsdrivere. Tenk å få stå der og ta del i ordskiftet som representant for en hel bransje. Skal vi få til det grønne skiftet er nettselskapene en uunnværlig del av løsningen, sier Ole Kristian. – Ikke magi
  > Under konferansen skal han fortelle om hvordan kunstig intelligens kan effektivisere og hjelpe Ledes ansatte i alle seksjoner. Blant annet jobbes det med å lage en intern «ChatGPT», og å systematisere alarmer som kommer inn til Driftsentralen når det oppstår problemer i strømnettet.
  > – Kunstig intelligens er egentlig bare en matematisk modell, det er ikke magi. Vi har en tommelfinger-regel på at dersom du ser et mønster kan vi lage en algoritme som også finner dette mønsteret. Dermed kan maskinen på et blunk få ut informasjonen vi mennesker måtte brukt lang tid på å gå gjennom, sier Ole Kristian.
  > Dette effektiviserer ikke bare prosessen og frigjør arbeidskraft, det kan også spare andre ansatte i selskapet for arbeid, fordi maskinen allerede har filtrert ut hvor fokuset bør ligge og ikke. 4 av 400
  > Av Ledes rundt 400 ansatte er det 4 som jobber med Data Scientist.
  > – Jeg synes det er modig at selskapet satser så mye på at dette er framtiden, sier Ole Kristian.
  > Selv er han ikke i tvil om at kunstig intelligens kan effektivisere energiproduksjon, og kutte klimagassutslipp.

- [Kåret til årets Teknologioptimist](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/karet-til-arets-teknologioptimist): Thomas Ranvik Eriksen er kåret til årets Teknologioptimist.
  > ![Thomas Ranvik Eriksen fra Skien er kåret til Årets teknologioptimist i nettbransjen. Foto: Gry Hansen](http://lede.no/getfile.php/1354514-1729685721/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Thomas%20Ranvik%20Eriksen%20.jpg%20%28content_full_width%29.webp VANT GJEV PRIS: Thomas Ranvik Eriksen i Lede er kåret til "Årets teknologioptimist" i nettbransjen. FOTO: Gry Hansen)
  > Under Energibransjens IT-konferanse https://teknologioptimistene.europower.no/konferanseprogram 22. oktober ble Ledes Thomas Ranvik Eriksen fra Skien kåret til årets Teknologioptimist.
  > – Det er veldig hyggelig. Jeg var mer enn fornøyd bare med å være nominert, sier han.
  > Thomas er teamleder for dataplattform i Lede. Han har jobbet i Lede i åtte år, og trives godt.
  > Han jobber også i ElBits hvor han også der er teamleder. En som går foran
  > Juryen forteller at de har lagt vekt på hva som betyr mye for hele bransjen når de valgte vinneren. De ønsket også å løfte fram noen som ikke har fått så mye oppmerksomhet tidligere.
  > Dette var juryens begrunnelse:
  > «Vinneren er en person som har jobba hardt for standardisering av data og datamodeller. Dette har betydelig verdi for hele bransjen, og er avgjørende for å sette fart for videre digitaliseringsmuligheter. Vinneren er en som går foran i digitaliseringsarbeidet på tvers av aktører. Han er åpen for å dele kunnskap og gjør en fantastisk jobb med hensyn til å engasjere andre i arbeidet med å digitaltalisere.» To nominerte
  > I tillegg til Thomas var også Ledes Signe Marie Oland nominert til prisen.
  > Signe Marie er fagansvarlig Digital produkt- og tjenesteteam, og har jobbet i Lede i fem år. Hun forteller om en fin dag, og sier hun er stolt av kollegaens utmerkelse.

- [Lede blant landets mest effektive nettselskap](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-blant-landets-mest-effektive-nettselskap): Lede ligger an til å bli et av Norges mest effektive nettselskap igjen. Det er bra for både kunden og eierne.
  > ![En smilende Øivind Askvik.](http://lede.no/getfile.php/1323785-1562237606/Lede/Bilder/Pressebilder%20%C3%98ivind%20Askvik/%C3%98ivindAskvik.jpg%20%28content_full_width%29.jpg FORNØYD: Administrerende direktør Øivind Askvik er fornøyd med at Lede igjen er blant landets mest effektive nettselskap.)
  > Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) gikk denne uken ut med en oversikt over hvem de anser for å være de mest effektive nettselskapene i landet på distribusjonsnett.
  > Blant 76 nettselskaper er Lede nummer tre, med en effektivitet på 108 prosent. Det vil si at Lede ligger an til å være 8 prosent mer effektive enn normselskapet i bransjen.
  > Lede blir slått av Tensio TN AS og Lucerna AS.
  > – Men blant nettselskap med over 200.000 kunder er vi det mest effektive nettselskapet i Norge, sier en fornøyd administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Bra for kunden
  > Målingene er gjort i fjor, og ligger til grunn for inntektsrammemodellen for 2025.
  > Jo høyere effektivitet, jo større avkastning kan et selskap forvente.
  > Askvik understreker at effektiviteten ikke bare er bra for eierne, men også for kunden.
  > – Hadde vi ikke vært så effektive hadde nettleien i Ledes område vært høyere. Årsaken til dette er at selskaper som er mer enn 100 prosent effektive får lov til å ta mindre i inntekt fra sine kunder da de kort og godt har lavere kostnader for å drifte og vedlikeholde strømnettet enn tilsvarende andre selskap – og rangeres derfor som mer effektive.
  > Gjennom inntektsreguleringen bestemmer RME årlig hva som er tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap. Inntektsrammene skal dekke nettselskapenes kostnader ved bygging, drift, vedlikehold og utnyttelse av strømnettet. Inntektsrammen skal også gi rimelig avkastning på investert kapital. Inntektsrammene vil dermed speile nettselskapenes kostnader. Jevnt på topp
  > Askvik er også fornøyd med at Lede holder seg stabilt mer effektive over tid enn normen i bransjen.
  > – Ser du på effektiviteten for Lede fra i alle fall 2020 og fram til i dag, har vi hvert år ligget på over 100 prosent. Det er veldig bra. Dyktige ansatte, og alle heltene i Lede er årsaken til at vi klarer å være ledende i Norge år etter år. Vi er til for våre eiere og kunder, og de fortjener et selskap som leverer over normen, smiler Askvik.
  > Grunnen til at nettleia likevel har økt til tross for Ledes effektivitet er av flere grunner, forteller Askvik.
  > – Lede har blant annet komponenter i strømnettet som er gamle. Dette er for eksempel stolper, ledninger, brytere og transformatorer. Gamle komponenter byttes ut fortløpende. Dette kaller Lede for reinvesteringer. Statnett skal oppgradere sitt strømnett til et høyere spenningsnivå. Da følger det at Lede også over tid må oppgradere sitt spenningsnivå, sier han, og fortsetter
  > – Økt elektrisk forbruk krever mer transportkapasitet i strømnettet. Transport av strøm. Dette betyr at Lede også utvider og bygger nye anlegg. Mer bruk av data til å ta gode beslutninger krever også investering i ny teknologi og digitalisering. Været blir også mer krevende, og dette gjør at vi er avhengig av å ha nok folk til å kunne håndtere problemer i strømnettet på en rask og sikker måte hver dag, hele året, når det er nødvendig. På toppen av dette har det vært svært høy prisvekst på mange av de komponentene Lede bruker i strømnettet. Blant annet transformatorer og kabler.

- [Enkel test avdekket flere alvorlige feil i hjem](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/enkel-test-avdekket-flere-alvorlige-feil-i-hjem): Under årets elsikkerhetsdag ble det avdekket flere feil som kunne fått alvorlige konsekvenser. Leder for Det Lokale Eltilsyn i Lede er glad for at feilene ble oppdaget i tide.
  > ![Stikkontakt med synlig varmegang.](http://lede.no/getfile.php/1355164-1732255339/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Varmegang_DLE%282%29.png%20%28content_full_width%29.webp FARLIG: Bildet viser varmegang i stikkontakter i hjem i Vestfold og Telemark siste tiden.)
  > Under den nasjonale elsikkerhetsdagen 15. oktober ble det oppfordret til at alle som eier eller bruker et elektrisk anlegg gjennomførte en digital kontroll for å oppdage feil eller mangler.
  > Totalt ble det gjennomført 3838 egenkontroller i Ledes område. Avverget mulige branner
  > Under testene kom det fram at det i 96 tilfeller var tegn til varmegang i støpsler til varmtvannsbereder og andre hvitevarer.
  > − Disse punktene er de mest alvorlige, så at det har blitt avdekket 96 tilfeller av varmgang på støpsler til varmtvannsbereder og andre hvitevarer er meget bra. Dette kan potensielt avverge en eller flere branner og/eller brannutrykninger. Å avverge en brannutrykning er også med på å bespare samfunnskostnader og sørge for god tilgjengelighet for brannvesenet, sier Christian Heyerdahl, leder for Det Lokale Eltilsyn i Lede. Flere brannrisikoer
  > I testen kommer det også fram flere ting i hjem som kan gi stor risiko for brann.
  > Blant annet svarer 15,5 prosent at de lader telefonene eller andre ladbare artikler på natta.
  > − Dette er ikke noe som anbefales, og er noe vi skal informere om ved tilsynene vi utfører, sier Heyerdahl.
  > Nesten 5 prosent opplyser også at de lader elbilen med vanlig stikkontakt. Heyerdahl opplyser at dette er ikke en god løsning, og kan, og har ført til brann. Dette ble også ulovlig ved innføring av ny NEK standard i 2022.
  > En annen brannrisiko er å benytte skjøteledning til elektriske utstyr som trekker mye strøm. Her opplyser 3 prosent at de gjør dette.
  > − Dette er en direkte brannrisiko, og har vært konkludert med i flere branner som hovedårsak. Branner som følge av feil bruk av elektrisk utstyr er overrepresentert, og feil bruk kan f. eks være å benytte skjøteledning til elektrisk utstyr som trekker mye strøm, sier Heyerdahl. Nedgang fra i fjor
  > Heyerdahl er fornøyd med at 3838 i vårt område tok den lille tiden til en enkel egenkontroll. Likevel var dette en kraftig nedgang fra året før da Lede totalt fikk inn 7484 testresultater.
  > − Vi har en jobb å gjøre for å få flere til å besvare denne undersøkelsen for å få et enda bedre grunnlag som er mer representativt for å benytte i vårt videre arbeid. Men jeg tenker samtidig at det gir en god pekepinn på fokusområder, sier Heyerdahl.
  > Han understreker viktigheten av testen og potensielle farlige funn, og håper flere vil ta testen. Testen finnes her: https://www.elsikkerhetsdagen.no/ https://www.elsikkerhetsdagen.no/ Årets resultat
  > **Antall gjennomførte egenkontroller i Lede: 3838**
  > Antall varmtvannsberedere med støpsel med tegn til varmgang: 35
  > Antall støpsel på vaskemaskin el. med tegn til varmgang: 61
  > Antall som har overspenningsvern: 3324
  > Antall som har komfyrvakt: 1625
  > Antall elbileiere som lader i vanlig stikkontakt: 172
  > Antall elbileiere med ladeboks: 1636
  > Antall elbileiere som lader i ladestasjon utenfor hjemmet: 185
  > Antall skrusikringer: 93
  > Antall automatsikringer: 666
  > Antall jordfeilautomater: 2355
  > Antall med kombinasjonssikringer: 724
  > Antall som bruker skjøteledning til utstyr som trekker mye strøm: 105
  > Antall som lader om natten: 599

- [Desember er høysesong for boligbranner: Husk å sjekke røykvarsleren!](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/desember-er-hoysesong-for-boligbranner-husk-a-sjekke-roykvarsleren): Røykvarslerdagen 1. desember er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i en tid på året hvor det tradisjonelt brenner mer enn ellers.
  > ![Plakat for røykvarslerdagen](http://lede.no/getfile.php/1355302-1732870558/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Kopi%20av%20Mal%20bilde%20nettside.jpg%20%28content_full_width%29.webp Røykvarslerdagen er 1. desember.)
  > – Her i vårt nedslagsområde rykket brannvesenet ut til 364 boligbranner i fjor. Majoriteten av brannstart på disse utrykningene var henholdsvis 18% i stue, 12% på kjøkken og 10% utvendig. Mat eller gjenstander på eller i komfyr representerte 31% på kjøkken, og elektrisk utstyr og feil bruk av dette representerte 22% av antatt brannstart, sier leder for Det Lokale Eltilsyn i Lede, Christian Heyerdahl.
  > Røykvarslerdagen er en landsomfattende kampanje som går fast av stabelen 1. desember hvert år. Det er Brannvernforeningen, DSB, og Gjensidige forsikring som står bak kampanjen sentralt. Lokalt er det brannvesenet og DLE (Det lokale El-tilsyn) som bidrar til å sette fokus på denne viktige dagen.
  > – Om røykvarslerne fungerer slik de skal, må de høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket. Alle må ha minst én røykvarsler i hver etasje. De fleste har flere varslere, og da anbefaler vi at de er seriekoblet slik at om én piper, så piper alle. I tillegg til 1. desember, bør du teste røykvarslerne dine jevnlig, samt etter du har vært bortreist i en uke eller mer, sier Heyerdahl.
  > Ta ansvar for dine nærmeste
  > Brannstatistikken viser at det er noen risikoutsatte grupper som er mer utsatte og sårbare om en brann inntreffer. Det er blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
  > – Mange av disse vil ha vanskeligheter med å sjekke røykvarsleren(e) selv, og vi oppfordrer derfor alle som har mulighet til å hjelpe de man kjenner som kan tenkes å slite med dette, sier Heyerdahl
  > På www.roykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten i hjemmet.
  > – Det er viktig å reagere raskt nok når alarmen går, sier avdelingsleder for Det Lokale Eltilsyn Christian Heyerdahl, og oppfordrer videre:
  > – Utfør brannøvelser sammen med familiemedlemmer, sørg for at alle vet hvor de finner brannslukningsapparat, branntepper, o.l. Røykvarsleren er en billig livsforsikring som redder liv, så sørg for at denne virker.
  > Fakta:
  > **Har du nok røykvarslere?** En undersøkelse fra Ipsos viser at 5 prosent av befolkningen ikke har, eller er usikker på om de har, røykvarsler. Det tilsvarer opptil 200 000 personer.
  > **Hvorfor røykvarsler?** Røykvarsleren er hjemmets viktigste livredder, og en enkel måte å øke brannsikkerheten.
  > **Krav til røykvarsler: **Alle boliger skal ha røykvarslere eller brannalarmanlegg, og du må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen må kunne høres tydelig i oppholdsrom og soverom, også når dørene mellom rommene er lukket.
  > **Plassering av røykvarsler:** På høyeste punkt i taket, og minst en halvmeter ut fra veggen.
  > **Levetid og godkjenning:** Røykvarslere bør byttes ut etter 8-10 år. Sjekk produksjonsdatoen på baksiden. Forhandlere er ansvarlig for at røykvarslerne som selges er produsert i henhold til regelverket. Sjekk at varsleren er CE-merket.
  > **Bruk seriekobling:** Seriekoblede røykvarslere sikrer at alle varsler samtidig i hele boligen.
  > **Røykvarslere er EE-avfall:** Gamle og brukte røykvarslere skal ikke kastes i søpla

- [Ny tjeneste på Lede.no](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-tjeneste-pa-lede-no): Nå kan du sjekke status på din strømlevering direkte på adressen din.
  > ![Lede presenterer ny tjeneste.](http://lede.no/getfile.php/1355344-1733482200/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Ny%20tjeneste%20p%C3%A5%20Lede%20-%20nettside.jpg%20%28content_full_width%29.webp Finn din strømstatus er Ledes nye tjeneste.)
  > Lede har utviklet en ny tjeneste for kundene som skal gjøre det lettere å sjekke status på din adresse ved et eventuelt strømbrudd. Tjenesten blir linket til fra avbruddskartet. Kartet vil fungere som før, hvor du kan få en oversikt over strømstanser i Ledes område. Men nå kan du også sjekke om Lede vet om strømstans på din adresse og status for strømbruddet.
  > Løsningen er et godt samarbeid mellom Team Nettdrift og Team Kunde i Lede med god støtte av kundesenteret og driftssentralen.
  > Avdelingsleder for kundeprosesser i Lede, Inger Elisabeth Mortensen, er svært fornøyd med å få på plass en slik løsning.
  > – Lede har som mål at kundene våre skal få mulighet til å bli mer selvbetjente, og dette er et ledd i dette. Når kundene mister strømmen, er de naturlig nok opptatt av om Lede vet om det, hvor lenge det kommer til å vare og hvorfor. I de tilfeller Lede har mange strømløse kunder, blir belastningen på telefon og e-post stor på samme tidspunkt og det er utfordrende å svare alle på en god måte. Ved at kundene selv kan finne informasjon, reduserer det lasten inn til oss og vi kan lettere håndtere det som kommer med gode svar. Vinn-vinn, sier Mortensen.
  > Lede jobber også videre med å utvikle flere tjenester som vil gjøre at kundene kan bli mer selvbetjente og raskt få informasjon de søker.
  > Sjekk ut nyheten her:
  > https://status.lede.no/ https://status.lede.no/

- [Gul beredskap - ikke berør stømledninger](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/gul-beredskap-ikke-beror-stomledninger): Lede har satt gul beredskap og kommer med en advarsel.
  > ![Linje som har seget mot bakken på grunn av snø.](http://lede.no/getfile.php/1355512-1736092208/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Bilde%20nettside%20-%20linje.jpg Dette bildet er tatt tidligere i vinter. Her er strømmen koblet fra før snøen fjernes trygt.)
  > Lede har søndag 5. januar 2025 satt gul beredskap. Grunnen er at det er meldt mye tung og våt snø, samt kraftig vind.
  > Beredskap er satt slik at vi raskt er klare for å rykke ut dersom det blir problemer på strømnettet. Ikke berør strømledninger
  > Ekstremvær kan i noen tilfeller føre til at strømledninger ryker, siger mot bakken eller faller ned på bakken. Disse må ikke berøres - de kan være strømførende og det medfører livsfare! Hold avstand, og meld i fra til oss så raskt som mulig.
  > Døgnåpen feilmeldingstelefon: 35 51 89 91
  > Du kan også melde feil ved å sende inn bilde rett fra mobilen 👉 https://feil.lede.no/ https://feil.lede.no/

- [Endelig er appen klar! Nå blir det enklere for deg som kunde](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/vi-lanserer-app): Lede har fått egen app, slik at du som kunde lettere kan finne informasjonen du søker.
  > ![Ledes nye app er klar](http://lede.no/getfile.php/1356400-1741765948/Lede/Nyhetsarkiv/App_nettsiden.jpg%20%28content_full_width%29.webp NY APP: Lede har lansert app som skal gjøre det lettere for kundene.)
  > Mandag 10. mars 2025 lanserte Lede en ny app. Appen er hovedsakelig en speiling av «Min side» på nettsiden, og gir deg full oversikt over ditt kundeforhold hos Lede.
  > Bedre for kunden
  > Blant annet vil du enkelt få oversikt over ditt forbruk i sanntid, kan sammenligne med fjorårets forbruk og se dine døgnmakser og månedsmakser. Du kan se dagens og morgendagens spotpriser, og ha full oversikt over egne fakturaer.
  > Avdelingsleder for Kundeprosesser i Lede, Inger Elisabeth Mortensen, er glad for at det nå har kommet på plass en app til kundene.
  > – En app er noe kundene forventer i 2025. Det gjør det enklere for dem å få full oversikt via mobilen. Målet er at kundene enkelt skal finne det de leter etter og kan være mer selvbetjente, sier hun.
  > Skal utvikles videre
  > Appen er utviklet av CGI og Lede, og er tilgjengelig både til iPhone og til Andriod-telefoner. Du finner Lede-appen der du laster ned apper.
  > Har du iPhone kan du følge lenke her. https://apps.apple.com/no/app/lede/id6738953030?l=nb
  > Har du Android, kan du følge lenken til Google Play her. https://play.google.com/store/apps/details?id=no.lede.minside.twa&hl=no
  > Lede vil fortsette å utvikle appen etter kundenes ønske og behov.

- [Her øver de på ekstraordinære hendelser og kriser](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/her-over-de-pa-ekstraordinare-hendelser-og-kriser): Tirsdag huset Lede en større øvelse for Ekom (elektronisk kommunikasjon) og Kraftsektoren.
  > ![](http://lede.no/getfile.php/1356471-1742369292/Lede/Nyhetsarkiv/ekom%20og%20krft-%C3%B8velse%201.jpg%20%28content%29.webp ØVER: . Foto: Julie Anda Hovland )
  > Øvelsen ble gjennomført som en diskusjonsøvelse hvor det ble øvd på ulike scenarioer ved et eventuelt cyber-angrep på Ekom og kraftsektoren.
  > Hensikten med øvelsen er å sikre godt samvirke for å redusere og/eller hindre uønskede konsekvenser av et digitalt angrep.
  > Viktig med øvelser
  > Målet med øvelsen å styrke øvingsaktørenes kunnskap og kompetanse om hverandres roller, myndighet, ansvar og organisering, og utforske hvordan Ekom og kraft best samhandler seg imellom og med andre etater. Øvelsen skal også forbedre samarbeidet mellom øvingsaktørene på ulike nivå, og blant myndigheter og forvaltere av kraft- og ekominfrastruktur.
  > – Ekom og kraft er de viktigste kritiske infrastrukturene vi har. Det er veldig viktig at vi øver på slike ekstraordinære hendelser og kriser som kan oppstå, sier øvingsleder Tord Lindelid.
  > Avhengig av hverandre
  > Hilde Walmestad som er Seksjonsleder for kunde og nettdrift og beredskapsleder i Lede, samt KDS (Kraftforsyningens distriktssjef) i Vestfold og Telemark, er glad for at øvelsen gjennomføres.
  > – Vi er helt avhengige av hverandre. Derfor er det ytterst viktig at vi kjenner til hverandre og kan samarbeide på tvers ved eventuelle hendelser.
  > Blant deltakerne var også Fylkesberedskapssjef i Vestfold og Telemark, Jan Ruud. Også han ser positivt på at de får møttes og øvd på eventuelle hendelser og kriser.
  > – Dette er veldig viktig. Ekom og kraft er byggesteinene i samfunnet vårt.
  > For Østlandet
  > Øvelsen er en del av en øvingsrekke hvor det øves på forskjellige scenarioer forskjellige steder i landet. Denne gangen var det altså store deler av Østlandet som deltok og tema var cyberangrep. Følgende aktører deltok på øvelsen:
  > • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
  > • Norges vassdrags- og energidirektorat
  > • Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
  > • Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  > • EkomCERT
  > • KraftCERT
  > • Telenor ASA
  > • Telia Norge
  > • Glitre Nett AS
  > • Lede AS
  > • Å Energi

- [Ny løsning for bestilling av serviceoppdrag](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-losning-for-serviceoppdrag-pa-plass): Se tilgjengelighet og få svar med en gang. Nå bestiller du serviceoppdrag enkelt i vår nye kalenderbooking.
  > ![Bookingkalender](http://lede.no/getfile.php/1356544-1742456782/Lede/Bilder/Ny%20booking.jpg%20%28content_full_width%29.webp NYHET: Slik ser den nye bookingkalenderen ut.)
  > Lede har nå lansert en helt ny løsning for deg som bestiller serviceoppdrag. Her kan du både sjekke tilgjengeligheten i ditt område i bookingkalenderen og få svar på bestillingen med en gang. Bookingkalenderen kjenner du kanskje igjen fra når du bestiller for eksempel en frisørtime. Alt skjer altså automatisk og via nett med få klikk.
  > Løsningen skal gjøre det enklere for deg som kunde. Bookingkalenderen gir deg mer forutsigbarhet, og gjør det enklere for deg å planlegge etter din egen kalender. Gjennom den nye løsningen vil du også bli mer selvbetjent og slipper kontakten med oss.
  > Tjenesten er for deg som skal bestille fra- og tilkobling eller trenger ledsagelse i nettstasjon.
  > Følg lenka her for bestilling. https://booking.lede.no/
  > Passer ikke timen du har bestilt kan du enkelt avlyse den i bekreftelsesmeldingen du får av oss ved bestilling. Dersom du ikke møter til avtalt tid, kan du bli belastet for dette.

- [Øivind Askvik blir ny konsernsjef i Akershus Energi](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/oivind-askvik-slutter-som-daglig-leder): Øivind Askvik blir ny konsernsjef i Akershus Energi, og slutter med det i Lede.
  > ![Øivind Askvik](http://lede.no/getfile.php/1323785-1562237606/Lede/Bilder/Pressebilder%20%C3%98ivind%20Askvik/%C3%98ivindAskvik.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Daglig leder i Lede og konserndirektør i Skagerak Energi, Øivind Askvik, har takket ja til å overta som ny konsernsjef i Akershus Energi. Han tiltrer i denne stillingen 1. september.
  > Øivind har vært i rollen i Lede siden 2017.
  > – Nettbransjen har vært en fantastisk reise, og det er veldig mange flinke folk i bransjen. Det har vært veldig interessant å jobbe i Lede, sier han.
  > Han gleder seg nå til å ta fatt på nye utfordringer og lære mer om kraftsystemet.
  > – Akershus Energi driver i hovedsak med kraftproduksjon og fjernvarme, og det syns jeg er spennende, sier han.

- [Lede setter ikke opp nettleien for 2025](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/nettleien-forblir-uendret): Lede har gjort en vurdering før prisreguleringen 1. mai og ser ikke behov for prisøkning på nettleien i 2025.
  > ![Øivind Askvik](http://lede.no/getfile.php/1323785-1562237606/Lede/Bilder/Pressebilder%20%C3%98ivind%20Askvik/%C3%98ivindAskvik.jpg%20%28content_full_width%29.jpg FORNØYD: Daglig leder i Lede, Øivind Askvik, er fornøyd med å kunne holde nettleien uendret. )
  > – Lede har et femårs perspektiv på nettleie som oppdateres årlig. Vi styrer alltid mot null i mer- og mindreinntekt i et femårs perspektiv. Det vil si at kundene ikke skal betale mer eller mindre enn det nettselskapet skal ta i nettleie. Dette er også strengt regulert av myndighetene. Årsaken til at Lede får mer eller mindre inntekt er endringer i forbruksmønsteret til våre kunder. Hvordan temperaturen er gjennom året spiller eksempelvis direkte inn på nettselskapenes inntekter, sier daglig leder i Lede, Øivind Askvik.
  > Prisregulering i mai
  > I august i fjor annonserte Lede at endringer i nettleien fra 2025 og utover vil skje 1. mai, og ikke ved årsskifte som tidligere.
  > Lede har langsiktige planer for å sikre at kundene kan forvente forutsigbarhet fra nettselskapet, og har som mål å gjøre eventuelle endringer i pris på nettleien kun en gang i året.
  > God forutsigbarhet
  > – Det er bra med forutsigbarhet for våre kunder. Det å sette nettleien opp og ned hyppig for å justere seg inn er ikke ideelt. I fjor kom det to justeringer etter at nettleien ikke hadde vært justert de tre foregående år. I år holdes den uendret, sier Askvik, og fortsetter:
  > – Generelt kan man si at det er forventet en økning av nettleien frem mot 2030. Hvor mye avhenger av blant annet av investeringsnivå og strømforbruk. En må i denne sammenheng også huske på at det er inflasjon fra år til år.
  > Offentlige avgifter utgjør en betydelig del av nettleien. Disse vil fortsatt justeres ved årsskiftet siden de fastsettes i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.

- [Vær oppmerksom når du jobber i hagen](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/var-oppmerksom-nar-du-jobber-i-hagen): Finvær betyr hagearbeid for mange. Etter flere uheldige hendelser ber Lede deg være obs når du arbeider nær strømnettet – både i lufta og i bakken.
  > ![Knekt stolpe etter trefelling](http://lede.no/getfile.php/1357239-1747225645/Lede/Trefelling%20gikk%20galt.png%20%28content_full_width%29.webp GIKK GALT: Her var en privatperson uheldig og knakk en stolpe etter trefelling. )
  > Så langt i år har det vært flere uheldige hendelser der privatpersoner har gjort skade på strømnettet under arbeid i hage.
  > Skade på elektriske kabler kan føre til alvorlige personskader, strømbrudd og høye kostnader for skadevolder. Dette for at ikke nettkundene skal bli sittende med regningen til slutt. Sørg for sikker felling
  > – Feller du et tre og det blir skade på strømnettet, blir det ikke bare mørkt, det kan også bli dyrt for deg, sier kommunikasjonsansvarlig i Lede, Julie Anda Hovland.
  > Ønsker du å felle trær langs lavspentlinjene må du sørge for at dette gjøres på en slik måte at det ikke forårsaker skade på linjen. Er man usikker på hvordan man feller trær langs lavspentlinjene, bør du leie inn en profesjonell entreprenør som kan utføre dette på en sikker måte.
  > Trefelling langs høyspentlinjer kan være svært farlig. Du skal alltid varsle Lede dersom du skal felle trær som står mindre enn 30 meter fra høyspentlinjen.
  > – Lede vil være behjelpelige med arbeidet for å unngå skade på personer eller anlegg på høyspentlinjer, informerer Hovland. Dette kan gjøres via Lede.no. Ikke glem kablene i bakken
  > Lede har ikke bare strømnett over hodet ditt, det kan også være i bakken under deg. Skal du sette spaden i jorda bør du først kontakte Geomatikk for informasjon om nedgravd infrastruktur i området.
  > – Vi har årlig flere feil som følge av skader etter graving. Dessverre er det er fort gjort å glemme at det kan ligge kabler i hagen da de ikke er synlig. Likevel er det gravers ansvar å sørge for kabelpåvisning der det skal graves. Dette er gratis via Geomatikk, forteller Hovland.
  > Planlegg tidlig
  > – Dersom du har kraftlinjer som krysser over eiendommen din må du planlegge litt ekstra når det gjelder planting i hagen. Skal du plante hekk, busker eller trær? Sjekk hvor høye disse kan bli før du setter dem i jorda. På denne måten kan du unngå beskjæring og nedkutting av vekster som vokser for nært linjene. Det aller beste er om sonen under og nært kraftlinjene holdes helt fri for vekster, avslutter hun.

- [Henrik Landsverk konstituert som ny direktør](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/henrik-landsverk-konstituer-som-ny-direktor): Henrik Landsverk er konstituert som ny nettdirektør i Lede fra 1. juni.
  > ![Henrik Landsverk](http://lede.no/getfile.php/1357317-1747830653/Lede/Bilder/Ansatte/Henrik%20Landsverk_nettsiden.jpg%20%28content_full_width%29.webp KONSTITUERT: Henrik Landsverk er konstituert som ny direktør i Lede.)
  > Administrerende direktør og daglig leder i Lede, Øivind Askvik, tiltrer som ny konsernsjef i Akershus Energi fra 1. september.
  > Prosessen med å finne ny direktør for Lede er formelt i gang.
  > I perioden frem til ny permanent nettdirektør er på plass er Henrik Landsverk konstituert inn i stillingen fra 1. juni 2025. Henrik vil fungere som nettdirektør i Lede og konserndirektør i Skagerak Energi.
  > Henrik har lang ledererfaring og bred kompetanse innen teknologi, innovasjon og digitalisering i energisektoren. Han er i dag leder for teknologi og innovasjon i Lede.

- [Lede monterer nye farvannsskilt](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-monterer-nye-farvannsskilt-i-vestfold-og-telemark): Nye krav og sikkerhet gjør at Lede er i gang med et prosjekt for å bytte og etablere rundt 200 farvannsskilt langs kysten i Vestfold og Telemark.
  > ![Gamle og nye farvannsskilt](http://lede.no/getfile.php/1357828-1780650569/Lede/Nyhetsarkiv/Nye%20farvannsskilt_nettsiden.jpg%20%28content_full_width%29.webp Fra gamle til nye: Snart skal alle farvannsskilt få samme mal. Til venstre ser du et gammelt skilt som skal byttes, mens du til høyre kan se hvordan skiltene skal se ut.)
  > Kystverket har startet arbeidet med å etablere et nasjonalt register for farvannsskilt. I den anledning har det kommet krav om etablering og fornyelse av nettselskapet Ledes skilt i vårt konsesjonsområde til en felles mal. Dette betyr at Lede har satt i gang arbeid for å følge de nye myndighetskravene.
  > Kartlegging med drone
  > Vi har gjort kartlegging i vårt område med drone for å finne ut hvor det er behov for å sette de nye skiltene. Droner er gode hjelpemidler som gjør at vi har fått kartlagt mer effektivt og skånsomt.
  > Kartleggingen har vist at det finnes mange forskjellige skilt fra ulike tider og epoke. I tillegg har kartleggingen vist at det mangler skilt på steder det skulle stått.
  > Lede skal derfor i første omgang bytte og etablere i underkant av 200 skilt i vårt område.
  > 80 steder viste kartleggingen at skilt var byttet og ok etter dagens standard.
  > Viktig for forsynings- og personsikkerhet
  > Ikke bare er dette myndighetskrav Lede må følge, skiltene er også viktige både med tanke på forsyningssikkerheten, og din personsikkerhet. Skiltene skal bidra til at det ikke skjer en ulykke med kraftledninger i havet, som både kan føre til strømløshet, personskader og store kostnader for samfunnet og for skadevolder.
  > Vi takker for forståelsen for jobben som gjøres. Vi i Lede gjør vårt beste for å montere skilt etter lover, krav og godkjente rammer, samtidig som vi tenker på omgivelsene rundt.
  > *Alle berørte parter vil bli varslet av Lede før arbeidet starter i de ulike områdene. *

- [Nye områdestudier gir innsikt i regionalnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/nye-omradestudier-gir-innsikt-i-regionalnettet): Lede har kartlagt utfordringene i regionalnettet – nå er områdestudiene for ni regioner i Vestfold og Telemark publisert.
  > ![Kart områdestudier](http://lede.no/getfile.php/1357893-1749120481/Lede/Nyhetsarkiv/omr%C3%A5destudie.jpg%20%28content_full_width%29.webp Kart over områdestudier)
  > Denne uken publiserte avdelingen for nettutvikling i Lede områdestudier for hele regionalnettet til Lede.
  > En områdestudie er en studie av hvilke problemer, behov eller utfordringer som finnes i nettet. Dette kan også kalles en behovsanalyse. Studien skal være en beskrivelse av nettet innen et avgrenset område.
  > Områdestudiene er nå offentlig tilgjengelig på PlanNett. https://plannett.nve.no/ Her kan du lese mer om de ulike områdene i nettet vårt.
  > Dette er områdene du kan lese mer om:
  > Fyresdal, Nissedal og Drangedal https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250118
  > Grenland https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250152
  > Indre Vestfold https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250149
  > Larvik og Siljan https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250165
  > Midt-Telemark https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250127
  > Nordre Vestfold https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250132
  > Rjukan https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250151
  > Søndre Vestfold https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250120
  > Øst -Telemark https://plannett.nve.no/omraadestudie/20250119

- [Prøveprosjekt: Råtekontroll med hund](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ratekontroll-med-hund): Råtehund har denne uken kontrollert stolpene i distribusjonsnettet.
  > ![Råtehund](http://lede.no/getfile.php/1358033-1750332760/Lede/Nyhetsarkiv/R%C3%A5tekontroll%20hund.jpg%20%28content_full_width%29.webp Margit Kjernaas og hunden Nova fra Team Energy har gjennomført kontroller på stolpene i distribusjonsnettet.)
  > Denne uken har nettselskapet Lede gjennomført et prøveprosjekt med Team Energy hvor de ved hjelp av råtehund har kartlagt tilstanden på stolper i distribusjonsnettet. Effektivt
  > Lede sjekker jevnlig tilstanden på stolpene i nettet for å unngå at stolper faller i bakken og kan forårsake ulykker og strømløshet. Dette er en manuell og tidkrevende jobb hvor vi må borre i hver enkelt mast for å finne ut av tilstanden. En mast som ser frisk ut på utsiden kan ha store råteskader innvendig.
  > Men ved at råtehunden kan utelukke råte unngår vi å måtte borre i alle for å sjekke. Dette sparer oss mye tid, og gjør at vi kan være mer effektive i kartleggingen.
  > Når kartleggingen er gjennomført utarbeides det en rapport som viser hvilke stolper som er friske, hvilke som bør byttes på sikt, og hvilke stolper som er kritiske og må byttes umiddelbart. Prøveprosjekt
  > Det har vært råtehunder i arbeid i Norge siden 2005, så det er ikke et nytt fenomen, men er i nyere tid ikke blitt benyttet i Ledes arbeid.
  > Prøveprosjektet har foregått over fire dager i Skien, hvor rundt 230 master har blitt kontrollert.
  > Totalt er det over 13.000 master i distribusjonsnettet til Lede, og det sees nå på om kartlegging ved hjelp av råtehund skal bli et varig prosjekt.

- [Ikke bygg inn strømskapet - det kan få konsekvenser](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ikke-bygg-inn-stromskapet-det-kan-fa-konsekvenser): Strømskap må aldri bygges inn. Lede trenger fri tilgang – hele døgnet – for å sikre strømforsyning og håndtere feil eller brann.
  > ![Strømskap som er bygd inn](http://lede.no/getfile.php/1358061-1750417816/Lede/Nyhetsarkiv/Lavspent%20%28gal%29skap.jpg%20%28content_full_width%29.webp Alle strømskap må være tilgjengelig for å åpnes. Her er to eksempler på hva som ikke er greit.)
  > Nettselskapet Lede oppdager med jevne mellomrom at strømskap er blitt murt eller bygget inn, noe som gjør dem utilgjengelige for våre montører.
  > – Disse skapene, som alle andre anlegg Lede eier og drifter, skal vi ha uhindret tilgang til – 24 timer i døgnet, 365 dager i året – slik det står i forskriften, sier David Gusfre, asset manager i Lede. Risikerer større skader
  > Strømskapene er avgjørende for strømforsyningen i området, og vi må kunne åpne dem raskt både ved planlagt vedlikehold og i akutte situasjoner.
  > – Og oppstår det en feil, som for eksempel en brann, og vi ikke får åpnet skapet så risikerer vi større skader enn hvis skapet hadde vært tilgjengelig, understreker Gusfre. Sikkerhet først
  > Lede minner derfor alle huseiere og utbyggere om at strømskap aldri må bygges inn, eller på annen måte gjøres utilgjengelige. Skapene må være lett synlige og enkle å åpne – også i mørke og dårlig vær.
  > – Vi forstår at mange ønsker et ryddig uttrykk rundt boligen, men sikkerheten må alltid komme først. Et tilgjengelig strømskap kan være forskjellen på en rask utrykning og en alvorlig hendelse, sier Gusfre.

- [Vind kan føre til trefall – meld inn trær på linjene](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kraftig-vind-forer-til-flere-samtidige-feil-i-stromnettet): Kraftig vind kan føre til at trær knekker eller velter og faller over strømlinjene. Dette kan være både farlig og føre til strømbrudd. Vi i Lede ønsker tips fra deg dersom du observerer slike hendelser.
  > ![TREFALL: Et tre hadde tirsdag blåst over ende og truffet en høyspentlinje. ](http://lede.no/getfile.php/1358253-1754398294/Lede/Nyhetsarkiv/Tre%20over%20linje_Larvik.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > Mandag 4. august satte vi gul beredskap i forkant av varslet uvær med mye vind og kraftige vindkast. Været slo godt til i vårt område, og de påfølgende dagene opplevde vi mange samtidige feil i strømnettet.
  > Feilene skyldtes i hovedsak trefall og isolatorbrudd – typiske konsekvenser av sterk vind.
  > I dagene etter beredskapen mottok vi mange meldinger fra kunder som hadde sett trær på linjene. Slike tips er svært verdifulle for oss, og vi håper kundene fortsetter å melde fra også i tiden fremover. Høsten er høysesong for denne typen vær, og tidlig varsling kan bidra til å forhindre strømbrudd og farlige situasjoner.
  > Viktig: Meld inn trær på linjene
  > Lede oppfordrer alle som ser trær som har falt over strømledninger til å melde fra umiddelbart. Husk å holde god avstand – linjene kan fortsatt være strømførende.
  > Du kan enkelt melde inn via vårt digitale skjema: https://feil.lede.no https://feil.lede.no
  > Takk for at du hjelper oss med å holde strømnettet trygt og robust!

- [Lede muliggjør verdens første CO₂-lager i drift](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-muliggjor-verdens-forste-co-lager-i-drift): Lede har levert strømmen som gjør det mulig for Norcem å fange og lagre CO₂.
  > ![Bygging av nye Brevik trafo](http://lede.no/getfile.php/1358647-1756197536/Lede/Nyhetsarkiv/Brevik%20trafo.jpg%20%28content_full_width%29.webp NY TRANSFORMATORSTASJON: Lede bygde ny transformatorstasjon i Brevik for å imøtekomme behovet. )
  > Denne uken ble det skrevet historie på norsk sokkel. Northern Lights har startet CO₂-lagring på norsk sokkel, og markerer med det starten på verdens første åpne og kommersielle infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Dette er ikke bare et teknologisk gjennombrudd – det er et klimamessig veiskille. Og midt i denne globale begivenheten står Lede.
  > Bak kulissene, men helt avgjørende, finner vi den nye transformatorstasjonen i Brevik. Uten den – ingen strøm, ingen drift, ingen CO₂-lagring. Stasjonen sørger for stabil og sikker strømforsyning til Norcems nye fangstanlegg, som skal fange CO₂ fra sementproduksjonen og sende den til lagring under havbunnen i Nordsjøen.
  > – Det er utrolig inspirerende å vite at vår infrastruktur er med på å muliggjøre et prosjekt som har betydning langt utover Norges grenser, sier Henrik Landsverk, konstituert administrerende direktør i Lede.
  > Fra punktutslipp til grønn løsning
  > Norcems sementfabrikk i Brevik er Norges største punktutslipp av CO₂. Nå bygges fabrikken om for å fange gassen, gjøre den flytende og frakte den med skip til Øygarden, hvor den sendes ut i rør og lagres 2600 meter under havbunnen. For å møte det økte strømbehovet, har Lede utvidet Brevik transformatorstasjon med et nytt bygg på 800 kvadratmeter, tre nye transformatorer og tilhørende kontrollanlegg.
  > – Vi snakker ofte om det grønne skiftet. Dette er det i praksis. Og vi er stolte av å være en del av løsningen, sier Landsverk.
  > Økt kapasitet og forsyningssikkerhet
  > Utvidelsen gir Norcem 30 MW ekstra kapasitet, og styrker samtidig forsyningssikkerheten i Brevik by. Prosjektet hadde en budsjettramme på 124 millioner kroner og ble gjennomført fra april 2022 til desember 2023.
  > Med Brevik transformatorstasjon på plass, er infrastrukturen klar. Nå kan CO₂-fangst og lagring skje i stor skala – og Lede har levert strømmen som gjør det mulig.

- [Tar i bruk ny teknologi for å unngå strømbrudd](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/tar-i-bruk-ny-teknologi-for-a-unnga-strombrudd): Etter tre år med forskning og utvikling tar Lede nå i bruk GridEye – et AI-basert verktøy som gir bedre oversikt over vegetasjonsrisiko langs strømnettet. Teknologien gjør det mulig å prioritere vedlikehold mer presist og proaktivt, og bidrar til økt driftssikkerhet i møte med et stadig mer ekstremt klima.
  > ![Rett sted til rett tid: Nå får Lede mer kontroll over linjeryddingen langs strømnettet.](http://lede.no/getfile.php/1350501-1699514536/Lede/Nyhetsarkiv/2023/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20Odd%20Arne%20Hassel%20feller%20bj%C3%B8rk%20%285%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Vegetasjon som vokser inn i strømnettet er en av de vanligste årsakene til strømbrudd. Tradisjonelt har vedlikehold og rydding blitt gjennomført etter faste intervaller, men med GridEye får Lede nå tilgang til risikobasert innsikt som gjør det mulig å jobbe smartere og mer målrettet.
  > GridEye kombinerer satellittdata, værinformasjon og maskinlæring for å identifisere områder der vegetasjon utgjør en trussel mot strømforsyningen. Teknologien er utviklet av StormGeo i samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
  > – Avgjørende at vi går fra reaktivt til proaktivt vedlikehold
  > Lede har vært en aktiv partner i utviklingen gjennom et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt, og har nå inngått avtale om kommersiell bruk av løsningen, som første nettselskap i Norge.
  > – Samarbeidet med StormGeo og innføringen av GridEye gjør at vi kan modernisere måten vi jobber med vegetasjonshåndtering og robusthet i strømnettet. Med stadig hyppigere ekstremvær er det avgjørende at vi går fra reaktivt til proaktivt vedlikehold. GridEye gir oss innsikten og de prediktive verktøyene vi trenger for å beskytte infrastrukturen og levere stabil strøm til kundene våre, sier Morten Gøytil, avdelingsleder for vedlikehold i Lede.
  > Digital utvikling
  > Ved hjelp av GridEye kan Lede nå identifisere risikoområder før vegetasjonen faktisk skaper problemer. Dette gir bedre ressursutnyttelse, reduserer kostnader og bidrar til å sikre strømforsyningen – både i hverdagen og under krevende værforhold.
  > GridEye blir nå en del av Ledes verktøykasse for drift og vedlikehold, og markerer et viktig steg i selskapets digitale utvikling.

- [Transformatorstasjonene blir smartere](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/na-blir-transformatorstasjonene-smartere): Med solkraft, batterier og digital styring blir transformatorstasjoner mer fleksible og energieffektive. Lede er allerede i gang – og har fått støtte fra RME til et nytt FoU-prosjekt.
  > ![Sjur Morten Lund og Mariona Zhuri](http://lede.no/getfile.php/1358957-1757660283/Lede/Nyhetsarkiv/Sjur%20Morten%20Lund%20og%20Mariona%20Zhuri.jpg%20%28content_full_width%29.webp Sjur Morten Lund og Mariona Zhuri)
  > Transformatorstasjoner har tradisjonelt vært passive knutepunkter i strømnettet. Nå er Lede med på å utvikle neste generasjon stasjoner – som ikke bare fordeler strøm, men også produserer og lagrer energi til eget bruk.
  > – Vi går fra å ha passive stasjoner til å utvikle energinoder som gir oss bedre kontroll, mer fleksibilitet og mulighet til å bruke strømmen smartere, sier Sjur Morten Lund, senioringeniør i Lede. FoU-prosjekt med støtte fra RME
  > Tidligere i år fikk Lede godkjent et forsknings- og utviklingsprosjekt gjennom RMEs FoU-ordning. Prosjektet skal undersøke hvordan batterier, solkraft og digital styring kan integreres i transformatorstasjoner – og hvilken verdi dette gir for nettselskapet og kraftsystemet.
  > Prosjektet skal utvikle og teste et integrert energisystem i en pilotstasjon med mål om å skape mal for fremtidige tiltak i andre stasjoner.
  > – Dette prosjektet gir oss mulighet til å teste ut teknologien i praksis og dokumentere effekten. Det er et viktig steg mot mer fleksibel og bærekraftig drift, sier Mariona Zhuri, som leder FoU-arbeidet i Lede. All strøm skal brukes internt
  > Ettersom Lede ikke kan være plusskunde, skal all strømmen som produseres brukes internt eller lagres i batteriet. Det betyr at overskuddsstrøm ikke kan mates ut på nettet, men må utnyttes lokalt.
  > – Vi ser et stort potensial for å bruke teknologien til å forbedre både drift og beredskap. Det handler om å være rustet for fremtiden, sier Lund. Ambisiøse mål og konkrete investeringer
  > Prosjektet har et totalbudsjett på 1,6 millioner kroner fordelt over tre år. Investeringene i batteri og solceller utgjør 600.000 kroner, hvorav batteriet på 35 kW koster rundt 150.000 kroner.
  > Målet er at solcellepanelene skal produsere 25.000 kWh i året – tilsvarende strømforbruket i en litt stor enebolig. Denne produksjonen skal dekke omtrent en tredel av det årlige strømforbruket ved stasjonen.

- [Over 20 000 uten strøm i Vestfold og Telemark](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/over-20-000-uten-strom-i-vestfold-og-telemark): Uværet Amy skaper store utfordringer for strømleveransene i Telemark og Vestfold. Lede ber publikum ikke røre ledninger som ligger på bakken, da de kan være strømførende.
  > ![Tre på strømlinje](http://lede.no/getfile.php/133603-1516701566/Nett/Bilder/Str%C3%B8mstans/141210%20Bukkeliodden%2C%20Tj%C3%B8me.%20Trefall%20p%C3%A5%20h%C3%B8yspent%20med%20skjev%20stolpe%204.JPG%20%28content_full_width%29.jpg Arkivfoto. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Pressemelding 4.10.2025, kl. 10:00.*
  > Lørdag morgen kl 0900 har over 20.000 av Ledes kunder mistet strømmen. Det er ikke mulig å si hvor lenge kundene vil være strømløse, men for enkelte vil det bli mange timer, i verste fall døgn.
  > - Lede har over 50 samtidige feil i høyspentnettet. Det er mye, og har nok ikke skjedd før i moderne tid. I tillegg har vi 5 feilsituasjoner i regionalnettet som i hovedsak rammer Føres kunder i Midt Telemark, sier Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > Lede har alt tilgjengelig mannskap i beredskap. I tillegg leier vi inn linjeryddere og entreprenører. Kundesenter og driftssentral er også bemannet opp.
  > - Det er krevende arbeidsforhold og vanskelig framkommelighet for utestyrkene våre. Vi må ta hensyn til liv og helse for egne folk i alt vi gjør.
  > I første omgang prioriterer Lede å kople om i nettet sånn at strømmen kan leveres over alternative ledninger.
  > Ledninger som er revet over, revet ned eller på annen måte skadet kan fortsatt være strømførende. Kontakt med disse er livsfarlig.
  > - Det er veldig fint hvis publikum melder observasjoner på feil.lede.no Da får vi feilsituasjonene inn i systemet og kan prioritere feilretting så godt som mulig, sier Omnes.

- [7000 uten strøm lørdag kveld](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/nesten-9000-uten-strom-lordag-kveld): Det er fortsatt i overkant av 7000 kunder uten strøm i Ledes områder. Publikum oppfordres til å melde ifra dersom de oppdager farlige forhold som strømledninger på bakken.
  > ![Montør i mast](http://lede.no/getfile.php/1359247-1759608152/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/DJI_0564_web.jpg%20%28content_full_width%29.webp Isolering av høspentledning. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Pressemelding 4.10.2025, kl. 22:00*
  > Klokken 22.00 var cirka 7200 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark. Gjennom lørdagen har nærmere 30 000 kunder vært uten strøm. Mannskapene har brukt lørdagen på å sikre områder hvor trær har falt over ledninger, der det ligger ledninger på bakken, og de har jobbet med å koble om strømnettet for å få strømmen tilbake til flest mulig kunder.
  > - Vi skjønner at det er frustrerende å være uten strøm, og vi gjør vårt beste for å få rettet opp i feilene. Vi håper folk holder øynene åpne for farlige situasjoner i strømnettet, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > Farlige situasjoner kan meldes inn på feil.lede.no, mens kunder uten strøm, som ikke er registrert i avbruddskartet på lede.no, må ta kontakt direkte på feilmeldingstelefonen 35 51 89 91. - Mange av mannskapene har vært på jobb gjennom hele dagen. Nå må vi sørge for at de får hvilt seg.
  > - Vi kommer fortsatt til å ha vaktmannskaper ute i natt, men de vil i hovedsak sikre områder hvor det er farlige forhold. Dessverre må de fleste som er uten strøm i kveld regne med å være strømløse gjennom natten, sier Omnes.
  > Når det lysner søndag, stiller uthvilte mannskaper klare til å fortsette feilrettingen for fullt. Lede kommer med en ny statusoppdatering søndag klokka 12.

- [Kunder uten strøm blir kompensert](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kunder-uten-strom-blir-kompensert): I underkant av 6000 kunder i Vestfold og Telemark er fortsatt uten strøm etter uværet. Alle som har vært strømløse i mer enn 12 timer får automatisk kompensasjon via nettleien.
  > ![Lavspentledning over skogsbilvei.](http://lede.no/getfile.php/1359259-1759659871/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/Holmsbrekkene%20p%C3%A5%20N%C3%B8tter%C3%B8y.%20Foto%20Svein%20Roar%20Lie_web.jpg%20%28content_full_width%29.webp Denne lavspentledningen på Holmsbrekkene på Nøtterøy ble oppdaget av en kunde. Foto: Svein Roar Lie.)
  > *Pressemelding 5.10.2026, kl. 12:00*
  > Lede fortsetter opprydningsarbeidet etter stormen Amy søndag. Klokken 12.00 er cirka 5800 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark.
  > - Vi har godt over 100 mannskaper er ute for å sikre farlige forhold og gjenopprette strømmen til alle kunder. Det er både montører, skogryddere og gravere ute etter det omfattende uværet. Vi har to helikoptre og flere droner i luften for å befare linjene etter feil, forteller kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > Omnes gjentar budskapet om å melde inn farlige feil på feil.lede.no. Det gjelder særlig ledninger som ligger på bakken, men også andre mulige farlige forhold i strømnettet.
  > - Det er dessverre vanskelig å si sikkert når kunder uten strøm får strømmen tilbake. De største feilene, som rammer flest kunder, utbedres først.
  > Dersom verdier som går tapt som følge av strømbruddet, for eksempel matvarer som tiner, bør kundene ta kontakt med sitt forsikringsselskap.
  > - Vi anbefaler kundene å ikke åpne fryseboksen før strømmen er tilbake. En fryseboks som står lukket holder frysetemperatur lenge, sier Omnes.
  > I tillegg har kunder med langvarige strømbrudd krav på kompensasjon fra Lede.
  > - Kunder har krav på kompensasjon når de har vært uten strøm i mer enn 12 timer. Kundene det gjelder vil bli automatisk kompensert via nettleien. Kundenes måler lagrer informasjon om lengden på avbruddet, og denne informasjonen vil vi hente ut når kundene får strømmen tilbake, forsikrer Omnes.
  > Gjeldende kompensasjon er et grunnbeløp på 500 kroner for bolig og 125 kroner for fritidsbolig etter 12 timer. Deretter kommer det et tillegg på henholdsvis 40 og 10 kroner per hele time utover 12 timer.

- [Ny mørk natt for flere tusen strømkunder](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-mork-natt-for-flere-tusen-stromkunder): Ødeleggelsene i strømnettet fra stormen Amy lørdag er omfattende. Flere tusen Lede-kunder går en ny natt i vente uten strøm.
  > ![Montør i mast](http://lede.no/getfile.php/1359271-1759690148/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/251005%20Feilretting%20p%C3%A5%20Trosby2_web_lav.jpg%20%28content_full_width%29.webp Fra feilretting av forsyningen til Kjønnøya i Bamble. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Pressemelding 5.10.2025, kl 20:30*
  > Lede fortsetter opprydningsarbeidet etter stormen Amy. Søndag klokken 20.30 er cirka 3300 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark.
  > - Vi har jobbet for fullt med feilretting i hele dag, men vi må bare innse at vi ikke kommer i mål. I morges hadde vi 7800 strømløse kunder. I løpet av dagen er det omtrent halvert. Nå faller mørket på, og arbeid utendørs blir vanskelig. Vi holder fortsatt på noen steder, men det blir dessverre strømløst hos en god del kunder også i natt. Det sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > Omnes gjentar budskapet om å melde inn farlige feil på feil.lede.no. Det gjelder særlig ledninger som ligger på bakken, men også andre mulige farlige forhold i strømnettet.
  > Det gjenstår mye arbeid med feilretting, og Lede vil opprettholde høy beredskap også i dagene som kommer.
  > - Det er dessverre vanskelig å si sikkert når kunder uten strøm får strømmen tilbake. De største feilene, som rammer flest kunder, utbedres først. Dette er en veldig kjedelig situasjon for de kundene som rammes, og vi gjør alt som står i vår makt for å gjenopprette strømforsyningen, avslutter Omnes.

- [Fortsatt mange strømløse i Telemark og Vestfold](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/fortsatt-mange-stromlose-i-telemark-og-vestfold): Tross iherdig innsats gjennom nok en lang dag er mange av Ledes kunder fortsatt strømløse.
  > ![Mannskaper arbeider på høyspenledning](http://lede.no/getfile.php/1359289-1759781309/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/251005%20Feilretting%20p%C3%A5%20Trosby1_web_lav.Foto%20Kjell%20L%C3%B8yland.jpg%20%28content_full_width%29.webp Feilreting på Trosby i Bamble. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Pressemelding 6.10.2025, kl 21:30*
  > Lede fortsetter opprydningsarbeidet etter stormen Amy. Mandag klokken 21.30 er 1220 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark.
  > - Det er en fortvilet situasjon for kundene det gjelder. Vi hadde håpet å gjenopprette forsyningen til enda flere i løpet av dagen, men når mørket nå faller på må vi gi oss med arbeid i terrenget. Det sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > Informasjonen må bli bedre En del kunder gir uttrykk for at de ikke får god nok informasjon fra Lede i situasjonen. Det tar selskapet på alvor.
  > - Vi må bli ferdige med det vi står i før vi tar evalueringen. Men vi registrerer en del kritikk på manglende informasjon, og det tar vi på alvor. Vi må bare innse at de systemene og hjelpemidlene vi har for detaljert informasjon til kundene ikke er gode nok når problemene blir så store som de har vært under Amy.
  > - Det har vært vanskelig å få kontakt med oss på telefon i perioder, og vi har heller ikke hatt presis informasjon å gi kundene. Vi må gå grundig igjennom dette i etterkant for å se hvordan vi kan bli bedre, sier Omnes.
  > Mye arbeid gjenstår Det gjenstår mye arbeid med feilretting, og Lede vil opprettholde høy beredskap også i dagene som kommer.
  > - Det er dessverre vanskelig å si sikkert når kunder uten strøm får strømmen tilbake. De største feilene, som rammer flest kunder, utbedres først. Dette er en veldig kjedelig situasjon for de kundene som rammes, og vi gjør alt som står i vår makt for å gjenopprette strømforsyningen, avslutter Omnes.
  > Omnes gjentar budskapet om å melde inn farlige feil på feil.lede.no. Det gjelder særlig ledninger som ligger på bakken, men også andre mulige farlige forhold i strømnettet.

- [Ledninger på bakken er vår største bekymring](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ledninger-pa-bakken-er-var-storste-bekymring): Opprydningsarbeidet etter Amy er ikke over.
  > ![Høyspentmast på bakken.](http://lede.no/getfile.php/1359301-1759835992/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/Ledninger%20p%C3%A5%20bakken%20i%20Bergsbygda%2C%20Porsgrunn.%20Foto%20Ole%20Petter%20Bj%C3%B8rnsen_web_lav.jpg%20%28content_full_width%29.webp Høyspentmast og ledning blåst over ende i Bergsbygda i Porsgrunn. Foto: Ole Petter Bjørnsen.)
  > *Pressemelding 7.10.2025, kl 12:30*
  > Opprydningsarbeidet etter stormen Amy pågår på fjerde døgn. Tirsdag klokken 12.30 er cirka 1000 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark.
  > - Det er en ekstremsituasjon vi er inne i. En av montørene våre som arbeider i Bamble beskrev at det ikke hadde sett verre ut om noen hadde sprengt strømnettet med dynamitt. Det sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Lede. Vår største bekymring
  > Fortsatt får Lede inn mange meldinger om ledninger som ligger på bakken. Disse kan være strømførende og er livsfarlig å komme i kontakt med.
  > -  akkurat nå. Mange tror sikkert at sikringene ryker når ledningene blir liggende på bakken, men det er slett ikke alltid tilfelle. De kan bli liggende med spenning på.
  > - Vi ber innstendig om at publikum holder avstand til skadede ledninger, og melder til oss dersom de skulle se noe. Bruk tjenesten feil.lede.no og send både bilder og lokasjon. Disse meldingene har høyeste prioritet hos oss, sier Omnes. Mye arbeid gjenstår
  > Det gjenstår mye arbeid med feilretting, og Lede vil opprettholde høy beredskap også i dagene som kommer.
  > - Det er dessverre vanskelig å si sikkert når kunder uten strøm får strømmen tilbake. De største feilene, som rammer flest kunder, utbedres først. Dette er en veldig kjedelig situasjon for de kundene som rammes, og vi gjør alt som står i vår makt for å gjenopprette strømforsyningen, avslutter Omnes.

- [Oppdatering tirsdag kveld](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/oppdatering-tirsdag-kveld): Når vi går inn i natten er 990 kunder strømløse. Vi forstår hvor krevende og frustrerende det er.
  > ![Montører på bakken og i mast.](http://lede.no/getfile.php/1359331-1759868885/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/251007Feilretting%20h%C3%B8yspent%20p%C3%A5%20S%C3%B8rb%C3%B8%20p%C3%A5%20Sneltvedt_02.png%20%28content_full_width%29.webp Bildet er fra Sneltvedt i Skien. Montørene i masta er tørste, og da er Solo det man trenger! Foto: Kjell Løyland)
  > Våre montører og teknikere jobber døgnet rundt for å rette de mange feilene etter stormen lørdag, men dessverre kan vi ikke love at strømmen er tilbake med det første. Fra i morgen får vi også hjelp fra gode kollegaer i Telemark Nett og RK Nett.
  > Estimatene viser at noen kunder kanskje må vente helt til søndag før strømmen er tilbake. Vi er oppriktig lei oss for situasjonen og takker dere for tålmodigheten og forståelsen dere viser.

- [Henter forsterkninger](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/henter-forsterkninger): Opprydningen fortsetter etter uværet Amy. Nå får Lede hjelp av mannskaper fra andre selskaper.
  > ![Knekt høyspentolpe i skog.](http://lede.no/getfile.php/1359343-1759928241/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/251007Knekt%20lavspentstolpe%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nner%C3%B8dveien_13_web_lav.jpg%20%28content_full_width%29.webp Her ved Grønnerødveien utenfor Skien herjet Amy med trær og høyspentstolper. Foto: Kjell Løyland.)
  > *Pressemelding 8.10.2025, kl 14:00*
  > Opprydningsarbeidet etter stormen Amy pågår på femte døgn. Onsdag klokken 14.00 er 913 kunder uten strøm i Ledes områder i Vestfold og Telemark.
  > - Tallene reduseres ikke sånn som de pleier ved feil i nettet. Når vi er ferdige med en feil i høyspentnettet dukker det ofte opp flere feil i det underliggende lavspentnettet. Dermed oppleves mengden arbeid som nesten konstant. Det sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes i Lede. 
  > Siden lørdag har alt tilgjengelig mannskap jobbet lange dager med å rette feil. Dette er krevende og fysisk tungt arbeid. Nå hentes det hjelp fra nær og fjern.
  > - Nå har vi fått inn forsterkninger fra Telemark Nett og RK Nett, som er gode naboer av oss i Lede. I tillegg er det montører på vei helt fra Møre og Romsdal, der nettselskapet Linja har sendt både montører og utstyr i vår retning.
  > - Vi har en avtale om å hjelpe hverandre gjensidig, og denne gangen er det vi som trenger den økte kapasiteten. Vi setter veldig stor pris på at de kommer, sier Omnes. Vår største bekymring
  > Fortsatt får Lede inn meldinger om ledninger som ligger på bakken. Disse kan være strømførende og er livsfarlig å komme i kontakt med. I går kveld sendte selskapet ut over 300.000 tekstmeldinger med advarsel om farlige ledninger.
  > - Ledninger på bakken er vår største bekymring. Mange tror sikkert at sikringene ryker når ledningene blir liggende på bakken, men det er slett ikke alltid tilfelle. De kan bli liggende med spenning på.
  > - Vi ber innstendig om at publikum holder avstand til skadede ledninger, og melder til oss dersom de skulle se noe. Bruk tjenesten feil.lede.no og send både bilder og lokasjon. Disse meldingene har høyeste prioritet hos oss, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.

- [Lede jobber med full styrke også i helgen](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-jobber-med-full-styrke-ogsa-i-helgen): Mye arbeid gjenstår fortsatt etter stormen «Amy», og vi jobber for fullt også inn i helgen.
  > ![Opprydding etter Amy](http://lede.no/getfile.php/1359385-1760099251/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Amy_Lede_10.10.2025.jpg%20%28content_full_width%29.webp Opprydding etter Amy)
  > Lede er fortsatt i rød beredskap etter ekstremværet «Amy», og vi jobber med full styrke inn mot helgen for å gjenopprette trygg strømforsyning til alle kundene. Per fredag formiddag er det fortsatt rundt 800 hus og hytter som er uten strøm. Skadene er omfattende, og det gjenstår fortsatt store og krevende oppgaver ute i felt.
  > – Vi har løst 427 jobber ute i felt så langt, men har fortsatt 380 utestående oppdrag – og det kommer stadig inn nye feil etter hvert som publikum melder inn. Det er et enormt arbeid som pågår, sier kommunikasjonsansvarlig i Lede, Julie Anda Hovland.
  > **Farlige forhold og fastboende prioriteres**
  > Det har kommet inn flere tusen bilder fra publikum med farlige forhold i strømnettet. Lede får fortsatt mange meldinger om strømledninger som ligger på bakken. Disse kan være strømførende og er livsfarlige å komme i kontakt med.
  > Vi ber innstendig publikum om å holde god avstand til skadede ledninger og melde fra til oss dersom de ser noe. Bruk tjenesten feil.lede.no og send både bilder og lokasjon. Disse meldingene har høyeste prioritet hos oss – sammen med feilretting for privatkunder. Hyttekunder prioriteres etter dette.
  > **Jobber for at alle fastboende skal få strømmen tilbake i løpet av helgen**
  > Det er dessverre fortsatt vanskelig å si sikkert når kunder uten strøm får strømmen tilbake, men vi håper og tror at alle fastboende vil få strømmen tilbake i løpet av helgen. Vi vil deretter ta fatt på alle hyttekundene, og jobber mot et mål om at alle hyttekunder også skal ha strømmen tilbake i løpet av neste uke.
  > – Vi forstår at det er krevende å ha vært strømløse så lenge, og vi gjør alt i vår makt for å gjenopprette strømforsyningen så fort som overhodet mulig, sier Hovland.
  > Torsdag var 180 montører og linjeryddere ute fra tidlig morgen til sen kveld for å løse feil i strømnettet. Inn mot helgen og i helgen vil det være nesten like mange ute for å løse de mange hundre oppgavene som fortsatt gjenstår.
  > – Vi ønsker igjen å takke for tålmodigheten i en krevende situasjon, avslutter Hovland.

- [Kompensasjon ved langvarige strømbrudd skjer automatisk](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kompensasjon-ved-langvarige-strombrudd-skjer-automatisk): Kunder som har vært strømløse i mer enn 12 timer sammenhengende i bolig og fritidsbolig får automatisk kompensasjon via nettleien.
  > ![Trefall i Larvik etter Amy](http://lede.no/getfile.php/1359434-1760430513/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Trefall%20etter%20Amy.jpg%20%28content%29.webp TREFALL: Slik ser det fortsatt ut mange steder nesten halvannen uke etter ekstremværet "Amy".)
  > Stormen "Amy" førte til omfattende strømbrudd i vårt område, og mange av Ledes kunder har nå krav på kompensasjon.
  > – Vi jobber nå med å få full oversikt og beregne hva hver enkelt kunde har rett på, sier Julie Anda Hovland, kommunikasjonsansvarlig i Lede.
  > Kunder som har vært uten strøm i mer enn 12 sammenhengende timer i hus og fritidsbolig har krav på kompensasjon. Denne utbetales automatisk på en av nettleiefakturaene etter avbruddet – du trenger altså ikke å søke.
  > Det er fortsatt enkelte kunder som ikke har fått utbetalt kompenasjon etter stormen, og RME har gitt Lede forlenget frist for utbetaling til 28.02.2026.
  > Langvarige strømbrudd – fortsatt kunder uten strøm
  > Mange kunder har vært strømløse i flere dager, og per tirsdag 14. oktober er det fortsatt enkelte hyttekunder som ikke har fått strømmen tilbake.
  > – Det er for tidlig å si noe om totalsummen for kompensasjonene, siden det fortsatt er kunder uten strøm, og vi ikke vet nøyaktig når alle får den tilbake, sier Hovland.
  > Slik beregnes kompensasjonen
  > Kompensasjonen følger nasjonale satser fastsatt av NVE:
  > Boliger: 500 kroner etter 12 timer, deretter 40 kroner per hele time.
  > Fritidsboliger: 125 kroner etter 12 timer, deretter 10 kroner per hele time.
  > Kompensasjonen gjelder kun for boliger og fritidsboliger, og utbetales per målepunkt. Næringsanlegg omfattes ikke.
  > Varigheten regnes fra det tidspunktet Lede mottok melding om strømbruddet, eller da vi visste – eller burde visst – at avbruddet hadde skjedd. Avbruddet regnes som avsluttet når normal strømforsyning er gjenopprettet. Flere påfølgende avbrudd regnes som ett sammenhengende dersom strømmen ikke har vært stabil i minst to timer.
  > Beregnet årlig kompensasjon kan ikke overstige forventet innbetalt nettleie inneværende år.
  > Klikk her for å lese alt om kompensasjon og hva du har krav på. https://lede.no/stromstans/strombrudd-1/kompensasjon/
  > Ved skade – kontakt forsikringsselskapet
  > Dersom du har mistet verdier som følge av strømbruddet – for eksempel matvarer som har tint eller elektrisk utstyr som er skadet – anbefaler vi at du tar kontakt med ditt forsikringsselskap.

- [Enkel test kan avsløre skjulte farer i hjemmet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/enkel-test-kan-avslore-skjulte-farer-i-hjemmet): Strøm er en naturlig del av hverdagen – men den kan også være en skjult fare. En enkel test kan ha stor betydning for elsikkerheten i hjemmet.
  > ![Varmegang i støpsel](http://lede.no/getfile.php/1359448-1760506885/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Elsikkerhetsdagen%202025.jpg%20%28content_full_width%29.webp Varmegang: Her er det gått kraftig varmegang i støpsel og stikkontakt. Dette utgjør brannfare i hjemmet. )
  > Hver dag bruker vi elektrisk utstyr uten å tenke over risikoen. Derfor markerer vi hvert år 15. oktober, Elsikkerhetsdagen, og oppfordrer alle til å ta en enkel, men viktig elsjekk hjemme.
  > I løpet av de siste tre årene har nesten 80 000 personer gjennomført elsjekken. Resultatene er tydelige: flere hundre hjem har hatt tegn til varmgang, ofte ved støpsel til varmtvannstank eller annet energikrevende utstyr. Dette er en mulig brannfare.
  > – Elsjekken er laget for folk flest, og kan avdekke feil som i verste fall kan føre til brann. Den tar bare noen minutter, men kan ha stor betydning for sikkerheten i hjemmet, sier Christian Bøle Heyerdahl, leder for Det lokale Eltilsyn i Lede.
  > Du finner elsjekken på www.elsikkerhetsdagen.no http://www.elsikkerhetsdagen.no, og den er tilgjengelig hele året.
  > Hva sjekker du?
  > Elsjekken tar for seg vanlige risikopunkter som blant annet:
  > Lading av elbil
  > Skjøteledninger
  > Støpsel ved varmtvannstank
  > Test av jordfeilbryter i sikringsskapet
  > Mange vet for eksempel ikke at jordfeilbrytere og jordfeilautomater bør testes minst én gang i året. Ved å ta elsjekken har flere oppdaget at disse ikke fungerer, og dermed ikke gir den beskyttelsen de skal.
  > Brannfare ved elsparkesykler
  > Branner knyttet til elsparkesykler har økt de siste årene, ofte i forbindelse med lading. Slitasje fra daglig bruk, som rystelser fra brostein eller kanter, kan skade batteriet. En batteribrann er vanskelig å slukke og kan være eksplosiv.
  > – Det er viktig å lade elsparkesykler trygt og følge produsentens anbefalinger, sier Heyerdahl.
  > Vinn gavekort på 25 000 kroner
  > I forbindelse med årets kampanje inviteres alle nettkunder til å ta elsjekken mellom 20. september og 31. oktober. Fullfører du sjekken, er du med i trekningen av et gavekort på 25 000 kroner.
  > – Det er enkle spørsmål, og du trenger ikke være elektriker for å svare. Men du kan bli en viktig bidragsyter til et tryggere hjem, avslutter Heyerdahl.
  > Nasjonale resultater 2024:
  > Antall gjennomførte egenkontroller i Norge: 30 584
  > Antall varmtvannsberedere med støpsel med tegn til varmgang: 2006
  > Antall støpsel på vaskemaskin el. med tegn til varmgang: 1839
  > Antall testede jordfeilbrytere (av de som har): 16 091
  > Antall jordfeilbrytere som ikke fungerte: 128
  > Antall som har overspenningsvern: 20 951
  > Antall elbileiere som lader i vanlig stikkontakt: 1779
  > Antall elbileiere med ladeboks: 10 481
  > Antall skrusikringer: 1718
  > Antall som bruker skjøteledning til utstyr som trekker mye strøm: 1628

- [Første faktura med Norgespris – dette bør du vite](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/na-kommer-forste-faktura-med-norgespris-dette-bor-du-vite): Mange kunder har valgt å gå over til den nye støtteordningen Norgespris. Nå kommer den første fakturaen, og mange vil oppdage at den ser litt annerledes ut enn før.
  > ![Penger](http://lede.no/getfile.php/1329674-1593585480/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Penger.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Norgespris er en statlig ordning som gir husholdninger og fritidsboliger en fast strømpris, uavhengig av markedsprisene. Så langt har over 100.000 av Ledes kunder valgt Norgespris. Første faktura er nå på vei, og den vil for Norgespris-kunder se litt annerledes ut, og kanskje også vanskelig å forstå. Slik fungerer faktureringen
  > Du betaler markedsprisen for strøm til strømleverandøren din, akkurat som før. Deretter justerer nettselskapet fakturaen slik at du i praksis ender opp med å betale 50 øre per kWh totalt. Dette skjer enten som et fratrekk eller et tillegg på nettleien:
  > Hvis strømprisen er høyere enn 50 øre/kWh, får du et fratrekk på nettleien.
  > Hvis strømprisen er lavere enn 50 øre/kWh, får du et tillegg på nettleien.
  > Eksempel:
  > Har du brukt 1 000 kWh og strømprisen har vært 80 øre/kWh, betaler du 800 kr til strømleverandøren. Nettselskapet trekker fra 300 kr på nettleien, og du ender med å betale 500 kr – altså 50 øre/kWh.
  > Har du brukt 1 000 kWh og strømprisen har vært 40 øre/kWh, betaler du 400 kr til strømleverandøren. Nettselskapet legger til 100 kr på nettleien, og du betaler totalt 500 kr. Hva ser du på fakturaen?
  > Har du gjennomfakturering, får du én samlet faktura fra strømleverandøren. Justeringen for Norgespris vises på nettleie-delen av fakturaen. Har du separate fakturaer, kommer justeringen på fakturaen fra nettselskapet.
  > Du vil ikke se “50 øre/kWh” oppgitt direkte. Det står en linje som viser “Norgespris husholdning” eller “Norgespris fritidsbolig”, med et beløp som enten trekkes fra eller legges til. Dette beregnes automatisk, og du trenger ikke gjøre noe selv.
  > Hvis du bestilte Norgespris midt i måneden, vil første faktura inneholde både vanlig strømstøtte og Norgespris. Det kan gjøre regningen litt mer kompleks enn vanlig.
  > Du finner mer informasjon om Norgespris her. https://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/stromavtaler-og-stromstotte/norgespris/

- [Kundeundersøkelse etter Amy - vi vil høre din mening](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kundeundersokelse-etter-amy): Lede gjennomfører en kundeundersøkelse etter Amy 3.-4. oktober 2025.
  > ![Trefall i Larvik etter Amy](http://lede.no/getfile.php/1359436-1760430513/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Trefall%20etter%20Amy.jpg%20%28content_full_width%29.webp Trefall i Larvik etter Amy)
  > Lede ønsker å bli bedre, og gjennomfører derfor i disse dager en kundeundersøkelse. Din tilbakemelding er viktig for oss, og vi vil gjerne høre fra deg.
  > Vil du si din mening? Det tar kun noen få minutter.
  > Undersøkelsen finner du her. https://forms.microsoft.com/pages/responsepage.aspx?id=7aQOB9BPoU2HLUNbzy8oW01ww025lhBLsXguf4I1lVBUQ1Q5M1I3QkU5VURBQ1RaUUFZRzVIOUFHTi4u&route=shorturl
  > Tusen takk for hjelpen!

- [− Disse funnene kan ha avverget flere branner](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/disse-funnene-kan-ha-avverget-flere-branner): Flere tusen har fått et bedre eierskap til eget elektrisk anlegg – og avdekket alvorlige feil.
  > ![Varmegang i støpsel](http://lede.no/getfile.php/1359448-1760506885/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Elsikkerhetsdagen%202025.jpg%20%28content_full_width%29.webp Varmegang i støpsel: Varmgang er en av de mest alvorlige feilene vi ser, og kan i verste føre til brann. )
  > Under årets nasjonale elsikkerhetsdag 15. oktober har over 53 000 personer gjennomført egenkontroll av det elektriske anlegget sitt. Resultatene viser både positive trender og alvorlige funn som kan forebygge brann og ulykker.
  > – Det viktigste er at så mange har tatt seg tid til å utføre en enkel elsjekk av det elektriske anlegget sitt. Det gir økt bevissthet og kan avdekke feil som ellers kunne fått alvorlige konsekvenser, sier Christian Bøle Heyerdahl, leder for Det Lokale Eltilsyn i Lede.
  > Avdekket varmgang – potensielle brannfarer
  > I årets kontroller ble det funnet 2521 tilfeller av varmgang i støpsel eller stikkontakt til varmtvannsbereder, vaskemaskin, tørketrommel eller lignende utstyr.
  > − Varmgang er en av de mest alvorlige feilene vi ser. Disse funnene kan ha avverget flere branner, understreker Heyerdahl.
  > Testet jordfeilbrytere – en viktig sikkerhetsfunksjon
  > En svært positiv utvikling er at 180 495 jordfeilbrytere ble testet i forbindelse med egenkontrollen.
  > − Jordfeilbryteren er en livsviktig komponent som kan redde liv. For å sikre riktig funksjon er det viktig at denne blir testet jevnlig. At så mange har testet den, viser at folk tar elsikkerhet på alvor, sier Heyerdahl.
  > Vanlige risikovaner i hjemmet
  > Selv om mange har gode rutiner, viser undersøkelsen at flere fortsatt gjør ting som øker brannrisikoen:
  > • 18,7 % lader mobil eller nettbrett om natten – noe som ikke anbefales.
  > • 6,2 % bruker skjøteledning til utstyr med høy effekt, som varmeovner eller hvitevarer.
  > • 10,2 % lader elbil i vanlig stikkontakt, til tross for at dette kan være ulovlig og kan føre til brann.
  > Over 81 % har overspenningsvern, og nesten 48 % har jordfeilautomater – en positiv trend som viser at mange har moderne sikringsløsninger.
  > − Vi ser at flere har fått et bedre eierskap til eget elektrisk anlegg. Det er helt avgjørende for å forebygge brann og ulykker, sier Heyerdahl.
  > Egenkontrollen tar bare noen minutter og kan gjøre hjemmet ditt tryggere. Testen finner du her: elsikkerhetsdagen.no https://www.elsikkerhetsdagen.no/
  > Nøkkeltall fra årets elsikkerhetsdag:
  > Antall egenkontroller: 53 011
  > Varmgang i støpsel til varmtvannsbereder: 1247
  > Varmgang i støpsel til vaskemaskin/tørketrommel: 1274
  > Jordfeilbrytere testet: 180 495
  > Lader mobil/nettbrett om natten: 18,7 %
  > Lader elbil i vanlig stikkontakt: 10,2 %
  > Har overspenningsvern: 81,2 %

- [Høysesong for boligbranner - husk å teste røykvarsleren](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/hoysesong-for-boligbranner-husk-a-teste-roykvarsleren): En fungerende røykvarsler kan være forskjellen mellom liv og død, og nå i førjulstiden er det ekstra viktig å ta brannsikkerheten på alvor.
  > ![Røykvarslerdagen 2025](http://lede.no/getfile.php/1359802-1764593281/Lede/Nyhetsarkiv/2025/R%C3%B8ykvarslerdagen%202025.jpg%20%28content_full_width%29.webp )
  > 1. desember er Røykvarslerdagen – en nasjonal dugnad for brannsikkerhet. Formålet er enkelt, men livsviktig: å minne alle om å teste røykvarsleren. Det handler ikke bare om å ha en varsler i taket, men å vite at den faktisk virker. Å trykke på testknappen tar bare noen sekunder, men den lille lyden du hører, kan være den viktigste påminnelsen du får hele året.
  > Røykvarslerdagen er et samarbeid mellom Brannvernforeningen, Gjensidige Forsikring, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Det lokale eltilsyn (DLE) og landets brannvesen.  Hvorfor er dette viktig?
  > Halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger uten fungerende røykvarsler. Ifølge DSB mangler omtrent én av ti norske boliger en fungerende varsler, og mange har bare én varsler i hele huset. Det gir ikke tilstrekkelig varsling ved røykutvikling. En fungerende røykvarsler er den enkleste og rimeligste «livsforsikringen» du kan ha.
  > Det lokale eltilsyn (DLE) i Lede jobber for å redusere risikoen for brann og ulykker forårsaket av elektrisitet.
  > – Vi ser dessverre at mange branner starter i elektriske anlegg eller utstyr. Derfor er det viktig å kombinere sjekk av røykvarsler med en bevissthet rundt elsikkerhet – spesielt nå i førjulstiden med mye belastning på strømnettet, sier Christian Bøle Heyerdahl, leder for DLE i Lede.  Din sjekkliste for Røykvarslerdagen:
  > Trykk på testknappen og hør at varsleren fungerer.
  > Bytt batteri om du er usikker.
  > Sørg for minst én røykvarsler i hver etasje – helst seriekoblet.
  > Monter varsleren på høyeste punkt i taket, minst en halvmeter fra veggen.
  > Sjekk at alarmen høres godt fra soverom med lukket dør.
  > Bytt ut røykvarslere som er eldre enn 8–10 år.
  > Rydd rømningsveier og kontroller slokkeutstyr.
  > Hjelp andre, for eksempel eldre familiemedlemmer eller naboer, med å teste røykvarsleren.
  > Gjør det til en rutine: 1. desember hvert år.
  > Ekstra tips fra DLE:
  > Unngå overbelastning av stikkontakter og skjøteledninger.
  > Ikke lad mobil eller elbil om natten uten godkjent utstyr.
  > Sjekk at elektriske apparater og ledninger er i god stand.
  > Husk: Brannsikkerhet er et felles ansvar. Ta deg tid til å teste røykvarslerne i dag – det tar bare noen sekunder, men kan redde liv.

- [Evaluering etter uværet Amy – vi tar lærdom og blir bedre](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/evaluering-etter-uvaret-amy-vi-tar-lardom-og-blir-bedre): Vi har gjennomført en omfattende evaluering sammen med kommuner, kunder og samarbeidspartnere etter uværet Amy. Vi skal lære av erfaringene og stå enda bedre rustet for fremtidige utfordringer.
  > ![Uværet Amy](http://lede.no/getfile.php/1359844-1765273982/Lede/Nyhetsarkiv/2025/Amy%20-%20nettsiden.jpg%20%28content_full_width%29.webp UVÆR: Amy skapte store utfordringer i strømnettet.)
  > Uværet Amy minnet oss om hvor viktig det er å være godt forberedt. Når strømmen går og uværet herjer, er det mange som blir berørt – fra husholdninger og bedrifter til kommuner og nødetater. Derfor har vi gjennomført en omfattende evaluering i etterkant, ikke bare internt, men også sammen med kommuner, kunder, entreprenører og andre nettselskaper. Målet har vært å få et helhetlig bilde av hva som fungerte godt, og hvor vi har rom for forbedring.
  > Resultatene viser at mye gikk som det skulle. Våre medarbeidere sto på dag og natt for å sikre strøm til kundene våre, og innsatsen deres fortjener stor honnør. Samtidig er det alltid lærdom å hente fra slike situasjoner. Selv om vi heldigvis ikke opplever ekstremvær av denne typen hvert år, vet vi at beredskap er avgjørende – både for små og store hendelser. Derfor vil vi bruke erfaringene fra Amy til å styrke oss ytterligere.
  > Vi kommer til å prioritere forbedringer på flere områder. Det handler om interne rutiner, slik at vi kan jobbe enda mer effektivt når det virkelig gjelder. Det handler også om kommunikasjon – hvordan vi kan gi rask, tydelig og tilgjengelig informasjon til kunder, samarbeidspartnere og andre aktører som trenger oppdateringer. God informasjon er avgjørende for trygghet og forutsigbarhet i en krevende situasjon.
  > Alle innspill vi har fått, tar vi på alvor. Svakhetene som er identifisert i evalueringen vil få høy prioritet i året som kommer. Vi vil takke alle kunder som har bidratt, både ved å svare på evalueringen vi sendte ut og ved å gi oss tilbakemeldinger underveis. Sammen blir vi bedre, og sammen sørger vi for at vi står enda sterkere neste gang uværet kommer.

- [Slik hjelper du oss å sikre strømnettet ved store snøfall](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/article-6213): Dette bør du huske på før store snøfall.
  > ![Lavthengene linje](http://lede.no/getfile.php/1360049-1768217798/Lede/Nyhetsarkiv/Lavthengene%20linje.png%20%28content_full_width%29.webp MELD FRA: Kommer du over linjer som henger farlig lavt og kan berøres, ønsker vi at du melder fra til oss. OBS! Det var ikke strøm på denne linjen da bildet ble tatt, slik at montøren kunne fjerne is og snø på linjen. )
  > Store snømengder er på vei, og det kan skape utfordringer for strømnettet.
  > Vi i Lede følger situasjonen nøye og vurderer fortløpende om vi skal sette beredskap for å håndtere eventuelle feil. Vi er godt forberedt, men ber alle som brøyter eller ferdes i områder med strømnett om å ta noen enkle forholdsregler for å unngå langvarige strømbrudd og farlige situasjoner.
  > Ikke brøyt store hauger ved våre komponenter
  > Når du brøyter, er det viktig at du ikke legger store snøhauger under våre luftlinjer. Slike hauger kan gjøre det mulig for personer eller maskiner å komme farlig nær strømførende linjer. Dette kan få livsfarlige konsekvenser.
  > Store snøhauger kan gjøre det vanskeligere for oss å komme til ved feilretting. Husk at nettstasjoner må være tilgjengelige for våre montører. Hvis de blir brøytet igjen, kan det forsinke reparasjoner og føre til lengre eventuelle strømbrudd for mange kunder.
  > Hold avstand og meld fra om lavthengende linjer
  > Det er forventet at det i løpet av uken også kan komme mye våt snø. Når is og snø legger seg på linjene, kan de henge betydelig lavere enn normalt. Dette kan være vanskelig å oppdage, spesielt i dårlig vær. Hold god avstand og meld fra til oss hvis du ser linjer som henger uvanlig lavt og kan være til fare. Kontakt oss umiddelbart via feil.lede.no. https://feil.lede.no/

- [Lede har fjernet mast på Hovenga etter jordras](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-har-fjernet-mast-pa-hovenga-etter-jordras): Lede har denne uken fjerne en mast på Hovenga etter jordraset som rammet området. Arbeidet ble gjennomført trygt, og uten noen konsekvenser for kundene.
  > ![Riving av mast på Hovenga](http://lede.no/getfile.php/1360096-1768466449/Lede/Bilder/Fjerning%20mast%20Hovenga.png%20%28content_full_width%29.webp FJERNES: Her blir masta revet 14. januar 2026. Foto: Kjell Løyland)
  > I november i fjor ble Lede varslet om et jordras på Hovenga i Porsgrunn. Raset var like i nærheten av en av våre strømmaster. Vi iverksatte umiddelbart tiltak for å sikre området.
  > – Vi koblet umiddelbart ut både 132 kV- og 11 kV-linjene for å eliminere enhver risiko, og geolog ble raskt tilkalt for vurdering. Etter geologens gjennomgang ble linjene koblet inn igjen samme dag, da det ikke ble vurdert som fare for at masten kunne rase. Vi gjorde samtidig flere sikringstiltak mens vi ventet på flere undersøkelser, sier Julie Anda Hovland, kommunikasjonsansvarlig i Lede.
  > Ikke mulighet til sikker forankring
  > I etterkant har Lede gjennomført flere geologiske og tekniske undersøkelser. Disse viste at grunnforholdene etter raset ikke gir tilstrekkelig fjell for sikker forankring av et nytt mastepunkt.
  > For å sikre området og samtidig opprettholde en trygg og driftssikker strømforsyning, har vi derfor valgt å fjerne masten helt. Det innebærer bare at strekket mellom eksisterende mastepunkter blir lengre enn tidligere. Vi har gjennomført beregninger som bekrefter at dette er fullt forsvarlig, både sikkerhetsmessig og driftsmessig. På sikt skal også mastene på hver side av den fjernede masten erstattes med noen litt andre master som tåler større islast. Disse mastepunktene er fundamentert i fjell. En slik løsning er ikke alltid mulig eller det beste, men vi ser det som hensiktsmessig i denne saken.
  > Arbeidet ble gjennomført denne uken, og masten ble tatt ned i tre deler. Ingen kunder ble berørt.
  > Følger saken videre
  > – Sikkerhet og forsyningssikkerhet kommer først. Når grunnforholdene ikke gjør det mulig å etablere et trygt nytt mastepunkt, velger vi løsningen som gir minst risiko for mennesker og infrastruktur, sier Hovland.
  > Lede vil fortsette å følge med på området og forsikre oss om at det er forsvarlig med et så langt luftstrekk gjennom ulike årstider.

- [Kulde kan føre til farlige løsninger i hjemmet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/kulde-kan-fore-til-farlige-provisoriske-losninger-i-hjemmet): Når kulda setter inn, øker bruken av varmeovner og annet strømkrevende utstyr. Det gjør også risikoen for brann. Det lokale eltilsyn (DLE) i Lede, ser nå en tydelig økning i uheldige og uforsvarlige elektriske løsninger i boliger.
  > ![Uvøren bruk av skjøteledning](http://lede.no/getfile.php/1360147-1770972084/Lede/Bilder/Uv%C3%B8ren%20bruk%20av%20skj%C3%B8teledning.png%20%28content_full_width%29.webp Ser skjøteledningen din slik ut, må du koble den fra strøm umiddelbart. )
  > I den kalde og trekkfulle perioden vi er inne i nå, opplever DLE i Lede at mange tyr til provisoriske løsninger for å holde varmen. Ifølge Christian Bøle Heyerdahl ser tilsynsingeniørene særlig utstrakt bruk av skjøteledninger til varmeovner og andre apparater med høyt strømforbruk.
  > – Skjøteledninger er ikke beregnet for denne typen belastning. Brukes de feil, kan det føre til varmgang og i verste fall brann, sier Christian Bøle Heyerdahl, leder for DLE i Lede. Unngå skjøteledning til varmeovner
  > Heyerdahl oppfordrer alle kunder til å koble varmeovner og lignende utstyr direkte i fast stikkontakt, og aldri via skjøteledning. Dette gjelder også andre strømkrevende apparater. Sjekk skrusikringene
  > Han forteller også at DLE registrerer flere tilfeller der sikringer er unormalt varme.
  > – Har du eldre anlegg med skrusikringer, er det viktig å sjekke at sikringene sitter godt skrudd til. Løse sikringer kan føre til dårlig kontakt og økt varmeutvikling, sier Heyerdahl. DLEs råd for en tryggere vinter:
  > Ikke bruk skjøteledning til varmeovner og annet strømkrevende utstyr
  > Sørg for at varmeovner er koblet direkte i stikkontakt
  > Kjenn etter om sikringer eller stikkontakter er unormalt varme
  > Har du skrusikringer: sjekk at de er skrudd skikkelig til
  > Ta kontakt med elektriker dersom du er usikker på anlegget ditt
  > – Enkle grep kan utgjøre en stor forskjell. Litt ekstra oppmerksomhet nå kan forebygge alvorlige hendelser senere, sier Christian Bøle Heyerdahl.

- [Lede satt beredskap på grunn av "Dave"](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-setter-gul-beredskap): Søndag 5. april ble det satt beredskap etter melding om uvær på vei. Det fikk heldigvis få konsekvenser for vårt område.
  > ![Storm](http://lede.no/getfile.php/1360477-1775293554/Lede/Bilder/557625341_1184814780336282_3088787995866265148_n.jpg%20%28content_full_width%29.webp Storm på vei - Lede har satt beredskap)
  > Det var søndag 5. april meldt kraftige vindkast på 25–30 m/s i hele Ledes område. På bakgrunn av dette ble det satt beredskap slik at vi var godt forberedt på eventuelle strømbrudd og feil i strømnettet.
  > Lede fulgte situasjonen tett gjennom dagen og hadde mye mannskap i beredskap, klare til å rykke ut dersom det skulle oppstå feil. Heldigvis fikk vi en rolig dag denne gangen.
  > Stormen Dave rammet i hovedsak Sørlandet og Vestlandet, og det var få hendelser i Ledes område. Noen få tilfeller med trær og greiner på linjene førte til korte strømstanser for enkelte kunder. Feilene ble raskt rettet.

- [Lede setter ned nettleien](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-setter-ned-nettleien): Lede setter ned nettleien fra 1. mai 2026. Endringen innebærer en tydelig prisreduksjon for de fleste kunder.
  > ![Smilende Tom Rune](http://lede.no/getfile.php/1360519-1776242872/Lede/Bilder/Ansatte/260119_Bj%C3%B8rtuft%2C%20Tom%20Rune_09%20%282%29.jpg%20%28content_full_width%29.webp Administrerende direktør, Tom Rune Bjørtuft. Foto: Kjell Løyland)
  > Bakgrunnen for at prisen settes ned er at Lede har hatt høyere inntekter enn forventet. Når dette skjer, skal nettselskapene justere prisene ned, slik regelverket legger opp til.
  > Forventer høyere nettleie på sikt
  > Lede hadde gjennom 2025 uendrede priser på nettleien, noe som bygger oppunder målet om forutsigbar nettleie for kundene våre. Selv om nettleien nå settes ned, er Lede tydelig på at dette ikke endrer det langsiktige bildet. Store investeringer i strømnettet, høyere kostnader og økte priser i overliggende nett gjør at nettleien over tid vil måtte øke igjen.
  > De nye prisene gjelder fra 1. mai 2026, og prisjusteringene er tilgjengelig på Lede.no. https://lede.no/priser/
  > Ønsker å bruke strømnettet smartere
  > Prisen kundene betaler i nettleie avhenger av hvor mye strøm du bruker, og hvordan du fordeler forbruket ditt. Vi oppfordrer fortsatt til å fordele strømforbruket jevnere gjennom døgnet og unngå høyt forbruk på samme tid. Det er bra for strømnettet og for lommeboka.
  > – Når mange bruker mye strøm samtidig, blir strømnettet hardt belastet. Ved å belønne lavere og jevnere samtidig forbruk, kan vi utnytte nettet bedre og redusere behovet for dyre investeringer på sikt, sier administrerende direktør i Lede, Tom Rune Bjørtuft.
  > Et viktig grep er å få mer forbruk i timer der nettet er mindre belastet, for eksempel ved å lade elbil om natten. Da bruker en lite annen strøm og unngår høye forbrukstopper.
  > – Vi ønsker å gjøre det enklere for kundene å ta gode valg. Når flere lader elbilen om natten og fordeler strømforbruket utover døgnet, får vi et mer robust strømnett og reduserer behovet for kostbare nettinvesteringer, fortsetter Bjørtuft.

- [Lede har montert nye farvannsskilt](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/lede-har-montert-nye-farvannsskilt): Nye farvannsskilt er nå på plass flere steder langs kysten. Bakgrunnen er myndighetskrav om lik og oppdatert merking, men skiltene er også viktige for sikkerheten, både for dem som ferdes på sjøen og for strømforsyningen.
  > ![Gamle og nye farvannsskilt](http://lede.no/getfile.php/1357819-1780650569/Lede/Nyhetsarkiv/Nye%20farvannsskilt_nettsiden.jpg%20%28full_width%29.webp Fra gamle til nye: Snart skal alle farvannsskilt få samme mal. Til venstre ser du et gammelt skilt som skal byttes, mens du til høyre kan se hvordan skiltene skal se ut.)
  > ![Gamle og nye farvannsskilt](http://lede.no/getfile.php/1357828-1780650569/Lede/Nyhetsarkiv/Nye%20farvannsskilt_nettsiden.jpg%20%28content_full_width%29.webp Fra gamle til nye: Alle farvannsskilt skal nå ha lik utforming. Til venstre ser du et gammelt skilt som skal byttes, mens du til høyre kan se hvordan skiltene skal se ut.)
  > Nye krav og sikkerhet gjør at Lede nå har bytte og etablere rundt 200 farvannsskilt langs kysten i Vestfold og Telemark.
  > Derfor kan du nå oppleve at det ser litt anneledes ut der du er og ferdes.
  > **Nye krav gir nye skilt**
  > Bakgrunnen er nye myndighetskrav til hvordan farvannsskilt skal se ut og brukes. Alle skilt skal følge en felles mal og registreres i et nasjonalt system.
  > Det betyr at eksisterende skilting blir erstattet eller supplert med nye skilt som oppfyller kravene.
  > Dette er et myndighetskrav for å sikre trygg ferdsel og enhetlig merking i norske farvann. Det er forbundet med stor fare å ikke skilte sjøkabelanleggene.
  > **Viktig for sikkerheten**
  > Farvannsskiltene handler først og fremst om sikkerhet.
  > De viser blant annet hvor det ligger strømkabler i sjøen, og skal bidra til å unngå ulykker. Skader på slike anlegg kan føre til både personskader, strømbrudd og store konsekvenser for samfunnet.
  > Generelt gir farvannsskilt viktig veiledning for alle som ferdes på sjøen, slik at ferdselen kan skje på en trygg måte.
  > **Skal bli tydeligere og likere**
  > Kartlegging har vist at det finnes mange ulike typer skilt langs kysten, og at det også mangler skilt flere steder.
  > Med de nye skiltene blir informasjonen tydeligere, mer oppdatert og like langs hele kysten.
  > Målet er at alle som ferdes på sjøen skal kunne stole på at skiltingen er riktig og lett å forstå.

- [Fant skjult potensial i strømnettet](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/fant-skjult-potensial-i-stromnettet): – Vi sitter allerede på verktøyene som kan gi mer kapasitet i strømnettet. Problemet er at de nesten ikke brukes, sier Stig Simonsen.
  > ![Stig Simonsen i Lede tar doktorgrad om strømnettet. ](http://lede.no/getfile.php/1352818-1715682981/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Stig%20Simonsen-1.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Tar doktorgrad: Stig Simonsen i Lede tar doktorgrad om strømnettet.)
  > Han er fagleder for teknologi i nettselskapet Lede. De siste årene har han jobbet med et doktorgradsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om hvordan strømnettet kan utnyttes bedre.
  > Forskningsarbeidet gir ham mulighet til å fordype seg i en hyperaktuell problemstilling: Hvordan kan strømnettet utnyttes bedre?
  > Simonsen startet sin karriere med fagbrev som energimontør før han etter hvert begynte sin akademiske reise. Først med Y-veien til ingeniørgrad, så videre til master og nå også doktorgrad.
  > – Jeg har beholdt drømmen om å fordype meg ordentlig i hvordan vi kan kombinere ingeniørkunnskap om el-kraft og den fysiske verden, sier Simonsen.
  > Nå har han publisert sin første vitenskapelige artikkel https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211467X26002506. Her analyserer han forskning, programvare og praksis i kraftbransjen – og funnene er oppsiktsvekkende:
  > **Norske nettselskaper kan utnytte strømnettet langt bedre – uten å bygge nytt. Men avansert kunnskap blir i liten grad tatt i bruk.**
  > Mye kunnskap – lite brukt
  > Studien viser at:
  > Over 80 prosent av avanserte analysemetoder ikke brukes i nettselskapene
  > Bare et fåtall metoder er i vanlig bruk
  > Norge ligger bak internasjonalt på enkelte områder
  > Dette skjer samtidig som behovet for strøm øker kraftig.
  > – Når vi diskuterer kraftkrise og nettutbygging lokalt, er det viktig å vite at vi også kan få mer ut av nettet vi allerede har, sier Simonsen, og legger til:
  > – Dette er noe vi jobber aktivt med i Lede gjennom flere ulike prosjekter.
  > Viktig i lokal kraftdebatt
  > Debatten om kraft, nettkapasitet og industri går varm i Grenland om dagen. Omfattende industri og datasentre gjør at etterspørselen etter elektrisk kraft øker, og man spør seg hvordan kraftbehovet skal dekkes i framtida.
  > Forskningen peker på at bedre analyse og planlegging kan bidra til:
  > mer kapasitet uten nye naturinngrep
  > lavere kostnader
  > raskere tilkobling av industri
  > ** **Samarbeid mellom USN og Lede
  > Studien er resultat av en nærings-ph.d. gjennomført i samarbeid mellom USN og Lede. Forskningen inngår i USNs arbeid med fremtidens energisystemer, der bedre nettutnyttelse, avanserte analysemetoder og beslutningsstøtte står sentralt.
  > Denne løsningen gjør at Simonsen kan fortsette i jobben sin samtidig som han forsker ved universitetet, med veiledning fra etablerte kraftforskere.
  > – Den offentlige ph.d.-ordningen gjør det mulig å koble forskning tett på praksis. Her får vi dokumentert konkrete barrierer i bransjen – og hva som faktisk skal til for å ta i bruk ny kunnskap, sier førsteamanuensis Thomas Øyvang ved USN, som veileder Simonsen i doktorgradsarbeidet.
  > – Det gjør at forskningen ikke bare blir teoretisk, men faktisk peker på konkrete forbedringer som kan komme samfunnet til gode, sier han.
  > **Les mer om bakgrunnen for Stig Simonsens offentlig ph.d. her: **Stig tar doktorgrad i egen bedrift - Lede https://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/stig-tar-doktorgrad-i-egen-bedrift

- [Strømforsyningen 2035: Hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling?](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/stromforsyningen-2035-hva-er-det-plass-til-av-industri-og-samfunnsutvikling): Nettselskapene planlegger med rekordstore investeringer i strømnettet, som vil bidra til å øke kapasiteten i strømforsyningen med hele 70% frem til 2035. Men mengden nye tilknytningsforespørsler er svært stor. For lite nettkapasitet og manglende ny produksjonskapasitet ligger derfor an til å legge begrensninger på hvor mye det er plass til – også i 2035.
  > ![strømnett](http://lede.no/getfile.php/1345537-1663745107/Lede/nettleie%20foto%20dag%20jenssen.jpg%20%28content_full_width%29.jpg nettleien øker ikke i år)
  > På Arendalsuka i dag blir rapporten «Strømforsyningen 2035 – hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling» presentert for energiminister Terje Aasland. Rapporten er utarbeidet av Thema Consulting på vegne av de sju største nettselskapene[1] i Norge.
  > Rapporten blir tema for en panelsamtale der statsråd Terje Aasland, NHO-president Svein Tore Holsether og nestleder i LO Are Tomasgard deltar. Statsråd Aasland vil i samtalen også bli bedt om å redegjøre for regjeringens forslag til grep for raskere utbygging av kraft og strømnett som ble lansert rett før helga.
  > - Rapporten vi presenterer i dag er et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av Norge, norske regioner og lokalsamfunn. Vi i nettselskapene er i gang med å legge til rette for en historisk stor kapasitetsøkning i strømforsyningen det neste tiåret. Samtidig viser rapporten at det med dagens utvikling hverken er nok produksjons- eller nettkapasitet i 2035 til å dekke alt av planer som er meldt inn til oss, sier Tom Rune Bjørtuft, administrerende direktør i Lede.
  > For nettselskapene er det viktig med videre dialog om denne tematikken sammen med kunder, samfunn, myndigheter og politikere. Det er myndigheter og politikere som staker ut kursen for ønsket samfunnsutvikling, mens nettselskapene har en viktig rolle i å legge til rette for at utviklingen kan skje og viktige samfunnsmål kan nås. Nettselskapene er også tydelige på at de ønsker å følge opp tiltakene som regjeringen la frem før helga.
  > - Det er et stort behov for mer kapasitet i strømforsyningen fremover. Kapasitetsøkningen må komme fra både nettutbygging, ny produksjon og smartere og bedre utnyttelse av hele systemet. Hvis vi ikke sammen lykkes med dette vil Norge over tid miste muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser, elektrifisering og ønsket samfunnsutvikling, sier Bjørtuft.
  > Hele rapporten ligger vedlagt her. (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1361086-1786530213/Lede/Filer/Str%C3%B8mforsyningen%202035%20-%20Hva%20er%20det%20plass%20til%20av%20industri-%20og%20samfunnsutvikling_THEMA%20rapport%202026%20%281%29.pdf
  > Under følger en oversikt over sentrale funn i rapporten:
  > **1. Massiv økning i etterspørselen fra nytt stort forbruk**
  > Forespørsler om tilknytning fra nytt stort forbruk har «eksplodert» de siste årene. Forespørsler fra forbruk tilsvarende 19 600 MW er meldt inn bare i første halvår 2026.
  > *Se mer på side 12 i rapporten.*
  > **2. Stort gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk**
  > Mye mer forbruk enn produksjon som er meldt inn: I de fleste regioner er det et betydelig gap mellom forespørsler fra ny produksjon og nytt forbruk. Realiseres utviklingen kan det gi strammere effektbalanse og høyere og hyppigere pristopper.
  > *Se mer på side 16 i rapporten.*
  > **3. Nettselskapene investerer mer enn noen gang for å dekke behovet**
  > Året 2024 er så langt historisk rekordår for investeringer i regionalnettet på 4,6 mrd kroner. Planlagte investeringer mer enn dobler seg de kommende årene.
  > *Se mer på side 20 i rapporten.*
  > **4. Det blir plass til mye - nettselskapene planlegger med en kapasitetsøkning på 16 800 MW frem til 2035**
  > Dagens topplast i den norske strømforsyningen er på ca 25 000 MW. Frem til 2035 planlegges det med en kapasitetsøkning på 16 800 MW, det vil si nær 70% økning sammenlignet med dagens topplast. Kapasitetsøkningene kommer fra nyinvesteringer, utskifting av gammelt nett, og teknologi og tiltak for bedre utnyttelse av eksisterende nett.
  > *Se mer på side 18 og 19 i rapporten.*
  > **5. Hvor mye blir det ikke plass til? Tre scenarioer for gap mellom forbruk og tilgjengelig nettkapasitet i 2035**
  > Mange av forespørslene som er meldt inn til nettselskapene vil av ulike årsaker aldri bli realisert. Thema Consulting har derfor laget tre scenarioer som tar utgangspunkt i lav, middels eller høy grad av realisering av de innmeldte forespørslene. Høy grad av realisering gir økt etterspørsel på 27 400 MW, lav grad av realisering gir økt etterspørsel på 19 500 MW. Gapet mellom ønsket nettkapasitet og tilgjengelig kapasitet vil ligge på mellom 8 400 og 16 300 MW, avhengig av grad av realisering.
  > *Se mer på side 14 i rapporten.*
  > **6. Hvor kommer etterspørselen fra?**
  > Forespørsler fra datasenter-aktører står for den desidert største andelen nytt forbruk som ønsker tilknytning, med ca 2/3 av etterspørslen. Opptil 10% av forespørslene kan relateres direkte til klimaomstilling.
  > *Se mer på side 15 i rapporten.*
  > **7. Ingen stor økning i arealbruk fra nettanlegg**
  > Til tross for betydelige investeringer og kapasitetsøkning, forventer nettselskapene en moderat økning i arealbruk for nettinfrastruktur på mellom 1 – 5 % mot 2035.
  > *Se mer på side 23 i rapporten.*

- [Nå kan kundene få prisanslag på ny nettilknytning](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/na-kan-kundene-fa-prisanslag-pa-ny-nettilknytning-pa-lede-no): Å bygge nytt hus, hytte eller næringsbygg innebærer mange valg og kostnader. Nå gjør Lede det enklere å planlegge prosjektet.
  > ![AGC](http://lede.no/getfile.php/1361195-1788175671/Lede/Bilder/AGC_nettsak.jpg%20%28content_full_width%29.webp AGC)
  > På lede.no kan kunder som trenger ny tilknytning til strømnettet nå få et prisanslag allerede tidlig i prosessen. Ved å logge inn med BankID kan kunden registrere prosjektet sitt og motta et grovestimat på hva tilknytningen kan koste. Løsningen finner kundene under Bygge, grave og rive → Bygge nytt på lede.no https://lede.no/bygge-grave-rive/bygge-nytt/prisberegning/Gir bedre oversikt tidlig i prosessen
  > Tidligere har kunder ofte måttet vente på manuell saksbehandling for å få en indikasjon på kostnadene knyttet til en ny nettilknytning. Med den nye digitale løsningen får kunden raskere innsikt og et bedre grunnlag for videre planlegging.
  > – Når du planlegger å bygge nytt, er økonomi en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Med denne løsningen kan kundene få et grovestimat på hva en nettilknytning kan koste, slik at det blir enklere å planlegge prosjektet videre, sier Jonathan Emil Austad, nettplanlegger i Lede.
  > Et grovestimat gir en overordnet vurdering av forventet kostnadsnivå basert på tilgjengelig informasjon og standard forutsetninger. Estimatet er veiledende og kan endre seg når det gjennomføres prosjektering, befaringer og tekniske vurderinger.Flere forhold påvirker prisen
  > Kostnaden for en ny tilknytning varierer fra prosjekt til prosjekt. Blant faktorene som påvirker prisen er:
  > Effektbehov og ønsket kapasitet
  > Avstand til eksisterende strømnett
  > Terreng- og grunnforhold
  > Behov for nettforsterkninger
  > Valg av teknisk løsning
  > Den endelige kostnaden fastsettes først etter nødvendige tekniske vurderinger og avklaringer.En del av Ledes digitale satsing
  > Løsningen er bygget på Elsmart AGC (Automated Grid Connection), en modul i Elsmart-systemet som automatiserer deler av prosessen rundt nettilknytninger. Målet er å gjøre det enklere for kundene å få informasjon, samtidig som saksbehandlingen blir mer effektiv. AGC er integrert med Ledes systemer og gir kundene en enklere vei inn til nettselskapet.
  > For Lede handler dette om å gjøre kundereisen mer forutsigbar. Når kunden får bedre innsikt tidlig i prosessen, blir det enklere å planlegge både prosjekt og økonomi. Samtidig får Lede et bedre grunnlag for å håndtere forespørsler om nye tilknytninger på en effektiv måte.Dette er bare begynnelsen
  > Den nye funksjonen er første steg i bruken av Elsmart AGC-plattformen. Leverandøren videreutvikler løsningen fortløpende, og flere funksjonaliteter er planlagt i tiden fremover. På sikt vil dette kunne gi kundene bedre innsikt i kostnader og prosesser knyttet til ulike typer tilknytninger og endringer i strømnettet.
  > – Vi ønsker å gjøre det enklere for kundene å få oversikt over hva som kreves når de skal koble seg til strømnettet. Muligheten til å hente ut et grovestimat gir mer forutsigbarhet allerede tidlig i prosessen, og vi ser frem til at løsningen etter hvert får enda flere funksjonaliteter, sier Austad.

- [Strømnett med touch av Snåsamannen](https://www.skageraknytt.no/2018/stromnett-med-touch-av-snasamannen): Hva har strømnettet med Snåsamannen å gjøre? Eller med varme hender? Trolig ingenting. Men snart får vi nett som healer seg selv ved feil.
  > ![Hender som "holder" strømmast.](http://lede.no/getfile.php/1311743-1524737783/Skageraknytt/2018/Self_healing_grid2.1.jpg%20%28content%29.jpg HEALING HANDS?:  Strømnett som "reparerer" seg selv kan bli en realitet om bare få år. Men metoden er ikke helt som ved tradisjonell healing. Fotograf/montasje: Dag Jenssen/Kjersti Haugen)
  > I gamle dager merket man et strømbrudd ved at lyset forsvant, eller at TV'n ble mørk. I dag merker vi det først på at ungdommen brått kvikner til borte i kroken sin; "hva skjedde med nettet?". Og da handler det ikke om strømnettet, men om internett! Uansett årsak vil vi gjerne at strømbrudd skal være så få og korte som overhodet mulig.
  > Fakta om FASaD
  > Prosjektet Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD) undersøker hvordan smartgrid-teknologi kan utnyttes i det elektriske distribusjonsnettet til å redusere brudd i strømforsyningen og redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømbrudd.
  > Hafslund Nett er prosjekteier med SINTEF Energi og Skagerak Nett som utførende partnere. I tillegg er Eidsiva Nett, Lyse Elnett og Istad Nett med som partnere og får nytte av resultatene. Dette er et innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet.
  > Prosjektperioden er 2015-2018, og budsjettet er 16,35 millioner kroner.
  > Kunnskapen som bygges opp i prosjektet vil bli brukt videre i Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) – CINELDI (Centre for Intelligent Electricity Distribution).
  > Nettselskapene deler denne oppfatningen med sine kunder, og jobber på flere måter for å øke forsyningssikkerheten. Sammen med Sintef Energy og Hafslund Nett skal Skagerak Nett nå jobbe med å utvikle nett som reparerer seg selv, så kalte selvhelende nett (self-healing grid). Ikke Snåsamannen
  > Kort fortalt består selvhelende nett av sensorer, brytere og avanserte dataprogrammer. Disse vil i løpet av sekunder være i stand til å oppdage en feil og kople den bort, samtidig som alternative veier for strømmen koples inn. Feilsituasjoner som tidligere har vært vanskelige å oppdage og rette, kan på denne måten være over så raskt at vi som forbrukere ikke engang merker det.
  > - Det høres nesten magisk ut, men dette er healing uten Snåsamannen, sier Stig Simonsen i Skagerak Nett. Han leder arbeidet med selvhelende nett. Tester i Sande
  > For Skageraks del er Sande i Vestfold utpekt som testområde. Her vil det bli montert avansert utstyr på kritiske punkter i strømnettet som skal fange opp feilsituasjoner, og forhåpentligvis rette disse.
  > Den gode nyheten for kundene i Sande er at det som tidligere var langvarige feil nå kan bli kun korte glimt. Den dårlige nyheten er at vi nå må håpe på feil i området, sånn at teknologien kan bli testet skikkelig ut.
  > - Mye får vi testet i laboratoriet, så vi slipper ikke dette løs på kundene uten grundig forarbeid, sier Simonsen. Likevel må vi prøve det ut i virkeligheten for å være helt sikre på at det fungerer som det skal. Men jeg verken håper eller tror dette skal påvirke kundene negativt. Tvert i mot skal dette føre til kortere avbruddstid. Vinn - vinn
  > Det er kjedelig for kundene å miste strømmen. For nettselskapene er det dyrt. De blir straffet økonomisk for de timene og minuttene kundene er uten strøm.
  > - Derfor er det vinn-vinn å få denne teknologien til å fungere. Kundene slipper irriterende strømbrudd, og vi sparer kostnader, avslutter Stig Simonsen.
  > Thor Bjørn Omnes

- [AMS-måleren avgir langt svakere signaler enn mobiltelefonen din](https://www.skageraknytt.no/2017/ams-maleren-avgir-langt-svakere-signaler-enn-mobiltelefonen-din-1): Vi snakker i mobiltelefon, streamer tv-serier trådløst og popper popcorn i mikrobølgeovner. De nye smartmålerne gir langt svakere signaler enn slike apparater.
  > ![Illustrasjon som sammenligner stråling av strømmåler og mobiltelefon](http://lede.no/getfile.php/1311772-1524737783/Skageraknytt/2018/Illustrasjon_Smart_str%C3%B8m_Nordvest.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Kommunikasjonsteknologien mellom smartmålerne (AMS) og Skagerak er basert på radiosamband. Justervesenet og Statens Strålevern har godkjent og kvalitetssikret systemet.
  > - Dette er kortvarige og svake radiosignaler som sendes. Jeg er ikke kjent med at det er skadelig, sier Michael Rapp, prosjektleder for AMS i Skagerak Nett.
  > Går du oppover hovedgata i byen der du bor, er det trådløse rutere i hvert bygg. De aller fleste går med en smarttelefon i lomma. Radio- og TV-signaler summer gjennom lufta.
  > - De nye strømmålerne er en liten brikke i alt dette, sier Rapp.
  > En mobiltelefon sender ut betydelig sterkere signaler enn den nye smartmåleren.
  > - Vi skal bruke en kommunikasjonsteknologi som er kjent og som på mange områder har blitt en del av hverdagen allerede, lover han.
  > Langt under grenseverdiene
  > Statens Strålevern slår selv fast at smarte strømmålere ikke gir farlig stråling.
  > - Radiosignaler fra smarte strømmålere er kortvarig og svak, og ikke helsefarlig, skriver de på sine egne nettsider.
  > De slår fast at eksponeringen fra senderne som brukes er svak, og at den avgir kun tusendeler av grenseverdien.
  > - Det er dermed ikke grunnlag for Strålevernet å pålegge netteiere å redusere en stråling fra smarte strømmålere, skriver de på hjemmesiden sin.
  > Les mer: Statens strålevern - Smarte straummålarar gir ikkje farleg stråling https://www.nrpa.no/nyheter/93599/smarte-straummaalarar-gir-ikkje-farleg-straaling
  > Michael Rapp vil spille med åpne kort.
  > - Dette er ikke påstander, men teknisk korrekt og god informasjon, sier han. Strenge krav for unntak
  > Selv om Strålevernet sier at strålingen de nye målerne avgir ikke er farlig, utelukker ikke Rapp at enkelte el-overfølsomme kan opplevde dette annerledes. De lover han å ivareta. Dersom du er el-overfølsom og fremlegger en legeattest på dette, kan du få dispensasjon som gjelder for din bolig. Som kunde vil du fortsatt motta den nye måleren, men uten kommunikasjonsmodulen.
  > - Da tar vi den ut, sier Rapp.
  > Han understreker at det ikke holder å si at du ikke vil ha den nye måleren, som er å betrakte som en del av Skagerak Netts anlegg. Du må ha dokumentasjon som viser hvorfor. At alle skal få smartmåler er ikke noe Skagerak har funnet på, dette er et tiltak som myndighetene har bestemt for å blant annet bidra til å oppnå klimamålene.
  > - Men vi har ingen planer om å komme med brekkjern på døra, lover Rapp. Vil opptre ryddig
  > Skagerak har tilrettelagt for å håndtere disse utfordringene på en måte som forhåpentlig oppleves som ryddig og konstruktivt for dem det gjelder av kundene.
  > - Elektroniske signaler har blitt en del av hverdagen vår. De nye AMS-målerne er verken mer eller mindre skummelt enn andre hverdagslige ting rundt oss som avgir signaler.
  > Vi snakker i mobiltelefon og streamer tv-serier trådløst. De nye smartmålerne gir langt svakere signaler.Bjørn Harry Schønhaug

- [Målinger viser lav stråling fra AMS-målere](https://www.skageraknytt.no/2018/malinger-viser-lav-straling-fra-ams-malere): Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gjennomført målinger av strålingen fra de nye og smarte målerne som Skagerak Nett og alle andre nettselskaper installerer hos kundene. Målingene viser at strålingen er lav og godt innenfor gjeldene grenseverdier.
  > ![Montasje av måler](http://lede.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Bytte av måler. Foto: Ruhne Nilssen)
  > *Oppdatert 10.9.2018*
  > Statens strålevern har tidligere vært ute og slått fast at strålingen fra de nye smartmålerne er så lav at det ikke noen helsefare knyttet til å få installert en slik hjemme.
  > Fakta om AMS:
  > Står for avanserte måle- og styringssystemer.
  > Pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  > Alle strømkunder skal ha nye målere innen utgangen av 2018.
  > Gjør det slutt med måleravlesning.
  > Gir mer nøyaktig oversikt over strømforbruket.
  > Gir raskere beskjed ved feil.  Langt under grenseverdier
  > Samtidig varslet de at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil foreta målinger av strålingen fra de nye målerne som settes opp over hele landet. I januar 2018 offentliggjorde Nkom en rapport fra målingene de har gjort, og konklusjonen er entydig.
  > - Eksponeringen for elektromagnetisk felt er, som forventet, svært lav og langt under gjeldende grenseverdier, heter det i rapporten.
  > Elektromagnetiske felt er fagtermen for det som i dagligtale omtales som stråling. Kort sendetid
  > I tillegg til eksponeringen fra elektromagnetiske felt, har også Nkom sett på hvor mange sendinger målerne gjør og hvor lang sendetiden er.
  > - Antall sendinger varierer mellom type utstyr og befolkningstettheten der utstyret er plassert. Den totale sendetiden i løpet av 24 timer er likevel veldig kort, da hver av sendingene typisk bare varer 1/50-del av et sekund. Alle målerne holder seg godt innenfor regelverket for tidsbruk, heter det i rapporten. Har undersøkt Skageraks målertype
  > NKOM har gjort målinger på målere fra tre ulike produsenter. Det dreier seg om produsentene Kamstrup, Nuri og Aidon, hvor Skagerak Netts kunder får montert den siste typen. Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett, Michael Rapp, er glad for målingene fra Nkom, som bekrefter det Skageraks leverandør Aidon har fortalt om strålingen.
  > - Vi har hele tiden vært trygge på at målerne vi installerer ikke er helsefarlige, men det er godt å få dette bekreftet av uavhengige målinger, sier han. Halvparten av kundene har fått
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt nettselskapene frist ut året på å få på plass de nye målerne hos alle sine kunder. Så langt har 174 000 Skagerak-kunder fått AMS-måler. Alle Skagerak Netts 195 000 kunder i Grenland og Vestfold skal ha fått ny måler innen utgangen av året.
  > - Vi har god fremdrift og følger den planen vi har lagt. Vi regner med å klare NVEs frist, sier Rapp.
  > Rapporten fra NKOM kan lastes ned fra deres nettsider. https://www.nkom.no/forbruker/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/m%C3%A5ling-av-feltstyrke-str%C3%A5ling/_attachment/32312?_ts=161751ce30ahttps://www.nkom.no/
  > https://www.nrpa.no/nyheter/93930/svak-straaling-fra-smarte-stroemmaalere
  > AMS - nye strømmålere
  > Nasjonal kommunikasjons-myndighet har gjennomført målinger som viser at strålingen fra de smarte målerne er godt innenfor gjeldene grenseverdier.Kjell Løyland

- [- Vi overvåker ikke kundene](https://www.skageraknytt.no/2017/vi-overvaker-ikke-kundene): - Det vi måler er forbruket og kvaliteten av vår strømleveranse til kundene. Vi overvåker ikke kundene.
  > ![OVERVÅKER IKKE: Nettselskapene overvåker ikke kundene sine med de nye AMS målerne. Kundene velger selv om de ønsker å koble til utstyr som viser hva strømmen benyttes til. ILLUSTRASJON: SKAGERAK ENERGI](http://lede.no/getfile.php/1316547-1518526284/Skageraknytt/2017/03-Mars/-%20Vi%20overv%C3%A5ker%20ikke%20kundene/AMS_overva%CC%8Aking_illustrasjon4.jpg%20%28content%29.jpg OVERVÅKER IKKE: Nettselskapene overvåker ikke kundene sine med de nye AMS målerne. Kundene velger selv om de ønsker å koble til utstyr som viser hva strømmen benyttes til. ILLUSTRASJON: SKAGERAK ENERGI)
  > Prosjektleder for AMS i Skagerak Nett, Michael Rapp, er kontant og klar når han han slår dette fast. Det Skagerak henter ut fra de nye smartmålerne, som skal erstatte dagens strømmålere, er strømforbruket. Ikke hva du som kunde har brukt strømmen til.
  > - Det vi gjør er å måle forbruket fra time til time, sier Rapp.
  > - Informasjonen vi i Skagerak får er målerstanden. Hva du har brukt strømmen til den timen, får vi ingen informasjon om i det hele tatt.
  > Bekymringer på alvor
  > - Jobben vår er å knekke myter og fortelle hvordan det faktisk blir, sier han.Prosjektlederen tar på alvor at enkelte har bekymringer og spørsmål knyttet til den nye måleren.
  > På teknologimesser har Rapp sett at det tilbys utstyr som kan kobles til de nye smartmålerne, som gir kundene mer kunnskap om hvordan strømmen forbrukes og til hva. Slikt utstyr kan være interessant for kunder som ønsker detaljert informasjon for å kunne forbedre energieffektiviteten sin.
  > - De finnes i markedet, men dette er ikke noe som er del av vår løsning, og kunden må selv skaffe seg slikt utstyr hvis ønskelig, sier han.
  > Fungerer som i dag
  > Informasjonen målerne sender til Skagerak, er det Skagerak som eier sammen med kunden. Ingen tredjepart skal få tilgang på denne informasjonen uten kundens eksplisitte samtykke. Per i dag har alle kunder gitt et slikt samtykke til sin strømleverandør som mottar disse måleverdiene fra nettselskapet for å kunne avregne kunden. Denne modellen er i endring og i 2013 ga NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) Statnett i oppdrag å etablere en såkalt datahub.
  > - Istedenfor dagens måte hvor alle nettselskaper leverer måleverdiene til den enkelte strømleverandøren kunden har valgt, vil alle nettselskaper levere måleverdiene dit i framtiden, og strømleverandørene henter data for sine respektive kunder derfra. Dette prosjektet er gitt navnet Elhub, forklarer Rapp.
  > Ingen andre skal få tilgang på informasjonen smartmålerne skal sende inn.
  > - Disse dataene har vi ingen rett til å gi videre, beroliger Rapp. Det er kunden selv som må be om dette dersom han ønsker å gi andre tilgang til disse dataene.
  > Vinn-vinn
  > En annen effekt av de nye målerne, er at Skagerak får tilbakemelding om problemer i nettet umiddelbart. Målerne måler kvaliteten av levert strøm. Oppstår det uønskede spenningsvariasjoner, fasebrudd eller jordfeil, vil Skagerak få denne informasjonen fra måleren og kan reagere umiddelbart. Kunden vil oppleve at feilen blir rettet raskere enn i dag. Ingen i Skagerak vil sitte å overvåke forbruket til kundene.
  > - Vi kan rette feil før det får alvorlige konsekvenser, sier Rapp, og mener dette jo er en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
  > Les også:
  > Ny måler gir raskere feilretting http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/10/Ny-m%C3%A5ler-gir-raskere-feilretting
  > Nå kommer AMS målerne http://www.skageraknytt.no/single-post/2017/03/03/Utrulling-av-AMS-m%C3%A5lere
  > Bjørn Harry Schønhaug

- [Enova støtter solceller og Norges største batteri på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2018/enova-stotter-solceller-og-norges-storste-batteri-pa-skagerak-arena): Skagerak Energi er bare et par små skritt fra å realisere en testlab på Odds fotballstadion, Skagerak Arena. Strøm fra et stort solcelleanlegg skal lagres i Norges største batteri for å få kunnskap om fremtidens strømnett.
  > ![Askvik foran SkagerakEnergilab-film](http://lede.no/getfile.php/1320362-1520865000/Skageraknytt/2018/03-Mars/Fjordkraft%20skal%20b%C3%B8rsnoteres/SkagerakEnergilab/180312%20%C3%98ivind%20Askvik%20foran%20film%20om%20SkagerakEnergilab-besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Støtten fra Enova var en stor brikke som måtte på plass for å komme nærmere en realisering av landets største solcelleanlegg og Norges største batteri på Skagerak Arena sier nettdirektør Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Energi har fått tilsagn om 14 millioner kroner i støtte fra Enova til å legge solceller på taket av Skagerak Arena og koble dem til Norges største batteri. Nettdirektør Øivind Askvik mener prosjektet er viktig for å få kunnskap om hvordan vi kan utnytte fleksibiliteten fra plusskunder og hvordan vi kan gjøre oss nytte av batteri som lagringsmedium for strøm.
  > - Dette er i tråd med strategien vår om fremtidens nettselskap. Det vil bli mer vanlig med såkalte prosumers i nettet. Prosumers er kunder som både produserer og konsumerer strøm i nettet. På Skagerak Arena kan vi få en testlab hvor vi kan teste ut dette i stor skala.
  > - Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene hvor belastningen er størst. Ved å få kunnskap om sol og batteri og fleksibiliteten dette utgjør gir kan vi forhåpentligvis i større grad gjøre oss nytte av fleksibiliteten ute i nettet, noe som igjen kan gjøre nettinvesteringene lavere, sier Askvik. 14 millioner i Enova-støtte
  > Prosjektet har tidligere fått konseptutredningsstøtte fra Enova. Nå har også Enova gitt beskjed om at de vil støtte en realisering. Støtten er viktig for at Skagerak Energi skal kunne gå videre med prosjektet.
  > - Enova skal bidra til å ta ned risikoen for de som tør å tenke nytt. Smart bruk av fornybar energi er helt avgjørende når vi skal bygge lavutslippssamfunnet. Her går energikonsernet Skagerak Energi gjennom sitt nettselskap Skagerak Nett og Odd sammen og kombinerer et stort solcelleanlegg med et stort energilager som gjør solenergien mer anvendbar, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. En vill idé
  > Ideen til solcelleanlegget var det Odds daglige leder Einar Håndlykken som fikk. Han fikk med seg mangeårig samarbeidspartner Skagerak Energi og Kontorbygg AS, som eier deler av bygningsmassen.
  > - Det startet med en vill idé. Taket lå jo der. Det må kunne brukes til noe, tenkte jeg. Jeg håper dette kan inspirere andre fotballklubber, men lærdommene vil være nyttige for alle med store tak, og de som skal utvikle energisystemet vårt, sier Håndlykken. Tror på realisering
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må gi dispensasjon for at støtten fra Enova skal utøses. Styret må også gi sin endelige tilslutning før det første av de tre tusen solcellepanelene kan legges.
  > - Jeg har godt håp om at vi vil få dispensasjon av NVE, og at styret i Skagerak Nett vil være positive, men vi kan selvfølgelig ikke forskuttere noe, sier Askvik.
  > Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er et samarbeid mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, og Kontorbygg AS.
  > Skagerak Energi er bare et par små skritt fra å realisere en testlab på Odds fotballstadion, Skagerak Arena.Kjell Løyland

- [Fant strømbrudd ved hjelp av AMS-data](https://www.skageraknytt.no/2018/fant-strombrudd-ved-hjelp-av-ams-data): Under beredskapssituasjonen i januar brukte Skagerak Nett for første gang de nye målerne til å avdekke strømbrudd. I løpet av høsten gjør målerne at driftssentralen får full oversikt over nettet i sine kart.
  > ![Is på høyspentledning](http://lede.no/getfile.php/1320534-1524725966/Skageraknytt/2018/04-April/AMS-data%20avdekket%20feil/161109%20Distribusjonsnettledning%20med%20islast%20ved%20R%C3%B8rholt%20%284%29.JPG%20%28content%29.jpg Her ved Rørholt i Bamble ble det funnet et trefall over en lavspentledning etter analyse av data fra de nye og smarte målerne i januar. Dette bildet ble tatt etter uværet i november 2016. Foto: Kjell Løyland.)
  > Kort om AMS
  > Står for "avansert målings- og styringssystem".
  > Alle Skageraks 194 000 kunder får nye og smarte målere.
  > Kundene slipper å lese av målerne og får bedre oversikt over strømforbruket.
  > Målerne vil gjøre nettet smartere slik at feil kan oppdages raskere, og på sikt redusere behovet for å investere i økt kapasitet fordi forbruket enklere kan flyttes i løpet av døgnet.
  > Skagerak Nett har per april 2018 montert cirka 125 000 målere.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pålagt alle nettselskaper å innføre AMS innen utgangen av 2018.
  > De nye AMS-målerne blir viktige i feilrettingsarbeidet. Det fikk Skagerak Nett et bevis på under uværet som gjorde flere tusen Skagerak-kunder strømløse i januar. Da de største høyspentfeilene var rettet, ble det trukket ut AMS-data fra cirka 100 000 målerne som til da var montert.
  > - AMS-prosjektet hadde et ønske om å få teste ut om dataene kunne hjelpe til i feilrettingen, forteller Yngvar Skreosen ved driftssentralen til Skagerak Nett. Fant strømløse hytter
  > Han fikk oversendt en oversikt over målere som var registrert som strømløse i AMS-systemet. Foruten målernumrene inneholdt dataene veiadresser og hvilke nettstasjoner de hørte til.
  > - Da vi sjekket ut disse viste det seg at det var et par hytter ved Rørholt i Bamble som fortsatt var strømløse selv om montørene våre hadde vært der og rettet en høyspentfeil. Vi sendte ut mannskaper igjen, og disse fant et tre som hadde falt over lavspentledningen som forsynte hyttene, forteller Skreosen.
  > Eierne var ikke på hyttene, og dermed ble ikke feilen meldt inn til Skagerak.
  > - Uten dataene fra de nye målerne kunne det gått lang tid før feilen hadde blitt oppdaget, konstaterer Skreosen. Automatiseres i løpet av høsten
  > Denne prosessen skal automatiseres slik at AMS-dataene blir tilgjengelige umiddelbart i driftssentralens systemer. Da vil tilsvarende feil oppdages enda raskere.
  > - De nye målerne vil gi oss en rekke nye data. Alle vil ikke bli tilgjengelige i kartsystemene til driftssentralen, fordi det vil bli for uoversiktlig for operatørene, sier Kjell Gunnar Aske som har ansvaret for denne jobben. Hva skjer når kunden tar strømmen selv?
  > En av utfordringene er å lage systemet slik at de feilene som vises hos driftssentralen faktisk skyldes feil, og ikke at en elektriker eller huseier selv har tatt strømmen.
  > - Hvis strømmen blir borte hos en kunde vil systemet automatisk sjekke om strømmen også er borte hos andre kunder i nærheten. Hvis det bare er hos den ene kunden vil vi trolig lage et varslingssystem, for eksempel ved hjelp av tekstmeldinger, sier Aske.
  > Den nye funksjonaliteten skal testes grundig før den settes i drift i løpet av høsten.
  > I januar brukte Skagerak Nett for første gang nye målere til å avdekke strømbrudd. I løpet av høsten får driftssentralen full oversikt over nettet i sine kart.Kjell Løyland

- [Skagerak Nett bygger om 132 kV-ledning på Nøtterøy](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-nett-bygger-om-132-kv-ledning-pa-notteroy): Nye stålmaster gir færre master, lenger levetid og mindre magnetfelt når de erstatter 35 år gamle tremaster ved Borgheim.
  > ![132 kV-ledning med tremaster](http://lede.no/getfile.php/1320860-1527067976/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20trestolper%20som%20fjernes%20%283%29.jpg%20%28content%29.jpg Disse tremastene skal byttes ut med stålmaster. Foto: Kjell Løyland.)
  > I månedsskiftet mai/juni vil hovedentreprenør Nettpartner starte arbeidet med å bygge om regionalnettledningen mellom Stangeby og Nes transformatorstasjoner for Skagerak Nett. 14 tremaster skal byttes ut med 9 master i stål.
  > - De fleste av de nye mastene blir smalere, men de blir også noe høyere siden det blir færre av dem. De vil være selvbærende slik at vi ikke trenger barduner, sier prosjektleder for Skagerak Nett, Helge Øverland. Oppført på 80-tallet
  > http://lede.no/getfile.php/1320842-1527066765/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20Helge%20%C3%98verland%20ved%20Borgheim.JPG%20%28optimized_original%29.jpgMastene står langs en 3,5 kilometer lang strekningen mellom Stangeby og Kalvetangen. Ledningen ble oppført på første halvdel av 80-tallet. Tremastene har dermed gjort nytten i over 30 år.
  > - Det står også noen stålmaster på strekningen. Disse beholder vi, men det vil bli gjort noen forsterkningsarbeider på et par av dem.
  > Både stålmaster og tremaster har sine fordeler og ulemper. Stål er dyrere, men levetiden er samtidig over dobbelt så lang.
  > Tremastene har et planoppheng, det vil si at de tre fasene henger horisontalt ved siden av hverandre. I stålmastene vil fasene henge nærmere hverandre og over hverandre. En positiv sideeffekt av dette er at magnetfeltet til ledningen blir mindre. Endring av trasé
  > Kommunen har planer om å omregulere noe av jordbruksarealet ved Borgheim. For å legge til rette for dette vil ledningen bli ført i en vinkel utenfor det aktuelle området.
  > http://lede.no/getfile.php/1320866-1527067528/Skageraknytt/2018/05-Mai/132%20kV-ledning%20Stangeby-Kalvetangen/180514%20Stangeby-Nes%20-%20Vinkelmast%20%281%29.JPG%20%28optimized_original%29.jpg- Dette ble bestemt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Bygging og større ombygginger av regionalnettledninger som denne må oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat for konsesjonsbehandling. De ga konsesjon for ombyggingen i 2013, forklarer Øverland. Etappevis arbeid
  > Arbeidet vil pågå i både 2018 og 2019. I år skal det føres opp fire master i området nærmest Stangeby transformatorstasjon. Neste år blir den resterende delen av strekningen mot Kalvetangen bygd om.
  > Arbeidet består i korte trekk av tre faser. Fundamentering, reising av master og strekking av ledning. I løpet av prosessen skal også de gamle mastene fjernes.
  > - Ledningen krysser fem fylkesveier og noen mindre kommunale veier, så det blir nødvendig med noe trafikkregulering. Men det skal ikke jobbes ved alle veiene samtidig, og omkjøringsalternativer blir skiltet. Rigging og fundamentering før sommeren
  > Frem mot sommeren vil arbeidet i første rekke bestå av å etablere adkomster og riggplasser, samt fundamentering av de fire første mastene.
  > I august og september kobles ledningen ut og selve ombyggingen vil starte. Utkoblingen vil ved normale driftsforhold ikke påvirke forsyningen til strømkundene i området.
  > Kjell Løyland

- [Automatiserer kontroll for å håndtere AMS-data](https://www.skageraknytt.no/2018/automatiserer-kontroll-for-a-handtere-ams-data): Antallet innsamlede måleverdier øker med 20 ganger når Skagerak Nett installerer smarte målere hos alle kunder. Automatisering gjør at arbeidsmengden går ned selv om datamengden øker.
  > ![Anders Madsen ved dataskjerm](http://lede.no/getfile.php/1321106-1530105721/Skageraknytt/2018/06%20Juni/Automatiserer%20m%C3%A5leverdi-kontroll/IMG_3643_Anders%20Madsen_LAV.jpg%20%28content%29.jpg Senioringeniør Anders Madsen viser hvordan ulike data fra et målepunkt settes sammen på en oversiktsside i Avance TM for å finne årsaken til en mulig feil. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > De nye strømmålerne gjør at Skagerak Nett får en dramatisk økning i datamengden som skal behandles. Tidligere var det cirka 10 000 næringskunder som hadde automatisk måleravlesning av timesverdier, men i løpet av 2018 gjelder det alle Skageraks over 194 000 kunder. Sjekker datakvalitet hver dag
  > Hver eneste dag sjekker målerverdiavdelingen i Skagerak Nett kvaliteten på dataene som samles inn for å avdekke eventuelle feil. Avvikene fanges opp av oss, så kundene merker ikke noe til dem forteller senioringeniør Anders Madsen.
  > - I likhet med oss mennesker har også tekniske duppedingser som målere av og til små sykdomsperioder. Vår jobb er å fange opp der hvor måleren ikke kommuniserer, har tekniske feil eller unaturlig forbruk.
  > Det gjelder heller ikke så mange av målerne, men Skagerak Nett har et ansvar for å sikre at kundene betaler for det de bruker, verken mer eller mindre.
  > - Per i dag har vi 150 000 målere som vi nå får inn data automatisk fra. Hver dag får vi varsler vi må sjekke ut, selv om det ikke er mange. Det gjelder under en halv promille av målerne, sier Madsen. Betydelig forenkling
  > Denne jobben har de klart å forenkle betydelig. Tidligere var vi fire personer som hver uke måtte gjøre en manuell sjekk av de innkomne måleverdiene for å avdekke eventuelle feilmeldinger.
  > - I samarbeid med Powel, som har levert datasystemet hvor vi behandler måleverdiene, har vi utviklet en løsning som gjør denne prosessen automatisk.
  > Det betyr at hver dag når medarbeideren i avdelingen kommer på jobb foreligger det en ny liste med mulige avvik fra målere. Disse må sjekkes ut og denne prosessen er også blitt mye enklere.
  > - Tidligere måtte vi hente opp en rekke ulike skjermbilder for å finne ut av hva som hadde skjedd. Nå er all denne informasjonen samlet på en enkel side. Den informasjonen som er samlet der er nok til å løse, eller finne ut hvordan feilen skal løses i 90 prosent av tilfellene, sier Madsen. Smidig prosjektgjennomføring
  > Verktøyet Skagerak Nett bruker heter Avance TM og er utviklet i et samarbeidsprosjekt med Powel. Det ble benyttet en smidig prosjektmetodikk hvor løsningen ble levert i tre omganger.
  > - Siden volumet øker så raskt, var behovet for en bedre systemløsning prekær. Det var derfor utrolig viktig at vi fikk bedre systemstøtte så fort som mulig. Med den smidige prosjektmetodikken fikk vi nytte av forbedringen allerede noen få måneder etter prosjektstart, sier Eli Aakre, avdelingsleder for måleverdiavdelingen.
  > Det er første gang smidig prosjektmetodikk har blitt benyttet av Skagerak Nett.
  > - Denne måten å jobbe på har vært utrolig givende hvor begge parter har jobbet for å lage løsningen best mulig for brukerne, sier Madsen.
  > Gjennomføringen var en suksess. Prosjektet ble gjennomført til planlagt tid til en lavere kostnad enn estimert, og med mer funksjonalitet enn spesifisert ved prosjektstart.
  > Kjell Løyland

- [Strømkunder med fritak fra AMS-måler kan få ekstra gebyr](https://www.skageraknytt.no/2018/stromkunder-med-fritak-fra-ams-maler-kan-fa-ekstra-gebyr): NVE varsler at strømkunder som får fritak fra å montere strømmåler med automatisk avlesning kan måtte betale for det. Skagerak Nett vurderer om de vil innføre et slikt gebyr og størrelsen på det.
  > ![NVE-logo og portrettbilde av Flataker.](http://lede.no/getfile.php/1321193-1530704305/Skageraknytt/2018/07-Juli/NVE%20varsler%20gebyr/180704%20NVE-logo%20og%20Ove%20Flataker.jpg%20%28content%29.jpg Ove Flataker er direktør for Reguleringsmyndigheten for energi hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).)
  > Innen utgangen av 2018 har de fleste hus og hytter fått installert en smart strømmåler, som blant annet leser av strømforbruket automatisk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpner for at nettselskapene kan ilegge kunder som ikke har måler som leses av automatisk et gebyr.
  > - Nettselskapene får ekstra kostnader ved å håndtere manuelt avleste data og når de må gjennomføre kontrollavlesning. Derfor tillater NVE at nettselskapene krever et gebyr for å dekke kostnadene ved manuell avlesning, sier NVEs direktør for Reguleringsmyndigheten for energi, Ove Flataker, i en pressemelding.
  > Les pressemeldingen her https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/stromkunden-ma-betale-for-manuell-avlesing/ Må drifte to systemer
  > Dette gjelder i første rekke enkelte kunder som har søkt og fått fritak fra å få smartmåler. I stedet får de installert ny måler uten kommunikasjonsenhet. Da må forbruket rapporteres manuelt og nettselskapene må operere med to systemer for håndtering av målerdata: Ett nytt digitalt system med automatiske prosesser og ett gammelt med manuelle prosesser.
  > - Hvis nettselskapene ikke krever et slikt avlesingsgebyr må kostnaden for manuell avlesing dekkes av også de øvrige strømkundene, sier Flataker.
  > NVE understreker at gebyret ikke kan være større enn kostnadene nettselskapet har med manuell avlesning, og der for ikke vil øke nettselskapenes overskudd. Gebyr for deaktivering av AMS-måler
  > NVE varsler også at det kan komme et gebyr for deaktivering av måleren, hvis en kunde med fritak flytter til en ny bolig.
  > - Kunder som er innvilget fritak for AMS-måler før installasjon slipper å betale for deaktivering. Men hvis en kunde som er innvilget fritak flytter til en ny bolig, med tilkoplet kommunikasjonsenhet, kan nettselskapet kreve at kunden betaler et gebyr for deaktivering, sier Flataker. - Strømnettet er et spleiselag
  > Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge representerer mange av de norske nettselskapene. De er fornøyd med signalene fra NVE.
  > - Strømnettet er et spleiselag mellom kundene, hvor like kundegrupper skal ha lik behandling. Vi mener det er rimelig at de som forårsaker økte kostnader for fellesskapet må betale litt ekstra. Men gebyret skal ikke være større enn de faktiske kostnadene nettselskapet har med manuell avlesing og kontroll av måleren, sier næringspolitisk rådgiver Ole Haugen i Energi Norge https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2018/stromkunden-ma-betale-for-manuell-avlesing/. Skagerak Nett avventer
  > http://lede.no/getfile.php/1311072-1516359865/Lede/Bilder/Pressebilder%20%C3%98ivind%20Askvik/Pressebilde3_%C3%98yvind_ASKVIK%20-%C2%AEtomriis.jpg%20%28optimized_original%29.jpgNettdirektør Øivind Askvik forteller at Skagerak Nett vurderer om de vil innføre et gebyr slik NVE åpner for.
  > - Dette er noe vi følger med på og vurderer. Kunder med fritak fører til merkostnader for oss fordi vi må ha flere ressurser og vedlikeholde flere systemer for å håndtere de manuelle avlesningene. Det er uheldig at øvrige strømkunder skal måtte betale for de ekstrakostnadene vi har ved å håndtere manuell avlesing, sier Askvik.
  > Kjell Løyland

- [Velger Nødnettet fremfor å bygge eget radiosamband](https://www.skageraknytt.no/2018/velger-nodnettet-fremfor-a-bygge-eget-radiosamband): Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale om å bruke Nødnettet som driftsradio. Nettselskapene er pålagt å ha driftsradio av beredskapshensyn, men det kan fort vise seg å være nyttig i daglig drift også.
  > ![Prosjektdeltagere fra Skagerak Nett og DSB](http://lede.no/getfile.php/1321280-1535021936/Skageraknytt/2018/08-August/Velger%20n%C3%B8dnett/180816%20Per%20Isaksen%2C%20Frode%20Thorsen%2C%20Willy%20Hansteen%20og%20Lasse%20Klovning%20%28Skagerak%29.%20Volker%20Kluge%20og%20Bj%C3%B8rn%20Larry%20Eriksen%20%28DSB%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett samarbeider med DSB for å bedre dekningen Skageraks områder. Fra venstre: Per Isaksen, Frode Thorsen, Willy Hansteen og Lasse Klovning fra Skagerak Nett og Volker Kluge og Bjørn Larry Eriksen fra DSB. Foto: Kjell Løyland)
  > Skagerak Netts driftsradiosamband er i ferd med å bli utdatert. I valget mellom å bygge nytt på egenhånd, eller kjøpe tjenesten eksternt, har man gått for det siste.
  > - Vi har gjort en sammenligning av ulike teknologier som vi kan bygge ut selv, og å kjøpe tjenesten fra Nødnett. Vi har undersøkt flere parametere som HMS, dekning, nødstrømkapasitet og kostnader. Nødnettet peker seg ut på alle de områdene vi har vurdert, sier avdelingsleder for System og analyse, Lasse Klovning. Sparer tid og investeringskostnader med Nødnett
  > Dersom regionalnettet inkluderes er det et stort område driftsradioen må dekke. Klovning forteller at det hadde vært nødvendig å bygge opp mot 40 basestasjoner dersom Skagerak Nett skulle bygge et samband og drifte det selv.
  > - Ved å gå for Nødnettet sparer vi først og fremst investeringskostnader, siden Nødnettet allerede er bygd ut. Driftskostnadene ser ut til å være noenlunde på samme nivå. Vi kan også ta det i bruk umiddelbart og slipper å bruke to-tre år på å bygge det ut.
  > Nødnettet var tidligere et eget direktorat, men hører nå inn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Skagerak Nett har inngått en intensjonsavtale med DSB om å bruke Nødnettet. Nødstrøm en utfordring
  > Beredskapsforskriften sier at alle nettselskaper er pålagt å ha en egen driftsradio for beredskapssituasjoner og angir en rekke krav som skal oppfylles. Nødstrømkapasitet har tidligere vært det springende punkt mot å velge Nødnettet.
  > - Nødnettet ble i utgangspunktet bygd med 8 timers batterikapasitet ved strømbrudd. Beredskapsforskriften stilte opprinnelig krav til 72 timer for driftsradioen, men denne er redusert til 48 timer for å komme Nødnettet i møte, sier Klovning.
  > DSB har tatt tak i denne utfordringen og utvidet kapasiteten til 48 timer ved flere av basestasjonene. Nesten hele Vestfold dekkes av slike stasjoner, men oppover i Telemark er batterikapasiteten ofte dårligere.
  > - Vi jobber nå sammen med DSB for å identifisere viktige områder for oss. Her kan det være aktuelt at vi bidrar økonomisk for å øke batterikapasiteten til 20 timer. Siden Nødnettet har god dekning med flere overlappende basestasjoner kan 20 timer være tilstrekkelig i beredskapssituasjoner. Det er mindre risiko for at alle tilgjengelige basestasjoner i et område mister strømmen samtidig, sier Klovning.
  > Nødnett har i dag 60 000 brukere, og flere selskaper i energibransjen som er på vei inn, blangt annet BKK Nett og Statnett. Montører med radioer før årsskiftet?
  > Klovning understreker at det kanskje er litt optimistisk, men han håper å gjennomføre en anskaffelsesprosess og få kjøpt og distribuert radioer til montørstyrken innen årsskiftet. Dagens driftsradio er lite brukt utenom beredskapssituasjoner, men han tror det nye systemet også vil bli brukt i det daglige.
  > - Det eksisterende nettet er i stor grad basert på apparater som er installert i bilene. Med det nye systemet vil vi satse på håndholdte enheter som montørene kan ta med seg ut i felten. Det vil ha bedre dekning enn mobiltelefonen og vil også åpne for større samhandling siden det som sies kan høres av alle som tilhører den enkelte montørgruppen.
  > http://lede.no/getfile.php/1321286-1535021269/Skageraknytt/2018/08-August/Velger%20n%C3%B8dnett/180816%20H%C3%A5ndholdt%20N%C3%B8dnetts-radio_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpgDet vil bli montert radioer i enkelte tjenestebiler. De kan også fungere som repeater og øke rekkevidden i områder med krevende dekningsforhold.
  > Klovning forteller at Nødnettet ble prøvd ut av enkelte montører under beredskapssituasjonen sist vinter. De ga gode tilbakemeldinger. Driftssentralen samler alle talesamband i ett system
  > Etter at montørene har fått sine enheter blir neste skritt å etablere en kontrollromløsning for Driftssentralen, som knytter alle talesamband i ett system. Det betyr at operatørene der kan snakke med montørene via nødnett og f eks kunder som ringer fra mobiltelefoner gjennom samme hodetelefon.
  > - Planen er å få kontrollromløsningen på plass i løpet av 2019, sier Klovning.
  > Nødnettet er i første rekke bygd ut med tanke på talekommunikasjon. Økt digitalisering gjør at flere av brukerne har etterlyst muligheter for overføring av data. DSB arbeider med å få til løsninger for dette i samarbeid med mobiloperatørene.https://nodnett.no
  > Kjell Løyland

- [Nå legges solcellene på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2018/na-legges-solcellene-pa-skagerak-arena): Nå legges solcellepanelene tett i tett på tribunetakene på Skagerak Arena. Odd lever opp til målet om å være Norges mest miljøvennlige fotballklubb, og Skagerak får prøvd ut teknologi som blir vanlig i årene som kommer.
  > ![Landsverk og Skalleberg på taket av Skagerak Arena](http://lede.no/getfile.php/1321514-1537168918/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/180906%20Henrik%20Landsverk%20og%20Karl-Fredrik%20Skalleberg%20ved%20solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Henrik Landsverk (t.v.) og Karl-Fredrik Skalleberg er henholdsvis prosjektleder og byggleder for Skagerak Nett på Skagerak Arena. Foto: Kjell Løyland)
  > Nå legges de første solcellepanelene på Skagerak Arena. Innen utgangen av oktober skal 3000 panel monteres på taket på tre av tribuneseksjonene. Prosjektleder Henrik Landsverk og byggleder Karl-Fredrik Skalleberg i Skagerak Nett følger spent med på monteringen.
  > - Montørene har snart holdt på i en uke og montert cirka en tredjedel av taket på østtribunen, forteller Skalleberg. Mye oppmerksomhet
  > Syv uker er satt av til jobben, og i tillegg kommer det litt tid til testing før systemet settes i drift. Landsverk farter stadig rundt i innland og utland og forteller om prosjektet. Han sier interessen er stor.
  > - Det er en helt annen oppmerksomhet enn den vi får når vi bygger en ny transformatorstasjon, smiler han.
  > Han mener det er flere årsaker til det: For det første er det et relativt stort prosjekt av denne typen, det gjøres i samarbeid med kommersielle aktører, og så vil det være et FoU-prosjektet hvor samspillet mellom solceller og Norges største landbaserte batteri skal testes ut.
  > - Det er et ganske annerledes prosjekt enn det vi pleier å ha. Her leier vi takene til Odd og Kontorbygg i 25 år. Vi må i større grad tilpasse oss deres behov og ønsker enn det som er vanlig ved ordinære nettinstallasjoner. Og det tror jeg er sunt, understreker Landsverk. Skagerak Kraft overtar driftsansvaret
  > http://lede.no/getfile.php/1321532-1537169531/Skageraknytt/2018/09-September/Solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena/190906%20Fra%20montasje%20av%20solceller%20p%C3%A5%20%C3%B8sttribunen%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpgDet er Skagerak Nett som har ansvaret for byggingen av anlegget. Når det settes i drift er det Skagerak Kraft som overtar ansvaret for drift og salg av produksjonen.
  > - Det er ikke nettselskapets rolle å eie kraftproduksjon, derfor overtar Skagerak Kraft ansvaret. Vi har også vært nødt til å søke om dispensasjon av NVE for å eie batteriet som kommer. Dette inngår i Skagerak Netts FoU-prosjekt som vil vare i fem år fra oppstart. Spennende solcelle- og batterikombinasjon
  > Batteriet kommer først på plass på nyåret og vil få en kapasitet på 1 megawattimer. Det skal blant annet levere strøm til flomlyset på stadion på kampdagene. Solcellepanel og batterier er en spennende kombinasjon for "nettnerder".
  > - Batteri kan være et rimeligere alternativ enn å bygge ut kapasiteten nettet, og en teknologisk løsning på fremtidige effektutfordringer. Det kan dempe behovet for effekttariffer, som er det økonomiske virkemiddelet som diskuteres i bransjen, sier Skalleberg.
  > Ved Skagerak Arena utfordrer man tradisjonell nettenkning ved å introdusere virituelle nett. Batteriet og solcellepanelene er koblet til forskjellige nettstasjoner. Til alt overmål henger ikke disse sammen heller, men er koblet til hver sin avgang på den overliggende transformatorstasjonen.
  > - Normalt må en kunde betale nettleie for å transportere strømmen mellom solcellepanelene til batteriet og tilbake til flomlyset. Ved å lage et virituelt nett later vi som at batteriet er knyttet til nettstasjonen for panelene og flomlyset. Dette kan være en gunstig måte å balansere nettet på, og kan føre til at kunden slipper å betale nettleie, sier Landsverk. Stadig fler vil ha solceller
  > Rundt Skagerak Arena er nettet så sterkt at det ikke har noen stor praktisk betydning, men med stadig flere kunder med solcellepaneler, og trolig også egne batterier etter hvert, kan det være en aktuell problemstilling andre steder.
  > - Det er ikke mer enn et par år siden vi var på fornavn med de kundene som hadde montert solcellepanel, men nå begynner det å bli mange av dem, sier Skalleberg.
  > Solcellepanelene på toppen av Skagerak Arena kommer til å ha en installert effekt på cirka 800 kilowatt. Den beregnede årsproduksjonen vil være på cirka 660 megawattimer, eller tilsvarende årsforbruket til cirka 30 boliger.
  > ABB er hovedleverandør av solkraftverk og batteri på Skagerak Arena, mens Multifag foretar selve installasjonen.
  > Kjell Løyland

- [Droner finner feil i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2018/droner-finner-feil-i-stromnettet): Ved hjelp av kunstig intelligens kan droner nå sjekke strømnettet for feil. Foreløpig har de begrenset rekkevidde og må styres av piloter, men målet er å sende droner ut på egenhånd for å lete etter feil.
  > ![Dronebilde av 22 kV-mast](http://lede.no/getfile.php/1321598-1538467343/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Dronetest%20med%20eSmart%20Systems/180914%20Stillbilde%20fra%20drone.jpg%20%28content%29.jpg Dronebilde av 22 kV-mast ved Hedrum. Foto: Bjørgulf Schulz)
  > Tenk deg at vinden løyer etter en høststorm og titusener av kunder sitter uten strøm. En liten kommando fra Skagerak Netts driftssentral sender en sverm av droner opp for å befare linjenettet etter trefall eller andre feil. Dette er scenariet eSmart Systems jobber mot, og med seg på laget har de Skagerak og 11 andre nettselskaper.
  > - Vi har utviklet et produkt hvor du kan analysere bilder i realtid sammen med en operasjon for droner, sier salgsdirektør Hogne Fevang i eSmart Systems. Bilder analyseres og overføres til driftssentralen
  > I praksis betyr det at man bruker en spesialutviklet app til å fly dronen med. Foreløpig må dronen flys av dronepiloter. Når det tas bilder av for eksempel mastepunkter, overføres disse automatisk til driftssentralen.
  > Når bildene vises for operatørene på driftssentralen, er de allerede sjekket av en kunstig intelligens som har registrert eventuelle feil eller mangler. Mange fordeler
  > Vedlikeholdskoordinator i Skagerak Nett, Bjørgulf Schulz, mener montørene vil spare mye tid på bruk av droner.
  > - Spesielt om vinteren, når det er mye løssnø, kan det være tungt å komme opp på en topp for å få oversikt langs en trase. Da er det greiere å sende opp en drone som kikker fra litt større høyde.
  > Droner kan ha mange bruksområder. De kan finne feil i en beredskapssituasjon eller de kan brukes til planlagte inspeksjoner for å se hvor det er nødvendig med vedlikehold.50Film:
  > Ved hjelp av kunstig intelligens kan droner nå sjekke strømnettet for feil.Kjell Løyland

- [Konsesjon for ny ledning og transformatorstasjon i Bamble](https://www.skageraknytt.no/2018/konsesjon-for-ny-ledning-og-transformatorstasjon-i-bamble): Skagerak Nett har fått konsesjon til å bygge en ny transformatorstasjon og 8 kilometer ledning i Bamble. Utbyggingen skal bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny industri på vestsiden av Frierfjorden.
  > ![Flyfoto Herum](http://lede.no/getfile.php/135358-1515509328/Nett/Bilder/Prosjekter/Frier%20Vest/Frier%20Vest-%20flybilde%20stasjonstomt.jpg%20%28content%29.jpg Her ved siden av Statnetts transformatorstasjon på Herum i Bamble kommune har Skagerak Nett fått konsesjon til å bygge en transformatorstasjon som transformerer strøm fra 132 kV til 22 kV. Foto: Skagerak Nett.)
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Skagerak Nett konsesjon til å bygge en 132 kV-transformatorstasjon ved Herum i Bamble kommune. Stasjonen kommer rett ved Bamble transformatorstasjon som Statnett ferdigstilte i 2014. Tilførsel fra Skien
  > - Stasjonen blir forsynt via en 8 kilometer lang 132 kV-ledning som vi skal bygge mot Bolvik transformatorstasjon ved Voll i Skien, sier prosjektleder Martin Eldrup.
  > På sikt kan det bli aktuelt å transformere strøm til den nye stasjonen direkte fra sentralnettet ved Herum, men NVEs konsesjon omfatter i denne omgang bare ledning fra Bolvik. Planlagt ferdig i 2023
  > - Vi har fem år på oss for å bygge den nye ledningen og transformatorstasjonen og legger opp til at stasjonen settes i drift i 2023, sier Eldrup.
  > Den nye stasjonen vil bedre forsyningssikkerheten i hele Bamble og mot Brevik transformatorstasjon i Porsgrunn.https://OLDskageraknett.no/nettforsterking-frier-vest/category1551.html
  > Kjell Løyland

- [Felles driftssentral med Midt-Telemark Energi](https://www.skageraknytt.no/2018/felles-driftssentral-med-midt-telemark-energi): Midt-Telemark Energi sparer 8 millioner kroner på en felles driftssentral med Skagerak Nett. I tillegg får kundene bedre informasjon ved strømbrudd og raskere respons ved feil på kveldstid og i helger.
  > ![Mørch Jonassen ved MTE-logo på hovedkontor](http://lede.no/getfile.php/1321711-1540381552/Skageraknytt/2018/10-Oktober/180927%20Adm.dir.%20Jon%20Arne%20M%C3%B8rch%20Jonassen%20i%20Midt-Telemark%20Energi%20%284%29_besk%C3%A5ret.JPG%20%28content%29.jpg Administrerende direktør Jon Arne Mørch Jonassen og Midt-Telemark Energi inngår driftssentralsamarbeid med Skagerak Nett. Foto: Kjell Løyland.)
  > Som første nettselskap inngår Midt-Telemark Energi samarbeid om felles driftssentral med Skagerak Nett. I løpet av ett til to år skal Skageraks driftssentral også overvåke nettet i kommunene Nome, Sauherad og Bø.
  > - Jeg mener samarbeid er veien å gå. Jeg tror vi har mye vi kan bidra med overfor Skagerak, og motsatt kan vi lære mye av dem, sier administrerende direktør Jon Arne Mørch Jonassen. Tror på regionalt samarbeid
  > Han forteller at det er flere grunner til at de inngår et samarbeid med Skagerak. Regulatorisk gjør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stadig grep for at nettselskapene skal bli mer effektive.
  > - I NVE-sammenheng er vi 100 prosent effektive, men vi kan ikke hvile på laurbærene. Jeg tror regionalt samarbeid er veien å gå.
  > Samarbeid er de slettes ikke ukjent i Midt-Telemark. Gjennom de senere årene er "Telemarksbataljonen" etablert som et humoristisk kallenavn på alle nettselskapene i Telemark utenom Skagerak.
  > - Vi er nesten som en familie og kjenner hverandre veldig godt, sier Jonassen. Midt-Telemark først ute
  > Så har også alle selskapene vært med i arbeidet om å utrede felles driftssentral med Skagerak. Sluttrapporten forelå før sommeren og alle selskapene har signert denne. Så langt er det bare Midt-Telemark Energi som har tatt det neste skrittet og bestemt seg for at de vil ha felles driftssentral.
  > - Vi regner med å spare 8 millioner på samarbeidet med Skagerak. Ved strømbrudd vil det gi oss bedre responstid utenfor normal arbeidstid, og vi kan gi kundene bedre informasjon. Vi vil få avbruddskart på våre nettsider på samme måte som Skagerak Nett, forteller Jonassen. Møter økte forventninger fra kundene
  > Jonassen er ikke redd for at noen av hans 30 medarbeidere skal bli uten arbeid som følge av samarbeidet.
  > - I dag går det mange ingeniørtimer til vakt og avspasering. Med en felles døgnbemannet driftssentral kan denne tiden brukes til andre oppgaver.
  > *(Saken fortsetter under bildet)*
  > http://lede.no/getfile.php/1321693-1540381311/Skageraknytt/2018/10-Oktober/180927%20Adm.dir.%20Jon%20Arne%20M%C3%B8rch%20Jonassen%20i%20Midt-Telemark%20Energi%20%283%29_justert.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Han påpeker at det er nok av utfordringer. Kundenes forventninger om stabil strømforsyning bare øker etter hvert som hjemmene blir stadig mer digitalisert.
  > - Selv om kundene våre har strøm 99,8 prosent av tiden er det ikke sikkert det er nok i fremtiden. Vi kan ikke løse alt med å kable nettet. Vi må legge opp til økt digitalisering. Dette krever både kompetanse og teknologi. Innfører flåtestyring og tar i bruk Nødnett
  > Det er et stort stykke arbeid som ligger foran både Midt-Telemark og Skagerak. Første møte er avholdt og Jonassen foreller at de er blitt godt mottatt.
  > - Jeg har tillit til at prosjektet er godt skrudd sammen, og opplever at det er en god følelse internt hos oss. Det skal Skagerak ha sin del av æren for.
  > Den største jobben blir å bytte ut nettinformasjonssystemet Open NIS med Trimble NIS. Det skal også innføres flåtestyring av kjøretøyparken, slik at driftssentralen raskt kan dirigere de nærmeste mannskapene til et sted der det har oppstått en feil.
  > - Vi fornyer alle fagsystemene og innfører også Nødnett som driftsradio på samme måte som Skagerak, sier Jonassen. Samarbeid gjør Skagerak Nett mer effektivt
  > Leder av seksjon for nettstyring i Skagerak Nett, Hilde Walmestad, er glad for samarbeidet med Midt-Telemark Energi.
  > - Vi bruker mye ressurser på å utvikle effektiv støttesystemer for operatørene på driftssentralen. Det gjør at vi kan drifte et større nett med samme bemanning. Effektiviteten vår øker når vi får fordelt kostnadene på flere, sier hun.
  > Walmestad trekker frem den såkalte FASIT-rapporteringen som et av fortrinnene ved å ha gode støttesystemer. Dette er en obligatorisk rapportering av alle strømbrudd inn til Norges vassdrags- og energidirektorat.
  > - For mange selskaper er dette en manuell oppgave, mens det med våre systemer skjer mer eller mindre automatisk. Håper på mer samarbeid
  > For Skagerak Netts del håper hun det kan bli mulig å utvide samarbeidet med Midt-Telemark Energi og eventuelle andre selskaper som ønsker å samarbeide om felles driftssentral.
  > - Hvis vi ser litt lenger frem i tiden kan det kanskje være aktuelt å utveksle mannskaper i beredskapssituasjoner? Skagerak har jo også en del regionalnett oppover i Telemark. Kanskje er det mulig å samarbeide med de andre selskapene om dette også, tenker Walmestad høyt om veien videre.
  > http://lede.no/getfile.php/1321681-1540380971/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Driftssentralsamarbeid%20med%20MTE/181023%20Hilde%20Walmestad%20p%C3%A5%20mezzaninen.JPG%20%28optimized_original%29.jpg
  > Midt-Telemark Energi sparer 8 millioner kroner på en felles driftssentral med Skagerak Nett.Kjell Løyland

- [Skagerak Energi med gull for beste nettsted](https://www.skageraknytt.no/2018/skagerak-energi-med-gull-for-beste-nettsted): Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder. Farmandprisen kårer de beste nettstedene hvert år, og i år vant Skageraks nye nettsider.
  > ![Vinnerbilde Farmandprisen](http://lede.no/getfile.php/1321722-1540813126/Skageraknytt/2018/10-Oktober/Farmandprisen/181024%20Farmandprisen%202018.%20Gull%20for%20beste%20nettsted%20Ikke%20b%C3%B8rs.%20KSusnic%2C%20KNorheim%2C%20TBOmnes%2C%20KHaugen%2C%20KL%C3%B8yland.%20%20Foto%20Camilla%20Bergan_besk%C3%A5ret_justert.jpg%20%28content%29.jpg Glade vinnere av årets Farmandpris for beste nettsted i klassen "Ikke-børsnotert selskap". Fra venstre: Kristian Susnic (CoreTrek), Thor Bjørn Omnes, Kristian Norheim, Kjersti Haugen og Kjell Løyland (alle Skagerak). Foto: Camilla Bergan.)
  > Du leser nå årets gullvinner av Farmandprisen 2018 for beste nettsted i klassen Ikke-børsnotert selskap. Nye sider
  > Skagerak-konsernets nettsider ble relansert i begynnelsen av 2018 etter å ha gjennomgått en kraftig overhaling. Skagerak Kraft og Skagerak Nett fikk egne nettsider i tillegg til egne sider for konsernet. I tillegg fikk Skagerak Varme nye sider og magasin-nettstedet Skageraknytt fikk også helt nytt utseende.
  > - Dette er en fjær i hatten for alle som har jobbet med de nye nettsidene våre. På det meste var nærmere 20 medarbeidere i konsernet med på å omarbeide og lage nytt innhold til nettsidene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Norheim. Deler æren med CoreTrek
  > Æren for topplasseringen må også deles med leverandøren CoreTrek AS. Sandefjords-firmaet har utviklet programvaren nettstedene er bygd opp med og var delaktige i hele prosessen med å bygge opp de nye sidene. Det har også ansvaret for å drifte nettsidene.
  > - Vi må vel nesten si at samarbeidet med CoreTrek gikk veldig bra. Jeg tror årsaken var en kombinasjon av grundig forarbeid hos oss, sammen med en profesjonell leverandør med et velutviklet og velutprøvd publiseringsverktøy, sier Norheim.
  > På plassene etter Skagerak fulgte If forsikring med nettstedet europeiske.no og Stiftelsen Rikstoto med nettstedet rikstoto.no. Delt ut priser siden 1955
  > Tidsskriftet Farmand ble stiftet i 1891, og regnes som «Nordens første forretningsblad». Hvert år siden 1955 er Farmandprisen blitt delt ut til «det norske aktieselskab» som kunne fremvise den beste og mest komplette årsrapport.
  > Etter at Farmand gikk inn i 1988 overtok først Økonomisk Rapport, og deretter Farmand, som sekretariatet for Farmandprisen. Farmandprisen Beste nettsted har vært delt ut siden 2006 og er bygget rundt samme konsept som årsrapportkonkurransen. Det blir nominert fem deltakere i de ulike klassene og de tre beste blir premiert.
  > Skagerak Energi har gått helt til topps i skarp konkurranse med en rekke andre norske nettsteder.Kjell Løyland

- [Strømnettet i Sande rustes opp for millioner](https://www.skageraknytt.no/2018/stromnettet-i-sande-rustes-opp-for-millioner): Skagerak Nett jobber med planer om en ny transformatorstasjon og omfattende kabling av luftnett i Sande i Vestfold. Om kort tid skal et smart nett som "reparerer seg selv" også prøves ut.
  > ![Sande sentrum](http://lede.no/getfile.php/1321951-1543842275/Skageraknytt/2018/12-Desember/Oppgradering%20i%20Sande/181203%20Sande%20p%C3%A5%20Google%20streetview.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett planlegger investeringer for flere titalls millioner kroner i Sande. Foto: Google Maps.)
  > I Sande er det høy aktivitet innenfor bolig- og næringsutvikling. Samtidig har strømforsyningen i deler av kommunen ikke vært tilfredsstillende verken for kundene eller Skagerak Nett. Det har vært litt for høy hyppighet av lange strømbrudd.
  > - Det er særlig ved to relativt lange 22 kV-ledninger nordover i kommunen vi har opplevd dette. Årsakene er flere, men generelt er luftledninger mer utsatt for strømbrudd enn kabler. I tillegg har få brytere langs disse ledningene gjort det vanskeligere å koble om nettet, sier overingeniør Martin Eldrup. Færre og kortere feil
  > Nå skal deler av disse ledningene kables og flere brytere skal monteres. Sammen med andre vedlikeholdstiltak skal dette redusere antallet feil, samtidig som det øker omkoblingsmulighetene når uhellet er ute.
  > - Dette skal gi kundene færre og kortere feil. Planen er å ha gjennomført utbedringene innen utgangen av 2018.
  > Totalt dreier det seg om investeringer på 4,5 millioner kroner. Nett som reparerer seg selv
  > Bryterne som monteres gjøres fjernstyrte slik at det ikke er nødvendig å sende ut montører for å koble om ved feil. Samtidig samarbeider Skagerak Nett med ABB om et forsknings og utviklingsprosjekt med sikte på å gjøre koblingene automatisk.
  > - Ulike feil skal analyseres slik at et datasystem kan generere forslag til omkoblinger i nettet. I første omgang skal operatørene på driftssentralen foreta omkoblingene, men når vi har samlet nok erfaring, og systemet er trygt nok, så kan nettet på denne måten raskt reparere seg selv ved et utfall, sier Eldrup. Strømforsyning til nytt næringsområde
  > Skagerak Nett har også startet planleggingen for å styrke strømforsyningen til det nye næringsområdet som nå er under utvikling ved Hanekleiva.
  > - Der er det store planer om ny næringsvirksomhet, blant annet et stort distribusjonslager for ASKO. For å sikre nok effekt ønsker vi å bygge en ny 132 kV-transformatorstasjon i Sande.
  > Skagerak Nett må ha konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før byggingen kan starte, men planleggingen er i gang.
  > - Foreløpig ser vi for oss en stasjon ved Hanekleiva, men den videre prosessen vil avgjøre endelig beliggenhet, sier Eldrup.
  > Han forteller at det må investeres i størrelsesorden 70-80 millioner kroner for å få bygd stasjonen.
  > http://lede.no/getfile.php/1321956-1543842427/Skageraknytt/2018/12-Desember/Oppgradering%20i%20Sande/asko-oslofjord-2.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Har med seg strømnettet i lomma](https://www.skageraknytt.no/2018/har-med-seg-stromnettet-i-lomma): Skagerak Nett har satt seg som mål å redusere de totale kostnadene med 30 prosent. Da må gamle arbeidsmetoder utfordres og endres. Nå skal hver enkelt montør bli "Helt i felt".
  > ![Rønningen med mobiltelefon.](http://lede.no/getfile.php/1322387-1544001768/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Dag%20Einar%20R%C3%B8nningen%20har%20hele%20nettinformasjonssystemet%20p%C3%A5%20telefonen_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Mobiltelefonene er i ferd med å erstatte PC og nettbrett i det daglige arbeidet for Dag Einar Rønningen . Foto: Kjell Løyland.)
  > Siden august har Dag Einar Rønningen, Tor Olav Fjeldheim og Ole-Jan Christoffersen prøvd ut det som kan bli fremtidens arbeidsmetode i nettselskapet. "Helt i felt" er prosjektet kalt hvor mobilteknologien tas et skritt videre.
  > - Jeg synes det er bra. Vi får alt inn på nettbrettet og som regel klarer vi å løse det meste med telefonen, sier Rønningen.
  > Han viser med et kart på telefonen hvordan han får full oversikt over hele nettet ned til lavspentkabler, kabelskap og inntak hos kundene. Utility to go, eller kort og godt UTG, kalles applikasjonen som er basert på Skagerak Netts nettinformasjonssystem Trimble.
  > http://lede.no/getfile.php/1322309-1544000590/Skageraknytt/2018/12-Desember/181115%20D.E.%20R%C3%B8ninngen%2C%20O-J.%20Christoffersn%20og%20T.O.%20Fjeldheim%20ved%20Foksr%C3%B8d%20i%20Sandefjord_besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Foreløpig kan UTG bare speile informasjon fra nettinformasjonssystemet, men app-en, som fungerer både på telefon, nettbrett og PC, har potensial til å bli noe mye mer. Flere beslutninger i felt
  > Skagerak Nett har satt seg et hårete mål om å redusere kostnadene med 30 prosent. For å nå dette målet må arbeidsoppgavene ses på med helt nye øyne. Det er de tre nettservicemontørene i full gang med i Sandefjord og omegn hvor de prøver ut helt nye verktøy som gjør dem i stand til å ta flere beslutninger ute i felten.
  > Powel har laget en løsning hvor alle jobbene legges inn i et kart slik at montørene kan utføre flere oppdrag når de først er i et område.
  > - Det kan for eksempel være småjobber som vi kan ta på vei hjem, sånn som å feste en bardunmarkør, forteller Rønningen. Beholder det som fungerer
  > App-en kalles Network Collector, og på samme måte som UTG finnes den både i mobil, nettbrett og PC-versjon. Montørene er med og utvikler programvaren underveis.
  > - Vi har direkte kontakt med Powel og gir tilbakemeldinger om feil eller tilpasninger, forteller Fjeldheim.
  > Håpet er at noe av funksjonaliteten etter hvert kan utvikles i UTG også. Da kan jobbene komme til syne i samme app hvor all informasjon om nettet også ligger. Network Collector er et skritt på den veien hvor ideer til tjenester utvikles og prøves ut.
  > - De delene som fungerer bra beholder vi, men de delene som fungerer dårlig kaster vi ut, forteller Christoffersen. Mobiltelefonen brukes til stadig mer
  > M http://lede.no/getfile.php/1322345-1544001073/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Tor%20Olav%20Fjeldheim%20med%20GPS-mottaker%20koblet%20til%20telefonen.JPG%20%28optimized_original%29.jpgobiltelefonen er blitt et kraftig verktøy. Det gjør at arbeidsoppgaver kan gjøres betydelig enklere enn tidligere. Guttene har fått tak i en GPS-mottaker som kan kobles til mobiltelefonen for mer nøyaktige posisjonsdata.
  > - Den gir oss posisjonen med en nøyaktighet på 1 til 2 centimeter. Når vi er ute for å koble til en kabel kan vi gjøre innmåling samtidig. Vanligvis er det forskjellige arbeidslag som gjør det, forteller Fjeldheim.
  > Neste steg nå er å la installatører bestille nettserviceoppdrag direkte i Network Collector. Dermed kan antallet telefonsamtaler reduseres og tiden kan brukes mer effektivt til å løse oppdragene. Forlenger prøveprosjektet
  > Helt i felt er et prøveprosjekt som i utgangspunktet skulle avsluttes før jul, men resultatene er så lovende at det nå blir forlenget. I oktober fikk de tre montørene også med seg Petter Evensen i prosjektet. Dermed kan de nå deles opp i to lag som jobber parallelt.
  > http://lede.no/getfile.php/1322357-1544001231/Skageraknytt/2018/12-Desember/Helt%20i%20felt%20med%20UTG/181115%20Ole-Jan%20Christoffersen%20med%20Network%20Collector%20p%C3%A5%20nettbrettet.JPG%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Smarte målere: Siste måler snart på plass](https://www.skageraknytt.no/2018/smarte-malere-siste-maler-snart-pa-plass): Ved nyttår er fristen ute for å bytte målere hos alle strømkunder. Skagerak Nett har byttet 190 000 målere og har kontroll på de 3-4000 kundene som gjenstår.
  > ![Montasje av måler](http://lede.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett har byttet ut 190 000 målere med nye, smarte AMS-målere. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > Etter syv år som prosjektleder for Skagerak Netts AMS-prosjekt ser Michael Rapp nå slutten nærme seg. Etter omfattende planlegging har de siste to årene gått i ekspressfart med inntil 500 målerbytter om dagen.
  > - Vi har 190 000 målere installert og i drift. Det var her vi trodde risikoen var størst for ikke å rekke fristen, men Eltel har gjort en veldig god jobb. Det har ikke vært mange problemer underveis, forteller Rapp. Snart mulig å koble seg til måleren
  > De siste programvareoppdateringene er derimot litt forsinket. For kundene betyr det at den såkalte HAN-kontakten ikke kan tas i bruk før litt ut på nyåret. HAN står for Home Area Network og er en datakontakt som kundene kan koble seg til og få ut data om strømforbruket i sanntid.
  > - Dataene fra denne kontakten er mye mer detaljert enn måledataene Skagerak Nett samler inn. Nå er det flere leverandører som tilbyr utstyr som kan kobles til HAN-kontakten. Da kan kundene få detaljert øyeblikksinformasjon om strømforbruket i et anlegg.
  > - Det er bare kundene selv som kan ta i bruk, eller gi samtykke om at HAN-kontakten skal tas i bruk, understreker Rapp.
  > Informasjonen fra HAN-kontakten kan brukes til å analysere strømforbruket til ulike elektriske apparater. Dataene Skagerak Nett samler er ikke like detaljert, de gir bare informasjon om hvor mye strøm kunden bruker time for time.
  > - Vi har allerede en del kunder som er ivrige etter å ta i bruk HAN-kontakten. Vi regner med å ha det på plass i løpet av mai. Da kan kundene selv åpne kontakten ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no. Dersom noen forsøker å koble til utstyr uten at den er åpnet, er det ikke mulig å få ut noe informasjon. Cirka 1000 har fått fritak
  > AMS-prosjektet trappes nå kraftig ned, men fortsatt vil det være en del aktiviteter utover i 2019.
  > - Vi har forlenget avtalen med Eltel for å få hjelp til å ta gjenstående kunder som det av forskjellige årsaker har vært vanskelig å få avtale med om målerbytte tidligere, sier Rapp.
  > De cirka 1000 kundene som har fått fritak etter søknad med helseattest får i disse dager brev om at de får en ekstraregning på 2370 kroner i året for ekstrakostnadene Skagerak Nett har ved manuell avlesning.
  > - Det blir vanskelig å få absolutt alle kunder over på automatisk avlesning i denne omgang. Over tid vil jeg tro at alle kunder ser fordelene med AMS, og at de som er engstelige for teknologien blir enda færre.
  > Rapp anslår at 3-4000 målepunkt vil være uten automatisk avlesning når prosjektet avsluttes, men Skagerak Nett vil jobbe videre med å redusere antallet ytterligere. Avsluttes innen sommeren
  > For prosjektet går ubønnhørlig mot slutten. Endelig sluttdato er ikke satt, men prosjektlederen regner med at de fleste aktiviteter avsluttes før sommerferien.
  > I de over syv årene har antallet prosjektdeltakere variert. På det meste har nærmere hundre deltagere fra Eltel, Ericsson, Skagerak og Laugstol jobbet fulltid med prosjektet. Laugstol har vært knyttet til nettnytte-prosjektet som er et tilleggsprosjekt hvor målere også ble montert i cirka 3000 nettstasjoner.
  > - For Skagerak Nett er neste skritt å ta i bruk alle de nye dataene vi får tilgang på. Vi vil få en rekke data som kan hjelpe oss i alt fra feilretting i beredskapssituasjoner til planlegging av nye investeringer i nettet, sier Rapp.
  > Kjell Løyland

- [Skagerak har de mest førnøyde nettkundene](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-har-de-mest-fornoyde-nettkundene): Skagerak Nett er det nettselskapet med mest tilfredse privatkunder i 2018. Det er konklusjonen til EPSI Rating i sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse.
  > ![Ledninger og EPSI-sløyfe til Skagerak Nett](http://lede.no/getfile.php/1322670-1547640446/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/150922%20DSB-befaring%20-%20Ledningsnett%20i%20H%C3%B8ydalen_kundetilfredshet_EPSI.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Kjell Løyland.)
  > EPSI Rating gjennomfører årlig en kundetilfredshetsundersøkelse blant norske strømkunder. De siste to årene har undersøkelsen også omfattet nettselskapene. I undersøkelsen gjennomført høsten 2018 er det Skagerak Nett som troner øverst på resultatlisten med 73,9 indekspoeng, tett fulgt av NTE Nett og Trønder Energi Nett. Høye priser trekker ned
  > http://lede.no/getfile.php/1322675-1547640664/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/EPSI-Str%C3%B8mnett-PM-2018.png%20%28optimized_original%29.pngDe fleste nettselskapene har opplevd en nedgang i scoren fra året før, også Skagerak Nett. EPSI trekker frem relativt høye strømpriser og et år med relativt mange strømbrudd som mulige forklaringer.
  > En tilsvarende måling har blitt gjennomført i Sverige, og resultatet viser at nordmenn likevel er langt mer tilfredse med sine nettselskap enn hva svenskene er. Basert på 850 telefonintervjuer
  > EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. Feltarbeidet er gjort i perioden fra 23. oktober til 6. desember. For strømnett er det gjennomført 850 telefonintervjuer.
  > EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
  > Les mer om EPSI Ratings kundeundersøkelse for strømbransjen i 2018. http://www.epsi-norway.org/report/strombransjen-2018/
  > Kjell Løyland

- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
  > ![Stolpediagram](http://lede.no/getfile.php/1322785-1549627646/Skageraknytt/2019/02%20Februar/H%C3%B8ye%20str%C3%B8mpriser/190208%20Str%C3%B8mregningen%20m%C3%A5ned%20for%20m%C3%A5ned%20jan-18-jan19.jpg%20%28content%29.jpg Figuren viser et eksempel på månedsregningene for strøm fra januar 2018 til og med januar 2019, for en Skagerak-kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh.)
  > Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
  > Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
  > Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
  > Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
  > Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
  > Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
  > Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
  > Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
  > Se forbruket ditt på Min Side
  > Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
  > Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
  > Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
  > - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
  > Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
  > - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
  > Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
  > *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*

- [Satser på healing i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2019/satser-pa-healing-i-stromnettet): Det høres veldig alternativt ut, men healing i strømnettet må ikke forveksles med håndspålegging. Tvert imot er planen at strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.
  > ![Illustrasjon. Hender med en høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1322808-1550493978/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/hands_and_grid_v3.jpg%20%28content%29.jpg Fotomontasje: Kjersti Haugen: Fotograf: Dag Jenssen)
  > I Sande plasseres det nå ut nye nettstasjoner som skal gjøre at nettet reparerer seg selv ved strømbrudd. "Self-healing grid" kalles det på engelsk, men har lite til felles med healing. Installeres i disse dager
  > - Vi er i ferd med å installere systemet i fire nettstasjoner i Sande. Planen er å prøve det ut i løpet av 2019, forteller avdelingsleder for FoU og digitalisering i Skagerak Nett, Stig Simonsen.
  > http://lede.no/getfile.php/1322824-1550494005/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/190213%20Ny%20nettstasjon%20p%C3%A5%20Kjeld%C3%A5s%20i%20Sande2.JPGArbeidet er en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt som tar i bruk sensorer og dataprogrammer for å gi kundene strømmen tilbake raskt og automatisk ved en feil. Det er ABB som leverer utstyret, mens Skagerak Nett gjør mye av utviklingsjobben selv.
  > - Det er få fjernstyrte brytere og sensorer i distribusjonsnettet i dag. Som regel må vi sende ut montører, gjerne i dårlig vær, noe som både er tidkrevende og en HMS-risiko, sier Simonsen.
  > Når det oppstår feil i nettet i dag blir feilen lokalisert ved å koble nettet inn igjen direkte mot feilen. Det utgjør en HMS-risiko fordi man ikke har full oversikt over situasjonen ved feilstedet. Det er også veldig belastende for utstyret og kan igjen føre til nye feil. Gjenstår noe arbeid med programvaren
  > Analytiker Yabai Li hos Skagerak Nett forteller at de jobber med å utvikle algoritmer, eller regnemodeller, som skal gjøre det enkelt å innføre systemet andre steder i nettet også.
  > - For å løse utfordringen har vi delt opp det arbeidet som gjøres i forbindelse med strømbrudd i fire steg. Disse er først å oppdage feilen, så finne feilsted, deretter isolere feilen og til slutt gjenopprette strømforsyningen. Vi har utviklet algoritmer som løser de tre første stegene, men jobber videre med gjenopprettingen.
  > Skagerak Nett har samarbeidet med ABB om de tre første stegene, mens algoritmen for gjenoppretting av strømmen utvikles på egenhånd. Li er optimistisk med tanke på å få systemet til å virke.
  > - Utfordringen er å lage et system som er generisk, slik at det også vil virke andre steder i nettet. Hadde vi bare laget noe som skulle fungere akkurat i Sande hadde det vært enklere.
  > Nettstasjonene som nå utplasseres i Sande har sensorer som kommer til å kommunisere med en datamaskin som står i Sande transformatorstasjon. Dette blir hjernen i systemet. Ved et strømbrudd skal den sørge for automatiske omkoblinger i nettet slik at strømmen kommer raskt tilbake. Samarbeidsprosjekt
  > Simonsen forteller at det fortsatt gjenstår noe arbeid før systemet kan prøves ut i nettet.
  > - Det har vist seg at det er nødvendig å utvikle funksjonaliteten litt mer enn det vi trodde på forhånd.
  > Arbeidet er en del av en pilot som ble initiert i samarbeidsprosjektet FAsaD (Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett) med flere nettselskaper og Sintef Energi som deltagere.
  > - Dette prosjektet ble avsluttet i 2018, men piloten videreføres i regi av CINDELDI, et forskningssenter støttet av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, forteller Simonsen.
  > Les mer om Cineldi her https://www.sintef.no/prosjekter/cineldi/
  > Ved hjelp av "self-healing" skal strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.Kjell Løyland

- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
  > ![Kristian Birkeland i sitt solstudio som han bygget rundt 1900. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum](http://lede.no/getfile.php/1322890-1550653761/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/standard_birkeland-solstudium_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
  > Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
  > - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
  > - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
  > **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
  > Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
  > Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
  > *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
  > Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
  > Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
  > - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
  > http://lede.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
  > Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
  > - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
  > Kjell Løyland

- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1322938-1551790081/Skageraknytt/2019/03%20Mars/Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Energilab/190227%20Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder og seksjonssjef Henrik Landsverk forklarer deler av den kinesiske delegasjonen hvordan solcellepaneler og batteri er koblet sammen i Skagerak Energilab. Foto: Kjell Løyland.)
  > State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
  > - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
  > Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
  > Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
  > Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
  > Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
  > Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
  > Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland

- [Skagerak Nett passerer 200 000 kunder](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-nett-passerer-200-000-kunder-1): I løpet av juni har Skagerak Nett passert en milepæl med 200 000 kunder, eller 200 000 målepunkt for å være helt presis.
  > ![Portrett i arbeidsklær](http://lede.no/getfile.php/1323660-1562314887/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Skagerak%20200%20000%20kunder/%2B%C3%BFA%206366%20%20%2B%C3%BFIVIND%20ASKVIK%20-%C2%AEtomriis_LAV.jpg%20%28content%29.jpg Nettdirektør Øivind Askvik kan stadig ønske nye kunder velkommen til Skagerak Nett. Askvik er opptatt at både gamle og nye kunder skal tas godt vare på. Foto: Tom Riis.)
  > Den 5. juni rundet Skagerak Nett kunde nummer 200 000 i Vestfold og Telemark. På snaut 20 år har kundemassen økt med nesten 30 000 kunder.
  > - Det er vanskelig å gi en helt nøyaktig dato, men den 5. juni er veldig nærme, forteller prosesskoordinator Rune Holth i Skagerak Nett. Nesten 30 000 nye på 20 år
  > Da Vestfold Kraft og Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK) fusjonerte i 2001 hadde det nyopprettede nettselskapet i overkant av 170 000 kunder. Dette antallet har vokst jevnt og trutt, først og fremst ved organisk vekst.
  > - Vi får noen tusen nye kunder hvert eneste år. Det er en naturlig utvikling i områder med befolkningsvekst. Flere mennesker gir også flere målepunkt.
  > For det er strengt tatt antall målepunkt Holth teller når han hver måned summerer opp utviklingen. Enkelte kunder kan ha flere målepunkt, for eksempel både et hus og en hytte. Samtidig er det gjerne flere beboere i et hus som benytter samme målepunkt. Dermed er antallet kunder en litt diffus betegnelse for et nettselskap. Vekst i Vestfold og Grenland
  > - For noen år siden overtok vi et mindre antall kunder fra Løvenskiold-Fossum i Skien, men ellers skyldes økningen organisk vekst i området vårt. De siste årene har den vært litt høyere fordi en del borettslag har fått pålegg om å bygge om fra fellesmålte anlegg til direktemåling.
  > Det betyr at steder der Skagerak Nett tidligere bare hadde ett målepunkt for et helt borettslag eller sameie, er dette erstattet med ett målepunkt for hver boenhet. - Kunden er kongen
  > Nettdirektør Øivind Askvik styrer et av landets største nettselskap. Han understreker at Skagerak Nett tar hver eneste kunde på alvor.
  > - Vi har et mål om å være best på kundeservice blant nettselskapene i Norge. Det klarte vi i 2018 da vi kom øverst på EPSI Ratings måling om kundetilfredsheten blant nettselskapene.
  > Det skal ikke være noen hvilepute og hele selskapet streber etter å bli bedre.
  > - Vi gjennomfører for tiden en større omorganisering som skal gjøre oss enda bedre til å møte kundene og løse deres behov. Kunden er kongen, erklærer Askvik.
  > Kjell Løyland

- [Slik oppdages feil med de nye strømmålerne](https://www.skageraknytt.no/2019/slik-oppdages-feil-med-de-nye-strommalerne-1): De nye og smarte målerne sender en rekke varsler fra Skagerak Netts driftssentral registrerer en rekke varsler fra de nye og smarte målerne ute hos kundene. Der mottar de daglig meldinger om feil som de sender montørene ut for å undersøke og rette.
  > ![Mann foran skjermer](http://lede.no/getfile.php/1323930-1562314996/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Slik%20oppdages%20feil%20med%20AMS/190509%20Yngvar%20Skreosen%20med%20AMS-feilmelding%20p%C3%A5%20driftssentralen%20%281%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Ved Skagerak Netts driftssentral går Yngvar Skreosen og hans kollegaer hver morgen gjennom varsler fra de nye AMS-målerne. Foto: Kjell Løyland.)
  > Smart måler reduserte kostnaden til en tredjedel
  > Siden AMS-måleren oppdaget feilen i Melsomvik reduserte det kostnadene ved feilrettingen betydelig. Ekstraregningen ville fort blitt 20 000 kroner høyere uten en smart måler.
  > Kostnaden ved å rette feilen ved denne kunden i Melsomvik begrenset seg til under 10 000 kroner siden den ble raskt oppdaget og gravelaget var tilgjengelig på plassen.
  > Uten en smartmåler ville feilen først blitt oppdaget når kunden kom på hytta. Litt avhengig av situasjonen ville kostnadene fort bli tredoblet.
  > Hvis kunden hadde oppdaget feilen når han kom på hytte en fredag ettermiddag to-tre uker senere ville først overtidsbetalte vakter måtte rykke ut og legge en provisorisk strømforsyning (ca. 12 000 kr). Deretter ville et peileteam komme og søke etter feilen ved første ordinære arbeidsdag (ca. 8000 kr). Så måtte et gravelag tilkalles for å avdekke feilstedet (ca. 4000 kr) og to montører måtte skjøte kabelen (ca. 7000 kr).
  > Medgått arbeidstid og materiell for dette arbeidet vil fort bli på 30 000 kroner eller mer. I tillegg kommer all irritasjonen og merarbeidet for kunden, som kanskje også ville kommet til en varm fryser med mat som måtte kasseres.
  > Det er torsdag morgen i begynnelsen av mai og Yngvar Skreosen har gått gjennom varslene som har kommet inn i løpet av natten. Skreosen er fagkoordinator ved Skagerak Netts driftssentral og går daglig gjennom feilmeldingene fra de smarte målerne som strømkundene har fått de siste årene.
  > - Vi har fått flere feilmeldinger om en fase som mangler hos en kunde i Melsomvik. Jeg har snakket med en av montørene som skal reise dit for å sjekke ut saken. Han venter egentlig bare på en telefon fra deg, så kan du være med og se hva dere finner. Avhengig av publikum tidligere
  > Skreosen forteller at slike feil ofte blir oppdaget av kundene, men det er ikke registrert noen henvendelse denne gangen. Før innføringen av det avanserte måle- og styringssystemet (AMS) var man avhengig av publikum for å registrere feil i lavspentnettet.
  > På telefon noen minutter senere ønsker montør John Krabbesund å dempe forventningene om en rask oppklaring av hva som har skjedd.
  > - Når det er en eldre kabel, som i dette tilfellet, er det ofte ikke så mye vi får sett. Som regel må vi vente til vi får gravd den opp, men det kan selvfølgelig hende at vi har flaks, sier Krabbesund. Gravelag er synderen
  > Når vi møtes i Melsomvik en drøy time senere viser det seg at vi har flaks. Skjønt flaks er vel strengt tatt feil ord. Langs veien ved møteplassen ligger det bunter med trekkrør for fiber. Dermed melder det seg raskt en mistanke om hva som har skjedd.
  > - De forteller at de var i kontakt med en kabel i går, men at det ikke ble noe brudd på den, sier Krabbesund når han kommer tilbake til kollega Pål Vetle Svendsen.
  > Krabbesund har snakket med gravelaget som jobber med å bygge ut fiber. Den aktuelle kabelen lå litt høyere enn normalt, så de kom borti den da de skulle grave ned fiberrørene. Siden kabelen ikke røk tvert av har de antatt at det har gått bra.
  > - Kabelen ligger høyere enn den skal, men den har ligget der i mange år så det er vanskelig å si hva årsaken er til det. Regelen er uansett at gravere som kommer i kontakt med en strømkabel skal melde ifra til oss om dette, sier Krabbesund. Rask skjøting
  > http://lede.no/getfile.php/1323936-1562315228/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Slik%20oppdages%20feil%20med%20AMS/190509%20P%C3%A5l%20Vetle%20Svendsen%20og%20John%20Krabbesund%20skj%C3%B8ter%20lavspentkabel%20i%20Strandliveien%20i%20Melsomvik%20%282%29.JPG%20%28optimized_original%29.jpgNår graveren får frem kabelen igjen går det raskt. Kabelen har fått skader på to steder, men montørene har reservekabel i bilen så Krabbesund og Svendsen bruker under en time på skjøtingen.
  > Kabelen viser seg å gå til en hyttekunde. Det er ingen på hytta, så det forklarer hvorfor ingen har vært i kontakt med Skagerak. Feilen rettes uten at kunden trenger å melde ifra, og forhåpentligvis uten ubehag som ødelagte matvarer i fryser eller kjøleskap.TEKST OG FILM:
  > Skagerak Nett mottar daglig meldinger fra AMS-målerne om feil som montørene reiser ut for å undersøke og rette.Kjell Løyland

- [Testet batteriet på Skagerak Arena](https://www.skageraknytt.no/2019/testet-batteriet-pa-skagerak-arena): Sammen med ABB er Skagerak Nett i gang med testingen av det nye batteriet ved Skagerak Energilab. I den første skarpe testen på dagtid ble batteriet koblet inn og nettet koblet fra uten at kundene la merke til det.
  > ![Menn i arbeidsklær ser på PC](http://lede.no/getfile.php/1323990-1562323661/Skageraknytt/2019/07%20Juli/Batteritest%20ved%20Skagerak%20Energilab/190701%20Skarp%20%C3%B8ytest%20av%20batteri%20ved%20Skagerak%20Energilab%20%282%29_justert_bek%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett og Anand Dhananjayan og Balamurugan Mariappen fra ABB gransker spenningskvaliteten fra batteriet etter at kundene ved Skagerak Arena er koblet av strømnettet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Nå er både solceller og batteri på plass ved Skagerak Energilab. Nå gjøres de første testene av det 1 MWh store Samsung-batteriet, og det ser ut til å fungere som forutsatt. Etter å ha kjørt noen tester nattestid var Stig Simonsen og Håvard Hadland fra Skagerak Nett klar for en "skarp" test av batteriet på dagtid i begynnelsen av juli.
  > - Vi skal teste ut en planlagt overgang til øydrift. Da kjører vi effekten fra nettet ned slik at batteriet overtar all lasten, forteller Simonsen. Overleveres nærmere høsten
  > Testen gjøres i samarbeid med ABB som fortsatt har driftsansvaret for anlegget på Skagerak Arena frem til overlevering nærmere høsten.
  > - Når vi kjører på batteri sjekker vi at vi overholder alle krav til spenning, frekvens, støy og overharmoniske spenninger, sier Simonsen.
  > Det er solcellene på taket av Odds ballklubbs hjemmebane som lader opp batteriet. Batteriet er videre koblet til transformatoren i nettstasjonen inne i tribuneanlegget. Det er her vekslingen mellom nettdrift og batteridrift etter hvert skal skje automatisk og sømløst, uten at kundene merker noe.
  > - Vi vil teste dette grundig, slik at vi vet hvordan batteriet oppfører seg. Hvis dette for eksempel skjer under kamp, gjelder det å ha øvd litt på forhånd, sier Simonsen. Uten SF6-gass
  > Simonsens kollega Håvard Hadland har vært med på å utvikle bryteranlegget i nettstasjonen inne i Skagerak Arena som kobles ut når batteriet tar over. Anlegget er luftisolert og behøver ikke den svært potente klimagassen SF6 som er vanlig i mange høyspentanlegg.
  > Det er Skagerak Nett som eier batteriet. De har fått tillatelse til å eie dette i de fem årene forskingsprosjektet er ment å vare.
  > - Vi kommer til å gjennomføre en rekke forsøk ved anlegget. Batteriet er jo i utgangpunktet ment for å lagre produksjonen fra solcellene på taket, men vi ønsker å teste ulike tjenester for både nettselskapet, kraftselskap og kunder, sier Simonsen.Tekst og film:
  > Sammen med ABB har Skagerak Nett for første gang gang testet inn- og utkobling av det nye batteriet ved Skagerak Energilab.Kjell Løyland

- [Skagerak med ladestasjon for elektrisk buss](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-med-ladestasjon-for-elektrisk-buss): Torsdag 5. september var det klart for første avgang for Vestfold og Telemarks første elektriske rutebuss i Larvik. Skagerak Nett har sørget for tilkobling av ladestasjonen til nettet, mens Skagerak Energi blir eier av ladepunktet.
  > ![Bilde av elbuss](http://lede.no/getfile.php/1324394-1567774659/Skageraknytt/2019/09%20September/Elbuss%20i%20Larvik/190905%20Elbuss%20i%20Larvik_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Slik ser den nye elbussen som skal trafikkerer linje 210 mellom Rekkevik og Nordbyen. Foto: Kjetil Dahl.)
  > Det er Tide og Vestfold kollektivtrafikk (VKT) som samarbeider om å erstatte dieselbussene langs linje 210 i Larvik med en elbuss importert fra Kina. Ifølge Bloomberg.com får Kina 9500 nye elektriske busser hver femte uke, og nå får altså Vestfold sin første. Samarbeid mellom Tide og VKT
  > - På vegne av VKT er jeg svært glad for det spennende og fremoverlente initiativet til Tide om å teste ut elbuss i Larvik. Det er et moderne, miljøvennlig alternativ som egner seg godt for busslinjer med begrenset avstand, sier markedsdirektør i VKT Trond Myhre i en pressemelding.
  > Bussen heter Golden Dragon og er en lavgulvbuss med 35 sitteplasser. Den har et batteri på 345 KW, som gir en rekkevidde på ca. 250 km. Bussen skal lades om natten på depoet til Tide Buss i Larvik, og det blir Skagerak Energi som skal eie laderen. Prosjekt i rekordfart
  > Prosjektet har kommet på plass på rekordfart der første dialog om å starte en forsiktig utrulling av elbuss skjedde på forsommeren. I dag, noen få måneder senere er elbussen på plass.
  > - Målsetningen med prosjektet er at VKT og Tide skal skaffe seg, og dele erfaringer med drift av batteribuss. Jeg ser ikke bort fra at dette prosjektet også kan bli utvidet til å gjelde flere busser i tiden fremover, sier teknisk direktør i Tide Buss, Jan-Helge Sandvåg.
  > Den elektriske bussen vil både redusere utslippet, og i tillegg kjøre stillere enn dieselbuss. Dette er fordeler både for sjåfør og passasjerer, men også for omgivelsene rundt. Skagerak sørger for lading
  > Kjetil Dahl er Senior forretningsutvikler i Skagerak Energi, og han er glad for å være med på å introdusere større elektriske kjøretøy i Vestfold og Telemark.
  > - Energibransjen jobber med elektrifisering av samfunnet, og transportbransjen blir ett av områdene hvor omstillingen kanskje kommer raskest, samtidig er det også der vi har mest å hente i form av CO2 utslippsreduksjoner, sier han.
  > Skagerak Nett har også vært en viktig støttespiller for prosjektet gjennom utbygging av nødvendig infrastruktur og tilkobling til strømnettet.
  > Kjell Løyland

- [Kunder uten ny måler kan miste strømmen](https://www.skageraknytt.no/2019/kunder-uten-ny-maler-kan-miste-strommen): Skagerak Nett sender i disse dager ut varsel om stenging av strømmen til kunder som ikke har fått montert ny AMS-måler. Dette gjelder ikke kunder med fritak, men kunder som det etter gjentatte forsøk ikke har lykkes å gjennomføre målerbyttet hos.
  > ![Montasje av måler](http://lede.no/getfile.php/1321460-1536568180/Skageraknytt/2018/02-Februar/Lav%20str%C3%A5ling%20fra%20AMS/AMS_M%C3%A5lerbytte_02_2017_Karianne_1_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett varsler at de vil starte med å stenge strømmen hos kunder som ikke har fått ny strømmåler. Foto: Ruhne Nilssen.)
  > I forbindelse med innføringen av de nye strømmålerne gjenstår det fortsatt et lite antall kunder i Vestfold og Grenland som det har vist seg vanskelig å avtale målerbytte med. Nå varsler kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes at Skagerak Nett vil stenge strømmen hos kunder som ennå ikke har byttet måler. Minst fire uker før stenging
  > - I første omgang sender vi brev til kunder vi har vært i kontakt med tidligere, men ikke har lykkes å bytte måler hos. Det vil gå fire uker fra vi sender ut brevet til vi faktisk kommer til å stenge strømmen. Får vi en avtale med kundene, slik at vi får byttet måler i løpet av denne tiden, vil vi selvfølgelig ikke stenge strømmen.
  > Omnes forteller at Skagerak Nett ikke bare sender brev, men følger opp med SMSer eller telefonsamtale når det nærmer seg tid for stenging.
  > - Å stenge strømmen er et sterkt virkemiddel. Derfor er det noe vi forsøker å unngå i det lengste. Vi stenger uansett ikke strømmen hos noen kunder dersom det er kuldegrader. Følger andre nettselskaper
  > Den siste tiden har flere nettselskaper gått til samme skritt som Skagerak Nett. Først ute var Eidsiva Nett som begynte å stenge strømmen hos denne kundegruppen tidligere i år.
  > - Siden vi har vært i kontakt med disse kundene tidligere, samtidig som andre nettselskaper har startet å stenge strømmen, tror vi ikke det vil komme som noen stor overraskelse for de kundene det gjelder at vi også går til dette skrittet, sier Omnes.
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forlenget fristen for målerbytte hos de resterende kundene som har vist seg vanskelig å få byttet. Fristen var i utgangspunktet satt til 1.1.2019.
  > - Totalt har vi byttet 296 000 målere, hvorav snaut 900 er målere uten kommunikasjonsenhet. Det gjenstår cirka 1500 målere hvor kundene nå kommer til å motta varsel om stenging. Får ikke beholde gammel måler
  > Omnes forteller at selv kunder med fritak har vært nødt til å bytte til ny måler uten kommunikasjonsenhet. Han forklarer at dette har å gjøre med den statistiske metoden som brukes for å sjekke at målerne måler riktig.
  > - Justervesenet pålegger oss å kontrollere et visst antall av alle målertyper hvert år. Da tas et statistisk utvalg av målertypen ned og sendes til et akkreditert laboratorium for kontroll. Når det gjenstår så få som 1500 gamle målere, og disse i tillegg er av forskjellige typer, må de uansett byttes fordi de skal kontrolleres. Må betale ekstra for manuell avlesning
  > De 900 kundene som har fritak, og som har fått montert måler uten kommunikasjonsenhet, er ikke omfattet av stengevarselet. Disse kundene må imidlertid betale 2370 kroner per år for å dekke inn merkostnadene Skagerak Nett har ved å opprettholde systemer for manuell måleravlesning.
  > Kjell Løyland

- [Jens Bjørn Staff ny konsernsjef i  Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/jens-bjorn-staff-ny-konsernsjef-i-skagerak-energi): Jens Bjørn Staff er ansatt som ny konsernsjef i Skagerak Energi AS. Han tar over etter Knut Barland som i sommer offentliggjorde at han ville gi seg som konsernsjef. Den nye konsernsjefen kommer fra stillingen som CFO i Orkla ASA.
  > ![Jens Bjørn Staff. Portrettfoto](http://lede.no/getfile.php/1325261-1573711860/Konsern/Ansatte/Staff_Jens.jpg%20%28content%29.jpg Jens Bjørn Staff. Foto: Ole Walter Jacobsen)
  > Skagerak Energis nye konsernsjef, Jens Bjørn Staff, er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper. Han kommer fra stillingen som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Han har i løpet av sin periode i Orkla hatt ansvaret for forskjellige områder ut over økonomi og finans, blant annet Orkla IT, kjøp og salg av virksomheter (M&A) og Orkla Investments (Vannkraft og Eiendom).
  > Staff har vært ansatt i Orkla siden 2014. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil.
  > Styreleder Jon Vatnaland gleder seg over at Skagerak Energi får en så erfaren toppsjef til konsernet.
  > - Vi ser frem til å få Jens Bjørn Staff som ny konsernsjef i Skagerak Energi. Hans oppgave blir å bygge videre på det grunnlaget som er lagt, samtidig som han skal bidra til å realisere selskapets mål om å utvikle ny forretningsvirksomhet.
  > Vatnaland trekker frem Staffs brede bakgrunn som utslagsgivende for styrets valg av ny konsernsjef.
  > - Med bakgrunn både fra energibransjen og tunge lederstillinger i Orkla og Statoil, får Skagerak Energi en solid leder til å videreutvikle selskapet.
  > Det var i sommer at nåværende konsernsjef i Skagerak, Knut Barland, offentliggjorde at han ville gi seg.
  > - Neste år fyller jeg 62 år, og da har jeg vært konsernsjef i 12 år. Jeg har funnet ut at det er riktig for min del å trappe ned, uttalte Barland da.
  > Styreleder Vatnaland fremhever det solide arbeidet Barland har gjort i tiden som konsernsjef.
  > - Som konsernsjef har Knut Barland løftet konsernet på en rekke områder og derigjennom levert betydelig verdiskaping for samfunnet og eierne. Særlig arbeidet innen helse- miljø- og sikkerhet og kontinuerlige forbedringer av driften har vært viktig. Det har bidratt til at Skagerak fremstår som et solid selskap som er rigget for fremtiden.
  > Jens Bjørn Staff er 52 år gammel og bor i Larvik. Han er gift og har fire barn. Han tiltrer stillingen som konsernsjef i Skagerak Energi etter nærmere avtale.
  > Pressemelding

- [Skagerak holder nettleien uendret, men avgiftene øker](https://www.skageraknytt.no/2019/skagerak-holder-nettleien-uendret-men-avgiftene-oker): Skagerak Nett holder nettleien uendret i 2020, men staten justerer avgiften på elektrisk kraft i tråd med prisutviklingen. En stor del av nettleien er offentlige avgifter, dermed blir det en liten økning for kundene.
  > ![Utebilde av mann foran Skagerak-logo](http://lede.no/getfile.php/1325527-1576145000/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Nettleie%202020/191210%20Thor%20Bj%C3%B8rn%20Omnes%20foran%20Skagerak-logo.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes forteller at Skagerak Nett ikke endrer nettleien ved årsskiftet. Foto: Kjell Løyland.)
  > Liten økning
  > Det blir en liten økning i prisen på nettleie til nyttår siden staten øker avgiften på elektrisk kraft (forbruksavgiften). Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes forteller at Skagerak Nett holder prisene uendret.
  > - Vi endrer ikke prisene i 2020, men siden nær halvparten av det kundene betaler i nettleie er offentlige avgifter blir det en liten økning.
  > Den økningen betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh må betale i underkant av 90 kroner mer i 2020 enn i 2019. Mye avgifter
  > Omnes forteller at de offentlige avgiftene vil utgjøre 49 prosent av nettleiekostandene ved et forbruk på 20 000 kWh.
  > - De offentlige avgiftene fordeler seg på forbruksavgift, avgift til Energifondet og merverdiavgift.
  > I tillegg til nettleien har kundene utgifter til strøm.
  > - Litt grovt sett pleier vi å si at av den totale strømregningen er en tredjedel utgifter til strøm, en tredjedel til nettleie og en tredjedel avgifter, forklarer kommunikasjonssjefen.https://OLDskageraknett.no/priser/
  > http://lede.no/getfile.php/1325504-1575970426/Nett/Filer/Kunde/Historiske%20priser/Prisoversikt%20bolig%20og%20fritidsbolig%202020.pdf
  > http://lede.no/getfile.php/1325516-1576143205/Nett/Filer/Kunde/Historiske%20priser/Priser%20for%20n%C3%A6ringskunder%202020.pdf
  > Kjell Løyland

- [Skagerak har de mest førnøyde nettkundene](https://www.skageraknytt.no/news/2019/skagerak-har-de-mest-fornoyde-nettkundene-1): Skagerak Nett er det nettselskapet med mest tilfredse privatkunder i 2018. Det er konklusjonen til EPSI Rating i sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse.
  > ![Ledninger og EPSI-sløyfe til Skagerak Nett](http://lede.no/getfile.php/1322670-1547640446/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/150922%20DSB-befaring%20-%20Ledningsnett%20i%20H%C3%B8ydalen_kundetilfredshet_EPSI.jpg%20%28content%29.jpg Foto: Kjell Løyland.)
  > EPSI Rating gjennomfører årlig en kundetilfredshetsundersøkelse blant norske strømkunder. De siste to årene har undersøkelsen også omfattet nettselskapene. I undersøkelsen gjennomført høsten 2018 er det Skagerak Nett som troner øverst på resultatlisten med 73,9 indekspoeng, tett fulgt av NTE Nett og Trønder Energi Nett. Høye priser trekker ned
  > http://lede.no/getfile.php/1322675-1547640664/Skageraknytt/2019/01%20Januar/Tilfredse%20nettkunder/EPSI-Str%C3%B8mnett-PM-2018.png%20%28optimized_original%29.pngDe fleste nettselskapene har opplevd en nedgang i scoren fra året før, også Skagerak Nett. EPSI trekker frem relativt høye strømpriser og et år med relativt mange strømbrudd som mulige forklaringer.
  > En tilsvarende måling har blitt gjennomført i Sverige, og resultatet viser at nordmenn likevel er langt mer tilfredse med sine nettselskap enn hva svenskene er. Basert på 850 telefonintervjuer
  > EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. Feltarbeidet er gjort i perioden fra 23. oktober til 6. desember. For strømnett er det gjennomført 850 telefonintervjuer.
  > EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
  > Les mer om EPSI Ratings kundeundersøkelse for strømbransjen i 2018. http://www.epsi-norway.org/report/strombransjen-2018/
  > Kjell Løyland

- [Strømprisen doblet, men ikke strømregningen](https://www.skageraknytt.no/news/2019/stromprisen-doblet-men-ikke-stromregningen-1): Alle snakker om de skyhøye strømprisene, men hvordan slår det egentlig ut for deg som strømkunde? Regningen blir nok høyere, men kanskje ikke så mye som man skulle tro.
  > ![Stolpediagram](http://lede.no/getfile.php/1322785-1549627646/Skageraknytt/2019/02%20Februar/H%C3%B8ye%20str%C3%B8mpriser/190208%20Str%C3%B8mregningen%20m%C3%A5ned%20for%20m%C3%A5ned%20jan-18-jan19.jpg%20%28content%29.jpg Figuren viser et eksempel på månedsregningene for strøm fra januar 2018 til og med januar 2019, for en Skagerak-kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh.)
  > Lavere innetemperaturen gir mindre strømregning
  > Jo mer strøm du bruker, jo mer vil også regningen øke. I en norsk husstand brukes cirka tre fjerdedeler av strømmen til oppvarming av rom og varmtvann. Alle monner drar, men skal du virkelig spare strøm er det lureste du kan gjøre å senke innetemperaturen og ta kortere dusjer. Dersom du senker temperaturen med 1 grad reduserer det strømforbruket med cirka 5 prosent
  > Se Skagerak Netts strømsparetips. https://OLDskageraknett.no/stromsparing/category1637.html
  > Vi må helt tilbake til 2011 for å finne strømpriser som er like høye som de vi har nå om dagen. Strømprisen har nesten doblet seg fra januar i 2018 til januar i 2019, men det betyr ikke at strømregningen til kundene blir dobbelt så høy. Strømregningen består av nettleie, strøm og avgifter
  > Strømregningen kan deles opp i tre relativt like deler, henholdsvis nettleie, strøm og avgifter. Det betyr at selv om strømprisen dobler seg blir ikke hele strømregningen dobbelt så dyr.
  > Nettleien har endret seg relativt lite fra i fjor til i år. Forbruksavgiften er redusert, men de totale avgiftene dras litt opp fordi merverdiavgiften også øker med strømprisen. Strømprisen har økt fra 31,29 øre/kWh i januar i fjor til 54,58 øre/kWh i januar i år. Strømpris opp 43 prosent, regningen opp 25 prosent
  > Dette betyr at en Skagerak-kunde som bruker 20 000 kWh per år får en strømregning som er cirka 750 kroner høyere i januar i år, sammenlignet med januar i 2018.
  > Mens strømprisen steg med 43 prosent fra januar i fjor til januar i år, øker den totale regningen med 25 prosent i samme tidsrom. En betydelig økning, men altså ikke fullt så mye som man kan få inntrykk av gjennom media.
  > Se forbruket ditt på Min Side
  > Med de nye og smarte strømmålerne er det nå mulig å følge strømforbruket på en helt annen måte enn tidligere. Ved å logge seg inn på Min Side på skageraknett.no er det mulig å se gårsdagens forbruk fordelt på døgnets timer. Dermed kan kundene prøve ut ulike sparetiltak og se i hvilken grad de fungerer.
  > Logg deg inn på Min Side her. https://kundeweb.skagerakenergi.no/ Flere årsaker til høy strømpris
  > Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen i Skagerak Kraft sier det er flere årsaker til at strømprisen er høy.
  > - Når været blir kaldere øker forbruket og da øker også prisene. Samtidig har vi mindre snø sammenlignet med i fjor.
  > Det gjør at behovet for å importere kraft har økt. Selv om det er investert mye i fornybar energi som vindmøller og solceller på kontinentet de siste årene er fortsatt kull- og gasskraftverkene viktige når det blir kaldt. Kostnadene ved å produsere denne strømmen er derfor viktige for strømprisen.
  > - Prisen på både kull og gass har steget betydelig det siste året, men det viktigste er at prisen på utslippskvoter, CO2, har tredoblet seg fra samme tid i fjor.
  > Til sammen har dette gjort at prisen for strømmen fra et kullkraftverk har økt med 50 prosent.
  > *Kraftanalytiker Eirik Lund Sagen forklarer det høye strømprisene i januar. Sagen viser til strømprisene i uke 4 som var enda høyere enn månedsgjennomsnittet i 2019.*

- [Satser på healing i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/news/2019/satser-pa-healing-i-stromnettet-1): Det høres veldig alternativt ut, men healing i strømnettet må ikke forveksles med håndspålegging. Tvert imot er planen at strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.
  > ![Illustrasjon. Hender med en høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1322808-1550493978/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/hands_and_grid_v3.jpg%20%28content%29.jpg Fotomontasje: Kjersti Haugen: Fotograf: Dag Jenssen)
  > I Sande plasseres det nå ut nye nettstasjoner som skal gjøre at nettet reparerer seg selv ved strømbrudd. "Self-healing grid" kalles det på engelsk, men har lite til felles med healing. Installeres i disse dager
  > - Vi er i ferd med å installere systemet i fire nettstasjoner i Sande. Planen er å prøve det ut i løpet av 2019, forteller avdelingsleder for FoU og digitalisering i Skagerak Nett, Stig Simonsen.
  > http://lede.no/getfile.php/1322824-1550494005/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Healing%20i%20str%C3%B8mnettet/190213%20Ny%20nettstasjon%20p%C3%A5%20Kjeld%C3%A5s%20i%20Sande2.JPGArbeidet er en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt som tar i bruk sensorer og dataprogrammer for å gi kundene strømmen tilbake raskt og automatisk ved en feil. Det er ABB som leverer utstyret, mens Skagerak Nett gjør mye av utviklingsjobben selv.
  > - Det er få fjernstyrte brytere og sensorer i distribusjonsnettet i dag. Som regel må vi sende ut montører, gjerne i dårlig vær, noe som både er tidkrevende og en HMS-risiko, sier Simonsen.
  > Når det oppstår feil i nettet i dag blir feilen lokalisert ved å koble nettet inn igjen direkte mot feilen. Det utgjør en HMS-risiko fordi man ikke har full oversikt over situasjonen ved feilstedet. Det er også veldig belastende for utstyret og kan igjen føre til nye feil. Gjenstår noe arbeid med programvaren
  > Analytiker Yabai Li hos Skagerak Nett forteller at de jobber med å utvikle algoritmer, eller regnemodeller, som skal gjøre det enkelt å innføre systemet andre steder i nettet også.
  > - For å løse utfordringen har vi delt opp det arbeidet som gjøres i forbindelse med strømbrudd i fire steg. Disse er først å oppdage feilen, så finne feilsted, deretter isolere feilen og til slutt gjenopprette strømforsyningen. Vi har utviklet algoritmer som løser de tre første stegene, men jobber videre med gjenopprettingen.
  > Skagerak Nett har samarbeidet med ABB om de tre første stegene, mens algoritmen for gjenoppretting av strømmen utvikles på egenhånd. Li er optimistisk med tanke på å få systemet til å virke.
  > - Utfordringen er å lage et system som er generisk, slik at det også vil virke andre steder i nettet. Hadde vi bare laget noe som skulle fungere akkurat i Sande hadde det vært enklere.
  > Nettstasjonene som nå utplasseres i Sande har sensorer som kommer til å kommunisere med en datamaskin som står i Sande transformatorstasjon. Dette blir hjernen i systemet. Ved et strømbrudd skal den sørge for automatiske omkoblinger i nettet slik at strømmen kommer raskt tilbake. Samarbeidsprosjekt
  > Simonsen forteller at det fortsatt gjenstår noe arbeid før systemet kan prøves ut i nettet.
  > - Det har vist seg at det er nødvendig å utvikle funksjonaliteten litt mer enn det vi trodde på forhånd.
  > Arbeidet er en del av en pilot som ble initiert i samarbeidsprosjektet FAsaD (Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett) med flere nettselskaper og Sintef Energi som deltagere.
  > - Dette prosjektet ble avsluttet i 2018, men piloten videreføres i regi av CINDELDI, et forskningssenter støttet av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, forteller Simonsen.
  > Les mer om Cineldi her https://www.sintef.no/prosjekter/cineldi/
  > Ved hjelp av "self-healing" skal strømløse kunder i Sande skal få strømmen raskt tilbake uten hjelp av menneskehender.Kjell Løyland

- [Samarbeid om professorater styrker USN](https://www.skageraknytt.no/news/2019/samarbeid-om-professorater-styrker-usn-1): Grenlandsregionens største industriaktører, næringsliv og banker går nå tungt inn sammen med Grenlandskommunene og fylkeskommunen om en storstilt styrking av fagmiljøer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Porsgrunn.
  > ![Kristian Birkeland i sitt solstudio som han bygget rundt 1900. Foto: Ukjent/Norsk Teknisk Museum](http://lede.no/getfile.php/1322890-1550653761/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/standard_birkeland-solstudium_3500x1600.jpg%20%28content%29.jpg )
  > «**Birkelandinitiativet**» er et samarbeid mellom offentlig, næringsliv og akademia som skal sikre framtidsrettet kompetanse ved USN Campus Porsgrunn for å bidra til innovasjon og ny næringsutvikling. «Birkelandprofessorater» har som formål blant annet å støtte utviklingsarbeidet innenfor utvalgte fagfelt der det er mulig for Grenland og Telemark å ta en ledende rolle.
  > Spleiselaget, kalt Birkelandinitiativet, har resultert i finansiering av 3 professorater ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Birkelandprofessoratene er innrettet mot teknologi innenfor helse og velferd, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi. Initiativet har sikret 16 millioner kroner til USNs kompetansesatsing de neste 4 årene. Sammen med andre bedrifter og offentlige aktører bidrar Skagerak med kompetanse og ressurser. I tillegg vil stipendiatstillinger og studentprosjekter ved USN bidra til å styrke satsningen. Ønsker vekst
  > - Skagerak Energi ønsker ny industri og nye næringsaktører velkommen til vår region. Vi ønsker flere etableringer og mer vekst, sier konserndirektør for kommunikasjons og myndighetskontakt Kristian Norheim.
  > - Regionen er avhengig av et utdannings- og forskningsmiljø som leverer solid og relevant kompetanse. Universitetets campus i Porsgrunn er derfor viktig ikke bare for regionen, men også for et selskap som Skagerak Energi. Det er derfor en kombinasjon av at vi er en bevisst samfunnsaktør og at vi har egeninteresse i være med å bygge opp kompetansen ved USN innenfor områder som gjør regionen enda sterkere og mer attraktiv for folk og næringsliv i årene fremover, sier Norheim.
  > **Kristian Birkeland (1867-1917)** var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger.
  > Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.
  > Birkeland døde bare 50 år gammel. Han ble nominert til Nobelprisen sju ganger – både i fysikk og i kjemi – tre ganger sammen med Sam Eyde.
  > *Kilde: Holtet, Jan A. Store norske leksikon https://snl.no/Kristian_Birkeland* Ledende selskaper
  > Flere ledende selskaper er med på satsingen som ble initiert av politisk ledelse i Grenlandskommunene og Telemark Fylkeskommune i 2017. Blant selskapene er Yara International, Skagerak Energi, Eramet, REC Solar, INEOS, Herøya Industripark, Grenland Havn IKS, Imatis AS, Sparebank1 Telemark, Skagerak Sparebank og Sparebanken Sør. Ta lederposisjoner
  > Ved hjelp av ny framtidsrettet kompetanse har Grenlandsregionen ambisjoner om å ta lederposisjoner innen fagfelt som velferdsteknologi, grønn industri, fornybar energi, digitalisering og autonomi.
  > - Vi merker en veldig «drive» i regionen for å få til et løft, og det er en ny forståelse for viktigheten av forskning og høyere utdanning som vi ikke har sett før, sa prorektor Kristian Bogen ved USN da det såkalte «Birkelandinitiativet» ble lansert i 2018.
  > http://lede.no/getfile.php/1322848-1550652154/Skageraknytt/2019/02%20Februar/Universitetssamarbeid/Nils-Kristian-Bogen-foto-USN-1280x853.jpg
  > Kristian Norheim mener at gevinsten av satsningen er knyttet til nye arbeidsplasser, økt bosetting samt videreutvikling av attraktive og relevante fag- og studietilbud ved USN Campus Porsgrunn.
  > - Birkelandinitiativet gjør at vi stiller sterkere i konkurranse med andre regioner om å tiltrekke oss de beste folkene og det beste næringslivet. Vår region og vårt selskap trenger kompetanse fremover og da må vi bidra til at denne kompetansen bygges opp her, slik at vi kan høste av den senere, avslutter Norheim.
  > Kjell Løyland

- [Verdens største e-verk besøkte Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/verdens-storste-e-verk-besokte-skagerak-energilab-1): Skagerak og hovedleverandør ABB har fått mye oppmerksomhet om solcellene på Skagerak Arena. At verdens største elektrisitetsselskap ønsket å ta en titt tyder på at anlegget er litt utenom det vanlige.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1322938-1551790081/Skageraknytt/2019/03%20Mars/Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Energilab/190227%20Kinesisk%20bes%C3%B8k%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena%20%284%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder og seksjonssjef Henrik Landsverk forklarer deler av den kinesiske delegasjonen hvordan solcellepaneler og batteri er koblet sammen i Skagerak Energilab. Foto: Kjell Løyland.)
  > State Grid Corporation of China er verdens største elektrisitetsselskap med over en million ansatte. Kontrasten er stor til Skagerak Energi, men syv representanter fra datterselskapet Beijing Electrical Power Company fant Skagerak Energilab så interessant at de tok turen til Skagerak Arena. Forbereder Vinter-OL i Beijing
  > - Det er OL i Beijing i 2022 og de ønsket å se på anlegget vårt i den forbindelse, forteller prosjektleder og seksjonssjef i Skagerak Nett, Henrik Landsverk.
  > Før besøket på Skagerak Arena besøkte de både Lahti og Lillehammer for å søke inspirasjon og kanskje plukke opp et og annet tips.
  > Energibruken under Beijing-OL kommer nok til å overgå Lillehammer med god margin siden all snøen må produseres med snøkanoner. Kulde har de, men Beijing-området er normalt svært tørt, så noen snømengder blir det ikke med mindre de produserer den selv. Kombinasjonen med solceller og batteri
  > Kineserne er slettes ikke ukjent med solenergi, så panelene på taket av Skagerak Arena var ikke det de var mest interessert i. Kombinasjonen med batteriet og et avansert styringssystem som nå er i ferd med å installeres var det som trakk delegasjonen til Skien.
  > Når batteriet på Odds hjemmebane står ferdig får det en lagringskapasitet på 1 MWh. Da kan det levere opptil 800 kW i to til tre timer når flomlysene skrus på en kampdag.
  > Reisefølget ble ledsaget av en representant fra ABB i Kina, som er en viktig leverandør for det kinesiske energiselskapet. Etter besøket på Skagerak Arena gikk turen til København som avslutning av Europa-besøket deres.
  > Verdens største elektrisitets-selskap besøkte Skagerak Arena for å hente inspirasjon frem mot OL i Bejing i 2022.Kjell Løyland

- [DSB med skryt av Skagerak Netts eltilsynsarbeid](https://www.skageraknytt.no/news/2019/dsb-med-skryt-av-skagerak-netts-eltilsynsarbeid-1): Skagerak Nett er det eneste store nettselskapet som utfører alle DLE-oppgaver i egen regi. Avdelingsleder Pål Ofstad mener det gir klare fordeler i elsikkerhetsarbeidet, og får støtte fra DSB som gir tilsynsingeniørene og nettselskapet honnør for måten arbeidet utføres.
  > ![Gruppebilde av DLE](http://lede.no/getfile.php/1323218-1556002478/Skageraknytt/2019/04%20April/DSB-skryt%20til%20DLE/190404%20Det%20lokale%20eltilsyn%20i%20m%C3%B8terom%20Oksen_justert_besk%C3%A5ret_web.jpg%20%28content%29.jpg Det lokale eltilsyn (DLE) i Skagerak Nett: Denne gjengen høster godord fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Kjell Løyland.)
  > Det lokale eltilsyn (DLE) i Skagerak Nett har fått mye skryt de siste årene. Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn i fjor høst ble det ikke funnet avvik og Skageraks eltilsynsarbeid høstet godord. Fordeler av å utføre tilsynsarbeidet selv
  > - Vi skiller oss nok litt ut. Vi er det eneste av de store nettselskapene som fortsatt utfører alle DLE-oppgavene i egen regi. Det er nok en modell som DSB liker, men vi mener at vi har store fordeler av å gjøre det på den måten, forteller avdelingsleder Pål Ofstad.
  > Da Skagerak Nett gjennomførte en benchmarking med flere andre nettselskaper for noen år tilbake kunne avdelingslederen fornøyd konstatere at de kom godt ut sammenlignet med De lokale eltilsynene i de andre selskapene.
  > - Vi mener den måten vi jobber på er kostnadseffektiv samtidig som vi utfører jobben med høy kvalitet, sier han. Kvalitet like viktig som kostnader
  > At de driver kostnadseffektiv fant også DSB ut av da de for et par år siden undersøkte kostnadene de ulike nettselskapene har for å drive DLE. Kort fortalt kom Skagerak Nett best ut, selv om Ofstad ikke ønsker å fokusere for mye på det. Han er opptatt av at kvaliteten i arbeidet skal være god, for som han sier med et smil om munnen:
  > - Det er ikke så vanskelig å drive billig. Det er bare å ikke gjøre noe det, men DSB gir klare instrukser og føringer over hva som skal gjøres i løpet av året ut i fra antall kunder og virksomheter i vårt område.
  > Mange nettselskaper har de siste 10-15 årene satt ut deler av tilsynsvirksomheten til sakkyndige selskaper. Disse utfører så eltilsyn ute hos hele eller deler av kundemassen. Ofstad ser fordelene med å gjøre det selv.
  > - Vi samarbeider blant annet med driftssentralen med å plukke ut de områdene vi skal kontrollere. De kan ha opplysninger om områder hvor det har oppstått overspenning, for eksempel som følge av lynnedslag. Da kan vi gjøre flere kontroller i disse områdene. Det blir som regel godt mottatt av kundene, for da kan vi avdekke feil kundene selv ikke har oppdaget.
  > Ofstad forteller også at AMS-prosjektet i Skagerak Nett også har gjort at de har fått bedre oversikt over anlegg som bør kontrolleres. Motsatt har de også hjulpet AMS-prosjektet med å montere nye målere på hytter hvor de skal gjennomføre tilsyn. Ingen avvik og gode tilbakemeldinger
  > At DSB er fornøyd med innsatsen vitner den skriftlige tilbakemeldingen fra tilsynet i november i fjor. Ingen avvik ble funnet og det vanker ros til mange kompetente tilsynsingeniører:
  > *"Tilsynsingeniørene i Skagerak Nett er svært kompetente, og elsikkerhetsarbeidet som gjennomføres er av høy kvalitet."*
  > Videre skriver de at:
  > *"DLE Skagerak ivaretar ansvaret som lokal tilsynsmyndighet og løser oppgavene på en meget tilfredsstillende måte."*
  > - Det er nesten for mye av det gode, men det er veldig hyggelig. Samtidig er det alltid mulig å bli bedre. Vi har en god dialog med DSB i arbeidet med å utvikle oss videre, konkluderer Ofstad.
  > Kjell Løyland

- [Egne nettsider og snart blir det åpningsfest for Skagerak Energilab](https://www.skageraknytt.no/news/2019/egne-nettsider-og-snart-blir-det-apningsfest-for-skagerak-energilab): Norges råeste solcelleanlegg, Skagerak Energilab, får egne nettsider. Pilotprosjektet på Odds Ballklubbs hjemmebane settes i disse dager i full drift når batteriet er klart til å lagre strøm fra 2700 solcellepaneler. 23. juni blir det åpningsfest på Skagerak Arena.
  > ![Landsverk på solcelletaket](http://lede.no/getfile.php/1323547-1559898790/Skageraknytt/2019/06%20Juni/Nettsider%20for%20Energilab/180906%20Henrik%20Landsverk%20ved%20solceller%20p%C3%A5%20Skagerak%20Arena_besk%C3%A5ret%20og%20justert.jpg%20%28content%29.jpg Prosjektleder Henrik Landsverk fra Skagerak Nett gleder seg til at Norges råeste solcelleanlegg snart er i full drift. Foto: Kjell Løyland.)
  > Prosjektleder Henrik Landsverk og hans team har det travelt med å få på plass alle detaljer når Skagerak Energilab nå settes i drift. Fredag 7. juni, lanseres egne nettsider for det innovative solcelleanlegget.
  > - Skagerak Energilab er et samarbeidsprosjekt mellom Skagerak Energi, Odds Ballklubb, ABB og Kontorbygg og har fått støtte av Enova. Det vil gå over fem år, og derfor har vi lansert egne nettsider for å presentere anlegget og fortelle om aktuell forskning ved anlegget, forteller Landsverk.
  > Se de nye nettsidene til Skagerak Energilab her. http://skagerakenergilab.no Sanntidsdata på infoskjermer og nettsider
  > Det blir egne infoskjermer på Skagerak Arena hvor publikum kan se måledata fra anlegget, for eksempel hvor mye strøm panelene produserer akkurat nå og hvor mye strøm som er lagret på batteriet. Disse dataene kommer også på nettsiden etter hvert.
  > - Det kommer til å samles data og foretas en rekke målinger som vil være interessante å bruke i forskningsøyemed. Vi tror det vil være mye spennende materiale her for bachelor- og masterstudenter som skal skrive sine oppgaver, sier Landsverk. Planlegger åpningsfest
  > Planleggingen av den offisielle åpningen er også i gang, men prosjektlederen er foreløpig hemmelighetsfull om planene.
  > - Det som er klart er at vi planlegger en åpningsfest i forkant av Odds hjemmekamp mot Haugesund den 23. juni. Det blir musikk, og det blir gratis, er alt han foreløpig vil si. Samspill mellom solceller og batteri
  > Solcelleanlegget på Skagerak Arena består av 2700 paneler med en installert effekt på 800 kW. Panelene er montert på de tre takene mot øst, sør og vest.
  > Batteriet er bygget opp av litium-ionbatterier som til sammen yter 800kW og har en samlet lagringskapasitet på 1MWh. De er plassert i et batteribygg utenfor Skagerak Arena. Batteribygget inneholder også kontrollanlegg for hele anlegget.http://skagerakenergilab.no
  > Kjell Løyland

- [Fjerner ekstra skog for å hindre strømbrudd](https://www.skageraknytt.no/news/2019/fjerner-ekstra-skog-for-a-hindre-strombrudd-1): Mildere vær gjør at skog og annen vegetasjon vokser raskere enn før. Nå oppsøkes grunneiere langs Skageraks ledninger for å få rydde utenfor det ordinære ryddebeltet. Samtidig økes hyppigheten på linjeryddingen for å redusere risikoen for strømbrudd.
  > ![Høyspentledning med ryddebelte](http://lede.no/getfile.php/1324506-1568364913/Skageraknytt/2019/09%20September/Ekstra%20linjerydding/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20rydebelte%20l%C3%B8vskog%20vs.%20granskog_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > Skagerak Nett har nesten 6000 kilometer med strømledninger hvor det jevnlig må ryddes for skog, busker og annen vegetasjon for å redusere faren for strømbrudd fra trær som faller på ledningen. For å ytterligere å forebygge strømbrudd går nettselskapet et skritt videre og starter med rydding utenfor det ordinære ryddebeltet.
  > - Dette er et nasjonalt problem, men vi har også hatt flere strømbrudd de siste årene hvor snøfall har gjort at lange og tynne trær utenfor ryddebeltet hør bøyd seg innover ledningene og forårsaket strømbrudd, forteller linjerydderkoordinator Gaute Gjerpen. Vil ha større og sterkere trær
  > Han forteller at mye kan gjøres ved å skjøtte skogen mer aktivt. Det arbeidet består i å tynne skogen for å få opp større trær med bedre rotsystemer, samt fjerne trær som kan utgjøre en umiddelbar fare for ledningen. Gjerpen understreker at rydding utenfor det ordinære reyddebeltet krever tillatelse fra grunneier.
  > - Det er Norsk skogrydding som utfører linjeryddingen på vegne av Skagerak Nett. De tar direkte kontakt med grunneierne i det området de planlegger å gjennomføre tynningshogst. Dersom grunneier ikke gir tillatelse må vi bare gå videre.
  > Gjerpen forteller at omtrent alle er positive og sier ja. De får betalt en gjennomsnittlig markedspris for tømmeret som felles, og kan i tillegg beholde det selv.
  > - Dette gjør at vi kan fjerne de svake trærne og ta vare på de sterke, sier Gjerpen.
  > Innfører hyppigere linjerydding
  > Tynningen gjøres i etterkant av den ordinære linjeryddingen. Her er det også en omlegging på gang hvor det innføres linjerydding hvert tredje år, mot hvert femte tidligere.
  > - Lavspentnettet får ordinær linjerydding hvert tredje år, mens det i høyspentnettet veksles mellom hovedrydding og mellomrydding hvert tredje år. Mellomryddingen er mindre omfattende og konsentrerer seg om utsatte punkter i nettet.
  > For de større regionalnettsledningene skal det veksles mellom hovedrydding og mellomrydding hvert fjerde år. Ønsker 15 meters ryddebelte overalt
  > Langs de fleste kilometerne av Skagerak Netts høyspentledninger i distribusjonsnettet er ryddebeltet 15 meter bredt, men flere steder er det smalere. Målet er å inngå avtale med grunneierne for å utvide til 15 meter her også.
  > - Totalt går våre ledninger over eiendommene til 7-8000 grunneiere, så det blir mange avtaler å holde orden på, sier Gjerpen.
  > http://lede.no/getfile.php/1324531-1568364939/Skageraknytt/2019/09%20September/Ekstra%20linjerydding/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20Torbj%C3%B8rn%20Mel%C3%A5s%20strekker%20tau%20%281%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg Snøfall ga nye utfordringer
  > Driftsleder Geir Kaasa i Skagerak Nett forteller at det særlig var problemene rundt store snøfall med våt snø i 2016 og 2018 som rettet oppmerksomheten mot de høye og slanke trærne utenfor ryddebeltet.
  > - Vi har hatt godt vedlikehold i linjetraseene våre, men vi har ikke vært fullt så oppmerksomme på kantskogen. Vi kommer aldri til å bli kvitt risikoen fullt og helt, men de lange og tynne trærne har vist seg å være en utfordring.
  > Kaasa forteller at det ikke er krav til rydding utover minimumskravene om tre meters ryddebelte fra ytterste ledning, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har rettet oppmerksomhet på problemet med kantskogen de siste årene.
  > - NVE har gjort utredninger med fagpersonell innenfor skogforvaltning og kommet med nye anbefalinger om bredde på ryddegater og skjøtsel av kantskog. Disse ligger til grunn for det arbeidet vi nå gjør, sier Kaasa.
  > http://lede.no/getfile.php/1324519-1568364883/Skageraknytt/2019/09%20September/Ekstra%20linjerydding/190909%20Linjerydding%20langs%20Omdalsvegen%20i%20Dalsbygda%20-%20bredt%20ryddebelte%20%282%29_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28optimized_original%29.jpg40Rydder utenfor det vanlige ryddebeltet:
  > Skog og vegetasjon vokser raskere enn før. Nå går Skagerak Netts løs på skogen utenfor ryddebeltet.Kjell Løyland

- [Finner ødelagte strømanlegg etter brøyting hver vinter](https://www.skageraknytt.no/news/2019/finner-odelagte-stromanlegg-etter-broyting-hver-vinter-1): Like sikker som snøen daler ned fra himmelen må brøytebilene ut på veien. Det kan gå hardt utover Skagerak Netts strømanlegg. Ikke rør og meld ifra til Skagerak er regelen om et anlegg blir skadet.
  > ![Mann med nettstasjon i bakgrunn.](http://lede.no/getfile.php/1325353-1574940822/Skageraknytt/2019/11%20November/Br%C3%B8yting%20og%20str%C3%B8manlegg/191111%20Stian%20Lund%20Johansen%20ved%20nettstasjon%20p%C3%A5%20Kj%C3%B8rbekk%20i%20Skien%20%281%29_m_logon_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Nettstasjonen bak Stian Lunde Johansen måtte byttes da den ble ødelagt under snørydding sist vinter. Foto: Kjell Løyland.)
  > Hvert år ødelegges elektriske kabelskap av brøytebiler som rydder gater og parkeringsplasser for snø. De små skapene kan være lette å overse, men konsekvensene kan være alvorlige nok.
  > - I noen av skapene er innmaten uisolert. Dersom disse skapene blir kjørt i stykker kan det være farlig å komme i berøring med dem, forteller overmontør Stian Lunde Johansen. Hold avstand og meld ifra!
  > http://lede.no/getfile.php/1325369-1574941550/Skageraknytt/2019/11%20November/Br%C3%B8yting%20og%20str%C3%B8manlegg/191105%20Br%C3%B8ytebilde.jpgDen største frykten er at små barn som vil undersøke et påkjørt kabelskap nærmere. Regelen er å holde seg unna og kontakte Skagerak Nett dersom man oppdager et ødelagt skap.
  > - Hver vinter oppdager vi mellom fem og ti skap som er kjørt i stykker i forbindelse med brøyting, anslår vedlikeholdskoordinator Bjørgulf Schulz. "Brøytepinner" på utsatte skap
  > Han tror tallet kan være enda høyere, for når snøen smelter finner de gjerne også noen ødelagte skap som det kan være vrient å fastslå hva som har skjedd med. Sommerstid kan kabelskapene også være utsatt for slåmaskiner som utfører kantslått.
  > - Vi har 25 000 kabelskap i Vestfold og Telemark og vi er i ferd med å merke de som er mest utsatt ved brøyting med merkepinner. Det gjør skapene litt lettere å få øye på, spesielt når det er mye snø. Våt snø blir til is
  > Det er sjelden at Skageraks nettstasjoner blir brøytet i stykker, selv om også det hender. At dører brøytes igjen er derimot svært vanlig. Det er særlig våt snø som er problemet.
  > - Vi utfører stort sett ikke befaringer etter at snøen er kommet. Da må vi ofte bruke spett og spade for å komme oss inn, men ved feilsituasjoner må vi som regel inn uansett.
  > Noen steder brukes plassene rundt nettstasjonene som lagringsplass for snøen. Da holder det ikke med spett og spade.
  > - Hvis det ligger to og en halv meter snø foran inngangen må vi få tak i gravemaskin før vi kommer oss inn. Oppfordring til brøytemannskapene
  > Både Schulz og Lunde Johansen forstår at brøytemannskapene har sine utfordringer, men har en innstendig oppfordring om at de tenker på hvor de legger snøen.
  > - De hjelper oss mye hvis de kan stille litt om på skjæret på maskinene sine når de nærmer seg våre anlegg. Hvis uhellet likevel skulle være ute er det viktig å tenke på sikkerheten og melde ifra til Skagerak Nett dersom et av våre anlegg blir skadet.
  > http://lede.no/getfile.php/1325359-1574941224/Skageraknytt/2019/11%20November/Br%C3%B8yting%20og%20str%C3%B8manlegg/191111%20Kabelskap-Foto%20Stian%20Lunde%20Johansen.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > Kjell Løyland

- [Tredje innovasjonspris på ett år](https://www.skageraknytt.no/2019/tredje-innovasjonspris-pa-ett-ar): Skagerak Nett ble vinner av Cineldi-prisen for 2019. Nettselskapet deler prisen med en av sine egne medarbeidere, Eivind Gramme. Dette er den tredje prisen Skagerak Nett vinner i 2019.
  > ![Gramme viser frem pris-plankett](http://lede.no/getfile.php/1325609-1576757746/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Cineldi-pris/191219%20Eivind%20Gramme%20med%20Cineldi-pris%20for%202019%20%281%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Eivind Gramme med det synlige beviset på at Skagerak Nett og Gramme har mottatt årets Cineldi-pris. Foto: Kjell Løyland.)
  > Kort om Cineldi
  > Cineldi, kort for Centre for Intelligent Electricity Distribution
  > Skal bidra til å utvikle fremtidens elektrisitetsnett.
  > Arbeider for å digitalisere og modernisere strømnettet for en mer effektivt, fleksibelt og robust strømforsyning.
  > Cineldi skal legge til rette for en kostnadseffektiv realisering av fremtidens fleksible og robuste strømnett.
  > Administrerende direktør Øivind Askvik er glad for at systematisk arbeid med å tenke nytt og innovere gir resultater.
  > - Skagerak Nett skal forstå kundenes behov og ligge i forkant med nye løsninger. Dette krever at vi er innovative og kontinuerlig utfordrer oss selv.
  > Juryen gir følgende begrunnelse for å tildele Skagerak Nett Cineldi-prisen for 2019:
  > "Skagerak Nett er innovativt og bidrar på mange arenaer i Cineldi. Selskapet er en av brukerpartnerne med flest personer som bidrar aktivt i Cineldi. Selskapet bidrar med flere personer i alle ekspertgruppene, deltar i flere piloter og tar initiativ til samarbeid med eksterne demoer/piloter." Rom for å prøve og feile
  > Askvik forteller at ett av suksesskriteriene for å skape en innovasjonskultur er at ansatte får rom til å prøve og feile på alle områder, så lenge det ikke direkte påvirker helse miljø og sikkerhet eller kundenes strømforsyning.
  > - Vi har mange dyktige mennesker i Skagerak Nett som jobber med innovasjon, forteller han stolt. Delt pris
  > En av disse er Eivind Gramme som får utmerkelsen sammen med Skagerak Nett. Gramme er ansvarlig for rammevilkår og deltar med stort engasjement i flere ekspertgrupper.
  > - For meg er det viktig å forstå hvordan fremtidens kraftsystem vil bli fordi det er viktig for hvordan rammevilkårene blir. Derfor engasjerer jeg meg i forsknings- og utviklingsarbeid, forteller han.
  > I sin begrunnelse trekker juryen frem at Gramme både tar initiativ og bidrar aktivt til forskningen, i tillegg til at han alltid er positiv og gjerne deler sin kunnskap.
  > - Det er gøy å få oppmerksomhet for innsats og engasjement, sier han, men understreker samtidig at han har mottatt prisen sammen med Skagerak Nett. Cineldi gjør viktig arbeid
  > Han mener Cineldi gjør mye bra og viktig arbeid.
  > - I Cineldi får vi til ting som man ikke vi ikke løser andre steder, fordi forskningssenteret er så faglig bredt og stort i midler og ressurser.
  > Askvik støtter helhjertet juryens begrunnelse av Gramme som prisvinner.
  > - Eivind Gramme er en dyktig medarbeider som bidrar på mange områder. Han fortjener virkelig prisen.
  > Cineldi-prisen er den tredje innovasjonsprisen Skagerak Nett får i år. Tidligere har de mottatt priser for en løsning som gjør montørene i stand til å jobbe mer selvstendig og effektivt, og en for et prosjekt sammen med Sintef og andre nettselskaper som tar i bruk sensorer for å gi kundene strømmen tilbake automatisk ved feil.

- [- Har du tak og huslån er det ikke noe å lure på](https://www.skageraknytt.no/2020/har-du-tak-og-huslan-er-det-ikke-noe-a-lure-pa): Da Ole Petter Bjørnsen bygde garasje passet han på å lage den med en perfekt takvinkel mot sør. Der sørger 33 solcellepanel for strøm til elbilene og at hans økologiske honning blir slynget på solenergi.
  > ![Mann foran tak med solceller](http://lede.no/getfile.php/1325638-1578383984/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20foran%20solcelletak_web.jpg%20%28content%29.jpg De 33 solcellepanelene til Ole Petter Bjørnsen produserer 9000 kWh per år. Det tilsvarer nesten halvparten av årsforbruket i den energieffektive boligen til familien, inkludert billading.)
  > I Bergsbygda i Porsgrunn bor Ole Petter Bjørnsen landlig til med kone og datter, på småbruket som hans bestefar i sin tid kjøpte. Utenom en uvanlig stor plen er det ikke lenger så mye som tyder på å det en gang har vært et lite gårdsbruk.
  > - Jeg rev låven for noen år siden med ønske om å bygge en garasje rettet for fremtiden. God solvinkel på taket
  > Låven var kanskje ikke så stor, men garasjen som ble reist på plassen må sies å være av det romslige slaget. En av fordelene det gir, er en stor takflate. Med 36 graders helling mot sør er det en perfekt flate for solceller.
  > - Det var ikke helt tilfeldig. Jeg er interessert i det meste som har med energi å gjøre og hadde lyst til å produsere min egen strøm, forteller han.
  > http://lede.no/getfile.php/1325644-1578384118/Skageraknytt/2020/01%20Januar/190920%20Solceller%20i%20Bergsbygda%20hos%20O.P.%20Bj%C3%B8rnsen%20-%20billading%20%281%29_web_kvardratisk.jpg%20%28optimized_original%29.jpgInteressen for energi fikk han da han jobbet i AF Energi og Miljø, en interesse som også kommer godt med i hans nåværende jobb som prosjektleder i Skagerak Varme. Han har likevel ikke brukt mange arbeidstimer selv på installasjon av anlegget.
  > - Jeg bestilte solcellene fra en leverandør som sørget for at montører kom og installerte hele anlegget. Det finnes flere leverandører som gjør dette, forteller han. Hva koster det?
  > Motivet var aldri penger, mer et ønske om å lære mer om solenergi samt å kunne produsere sitt eget drivstoff. Skal vi tro ham er kostnadene likevel ikke avskrekkende, og her har han gjort et grundig regnestykke.
  > - Anlegget kostet meg 145 000 kroner inkludert montering, men med Enova-støtte på 25 000 kroner ble dette redusert til 120 000 kroner.
  > Det har gitt ham en årsproduksjon på cirka 9000 kWh i året. Snaut halvparten av dette bruker familien selv, mens resten selges ut på nettet.
  > - Det er mest tilfredsstillende å bruke strømmen selv, men kraftleverandøren min gir meg 1 krone per kilowattime for de første 5000 kilowattimene jeg selger til dem. I tillegg får jeg 5 øre per kilowattime fra Skagerak Nett.
  > Med bakgrunn i disse tallene har Bjørnsen regnet seg frem til at solcellene gjør at han har redusert energikostnadene sine med drøyt 9000 kroner i året.
  > - Det gir en nedbetalingstid på mellom 13 og 15 år på et anlegg med en levetid på 30-40 år. Det synes jeg ikke er så verst. Nedbetalt på under 10 år
  > Men det blir enda bedre. Bjørnsen har nemlig senket boliglånsrenten med 0,4 prosentpoeng siden han med installasjonene oppfyller kravet til grønt boliglån hos banken sin.
  > - Med 2,5 millioner kroner i lån og en nedbetalingstid på 20 år gir det en ytterligere besparelse på drøyt 9000 kroner i året. Dermed halveres også nedbetalingstiden til 7,5 år. Gøy og smart
  > Enova-støtten reduseres noe 1. april i 2020, men støtten vil fortsatt være betydelig. Bjørnsen mener det ikke er noe å lure på om du har et tak og huslån.
  > - Det er gøy å bruke sin egne og kortreiste solenergi. Med et solcelleanlegg øker du verdien på boligen med et anlegg som betaler seg selv, hevder han.Montere solceller på taket?
  > Kjell Løyland

- [Dette bør du gjøre når du kjøper elbil](https://www.skageraknytt.no/2020/dette-bor-du-gjore-nar-du-kjoper-elbil): - Be en installatør ta en sjekk av hele det elektriske anlegget og foreslå en ladeløsning, er Christian Werths råd til nyslåtte elbileiere. Lading av elbil være brannfarlig om ikke det elektriske anlegget er dimensjonert for det.
  > ![Mann med elbillader](http://lede.no/getfile.php/1325941-1579877659/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Elbillading/190122%20Christian%20Werth%20med%20elbillader.jpg%20%28content%29.jpg Tilsynsingeniør Christian Werth anbefaler en Mode 3 "på-vegg-lader" som det sikreste alternativet når du skal lade bilen hjemme. Foto: Kim Werth.)
  > Ifølge Elbilforeningen er 1 av 10 personbiler i Norge rene elbiler. I tillegg kommer mange ladbare hybrider som gjør at mange "fyller tanken" hjemme via stikkontakten. Christian Werth i Det lokale eltilsynet (DLE) i Skagerak Nett opplever at mange ikke er klar risikoen ved hjemmelading.
  > - Dersom anlegget i boligen ikke er tilpasset et høyt effektuttak kan lading av elbil gi varmgang i anlegget. Du får ikke nødvendigvis brann med en gang, men over tid kan det være et problem. Regler for faste ladeplasser
  > I 2014 kom det derfor regler som stiller krav til faste ladeplasser for elbil. For de aller fleste betyr det at man må gjøre noen tilpasninger av det elektriske anlegget.
  > - Det er mulig å lade via vanlig stikkontakt, men det krever at den forsynes fra en egen kurs med maksimalt 10 ampere sikring. I tillegg kreves det en jordfeilbryter av type B på kursen slik at det elektriske anlegget i boligen ikke blir forstyrret av støy fra ladesystemet. Anbefaler egen ladeboks på veggen
  > Werth mener likevel at det i mange tilfeller vil være lurt å investere i en egen ladeboks, en såkalt Mode 3 "på-vegg-lader". Disse har innebygde sikkerhetsfunksjoner og mange kan styre ladingen etter variasjon i strømprisen eller mellom flere biler som skal lades.
  > - Uansett bør man kontakte en elektroinstallatør som tar en sjekk av hele det elektriske anlegget før de anbefaler en ladeløsning. Seriøse installatører kommer på befaring før de legger frem en løsning, poengterer han. Ikke gå for fastpris
  > Tilsynsingeniøren er skeptisk til fastpristilbud som enkelte installatører opererer med.
  > - Hvis installatørene tilbyr en ladeløsning til under 10 000 kroner, uten å ha vært på befaring, mener jeg de ikke gjør jobben sin.
  > - Vi ser av og til at folk med eldre elektriske anlegg får varmgang ved inntaket når de begynner med elbillading. Det dreier seg særlig om boliger med skrusikringer på inntaket. Det er også en risiko for varmgang i koblingspunkter dersom man ikke har dedikert kurs for lading, sier Werht. Mange installerer ladere
  > Dersom man installerer en ladeboks på over 20 ampere ved 1-fase må det sendes en melding til Skagerak Nett, men det er installatøren som gjør dette for kunden. Meldingen sendes for å avdekke om det kan oppstå en skjevfordeling i nettet.
  > Antallet meldinger har skutt i været de siste årene. Bare i 2019 mottok Skagerak Nett nærmere 2000 meldinger knyttet til ladeinstallasjoner for elbil. God kapasitet i Skageraks nett
  > Siden Skagerak Nett har et sterkt nett de fleste steder er det bare unntaksvis at kundene ikke får tillatelse til å montere en 32 ampere-lader.
  > De kundene som får nei må betale for oppgraderingen selv om de likevel ønsker å installere en slik lader. De fleste vil velge den langt rimeligere løsningen å installere en lader på 20 ampere eller lavere.Elbillading:
  > Kjell Løyland

- [Har du riktig lyspære i spottene dine?](https://www.skageraknytt.no/2020/har-du-riktig-lyspare-i-spottene-dine): Flimrende lys og spotter som ikke vil dimmes kan være resultatet når halogenpæra byttes ut med LED. - Det er en jungel av dimmere, LED- og halogenpærer der ute, sier Christian Heyerdahl i Det Lokale Eltilsyn (DLE).
  > ![Christian Heyerdahl har flere tips i overgangen fra halogenlyspærer til LED.](http://lede.no/getfile.php/1326110-1580464748/Skageraknytt/2020/01%20Januar/Riktig%20lysp%C3%A6re/christian%20heyerdahl%20stort%20til%20nett.jpg%20%28content%29.jpg )
  > - Det er ikke så greit å vite hva man skal velge, og hva som passer overens, sier Christian Heyerdahl, tilsynsingeniør med erfaring fra brannetterforsking. Snart tar han over som avdelingsleder hos DLE i Skagerak Nett. Tilsynets oppgave er å redusere antallet skader og ulykker med elektrisk årsak.
  > Nå som det ikke lenger produseres halogenlyspærer ser han en økning av LED (Light emitting diode)-pærer i gamle halogenanlegg. Mange rom lyses opp med eldre 12 volts innfelte spotter med halogenpærer.
  > - Da kan du bruke «retrofit 12 volt»-ledpærer (LED-lyspærer med samme sokkel som tradisjonell halogenpære) som passer i stedet for halogen. Men det er likevel usikkert om trafoen stemmer, eller om dimmeren passer til den nye lasten, sier Heyerdahl i DLE. Bygge om anlegget?
  > Heyerdahl anbefaler å ta kontakt med et autorisert elektrofirma som kan bygge om 12 volts-anlegget til 230 volt. Da vil man få betraktelig flere alternativer ved valg av type LED-armaturer.
  > *- Det koster litt penger?*
  > - Ja, det gjør det, men å skifte til LED minsker brannrisikoen siden de ikke oppnår så høye temperaturer som halogen, samtidig som man bruker mindre penger på belysningen, da LED har mye mindre effekt. Levetiden på LED kontra halogen kan man også gange med 10, sier han.
  > - Det aller beste er å få skiftet den innfelte spotten til en spott med integrert LED. Disse er laget for formålet, og innehar blant annet kjøleriller som transporterer varme bort ifra LED-dioden. Dette er med på å forlenge levetiden.
  > Ny dimmer
  > Dimming av LED ved ikke-kompatible enheter kan gi ulike utslag, som flimring, at de ikke tenner ved lav innstilling og at de tenner én etter én.
  > - Dette er kjente utfordringer, men da kan man benytte seg av dimmer med innstillingsmuligheter, slik at den kan tilpasses det enkelte LED-dimmeprinsippet. Sjekkliste
  > Heyerdahl har flere tips til overgangen fra halogenpærer til LED.
  > Har du et 230 volts halogenanlegg kan du bruke «retrofit»-pærer. Men det er ikke sikkert at en eventuell dimmer støtter disse pærene.
  > Har du et 230 volts anlegg kan du få en autorisert elektriker til å bytte spottene – og få sjekket at dimmeren passer, eller bytte denne.
  > Har du et 12 volts-anlegg må anlegget sannsynligvis bygges om. Dersom installasjonen og opplegget i utgangspunktet er i henhold til forskrifter og normer, vil det enkelt la seg gjøre for en autorisert elektriker.
  > Sjekk at LED-pære eller armatur er CE merket.
  > Bruk alltid autorisert elektrofirma ved inngripen i den faste elektriske installasjonen.
  > Ta en titt på www.elsikkerhetsportalen.no for flere gode tips.
  > Ved installasjoner hvor det er i utgangspunktet er montert innfelte spotter med retrofit LED pærer, må man aldri erstatte disse med halogen. Kun LED mot LED, eller halogen til LED.
  > Det finnes også en dimmetabell laget av leverandører av LED-belysning og dimmere, der man ser hvilke dimmere som passer til den aktuelle lyskilden. Halogen-forbud
  > Den gode, gamle glødepæra forsvant fra markedet i 2009, med unntak fra spesialpærer til dekor som fortsatt selges i butikk. Så var det sparepærene som ble faset ut i 2013. Nå er halogenpærene i ferd med å forsvinne fra markedet, etter et EU-forbud mot produksjon av halogenlyspærer. Forbudet kom allerede i 2018, men rammet først og fremst produsentene som ikke lenger kunne bestille nye halogenforsyninger. Selv om Norge ikke er en del av EU gjelder forbudet også her hjemme. Snart er det bare LED som gir lys i norske hjem.

- [Denne kulen kan gi deg strømmen raskere tilbake](https://www.skageraknytt.no/2020/denne-kulen-kan-gi-deg-strommen-raskere-tilbake): Kuler utstyrt med sensorer kan gi Skagerak Nett verdifull informasjon om høyspentledningene. Dataene kan brukes til å forhindre feil, gi raskere feilretting og utnytte kapasiteten i strømnettet bedre.
  > ![Montører i høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1326458-1581672185/Skageraknytt/2020/02%20Februar/Neuoroner%20p%C3%A5%20R%C3%B8d-S%C3%B8rtveit/191115%20Montering%20av%20neuroner%20p%C3%A5%20132kv%20R%C3%B8d-S%C3%B8rtveit_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Kulene kalles Neuroner og festes direkte på strømledningene, slik montørene Kristian Ottesen (t.h.) og Stian Vistad gjør her på ledningen mellom Rød i Skien og Sørtveit i Siljan. Foto: Knut Rydland.)
  > Digitaliseringen av strømnettet er full gang, og disse kulene kan komme til å spille en viktig rolle. Kulene er utstyrt med sensorer, og på 132 kV-ledningen mellom Rød i Skien og Sørtveit i Siljan har Skagerak Nett montert ni slike.
  > - Kulene kalles neuroner og er prototyper som oppstartsbedriften Heimdal Power har utviklet, forteller Knut Rydland hos Skagerak Nett. Kan måle mye
  > Neuronene drives av induksjonsstrøm fra ledningen de er festet på og kan gjøre målinger som er nyttige for nettselskapene. De kan måle temperaturen på ledningen og i luften, oppdage vibrasjoner i ledningen, kortslutninger, jordfeil og måle avstand til bakken og helning på ledningen.
  > - Systemet er til utprøving i åtte-ni nettselskaper, i og utenfor Norge. I Skagerak Nett prøver vi de ut for å se om vi kan oppdage is på ledningene.
  > Is er problematisk fordi det øker vekten på ledningen. I verste fall kan vekten mangedobles og føre til brudd. I dag må mannskapene ut å befare når de mistenker at det bygger seg opp islast.
  > - En av utfordringene er at isen kan bygge seg opp veldig fort under gitte værforhold. Montørene våre forteller at det ved underkjølt regn kan komme mye is på ledningene bare i løpet av to-tre timer. Finner feil med en gang
  > Denne vintere har kanskje ikke vært den beste til å måle islast, men Rydland ser også for seg andre bruksområder.
  > - I områder med radialt nett, det vil si områder som bare forsynes via en hovedledning, kan det være aktuelt å montere neuronene ved hvert mastepunkt. Dersom det oppstår en feil vet man med en gang hvor den er. Da kan mannskapene sendes direkte til feilstedet.
  > Sensorene måler også hvor mye strøm som går gjennom ledningen. Kombinerer man disse dataene med temperaturmålinger, er det mulig å beregne hvor høy belastning ledningen tåler til enhver tid. Bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet
  > På kalde vinterdager kan en ledning tåle å overføre mer strøm enn på en varm sommerdag. Dataene gjør det mulig å utnytte kapasiteten i nettet bedre og dermed forlenge levetiden på en ledning.
  > Sensorene sender dataene via mobilnettet slik at de blir tilgjengelige for nettselskapet. Når det mobile 5G-nettet innføres de neste årene, kan det føre til at antallet sensorer i nettet mangedobles. Skagerak Nett er allerede i gang med å prøve ut 5G-sensorer andre steder i nettet.
  > Kjell Løyland

- [Bygger landets første i sitt slag](https://www.skageraknytt.no/2020/bygger-landets-forste-i-sitt-slag): Skagerak Nett bygger Norges første heldigitale transformatorstasjon, med banebrytende, ny teknologi. – Vi hopper på den digitale bølgen, sier prosjektleder Karl-Fredrik Skalleberg.
  > ![mann ved trafostasjon](http://lede.no/getfile.php/1326482-1581594552/Skageraknytt/2020/01%20Januar/T%C3%B8rdal/karl%20fredrik%20skalleberg%202%20ny.jpg%20%28content%29.jpg )
  > På den 8000 kvadratmeter store tomta ved Torsbulia i Tørdal bygger Skagerak Nett landets første heldigitale trafostasjon. Prosjektet har en prislapp på 73 millioner kroner.
  > – Tradisjonelt bygges trafostasjoner med releteknikk og kobberkabler, nå bygger vi med fiberoptikk og datasignaler, sier Skalleberg.
  > Første spadetak ble tatt 1. juni 2019. Drøye året etter blir anlegget spenningssatt.
  > – Vi har hatt en særdeles ambisiøs fremdriftsplan, sier prosjektlederen. Først ute
  > Det koster å være først ute med ny teknologi, og det er ressurskrevende å oppdatere sikkerhetsvurderinger og forskrifter i et digitalt skifte. Skagerak Nett tror den digitale satsningen vil gi gevinst, med tanke på både sikkerhet og økonomi.
  > – Driften blir mer effektiv fordi anlegget kan styres sentralt. Feil kan rettes via eksterne systemer og det blir mindre oppmøtetid på anlegget, forteller Skalleberg.
  > ABB Ability leverer det heldigitale kontrollsystemet til anlegget. I den opprinnelige planen var ikke trafostasjonen heldigital, men avgjørelsen ble tatt underveis.
  > – En gøyal beslutning, sier Skalleberg.
  > Mer kraft
  > Tørdal trafostasjon blir bygget som et resultat av økt kraftforsyning fra Nye Suvdøla Kraftverk, og økt hyttebygging i kommunen. Trafoen gir økt kapasitet og bedre leveringssikkerhet i Drangedal og Nissedal. Trafostasjon knyttes til «Brokkeledningene», kraftlinjer på regionalnettet som strekker seg fra Brokke i Setesdalen til Bolvik ved Herre. Utsettelse
  > Etter planen skulle anlegget være i drift fra 1. mai. Nå har teknologileverandør ABB varslet en utsettelse.
  > – Ny dato er 19. juni. Dette er banebrytende ny teknologi som det tar tid å utvikle. Jeg har stor forståelse for denne utsettelsen, sier Skalleberg i Skagerak Nett.Banebrytende teknologi

- [Rett ut i fast jobb](https://www.skageraknytt.no/2020/rett-ut-i-fast-jobb): Ole, Emil, Joakim og Bjørn vet at de får varierte arbeidsdager som energimontører i Skagerak Nett. Alle fire gikk fra fagbrev til fast jobb.
  > ![menn bil](http://lede.no/getfile.php/1326883-1583309859/Skageraknytt/2020/02%20Februar/L%C3%A6rlinger%20fikk%20fast%20jobb/fagbrev2%20SMALERE.jpg%20%28content%29.jpg Med hvert sitt ferske fagbrev i baklomma kan Ole, Emil, Joakim og Bjørn gå rett ut i fast jobb i Skagerak Nett.  Foto: Ellen Esborg)
  > Sammen med Joakim Schlanbusch (20), Bjørn Gullik Eikenæs (20) og Ole Bjørnstad Kise (21) har Emil Severin Nilsen (20) avsluttet to og et halvt års læretid i Skagerak Nett. I februar besto alle fire den praktiske fagprøven, der de fikk i oppgave å bygge nettstasjoner som nå er satt i drift.
  > Kort tid etterpå kom beskjeden om at alle fire får fast jobb i nettselskapet.
  > – Det var en telefonsamtale som jeg satt stor pris på. Det har ikke vært en selvfølge å få fast jobb, og jeg er veldig glad for å få tilbudet, sier Emil Severin Nilsen.
  > – Dette er flinke folk som er blitt dyktige energimontører. De har levert flott gjennomførte fagprøver, og jeg er trygg på at de blir gode bidragsytere i Skagerak Nett, understreker teamleder Geir Døvle Svendsen som har fulgt lærlingene fram til fagprøven i energimontør-faget. Flere lærlinger
  > I år tar Skagerak Nett inn seks nye lærlinger, én av dem skal stasjoneres i Hjartdal, resten i Grenland og Vestfold. 25 søknader skal snart siles ned til de seks som får tilbud om lærlingplass.
  > – Vi tar inn lærlinger for å gi dem fagbrev, og hvor de jobber etterpå vil tiden vise. I år er vi heldige og har ansatt alle fire som tok fagbrev i februar, sier Svendsen.
  > Lærlingene jobber med høy- og lavspentkabler, på regionalnettlinjer og -stasjoner.
  > – Vi lærer lite om dette på skolen, men jeg var på utplassering som skolelev i Skagerak Nett. Her har vi veldig varierte arbeidsdager, og vi får være mye utendørs, sier Joakim Schlanbusch. Gode veiledere
  > Også Skagerak Kraft og morselskapet Skagerak Energi tar inn lærlinger til høsten. I februar var det totalt 19 lærlinger, fem traineer og to masterstudenter i konsernet.
  > – Det er viktig for oss å få inn flinke lærlinger, som er interesserte og motiverte, og som har lyst til å jobbe her, sier teamleder Svendsen.
  > I det daglige går lærlingene sammen med hver sin veileder, og disse får mye skryt for god oppfølging i lærlingløpet.
  > – De er krumtapper i lærlingordningen. Gode veiledere er utrolig viktige, understreker Svendsen.

- [Slik sikrer vi strømforsyningen](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-sikrer-vi-stromforsyningen): På grunn av den pågående smittesituasjonen rundt Korona-viruset er hele organisasjonen i Skagerak Energi satt i beredskap. Dette gjøres for å sikre leveransene av våre samfunnskritiske tjenester.
  > ![Montør på feilretting i mast](http://lede.no/getfile.php/1327049-1584088910/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/161107%20Feilretting%20p%C3%A5%2066%20kV%20ved%20Hvittingfoss%20%2823%29_John%20%C3%98ystein%20Jenssen.jpg%20%28content%29.jpg Hele Skagerak-organisasjonen er satt i beredskap for å sikre strømleveringen under koronapandemien. Foto: Kjell Løyland.)
  > Organisasjonen settes i beredskap for å sikre kraftproduksjonen, strømleveransen og varmedistribusjonen fra Skagerak Kraft, Skagerak Nett og Skagerak Varme.
  > - Hele organisasjonen er satt i beredskap. Dette gjør vi for å sikre at vi kan produsere kraft, distribuere strøm og levere varme over lang tid under stort smittepress, sier direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt Kristian Norheim i Skagerak Energi.
  > Dette er første gang hele organisasjonen settes i beredskap samtidig.
  > http://lede.no/getfile.php/1327055-1584089329/Skageraknytt/2020/03%20Mars/Korona/KN%206452%20KRISTIAN%20NORHEIM%20-%C2%AEtomriis%20II_lite%20portrett.jpg%20%28optimized_original%29.jpg- Vi gjør de tiltakene vi kan for å hindre smittespredning, fordi leveransene av strøm og varme er kritisk for samfunnet. Vi forbereder oss på at dette kan bli langvarig, sier Norheim. Avlyser alle møter
  > Skagerak Energi avlyser alle fysiske møter for sine 650 ansatte. Dersom det er praktisk gjennomførbart bes alle arbeide hjemmefra, og møter gjennomføres digitalt via telefon, Skype eller andre kanaler. Driftssentralen
  > Ansatte ved Skagerak Netts driftssentral skjermes ekstra, og antallet personer med tilgang til driftssentralen begrenses til de aller mest nødvendige. Det er opprettet sterile soner som ansatte må gjennom før de ankommer arbeidsplassen.
  > I organisasjonen ellers er det økt renhold, og kantinen ble stengt torsdag 12. mars. Fra før av er ansatte oppfordret til å ikke håndhilse eller gi klemmer.
  > Skagerak Energis kontorer blir stengt for besøkende, men sentralbord og kundesenteret er godt bemannet. Ansatte i konsernet informeres om de ulike tiltakene gjennom interne kanaler.Hele organisasjonen i beredskap:
  > Ellen Esborg

- [Her styrkes strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/her-styrkes-stromnettet): To 24 000 Volts sjøkabler strekkes langs havbunnen for å sikre strømforsyningen på begge sider av Drammensfjorden. Totalt investeres det 30 millioner kroner i to helt spesielle samarbeidsprosjekter i nettbransjen.
  > ![skip mann skjøkabel](http://lede.no/getfile.php/1328214-1588598597/Skageraknytt/2020/05%20Mai/Sj%C3%B8kabler/sj%C3%B8kabel%204%20smalt.jpg%20%28optimized_original%29.jpg To nye sjøkabler sikrer strømforsyningen på begge sider av fjorden. Foto: Sten Rune Høybø)
  > De to sjøkablene legges samtidig av praktiske hensyn, men er to ulike prosjekter som begge skal gi færre avbrudd i strømforsyningen.
  > – Den ene sjøkabelen legges fra Glitre sitt nett til Tørkop, for å sikre forsyningen til gipsfabrikken. Der har det vært mange feil, og det er vi veldig lei oss for. Nå blir det bedring med ny reservekapasitet i sjøledningen, sier Ellen Strøm Juliussen, seksjonssjef for Utvikling og plan i Skagerak Nett.
  > I lengre tid har gipsfabrikken hatt flere årlige avbrudd og variabel spenningskvalitet. Denne uka kobler Skagerak Nett opp sjøkabelen på 24 000 Volt mellom Norgips på Tørkop og Gorbu. Kabelen skal gi reserveforsyning av strøm og sikre spenningskvaliteten. En milepæl
  > Prosjektet har en prislapp på 14,9 millioner kroner, og gjennomføres i samarbeid med Glitre Energi AS. Norgips AS får ny forsyning via sjøkabel fra Gorbu nettstasjon (Glitre). Prosjektet gjennomføres i samarbeid og finansieres av partene i fellesskap. Ved Norgips skal det også settes inn en 10MVA mellomtrafo og et apparatanlegg.
  > – Vanligvis tenker vi innenfor vårt eget område når vi skal ha reserver i nettet. Her ser vi strømnettet som helhet, og klarer å styrke det fra Glitre sin side. Dette samarbeidet er en liten milepæl i nettbransjen, og vi vil gjerne få til mer av slike prosjekter, sier Strøm Juliussen. Styrker Svelvik og Hurum
  > Den andre sjøkabelen knyttes til Svelvik transformatorstasjon hos Skagerak Nett og en nettstasjon fra Hurum Nett.
  > – Det er i dag ensidig forsyning til Svelvik, og ved feil på hovedledningen får det konsekvenser for mange. Også her blir sjøledningen en reserve, som vil styrke forsyningssikkerheten for innbyggerne i Svelvik, sier utvikling- og plansjefen.
  > – Samtidig er det et tilsvarende behov for reserver på Hurumlandet, slik at dette tiltaket løser behov på begge sider av fjorden.
  > Investeringen på 12,6 millioner kroner i strømnettet kommer alle de 4000 innbyggerne i Svelvik til gode, i form av en mer stabil strømforsyning når strømnettet styrkes.
  > – Dette prosjektet gjennomføres av Skagerak Nett og finansieres av partene i fellesskap, forteller prosjekteier Aase May Høgås i Skagerak Nett. Legges i beskyttelsesrør
  > Fra Svelvik transformatorstasjon er det lagt rundt 700 meter landkabel ut til strandkanten i Batteriveien, hvor landkabel og sjøkabel skjøtes. Sjøkabelen er lagt over Vollebukta til landtak og skjøting med landkabel som går til en nettstasjon på Hurum, forteller Høgås.
  > Det er forurensede masser i havbunnen på stedet, og for å unngå graving i størst mulig grad blir strømkabelen lagt i et beskyttelsesrør. Fylkesmannen i Viken har satt strenge miljøkrav til prosjektet.
  > – På Hurum-siden er det så grunt at kabelen må graves ned. De oppgravde massene er forurensede og må leveres til godkjent deponi, sier Høgås i Skagerak Nett.
  > Alle tiltak blir dokumentert i en rapport som sendes Fylkesmannen i Viken.– Et helt spesielt samarbeid:

- [Langdistansedrone skal befare strømledninger i Bamble og Larvik](https://www.skageraknytt.no/2020/langdistansedrone-skal-befare-stromledninger-i-bamble-og-larvik): Til høsten er det klart for testflyging av en ny type drone langs Skagerak Netts ledningsnett. Dronen flyr på egenhånd og har en rekkevidde på opptil 200 kilometer. Med base i Langesund kan den dekke deler av Grenland og Vestfold.
  > ![Mann og dame i arbeidsklær ved elektrisk høyspentanlegg.](http://lede.no/getfile.php/1329194-1591095393/Skageraknytt/2020/06%20Juni/200512%20Sigurd%20Kleppen%20og%20Signe%20Marie%20Oland%20ved%20Langesund%20transformatorstasjon_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Sigurd Kleppan og Signe Marie Oland ved Langesund transformatorstasjon. Her skal en splitter ny langdistansedrone testes ut til høsten. Foto: Kjell Løyland.)
  > De er spent på det nye dronevidunderet, Signe Marie Oland og Sigurd Kleppan i Skagerak Nett. Dronen er under bygging hos firmaet Sevendof i Trondheim og vil bli noe helt annet enn dronene som er blitt allemannseie de siste årene.
  > - Dronen får en mye større rekkevidde enn det som er vanlig og kan fly opptil 200 kilometer, forteller prosjektleder Oland. Hybriddrone med bensinmotor
  > Hemmeligheten er at dronen blir utstyrt med en liten bensinmotor. Utfordringen med droner som baserer seg på bruk av batterier er at større batterier også øker vekten på farkosten. Dermed øker ikke rekkevidden i særlig grad.
  > - Motoren som driver propellene vil fortsatt være elektriske, men energien får den fra en forbrenningsmotor i stedet for et batteri, forteller systemansvarlig Kleppan. Har brukt droner i flere år allerede
  > Skagerak Nett har brukt droner i flere år allerede og en av de som har vært med fra starten er vedlikeholdskoordinator Bjørgulf Schulz. Han ser ikke på den nye dronen som noen konkurrent.
  > - Denne får et annet bruksområde enn de vi bruker blant montørene. Det er mer en naturlig utvidelse av det vi allerede gjør, sier han.
  > Dronen vil i denne omgang bli plassert ved Langesund transformatorstasjon. Det er ikke en tilfeldig valgt plassering. Dronen kan bli en rask og effektiv måte å lokalisere feil på, ikke minst der terrenget gjør det vanskelig å komme frem for Skagerak Netts mannskaper.
  > - Særlig i de vestlige delene av Bamble kan være utfordrende å ta seg frem langs linjene. Det gjelder også for øyene ute i fjorden, sier Schulz.
  > Han peker også på at dronen i en del tilfeller kan erstatte helikopter som i dag brukes ved linjebefaring og lokalisering av feil.
  > *Leverandøren Sevendof har laget en film som viser hvordan dronen skal befare strømledningene. Film: Sevendof.* Skal finne feil på egenhånd
  > Planen er at Skagerak Netts driftssentral kan sende ut dronen dersom de får melding om feil på en ledning. Dronen flyr langs ledningen på egenhånd (autonomt), men i henhold til en godkjent ruteplan. Mens den flyr overfører den levende bilder til driftssentralen hvor operatørene kan følge med og oppdage feilen. På sikt skal dronen kunne gjenkjenne feil på egenhånd og rapportere disse automatisk. Skal fly i Bamble og Larvik
  > Kleppan forteller at samarbeidet med Sevendof er et utviklingsprosjekt. I denne omgang vil dronen bare være stasjonert i Langesund noen få uker. Da kommer den til å fly langs ledninger både i Bamble og Larvik.
  > - Hvis alt går som vi håper vil vi kunne sette inn dronene i ordinær drift i løpet av to år, kanskje til og med litt tidligere, forteller han optimistisk. Tre baser dekker hele Grenland og Vestfold
  > Siden dronene har god rekkevidde vil det være tilstrekkelig med tre dronebaser for å dekke hele Grenland og Vestfold. For Sevendof er Skageraks transformatorer ideelle plasser å utplassere dronene siden de er inngjerdet og ofte har godt med uteplass.
  > - Dronen står beskyttet inne i en dronebase når den ikke er i bruk, og denne krever litt plass. Et område på fem ganger fem meter vil ytterligere sikres med gjerder innenfor transformatorstasjonens område. Lukene på toppen av dronebasen åpnes og bretter seg ut når den skal ta av og lande, forteller Oland Kan deles med andre
  > Selv om dronene blir plassert ved Skageraks anlegg kan den ha flere bruksområder. Ved redningsaksjoner kan den for eksempel være et nyttig hjelpemiddel.
  > - Leverandøren ser for seg at flere brukere kan dele på en drone. Da må vi få til en eller annen form for prioritering dersom det oppstår situasjoner hvor flere ønsker å benytte den, sier Oland.
  > Hun forteller at prosjektet også skal avdekke behovet hos Skagerak Nett. Foreløpig ser de for seg en abonnementsordning, men hvis behovet er stort kan det også være aktuelt å ha en egen dronepark.
  > Foruten Skagerak samarbeider Sevendof med nettselskapene Tensio, Elvia og BKK om utviklingen av dronen. Så langt har en batteriversjon vært testet ut hos Tensio, men det er den unike hybridversjon med bensinmotor skal prøves ut i Langesund.
  > Til høsten er det klart for testflyging av en ny type drone langs Skageraks ledningsnett.Kjell Løyland

- [Prisvinnende innovasjon i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/prisvinnende-innovasjon-i-stromnettet): Strømmen synes ikke, men vi bruker den i nesten alt vi gjør. Eivind Gramme og kollegaene i Skagerak Nett forsker på strømnettet på vei mot et fullelektrisk samfunn. Nettselskapet møter elektrifiseringen av samfunnet med utvikling gjennom pilotprosjekter og studier, og har vunnet flere priser på veien.
  > ![mann solceller](http://lede.no/getfile.php/1329469-1592825157/Skageraknytt/2020/06%20Juni/Priser%20til%20Nett/240%20%2014%20feb%20OK%20%C2%A9TOM%20RIIS%20Eivind%20Gramme_02.jpg%20%28content%29.jpg – Vi må tilrettelegge for fremtidens lavutslippssamfunn. Imøtegå kundenes behov, være gode rådgivere og velge riktige og fremtidsrettede løsninger, sier Eivind Gramme. På taket av Skagerak Arena produserer og lagrer Skagerak Energilab elektrisk energi.  	Foto: Tom Riis)
  > Saken er hentet fra Skagerak Energis årsrapport for 2019. https://www.skagerakenergi.no/getfile.php/1328339-1588849688/Konsern/Filer/%C3%85rsapporter/skagerak-energi_arsrapport-2019%281%29.pdf
  > Store politiske mål og ambisjoner, samt en rivende teknologisk utvikling både på kunde- og nettsiden, er viktige drivere til lavutslippsamfunnet. Strøm får en stadig mer sentral rolle.
  > – Vi er på vei til å bli fullelektriske, og det er nettet som knytter oss sammen, sier sivilingeniør Eivind Gramme. Han har ansvar for rammevilkår i Skagerak Nett og er sterkt involvert i forsknings- og utviklingsarbeidet. Samfunnskritisk
  > Elbilsalget øker i Vestfold og Telemark, og Sandefjord er havn for Color Hybrid, verdens største plug-in hybridskip. Stadig flere smarte og mer energieffektive bygg etableres, og lokal produksjon basert på sol brer om seg. Alt har betydning for, og stiller nye krav til, den samfunnskritiske infrastrukturen som strømnettet er.
  > – Vi arbeider mot et mer aktivt nett der vi utnytter mangfoldet av nye løsninger, som fleksibilitet fra kunder og energilager, for å kunne dekke behovene til morgendagens lavutslippssamfunn. Det er viktige å finne kostnadseffektive tilnærminger som gir en god leveringskvalitet. Endringer og nye behov må sees i en sammenheng, sier Gramme. Prisvinner
  > Skagerak Nett arbeider med forskning og utvikling for å finne gode løsninger for kraftnettet og samfunnet. Forskningen skjer gjennom egne prosjekter og fellesprosjekter støttet av blant annet Norges forskningsråd. Eivind Gramme og Skagerak Nett er aktiv i Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI). Dette er et av flere forskningssentre for miljøvennlig energi med støtte av forskningsrådet. I 2019 fikk Gramme og Skagerak Nett tre priser for sitt arbeid, blant dem CINELDI-prisen for viktige bidrag.
  > **Powels Innovasjonspris** for å ha tatt i bruk nye digitale verktøy for sine montører. Verktøyene skal effektivisere arbeidsprosessene med 30 prosent, gjennom automatisering, mobilitet og en offensiv tankegang.
  > **Smartgridsenterets innovasjonspris** for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)» sammen med Sintef, Hafslund, Eidsiva, Lyse og Istad. Her brukes ny teknologi for å redusere avbruddsvarighet, antall delavbrudd under feillokalisering samt avbruddskostnader.
  > **CINDELDI-prisen** for omfattende bidrag som aktiv brukerpartner i forskningssamarbeidet CINELDI. Både som deltager i flere av ekspertgruppene og som initiativtager og deltager i flere pilotprosjekter. Prisen ble delt mellom Skagerak Nett og Skagerak-medarbeider Eivind Gramme.
  > – I CINELDI arbeides det med fremtidens kraftsystem. Systeminnovasjon er sentralt fordi morgendagens løsninger kan kreve av flere samtidige endringer. Vi har en sentral rolle og er en kreativ bidragsyter, sier Gramme. Forskningsprosjekt
  > I tillegg til CINELDI er Skagerak Nett i gang med flere spennende prosjekter. Ett av dem er Skagerak Energilab, et pilotanlegg for lokal produksjon av solenergi og lagring av elektrisk energi, der det testes ut flere typer ny teknologi.
  > Skagerak Nett jobber også med løsninger for selvreparerende nett etter avbrudd i strømnettet.
  > Et tredje prosjekt, støttet av Enova, tester ut forbrukerfleksibilitet som en ressurs for utnyttelse av strømnettet. Kortest mulig vei
  > Konserndirektør Øivind Askvik berømmer arbeidet med nyvinninger i Skagerak Nett.
  > – Arbeidet vi gjør, og fokuset vi har på innovasjon, gir resultater. Vi har mange gode krefter på laget, som jobber for å løfte oss fra det tradisjonelle og over i det innovative. Det grønne og digitale skiftet krever at vi endrer oss, og prisene vi har vunnet peker på at vi går i riktig retning, sier konserndirektøren.
  > Nettopp et tett samarbeid mellom forskere og brukere, gjerne gjennom felles arbeid med pilotprosjekter og casestudier, gjør veien kort fra forskning til reell nytte.
  > – Derfor er den fremtidsrelevante og tverrfaglige forskningen viktig for oss som nettselskap, sier Gramme.Ren utvikling:

- [Jonas (19) og Andreas (21) sørger for stabil strøm til hypermoderne lager](https://www.skageraknytt.no/2020/jonas-19-og-andreas-21-sorger-for-stabil-strom-til-hypermoderne-lager): Byggingen av ASKOs hypermoderne lager i Sande er inne i sluttfasen. For å sikre stabil strømforsyning forsynes det automatiserte lageret med strøm fra fire kanter. Det er viktig, for selv et kort strømbrudd er nok til å sette hele lageret ut av drift.
  > ![Montørlæringer i arbeidsklær ved transformator.](http://lede.no/getfile.php/1329964-1593698180/Skageraknytt/2020/07%20Juli/ASKO%20Sande/200619%20ASKO%20Sande%20-%20%20Jonas%20Eide%20og%20Andreas%20F%C3%A6ster%20T%C3%B8nnessen%20ved%20transformator_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Jonas og Andreas er lærlinger i Skagerak Nett og har vært med å bygge strømforsyningen frem til ASKOs nye prestisjelager i Sande. Foto: Kjell Løyland.)
  > ASKO Oslofjord er navnet på prestisjeprosjektet til ASKO som nå reiser seg i Hanekleiva ved Sande. Dette blir deres nye sentrallager for Østlandet og blir innovativt på en rekke områder.
  > - Det blir et helautomatisk lager som sammen med sentrallageret i Vestby, på andre siden av Oslofjorden, skal forsyne østlandsområdet. De to lagrene blir knyttet sammen via en transportkjede med elektriske lastebiler og autonome skip, forteller Per Hansen fra Itech. "Fremragende" bygg
  > Hansen er rådgiver innenfor elektro og er innleid for at ASKO skal kunne innfri de energi- og miljøkrav som stilles til bygget.
  > - Bygget sertifiseres i henhold til Breeam NOR-standarden og skal klassifiseres som "outstanding". Det er det høyeste nivået i henhold til Breeam NOR-standarden, forteller han.
  > Det er likevel ikke småtteri med strøm det nye bygget trenger. Årsforbruket er beregnet til 8,2 GWh, like mye som årsforbruket til over 400 norske gjennomsnittshusholdninger. En betydelig del av forbruket skal sikres gjennom egenproduksjon.
  > - På taket kommer det et solcelleanlegg som får en årsproduksjon på 1,6 GWh, forteller Hansen.
  > Lærte mye av Vestby-brann
  > Solceller har ASKO allerede erfaring med fra Vestby. Da lageret i Vestby brant i 2017 fikk de også noen erfaringer de helst skulle vært foruten, men hendelsen ga samtidig verdifull læring som de har med seg i Sande.
  > - De ulike lagrene er bygd som egne brannceller. Alt av kabler er lagt i en kulvert under bakken slik at det ikke er gjennomføringer mellom lagrene. Dersom det oppstår en brann i ett av lagrene skal dette kunne brenne ned uten at den sprer seg til de andre.
  > Hansen forteller også at ladepunkter som en direkte følge av brannen i Vestby ikke er satt opp rett ved bygningsmassen, men flyttet ut på området. Strømbrudd er de ikke glad i på et lager hvor det meste er automatisert.
  > - I Vestby har de trent mye på å restarte lageret etter strømbrudd og det kommer de til å gjøre her også. Selv om de øver tar det fort en halvtime å få satt anlegget i gang igjen om strømmen blir borte, forteller Hansen. Strømforsyning fra fire kanter
  > For å sikre at bygget får den strømmen det trenger har Skagerak Netts Roy Tobiassen, sammen med kollega Glenn Marthinsen, siden februar jobbet med det gigantiske lageret til strømnettet.
  > - Det er lagt 34 000 meter med kabel mellom Sande transformatorstasjon og bygget her i Hanekleiva. Bygget blir i første omgang forsynt fra tre forskjellige kanter og det vil øke til fire når Hanekleiva transformatorstasjon står ferdig rett bortenfor her om noen år, forteller Tobiassen.
  > Han forteller om noen forsinkelser i forbindelse med korona-pandemien, men at det stort sett har gått veldig greit. I perioder har de også hatt med seg lærlingene Jonas Eide og Andreas Fæster Tønnessen.
  > - Koronaen har gjort at vi ikke kan bytte så mye på arbeidslagene så vi fire har jobbet mye sammen i denne perioden, sier Tobiassen.
  > Kjell Løyland

- [Denne er for liten for Bastø Electric](https://www.skageraknytt.no/2020/denne-er-for-liten-for-basto-electric): Den nye elektriske fergen mellom Horten og Moss trenger mye strøm på kort tid. I høst skal Skagerak Nett bytte ut transformatoren ved Semb i Horten slik at Bastø Electric har nok strøm til å klare overfarten til Moss.
  > ![Stor transformator](http://lede.no/getfile.php/1329985-1593770358/Skageraknytt/2020/07%20Juli/Bast%C3%B8%20Eletric/200619%20Semb%20transformatorstasjon%20%282%29-besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Skal doble kapasiteten: Denne eksisterende transformatoren på Semb har en kapasitet på 16 MVA. Den nye blir på 30 MVA og kan økes ytterligere til 40 MVA ved hjelp av vifter. Foto: Kjell Løyland.)
  > Skagerak Nett er i gang med å forberede ankomsten til Bastø Electric i Horten. Før fergen settes i drift i januar må strømnettet oppgraderes slik at det er i stand til å lade opp batteriene på de 20 minuttene den ligger til kai.
  > - For å kunne levere nok strøm må vi bytte ut dagens transformator ved Semb transformatorstasjon med en som har nesten dobbelt så stor kapasitet, sier senioringeniør Svjetlana Pudar Jeftic hos Skagerak Nett.
  > Arbeidet krever mye planlegging, ikke minst siden det er oppimot ett års leveringstid på selve transformatoren. Arbeidet med å legge en 3,5 kilometer lang kabel fra Semb og ned til fergeleiet er i gang og i slutten av september skal den 60 tonn tunge transformatoren ankomme Horten. Stiller tydelige krav til ladere med høy effekt
  > - Når det skal leveres mye strøm på så kort tid må vi sørge for at vi har tilstrekkelig kapasitet i nettet. Ladere som skal levere mye effekt er i tillegg en utfordring ved at de gir støy i nettet.
  > Jeftic betegner støyen som en form for forurensing av strømsignalet som i verste fall går ut over leveringskvaliteten og kan forstyrre lys og elektroniske apparater hos andre kunder. Hun beroliger samtid med at dette ikke vil bli noe problem i forbindelse med Bastø Electric.
  > - Dersom samfunnet skal elektrifiseres må vi kunne håndtere kraftige ladere. Derfor har vi satt noen tydelige krav til de ladesystemene som kobles til nettet vårt. Vi har hatt god dialog med Bastø Fosen slik at de har fått tilpasset seg alle våre krav. Vi er så sikre som vi kan være på at fergen ikke vil skape noen problemer for oss eller våre kunder. Starter arbeidet i september
  > Den nye transformatoren som kommer til Semb er under bygging i Kroatia, og skal etter planen ankomme Horten den 27. september.
  > - Den eksisterende transformatoren skal først kobles fra og flyttes over i nabocellen som står ledig. Der vil den inntil videre stå som en reservetransformator, forteller senioringeniør Svein Næss.
  > Det er satt av en drøy måned til arbeidet. 1. november skal den nye transformatoren være på plass. Opprinnelig skulle Bastø Electric settes inn i drift i januar 2021, men korona-pandemien har gjort at oppstarten er utsatt til april. Formidabelt batteri
  > Bastø Electric får en formidabel batteripakke tilsvarende 100 e-Golfer og kommer til å lade med en effekt på 7200 kW. Til sammenligning regnes en 50 kW-lader som en hurtiglader for bil.
  > Når fergen settes i drift har Bastø-Fosen fem fartøy som trafikkerer Oslofjorden. I juni bestemte Bast-Fosen at også to av de eksisterende fergene skal bygges om til elektrisk drift, henholdsvis Bastø IV og Bastø VI. Det kommer også en lader i Moss slik at de tre fergene som til daglig trafikkerer strekningen vil være elektriske fra 2022. Nettinvestering til 16 millioner kroner
  > Kostnadsrammen for Skagerak Nett er på cirka 16 millioner kroner, hvorav transformatoren utgjør 5 millioner kroner. Bastø-Fosen betaler en betydelig del av regningen gjennom anleggsbidrag.Bytter trafo for å lade Horten-Moss-fergene
  > Kjell Løyland

- [Byggeplaner? Ikke gjør denne tabben, det kan bli dyrt og farlig](https://www.skageraknytt.no/2020/byggeplaner-ikke-gjor-denne-tabben-det-kan-bli-dyrt-og-farlig): Det stilles strenge krav til avstand mellom bygg og strømledninger. En byggetillatelse fra kommunen hjelper ikke om bygget kommer for nær en strømledning. Følges ikke reglene kan det koste huseier mange tusenlapper. Farlig kan det også være.
  > ![Ledning over tak.](http://lede.no/getfile.php/1331343-1599478498/Skageraknytt/2020/09%20September/N%C3%A6rf%C3%B8ring%20-%20ikke%20gj%C3%B8r%20denne%20byggetabben/n%C3%A6rf%C3%B8ring%20isolert%20008_web.jpg%20%28content%29.jpg Livsfarlig! Her ligger en av de isolerte strømledningene nede på garasjetaket, mens en uisolert ledning henger under en halvmeter fra taket. Kravet er fire meter. Foto: Per Vidar Kråkemo.)
  > Skagerak Nett befarer med jevne mellomrom hele ledningsnettet. Stadig oppdages det bygninger som er satt opp alt for nær luftledninger. Byggetillatelse er ikke tilstrekkelig
  > - Mange er ikke klar over avstandskravene og tenker at dersom de har fått en byggetillatelse fra kommunen er alt i orden, forteller prosjektingeniør Vidar Knutsen.
  > Slik er det ikke. Avstanden til strømledningene må byggherre sørge for er henhold til regelverket. Avstandskravene er det verdt å følge siden de gjenspeiler den potensielle faren knyttet til å være i nærheten av strømledninger. Krav om fire meter over tak
  > - Det er gjerne ved lavspentledninger det syndes mest, men disse kan også være farlige. Det er krav om fire meter avstand fra en bygning til en uisolert ledning, forteller Knutsen.
  > For isolerte ledninger er kravet to og en halv meter, mens den vannrette avstanden mellom ledning og bygning er minimum halvannen meter for både isolerte og uisolerte ledninger. Knutsens kollega, Per Vidar Kråkemo, gir et eksempel på hvorfor det er viktig å overholde kravene.
  > http://lede.no/getfile.php/1331358-1599479042/Skageraknytt/2020/09%20September/N%C3%A6rf%C3%B8ring%20-%20ikke%20gj%C3%B8r%20denne%20byggetabben/202008%20Per%20Vidar%20Kr%C3%A5kemo%20og%20Vidar%20Knutsen%20med%204%20meter%20lang%20isolerstang_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28elementgallery_thumbnail%29.jpg- Dersom du skal male garasjen din og kommer borti en uisolert ledning mens du står i en aluminiumstige får du strømgjennomgang. Det kan i verste fall føre til hjertestans. Siden aluminium er en effektiv strømleder kan det samme skje med en isolert ledning som har en liten skade.
  > Sammen følger Kråkemo og Knutsen opp de sakene der det oppdages bygg for nær ledninger. Det er særlig ved oppføringer av garasjer, verandaer eller tilbygg de ser det syndes mye. Det kan fort bli dyrt for huseier.
  > - Dersom vi oppdager bygninger som er for nær en ledning er det i utgangspunktet huseier som må betale for å få utbedret forholdet. Det kan være vi må sette opp en ekstra stolpe eller rett og slett erstatte ledningen med en kabel i bakken, forteller Kråkemo. Kan bli dyrt for huseier
  > Kråkemo forteller at huseier kan risikere å måtte betale så mye som 30 000 kroner, alt avhengig av forholdene.
  > - Vi har kommet over blanke ledninger over terrasser hvor det bare er å strekke ut hånden og berøre ledningen. At noen tør å ha det på den måten synes jeg er vanskelig å forstå, forteller Kråkemo. Veileder på skageraknett.no
  > På Skagerak Netts internettsider finnes det en egen veileder som viser avstandskravene https://OLDskageraknett.no/skal-du-bygge/category950.html til ulike typer ledninger. Dersom man er i tvil om regelverket eller ønsker råd om oppføring bygg i nærhet av ledning oppfordrer Kråkemo og Knutsen til å ta kontakt med kundeservice i Skagerak Nett.https://OLDskageraknett.no/skal-du-bygge/category950.html
  > Kjell Løyland

- [Landets mest stabile strømforsyning](https://www.skageraknytt.no/2020/landets-mest-stabile-stromforsyning): Strømkunder i Skagerak Netts område er blant dem som har landets mest stabile strømforsyning. Skagerak Nett hadde i snitt ett avbrudd per sluttbruker i 2019, mens tallet for resten av landet er tre ganger så høyt.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1332418-1601381946/Skageraknytt/2020/09%20September/Best%20str%C3%B8mforsyning/20190820-skagerak-0226.jpg%20%28content%29.jpg Energimontørene i Skagerak Nett drifter og vedlikeholder strømnettet. Foto: Dag Jenssen)
  > Avbruddsstatistikken til NVE viser at Skagerak Nett er blant de mest pålitelige nettselskapene i 2019. Selskapet ligger høyt oppe på lista over nettselskaper med færrest lange avbrudd. Blant de 10 mest pålitelige nettselskapene i 2019 er Skagerak Nett det største med over 200 000 nettkunder.
  > Skagerak Nett hadde i snitt ett avbrudd per sluttbruker i 2019 (målt i avbrudd over tre minutter), mot et snitt på landsbasis på 3,13 ganger i fjor. Resultatene ble nylig omtalt i Europower https://www.europower-energi.no/nett/de-mest-og-minst-palitelige-nettselskapene/2-1-874426.  Færrest lange avbrudd i 2019
  > | Selskap 	| Nettkunder 	| Avbrudd per kunder |
  > |**Øvre Eiker Nett** 	|**10 382** 	|**0,5** |
  > |Nore Energi 	|2216 	|0,6 |
  > |**Rauland Kraftforsyning** 	|**4576** 	|**0,7** |
  > |Dalane Nett 	|15 048 	|0,8 |
  > |**Etne Elektrisitetslag** 	|**1942** 	|**0,8** |
  > |Skjåk Energi 	|2120 	|0,9 |
  > |**Skagerak Nett** 	|**202 865** 	|**1,0** |
  > |Jæren Everk 	|9005 	|1,0 |
  > |**Lyse Elnett** 	|**152 473** 	|**1,0** |
  > |Neas 	|26 422 	|1,1 |
  > – Årsaken til at Skagerak Nett kommer godt ut handler både om klima og selve strømnettet, sier fagingeniør Roger Bjørnberg i Skagerak Nett.
  > Nettselskapet Meløy Energi Nett hadde flest lange strømavbrudd i 2019. I gjennomsnitt opplevde Meløy-kundene 7,6 ganger at strømmen ble borte i mer enn tre minutter, melder Europower. Stabilt lavt
  > Et gunstig klima og et strømnett som ikke består av mange lange luftledninger gjør at det blir færre avbrudd som skyldes feil, forteller Bjørnberg i Skagerak Nett. Enkelte nettkunder opplever imidlertid flere avbrudd enn snittet, spesielt dem som som ligger landlig til og er koblet til luftnettet.
  > – Stort sett ligger vi stabilt mellom ett og 1,5 antall lange avbrudd i snitt per sluttbruker i året, men vi kan også være uheldige. I januar 2018, for eksempel, fikk vi uvær med mye våt og tung snø, noe som gikk ut over strømforsyningen for mange, i lengre perioder. Da fikk vi nesten like mange avbrudd på en måned som vi normalt har i et år, sier Bjørnberg. Derfor går strømmen
  > Strømnettet er samfunnskritisk infrastruktur, og luftlinjene er spesielt værutsatt. Ved utgangen av september ga sterk vind utfordringer for luftnettet i Vestfold og Telemark, ettersom de kraftige kastene veltet trær over linja.
  > – I byer og tettbebygde strøk har vi stort sett kabelnett (i bakken), og i mer grisgrendte strøk går strømmen i luftnett. Der strømmen går i luftnett er det ofte færre kunder på linja, og dermed blir færre berørt av eventuelle avbrudd, forteller Bjørnberg.
  > Strømlinjene er værutsatt og lever i mange år. Vind og is på linjene, tordenvær og trær som faller over linja er typiske årsaker til strømbrudd. I tillegg kan brytere ryke av elde og slitasje, eller komme ut av posisjon når uværet herjer. Arbeid under spenning
  > Skagerak Nett jobber også med feilretting under spenning. Det gir kundene langt færre strømbrudd nå enn tidligere https://www.skageraknytt.no/2020/10-meter-over-bakken-og-under-24-000-volt-spenning-article2704-2549.html.
  > Skagerak Nett drifter over 17 000 kilometer strømnett, og har over 7000 nettstasjoner. Selskapet er ett av landets fem største, og forsyner over 200 000 kunder i Grenland og Vestfold med strøm. I tillegg eier og drifter selskapet regionalnettet i Vestfold og Telemark. Planlagte avbrudd
  > Avbruddstatistikken fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) viser at leveringspåliteligheten var på 99,989 prosent i 2019. Det betyr at 0,011 % av den elektriske energien ikke nådde frem til strømkunden på grunn av feil eller utkoblinger.
  > Ved utgangen av august i år hadde Skagerak Nett hatt 204 feil i høyspentnettet og 60 GIK (gjeninnkoblingsautomatikk) med innkobling innen 15 sekunder. Fugl på strømlinja, tordenvær og trefall er stort sett årsaken til dette.
  > De aller fleste avbruddene er planlagte stanser, og dette der det må gjøres vedlikeholdsarbeid, ombygging av nettstasjoner eller tilkobling av nye anlegg. Ved utgangen av august hadde nettselskapet gjennomført 380 planlagte stanser, litt færre enn tidligere år på grunn av korona-situasjonen.

- [Tjen penger mens elbilen står parkert](https://www.skageraknytt.no/2020/tjen-penger-mens-elbilen-star-parkert): Jedlix og Skagerak Energi samarbeider om fleksibel løsning for lading av elbiler. Last ned en app, registrer elbilen din og få penger på konto.
  > ![bil app ](http://lede.no/getfile.php/1333351-1603810557/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Jedlix/384404.jpg%20%28content%29.jpg En ny tjeneste fra Skagerak Energi og Jedlix gjør det mulig for elbileiere å tjene penger mens bilen står parkert.)
  > – Hemmeligheten ligger i å samle mange elbiler i løsningen og utnytte den fleksibiliteten batteriene representerer. Dette er det betalingsvilje for i strømmarkedet, og gevinsten deler vi med kundene våre, sier konstituert konserndirektør i Skagerak Energi Øystein K. Sæther.
  > Norge er det markedet i Europa der overgangen til elbiler er størst, med en elbilandel på over 50 prosent i nybilsalget. Elektriske biler utgjør en økende del av det årlige energiforbruket i husholdninger og næringsbygg, og krever smarte løsninger for å holde strømregningene og makslasten i nettet nede. Jedlix’ ladeløsning optimaliseres gjennom Jedlix Vehicle-Grid-Intergration (VGI)-plattformen.
  > – Behovet er stort for en brukerstyrt løsning som knytter e-mobiliteten og energibransjen sammen, sier Sæther. App tilgjengelig
  > Den smarte lade-appen fra Jedlix (tilgjengelig for iOS og Android) passer for en rekke elektriske kjøretøy, og fungerer uavhengig av strømleverandøren. Det blir mulighet for flere smarte ladeløsninger for andre partnere i plattformen senere.
  > – Skagerak Energi og Jedlix vil også tilby løsninger for bedriftskunder med elektriske kjøretøyer i bilparken. Dette gjør det mulig for flåteeiere eller ladeoperatører å tjene penger på biler som lader, samtidig som de gjør samfunnsnytte, sier Sæther.
  > Partene tror at den store overgangen til en elektrisk bilpark gir store muligheter i nettet, der belastningen kan balanseres til fordel for både nettselskap og bileiere. Samarbeidet mellom elbil-eiere, Skagerak Energi og Jedlix utgjør en verdikjede som aktivt bidra til morgendagens nordiske balansering i strømnettet. Jedlix med ambisjoner
  > Administrerende direktør i Jedlix, Serge Subiron, er stolt over samarbeidet med Skagerak Energi, som gjør en ny generasjon av smarte energitjenester mulig.
  > – Norge er første steg, og deretter retter vi oss mot de Nordiske landene. Jeg mener dette er et glimrende eksempel på hva et visjonært energikonsern og en e-mobilitets innovatør kan oppnå, sier Serge Subiron, i Jedlix.
  > Gjennom dette prosjektet ønsker partene å posisjonere seg inn mot nye markeder som anses viktige i dag og i fremtiden.
  > – Ved å tilby en åpen løsning for alle aktører vil vi kunne løse et viktig problem i den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Partnerskapet med Jedlix muliggjør en skreddersydd løsning for det norske markedet som raskt kan implementeres, sier Øystein K. Sæther i Skagerak Energi.
  > – Skagerak utvikler og skal styrke utvikling av løsninger for en grønnere fremtid. Dette prosjektet vi bidra til å øke hastigheten til det fornybare samfunnet, ved å gjøre det enda mer attraktivt å velge elbil. Ved å ha tilgang til fleksibel effekt distribuert i strømnettet vil man også kunne finne alternativer til tradisjonelle nettforsterkninger. Jedlix sin plattform er testet ut i flere andre prosjekter og gir oss mulighet til en rask implementering, avslutter Sæther.
  > Pressemelding

- [Slik kan batterier bidra i strømnettet](https://www.skageraknytt.no/2020/slik-kan-batterier-bidra-i-stromnettet): – Hvordan kan batterier være til hjelp i strømnettet, og når er det lønnsomt å investere i batterier? Et forskningssamarbeid mellom Skagerak Nett og Sintef gir konkrete svar.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1333424-1603962928/Skageraknytt/2020/10%20Oktober/Integer/137%20%2014%20feb%20%C2%A9TOM%20RIIS%20OK.jpg%20%28content%29.jpg Skagerak Nett forsker på batteriteknologi i et bredt samarbeid, med Sintef i spissen. Nå er resultatene klare. Foto: Tom Riis)
  > IntegER-prosjektet
  > IntegER: Et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), finansiert av Norges Forskningsråd under ENERGIX-programmet. Formålet med denne typen prosjekter er å utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping.
  > Batterier i strømnettet: Elektriske energilager, svært ofte i form av batterier, er trukket frem som den fremtidige fjerde pilaren i energisystemet, der produksjon, overføring og forbruk utgjør de tre andre. Gjennom planlagte demoaktiviteter med ulik bruk av energilager, har IntegER-prosjektet, under ledelse av Skagerak Nett og Sintef, undersøkt muligheter og utfordringer knyttet til batterier i distribusjonsnettet.
  > Prosjektansvarlig: Skagerak Nett AS
  > Nettselskap: Agder Energi Nett AS, BKK Nett, Eidsiva Nett, Hafslund Nett, Helgelandskraft, Lyse, NTE
  > Partnere: Energi Norge AS, Smart Grid‐senter, NVE
  > I tre år har Skagerak Nett og Sintef, i samarbeid med andre nettselskap, forsket på hvordan batterier kan utnyttes og integreres i strømnettet. Nå samles alle notatene og rapportene på en egen nettside hos Skagerak Nett https://www.skageraknett.no/integer/category2699.html.
  > – Dette er anvendt forskning med høy støttegrad fra partnerne, det er industrinært og nært det som skjer i nettet i dag, sier prosjektleder Kjersti Berg i Sintef.
  > Prosjektet ser blant annet på hvordan batterier kan benyttes for effektutjevning i nettet, hvordan de kan erstatte investeringer i nettet - og har funnet skjæringspunktet for når det er lønnsomt.
  > Skagerak Nett er prosjektleder i arbeidet mot Forskningsrådet, mens Sintef er prosjektleder for FoU-arbeidet. Når fungerer det best?
  > Kan batterier fungere som elektriske energilager i Norge? Hvordan bør dette realiseres? Hvem bør eie, og hvem bør drifte disse anleggene? Og hvordan kan nettselskap håndtere batterier som kobles til strømnettet? IntegER-prosjektet har sett på en rekke problemstillinger, og vurdert nytteverdier ved ulik bruk, lokalisering og eierskap av batterier, teknisk integrering og forretningsmodeller.
  > At alle demonstrasjonene i prosjektet ligger nær dagens praksis, er en fin måte å involvere de ulike partnerne i prosjektet på, mener Berg.
  > – Det er alltid en avveining å ta; skal vi ha det så nært dagens situasjon som mulig, eller skal vi se på hva man bør finne ut av for fremtiden? Det er en balansegang som vi har fått til ganske bra. En stor del av løsningen
  > I IntegER prosjektet har det vært utstrakt testing av batterier i strømnettet. Eksempelvis er det sett på om kunder med solcelle-anlegg ønsker å mate energien inn i et batteri, og benytte den senere. Eller hvordan batteriet kan nyttes til fasebalansering i nettet.
  > *– Har dere fått svar på alt?*
  > – Både ja og nei, sier Berg. Batterisystemer med gode styringssystem for alle ulike formål er ikke standardisert eller kommersielt tilgjengelig i dag, men vi er kommet nærmere typiske løsninger som kan fungere. Vi har fått styrket troen på at batterier teknisk sett fungerer, men det store spørsmålet er om det er så mye rimeligere i et samfunnsøkonomisk perspektiv å investere i batterier fremfor å investere i nettet.
  > Forskningen er klar på at det kan være lønnsomt å bruke batterier for å utsette investeringer i nettet, som en midlertidig løsning.
  > – Dersom det luftes planer om et hyttefelt i et område med svakt nett, kan man sette inn et batterisystem som gir kundene god nok kvalitet, og dermed utsette investeringen i nettet til avgjørelsen er tatt om det eventuelle hyttefeltet. Dersom vi kan utsette tradisjonelle nettforsterkninger, og kan sette inn et batterisystem med lavere kostnad, så kan det være bedre samfunnsøkonomisk sett, sier Berg.
  > Hun understreker at batterier ikke er svaret på alt.
  > – Oppgraderer du nettet vet du hva du får. Vi vet også at batterier ikke er en løsning på alle utfordringer i distribusjonsnettet, men de kan være løsningen på en del, sier hun. Ferske resultater
  > Dersom batterikostnaden faller ytterligere, slik den er ventet, vil forskningen som er gjort i regi av Skagerak Nett være nyttig for mange.
  > – Vi har sett på generell batteriteknologi, status i Norge, og har i en innledende analyse sett på hvordan vi kan bruke batterier for å kutte effekttopper og til effektregulering i nettet.
  > Seks ulike demonstrasjoner i prosjektet er gjort på ulike batterier rundt om i Norge. Ett av disse er eiet av en kunde, resten står hos ulike nettselskap.
  > – Å teste så mange batteridemoer i samme prosjekt er helt nytt. Vi har samlet nye og de som har tidligere har vært knytta til forskning- og utvikling, for å få en systematisk og variert testing. Det har vært veldig morsomt å få gjøre dette ute i de forskjellige nettselskapene, sier hun.
  > Når prosjektet står ved veis ende, er det med økt kunnskap om hva som skjer når man integrerer batterier i strømnettet.
  > – Hvordan kan man bruke batterier for å utsette investeringer i nettet? Og hva skjer dersom mange kunder begynner å installere batterier selv? Vi har også sett på degradering av batterier – altså hvordan de taper seg over tid avhengig av bruk. Lønnsomhetsberegningene våre viser at det gir mening å bruke batterier for å utsette investeringer – dersom de rette forholdene er tilstede.Vi har også laget en veileder for kost/nytte-vurderinger ved integrasjon av batteri i distribusjonsnettet i prosjektet, som forhåpentligvis kan være av nytte for alle nettselskap i Norge, sier Berg.
  > Prosjektet ble avrundet med en temadag i slutten av oktober. Men arbeidet med batterier i strømnettet er på langt nær avsluttet.
  > – Vi har søkt støtte fra Forskningsrådet for å gå videre med et prosjekt vi kaller BASS, Batteri som spenningsstøtte. I dette prosjektet vil vi teste mer i detalj i den nasjonale Smartgridlaben, med særlig fokus på styringssystem, og Skagerak Nett er med i dette arbeidet, sier Berg.Ny forskning: 

- [Dette er det nye navnet til Skagerak Nett](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/dette-er-det-nye-navnet-til-skagerak-nett): Skagerak Nett bytter navn til Lede. Med det nye navnet skal det bli lettere å skille nettvirksomheten fra resten av Skagerak-konsernet. Som navnet antyder er Ledes hovedoppgave å lede strøm til 207 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken.
  > ![Menn som holder arbeidsjakke](http://lede.no/getfile.php/1335025-1610547137/Skageraknytt/2021/01_Januar/Bytter%20navn%20til%20Lede/210113%20%C3%98ivind%20Askvik%20og%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff%20med%20Lede-arbeidsjakke.jpg%20%28content%29.jpg Navnebytte: Nettselskapet Skagerak Nett har fått nytt navn. – Vi er veldig godt fornøyd med Lede som det nye navnet på nettselskapet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff (t.h.). – Det er et bra navn som forteller hva vi gjør. Vi leder strømmen hjem til over 200 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
  > Den 1. februar bytter Skagerak Nett AS navn til Lede AS. Navnebyttet kommer som følge av skjerpede regler som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
  > - Vi har valgt Lede som nytt navn på nettselskapet og synes det er et godt navn fordi det sier noe om hva selskapet gjør. Selskapet skal fortsatt være heleid av Skagerak Energi, men får et navn og en grafisk profil som skiller seg fra resten av konsernet, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff. Skal skille monopol og konkurranse
  > Bakgrunnen for navnebyttet er myndighetenes ønske om å få lage et tydelig skille mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører, men de nye reglene går enda lenger enn tidligere.
  > - Skagerak Energi var tidlig ute da de for 20 år siden skilte ut strømsalgsvirksomheten og dannet Fjordkraft sammen med BKK og Statkraft. De nye reglene omfatter nettvirksomheten i konsernet, og for å ivareta de nye kravene bytter derfor Skagerak Nett navn til Lede, sier Staff. "Alle" er kunder hos Lede
  > Lede har 207 000 nettkunder i Vestfold og Telemark, samt gamle Svelvik kommune i Viken. I disse områdene eier og drifter selskapet 17 000 kilometer med strømnett.
  > - Alle innbyggere og bedrifter i våre områder er direkte eller indirekte kunder hos oss. Når vi nå bytter navn tror vi det blir lettere å forstå vår rolle. Vår oppgave er å lede strømmen hjem til alle våre kunder, forteller administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > - Det er myndighetene som krever at vi skifter navn, men det er samtidig viktig å huske at dette gjøres til kundenes beste for å tydeliggjøre skille mellom monopolvirksomheten og markedet og unngå at nettselskapene brukes av andre til å oppnå særlige fordeler, understreker Askvik. Strengt regulert
  > Nettselskapene i Norge er monopolister som er underlagt streng offentlig regulering. Et viktig prinsipp er at de skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
  > - Helt konkret er det forskriftsendringer som sier at nettselskaper med over 10 000 kunder ikke kan ha samme navn og logo som konsernet de er en del av. De kan fortsatt være en del av konsernet, men markedsføring og kommunikasjon skal skille seg tydelig fra resten av konsernet, forklarer Askvik. Hjelp av lokale krefter
  > Skagerak Nett har brukt lokale krefter i prosessen med å utvikle nytt navn og profil.
  > - Vi har alliert oss med kommunikasjonsbyrået Metro Branding i Sandefjord. De har bred erfaring fra tilsvarende oppdrag og vi er kjempefornøyd med den jobben de har gjort for oss, slår Askvik fast. Navneforslag fra egen medarbeider
  > Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller at det var en av de ansatte som kom opp med navnet.
  > - Vi inviterte alle våre medarbeidere til å komme med forslag på navn for nettselskapet og fikk inn godt over hundre ulike navn. I tillegg var det en rekke andre navn som ble utviklet i løpet av prosessen. Det er ekstra moro at vi endte med et forslag fra en av våre egne, sier han.
  > Pressemelding

- [Skagerak Nett reduserer nettleien](http://lede.no/presse/pressemeldinger/skagerak-nett-reduserer-nettleien): De offentlige avgiftene på kraft øker, men samtidig reduserer Skagerak Netts andel av nettleien slik at nettleien totalt sett reduseres noe for kundene.
  > ![Utebilde av mann foran Skagerak-logo](http://lede.no/getfile.php/1325527-1576145000/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Nettleie%202020/191210%20Thor%20Bj%C3%B8rn%20Omnes%20foran%20Skagerak-logo.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fra årsskiftet setter Skagerak Nett ned nettleien til sine kunder. For en husholdningskunde med et strømforbruk på 20 000 kWh per år reduseres nettleien med 102 kroner på årsbasis.
  > - Det er kanskje ikke en veldig stor nedgang, men siden forbruksavgiften for elektrisk kraft samtidig øker mer enn konsumprisindeksen er reduksjonen fra Skagerak Nett litt større enn man kan få inntrykk av, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Nettleien uavhengig av strømprisen
  > Reduksjonen skyldes blant annet reduserte kostnader i Statnetts overliggende transmisjonsnett. Omnes forteller at nettleien ikke henger sammen med strømprisene og påpeker at denne sammenhengen er ekstra tydelig i år.
  > - Nettleien går til drift og vedlikehold av strømledninger og kabler og er helt løsrevet fra selve produksjonen av kraften. Så selv om 2020 har vært et år med høy produksjon og svært lave kraftpriser, spiller det i liten grad inn på nettleien.
  > Nettleien reduseres for alle kunder, men mest for næringskunder som betaler for effekt, siden effektleddet reduseres for disse. Mye avgifter
  > Omnes forteller at de offentlige avgiftene vil utgjøre 50 prosent av nettleiekostandene ved et forbruk på 20 000 kWh.
  > - De offentlige avgiftene fordeler seg på forbruksavgift, avgift til Energifondet og merverdiavgift.
  > I tillegg til nettleien har kundene utgifter til strøm.
  > - Litt grovt sett pleier vi å si at av den totale strømregningen er en tredjedel utgifter til strøm, en tredjedel til nettleie og en tredjedel avgifter, forklarer kommunikasjonssjefen. Om nettleien
  > Nettdirektør Øivind Askvik forteller at det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha.
  > - Nettleien fastsettes ut ifra nettselskapets inntektsramme. Inntektsrammen er det NVE som bestemmer blant annet basert på hvor effektivt nettvirksomheten drives, forklarer han.
  > Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Nettselskapene fastsetter prisen de enkelte kundene skal betale, men de totale inntektene skal ikke være over grensen NVE har fastsatt for selskapet.
  > Se priser og les mer om nettleien her. http://lede.no/nettleie-priser/
  > Pressemelding

- [Tre store nettselskap danner allianse](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/tre-store-nettselskap-danner-allianse): BKK Nett AS, Lyse Elnett AS og Skagerak Nett AS har inngått avtale om samarbeid.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1335147-1611140407/Skageraknytt/2021/01_Januar/1b6f769b-f89e-4d3f-afae-6404830a5604.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Øivind Askvik (Skagerak Nett), Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett) og Ketil Tømmernes (BKK Nett))
  > Om selskapene
  > **Skagerak Nett**
  > Skagerak Nett AS transporterer strøm i Vestfold og Telemark og Viken og spiller en sentral rolle i elektrifiseringen av en av Norges største industriregioner. Selskapet har 390 ansatte, 207.000 kunder og drifter 17 000 kilometer strømnett. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som eies av Statkraft og de tre største Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.
  > **BKK Nett **
  > BKK Nett er en av Norges største operatører av strømnettet. Selskapet har 245 000 nettkunder og drifter 27 500 kilometer strømnett i Vestland fylke. BKK Nett bygger et fremtidsrettet strømnett i takt med samfunnsutviklingen på Vestlandet. For å sikre en stabil strømforsyning driver selskapet kontinuerlig vedlikehold av kraftledninger og anlegg. BKK Nett har 570 ansatte og hovedkontor i Bergen.
  > **Lyse Elnett**
  > Lyse Elnett muliggjør elektrifiseringen av samfunnet gjennom utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Selskapet transporterer strøm helt fram til rundt 150 000 kunder i ni kommuner i Sør-Rogaland. (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Hjelmeland, Gjesdal og Kvitsøy). Selskapet, som er en del av Lysekonsernet, har 350 ansatte og hovedkontor i Sandnes.
  > Tre av landets største nettselskap har undertegnet en intensjonsavtale om tettere samarbeid. Målet er å legge enda bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og samtidig redusere kostnader og holde nettleien nede.
  > BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Rogaland) og Skagerak Nett (Vestfold og Telemark) har til sammen over 600.000 nettkunder. Selskapene mener den beste løsningen for å nå målene er gjennom en allianse. Det neste halve året skal samarbeidet utredes nærmere og konkretiseres. Sterkere sammen
  > Det grønne skiftet og digital utvikling medfører store endringer i kraftsystemene og stiller nye krav til aktørene. Nettselskapene i Norge står overfor et digitaliseringsløft og betydelige nettinvesteringer de neste ti årene. Skagerak Nett, Lyse Elnett og BKK Nett har tro på at disse utfordringene kan løses bedre, og til lavere kostnader sammen enn hver for seg.
  > – Et samarbeid mellom de tre selskapene kan bidra til at vi lykkes enda bedre med elektrifiseringen, som er helt avgjørende for å nå de nasjonale og internasjonale klimamålene. Strømnettet er grunnmuren for elektrifiseringen, og dette grønne skiftet vil kreve mye av oss, sier Ketil Tømmernes, administrerende direktør i BKK Nett. Store nettinvesteringer
  > I intensjonsavtalen pekes det på tre områder hvor selskapene mener det er gevinster å hente på et formalisert samarbeid. De tre områdene er innkjøp, IT og kundetjenester.
  > – Gjennom et tettere samarbeid ønsker selskapene å bli mer datadrevet og øke tilfredshet hos sine kunder samtidig som kostnadene holdes nede. Vi er opptatt av trygge og gode kompetansearbeidsplasser lokalt, og at hvert selskap skal være en pådriver for det grønne skiftet i eget nettområde, sier konserndirektør Øivind Askvik i Skagerak Nett AS.
  > De tre selskapene holder til langs kysten og leverer strøm til viktige knutepunkt for transport.
  > – Vi opplever stor pågang fra kunder som ønsker mer strøm. Dette gir sammen med et aldrende strømnett behov for større investeringer i strømnettet. Et samarbeid på innkjøp gir oss større volum, og det kan bidra til lavere kostnader, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett AS.
  > Samarbeidet skal bidra til å styrke organisasjonene. En uttalt målsetning med samarbeidet er å holde kostnadene nede til glede både for eiere og kunder. God og effektiv nettdrift vil over tid føre til lavere nettleie enn man ellers ville hatt.
  > Pressemelding

- [Dette er Lede](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-er-lede): Lede er nettselskapet som sørger for å frakte strømmen frem til over 213 000 nettkunder i Vestfold, Telemark og Svelvik i Buskerud.
  > ![Dame ved en PC ved stuebordet](http://lede.no/getfile.php/1335404-1611920012/Skageraknytt/2021/01_Januar/FB_Lede_bakgrunnsbilde.jpg%20%28content%29.jpg Strømmen omgir oss i nesten alt vi gjør, og nettselskapene har en viktig rolle i samfunnet vårt. )
  > I tillegg til å lede strømmen frem, sørger Lede også for å vedlikeholde og utvikle strømnettet i takt med den økende elektrifiseringen av samfunnet. Lede sørger for å koble deg til strømnettet slik at du får den strømmen du trenger.
  > Strømnettet er en samfunnskritisk funksjon, og en viktig del av infrastrukturen. Strømmen omgir oss – og vi bruker den i nesten alt vi gjør.
  > Lede er med når du kobler solcelleanlegg på taket til strømnettet. Lede er med når du installerer elbillader i garasjen, men også når du skrur på lyset og sjekker mobiltelefonen om morgenen.
  > Lede sørger for at strømmen kommer frem til hjemmekontoret, og for at store elektriske ferger kan lade trygt og frakte deg dit du skal. Lede passer på at barnehagen får strøm, at skolen er oppvarmet, og at teknologiske innretninger i landbruket og industrien går som det skal, med nye, smarte løsninger.
  > Lede er Skagerak Netts nye navn, og Lede er klar til å ta deg med inn i det elektriske eventyret som venter.
  > **Hvorfor bytter Skagerak Nett navn til Lede?**
  > Navnebyttet kommer som følge av krav fra myndighetene som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern. I løpet av 2021 skal det være tydelige skiller mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører.
  > **Hvor leverer Lede? **
  > Lede drifter strømettet i hele Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Buskerud. Lede har over 213 000 nettkunder i sitt område.
  > **Hvem eier Lede?**
  > Lede AS er et datterselskap i Skagerak Energi-konsernet. Selskapet har hovedkontor i Porsgrunn.
  > **Hvorfor betaler vi nettleie? **
  > Nettleie er det du betaler for at strømmen du bruker skal fraktes til boligen din. For å bruke strøm må du betale for to produkter: Strøm og nettleie. Strømforbruket kjøper du fra en strømleverandør, mens nettleien for frakt av strømmen betales til nettselskapet som eier strømnettet. Nettselskapene er monopolister i sine områder. Nettleien dekker drift og vedlikehold av strømnettet, og nettleien dekker også avgifter til staten.

- [Nettleien går ned, men hvorfor må jeg betale like mye?](https://www.skageraknytt.no/2021/nettleien-gar-ned-men-hvorfor-ma-jeg-betale-like-mye): Nettleien i 2021 blir betydelig lavere enn om den hadde vært på 2010-nivå. Hvorfor i all verden merkes ikke det på lommeboka?
  > ![Mynter og støpsel](http://lede.no/getfile.php/1335562-1612535567/Skageraknytt/2021/02_Februar/Nettleieutvikling/20171215-skagerak-mynter-0025-2_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Illustrasjonsbilde av mynter og el-støpsel. Foto: Dag Jenssen.)
  > Ved nyttår satte Lede (som da het Skagerak Nett) ned nettleien. For den jevne nettkunden vil det neppe merkes på lommeboka i særlig grad. En hundrelapp mindre enn i 2020 blir det hvis du bruker 20 000 kilowattimer i året.
  > Er det noe å skryte av da tenker du kanskje? Nei, det er det kanskje ikke, men det viser at nettleien ikke alltid går opp, selv om man av og til kan få inntrykk av det. Faktisk har nettleien gått like ofte ned som opp i løpet av de ti siste årene.
  > Dersom nettleien siden 2010 hadde steget i takt med konsumprisindeksen (kpi) måtte du i 2021 betalt drøyt 200 kroner mer enn du faktisk vil gjøre om du bruker 20 000 kilowattimer i året. Ikke så mye det heller, men hvis vi tar vekk avgiftene blir forskjellen tydeligere.
  > Halve regningen er avgifter
  > Det er ingen hemmelighet at de offentlige avgiftene utgjør en betydelig andel av nettleien. Disse har også gått opp og ned de siste ti årene; mest det opp. Det betyr at holder du avgiftene utenom betaler du 750 kroner mindre i nettleie i 2021 enn en kpi-justert nettleie fra 2010 ville vært. Siden du naturlig nok ikke kan betale nettleien uten avgifter merkes dessverre ikke den forskjellen på lommeboka.
  > Bruker du de tidligere omtalte 20 000 kilowattimene i året utgjør avgiftene ganske nøyaktig halvparten av det du betaler. Det dreier seg om den særegne forbruksavgiften for elektrisk kraft, avgift til Energifondet, ofte omtalt som Enova-avgiften, samt merverdiavgift. NVE følger med
  > Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha.
  > Nettleien du må betale fastsettes deretter ut ifra nettselskapets inntektsramme. Inntektsrammen er det NVE som bestemmer blant annet basert på hvor effektivt nettvirksomheten drives.
  > Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Dersom nettselskapene over tid har høyere inntekter enn NVE har fastsatt må dette betales tilbake til kundene ved at prisene justeres ned. Laveste strømpris på 20 år i 2020
  > I tillegg til nettleien må kundene betale sin strømleverandør for strømmen de bruker. I januar i år har strømprisen steget kraftig, men gjennomsnittet for 2020 var det laveste på 20 år. Med en strømpris på bare cirka en tredjedel av normalen de siste årene er dette den viktigste forklaringen til at de totale strømkostnadene i 2020 har var lavere enn på mange år.

- [– Denne kan redde liv](https://www.skageraknytt.no/2021/denne-kan-redde-liv): Brann- og redningsvesenet i Vestfold og Telemark rykket ut til 139 branner og branntilløp på komfyren i 2020. I hovedsak dreier det seg om tørrkokinger. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.
  > ![mann ](http://lede.no/getfile.php/1335672-1612881222/Skageraknytt/2021/02_Februar/Komfyrvaktkampanjen/komfyrvakt_andre_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter, og er enkel å installere, forteller tilsynsingeniør Andrè Sørbøe i Det lokale eltilsyn.)
  > – Mange sitter nok på en historie om da det holdt på å gå skikkelig galt på kjøkkenet. Enten om da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann, sier tilsynsingeniør André Sørbøe i Det lokale eltilsyn i Lede.
  > Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og dersom det legges opp en ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker.
  > – De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det, sier André Sørbøe.
  > Slik fungerer den
  > Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter og er enkel å installere. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.
  > – Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen, sier André Sørbøe. Deler ut
  > Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. Under kampanjen vil brann- og redningsvesenet og Det lokale eltilsyn ha lokale aktiviteter over hele landet. Som del av kampanjen vil det bli delt ut 250 komfyrvakter til noen som trenger det rundt om i landet.
  > Komfyrvaktkampanjen er en del av «Alt vi kan mot brann», som er en nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid målrettet mot risikoutsatte grupper. Bak «Alt vi kan mot brann» står DSB, Norsk brannvernforening, Finans Norge, Norsk brannbefals landsforbund, Feiermesterens landsforening, Nelfo, Branninformasjonsforum, Det lokale eltilsyn og sakkyndige selskap.
  > Les mer om komfyrvakt på sikkerhverdag.no https://www.sikkerhverdag.no/.Komfyren stod for 139 utrykninger i fylket i fjor:

- [Denne «ostepopen» brukes til noe helt spesielt](https://www.skageraknytt.no/2021/denne-ostepopen-brukes-til-noe-helt-spesielt): Kjært barn har som kjent mange navn. Den svevende kroken har blitt kalt alt fra Bandykølla til Spaserstokken, men skulle opprinnelig se ut som en godteristang. – Planen var å få malt den i rødt og hvitt, som en polkagris, men slik ble det ikke, smiler «Ostepopens»-far, Jan Ivar Jørgensen i Lede (tidligere Skagerak Nett).
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1335921-1613401906/Skageraknytt/2021/01_Januar/ostepop/ostepopen%20til%20skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Den flyvende kroken har fått tilnavnet "ostepopen", men er er effektivt verktøy i møtet med et økende problem for nettselskapene: Ising på kraftlinjene. )
  > Verktøyet med den karakteristiske kroken ble laget etter et økende problem med ising på kraftlinjene.
  > – Tidligere har vi brukt sju-åtte meter lange tømmerstokker, hengt dem under helikopteret og dratt dem langs ledningene for å renske dem for snø og is. Det var ikke en godkjent metode hos Luftfartstilsynet. Derfor fant vi en løsning som er trygg og sikker for alle parter, sier Jan Ivar Jørgensen i Lede.
  > Han satt seg ved tegnebordet, laget en aluminiumsmodell hjemme og fikk kroken beregnet og støpt i kompositt.
  > Ostepopen oppbevares på en spesialkonstruert henger og kjøres fram når det er behov for det. Tilhengeren er en modifisert båthenger, og gjør det mulig for helikopteret å koble på og av kroken uten manuell hjelp. Hva er ising?
  > Ising på linjene kan inntreffe ved spesielle værforhold, der temperaturen ligger rundt nullpunktet og det er mye nedbør.
  > – Isen kan bygge seg på, og vi må gjøre det vi kan før det går galt, sier Geir Otto Pettersen, avdelingsleder for montasje i Lede.
  > Islast kan i verste fall føre til havari for kraftledninger og master. Et eksempel på hvor galt det kan gå er havariet for 16 høyspentmaster https://enerwe.no/ntb-strombrudd/hoyspentmaster-revet-over-ende-ved-rjukan--tar-flere-dager-a-fa-strommen-tilbake/390503 i Tinn i desember, der snø og is pakket seg så tungt at mastene ikke klarte å holde seg oppe.
  > Trær som er tunge av is og snø kan knekke og falle over linja, selv om de befinner seg utenfor ryddebeltet. Dermed er ostepopen et godt instrument for å unngå strømbrudd når kong Vinter herjer langs strømmastene, fordi helikopterpiloten kan bruke kroken til å dytte på trærne slik at snøen faller ned. Et sikkert kort
  > Når det er 10-15 centimeter med stålis på ledningene, vinden står på, og temperaturen ligger under nullpunktet er ostepopen montørenes ekstra gode kort på handa.
  > – Heldigvis har vi sluppet å bruke den så mye, ostepopen er et bra verktøy som vi helst vil slippe å bruke, sier Jan Ivar Jørgensen. Finnes bare to
  > Ostepopen er foreløpig en ubetinget suksess, og det finnes to stykker av den oransje kroken. Den ene tilhører Lede, den andre ble laget for helikopterselskapet Pegasus, en av nettselskapets samarbeidspartnere.
  > – Ledes kraftledninger er konstruert for å tåle islast og vind, men de kan ikke utsettes for ubegrenset med belastning. Master og linjer tåler mye, men ved å fjerne islasten er vi føre var, forteller Pettersen.
  > Krav om at alle helikopteroperasjoner skal planlegges, godkjennes og gjennomføres etter detalj gjør ostepopen til et godt instrument. Den oransje kroken har en operasjonsmanual som er godkjent av Luftfartstilsynet. Ostepopen skader ikke faselinjer eller andre deler av materiellet, og er trygt og sikkert for helikopterpilotene.
  > Ostepopen løftes opp av helikopter. Kroken er konstruert slik at den vrir seg under linjen når den får kontakt, og med kroken på plass kan helikopteret løfte opp selve linja. Da knekker isen av seg selv, og faller av, i stedet for å bli dratt av med tømmerstokker. Ostepopen er dimensjoner for større kraftledninger, men fungerer også godt til å fjerne snø og is fra trær langs utsatte kraftlinjer. – Fant en løsning
  > Ostepopen veier rundt 600 kilo og hovedvekten ligger i bunnen og ut i kroken.
  > – Den fungerer godt og er et godkjent verktøy til å fjerne is fra trær og kraftlinjer. Den er et verktøy vi håper å slippe å bruke, men erfaringene fra de siste årene tyder på at vi får mer isproblemer, sier Jørgensen.
  > Mannen bak konstruksjonen er kledelig beskjeden på vegne av oppfinnelsen.
  > – Vi hadde et problem, og fant en løsning. Det er ikke verre enn det, sier han.

- [Kronikk: – Norge trenger en strategi for elektrifiseringen](https://www.skageraknytt.no/2021/kronikk-norge-trenger-en-strategi-for-elektrifiseringen): – Elektrifisering er nøkkelen til ny verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Vi bør lage en nasjonal strategi mens vi enda har tid, mener Øivind Askvik i Lede, og lederne i 9 andre store nettselskap. Les deres felles budskap i denne kronikken.
  > ![menn strømmast](http://lede.no/getfile.php/1336106-1614002631/Skageraknytt/2021/02_Februar/Kronikk%20Lede/20171101-skagerak-0252-01%20%281%29_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Nettselskaper landet rundt opplever stor pågang fra kunder som ønsker å elektrifisere og bruke mer nettkapasitet, forteller ledere i 10 store nettselskap. Samtidig frykter de at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, samfunns- og næringsutvikling.)
  > Elektrifisering er nøkkelen til både ny verdiskaping og kutt i klimagassutslippene frem til 2030 og 2050. Forslag: Vi bør lage en nasjonal strategi mens vi enda har tid!
  > I 2050 vil hovedregelen være at transport på vei, til sjøs og i lufta skjer ved hjelp av utslippsfri energi, og Norge skal da også ha kommet i mål med at næringsvirksomhet og verdiskaping i all hovedsak skal være utslippsfri. Det ligger enorme muligheter i dette. På områdene fornybar energi og elektrifisering er Norge per i dag ikledd den internasjonale ledertrøya. Vi er allerede et av de mest elektrifiserte landene i verden, og med en strømforsyning nesten utelukkende basert på fornybare kilder.
  > NHO og 15 partnere har gått sammen om rapporten «Grønne elektriske verdikjeder». Rapporten peker på områder der Norge har noen særlige fortrinn for å lykkes med økt verdiskaping og eksport. Batterier, hydrogen, maritim sektor, optimalisering av kraftsystem og smart lading på vei er blant hovedområdene som trekkes frem.
  > Skal vi nå målene om utslippskutt og utvikling av nye grønne næringer må strømforsyningen holde tritt med utviklingen. Vi representerer nettselskaper fra hele landet og opplever nå stor pågang fra kunder som ønsker å elektrifisere og bruke mer nettkapasitet. Samtidig ser vi dessverre også landet rundt en rekke eksempler på at manglende forsyningskapasitet er til hinder for ønsket elektrifisering, samfunns- og næringsutvikling.
  > Bygging av lokalt distribusjonsnett for å dekke behovet til ordinære kunder er normalt ikke veldig tid- og prosesskrevende. Men for større etableringer og elektrifisering av transportknutepunkt med store effektbehov der nettselskapene må investere i regionalt distribusjonsnett, kan det ta inntil 5 år før nettkapasiteten er på plass. Er det begrensninger i sentralnettet, noe som allerede skaper utfordringer for Bergensregionen, kan ledetiden være på 10 år og mer.
  > Omstillingen til et lavutslippssamfunn er gitt tidsfrister (2030 og 2050) uttrykt av Stortinget i form av både stortingsvedtak og i Klimaloven. Som nettselskaper ønsker vi å bidra til at vi når disse målene. Vår bekymring er at målene om mer grønn verdiskaping og kutt i klimagassutslippene ikke nås dersom problemstillingene ikke gripes an i en felles strategi med nasjonal forankring.
  > Omstillingen som er nødvendig for å gjennomføre elektrifisereringen er sektorovergripende. Det er derfor behov for en helhetlig og koordinert elektrifiseringsstrategi for å sikre en tidsriktig og kostnadseffektiv realisering. Utfordringsbildet er stort og krevende, og vi som nettselskaper sitter ikke på løsningen alene.
  > Noen viktige problemstillinger som bør inkluderes og drøftes i en elektrifiseringsstrategi er:
  > Hvordan unngå at manglende nettkapasitet blir til hinder for å nå etablerte klima- og verdiskapingsmål?
  > Er dagens rammevilkår og regulering av nettselskapene riktig skrudd sammen for å realisere tilstrekkelig nettkapasitet for en rask og landsdekkende elektrifisering?
  > Hvordan utnytte fellesskapets eksisterende forsyningskapasitet og nettinfrastruktur best mulig gjennom prising av nett, ny teknologi og nye løsninger?
  > Det skal bygges og utvikles mye nytt strømnett fremover, hvordan sikre at finansieringen av strømnettet har bred legitimitet blant nettkundene og i samfunnet for øvrig? Den høye elavgiften aktualiserer problemstillingen.
  > Grensedragninger mellom marked og monopol: Hvordan best utnytte nettselskapenes kompetanse og nøytrale rolle til å finne samfunnsøkonomisk gode løsninger på elektrifiseringen og det grønne skiftet?
  > Bærekraftig nettutbygging: Nettselskapene risikerer i dag å bli straffet økonomisk av myndighetene for å gjøre bærekraftige valg når vi bygger nett til elektrifisering. Vi foreslår derfor at vi sammen med myndighetene ser på målekriterier for bærekraftig elektrifisering, og bygger disse inn i den økonomiske reguleringen av nettselskapene.
  > Regjeringen har varslet at den våren 2021 skal legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske naturressurser. Dette er svært positivt, og vårt råd er at meldingen bør bære bud om en nasjonal strategi for elektrifiseringen.
  > Til 2030 skal vi ha kommet langt med å realisere de offensive klima- og verdiskapingsmålene som er satt. Med en god og felles strategi for gjennomføringen øker vi sjansen for å lykkes.
  > *Felles innlegg fra:*
  > *Øivind Askvik, Lede*
  > *Kristin Lian, Elvia, *
  > *Trygve Kvernland, Tensio, *
  > *Ketil Tømmernes, BKK Nett*
  > *Håvard Tamburstuen, Lyse Elnett*
  > *Jan Erik Eldor, Agder Energi Nett*
  > *Eirin Kjølstad, Arva*
  > *Steinar Benum, Linea*
  > *Mona Askmann, Norgesnett*
  > *Tore Morten Wetterhus, Glitre Energi Nett*
  > Kronikk

- [Bytter helikopter med droner](https://www.skageraknytt.no/2021/bytter-helikopter-med-droner): I Lede blir stadig mer av arbeidet utført med høytflyvende droner. – Det sparer tid, er tryggere og gir oss bedre oversikt, sier avdelingsleder for vedlikehold Morten Gøytil i Lede.
  > ![mann drone](http://lede.no/getfile.php/1336293-1614172761/Skageraknytt/2021/02_Februar/Droner/Morten%20G%C3%B8ytil%20med%20drone_skageraknytt.jpg%20%28content%29.jpg Avdelingsleder for vedlikehold i Lede, Morten Gøytil, forteller om utstrakt bruk av droner i nettselskapet. Foto: Lede)
  > Som det første nettselskapet i landet har Lede befart hele ledningsnettet i en kommune med droner. I løpet av noen novemberdager i 2020 fikk nettselskapet komplett oversikt over hele ledningsnettet https://www.mynewsdesk.com/no/kvs-technologies-as/pressreleases/droner-erstattet-helikopter-ved-befaring-av-hele-hoeyspentnettet-i-hjartdal-3052000 i Hjartdal, sammen med droneoperatørene fra KVS Technologies.
  > Arbeidet ble en milepæl i Lede-sammenheng.
  > – Vi satser fullt på droner framover, til mange forskjellige typer bruk, sier Gøytil.
  > Droner er en samlebetegnelse på ubemannede luftfartøy som kan kontrolleres med fjernstyring eller fly autonomt ved hjelp av programvare, sensorer og GPS. Hos Lede er dronene også utstyrt med kamera som sikrer levende øyeblikksbilder fra master og linjenett. Fra to uker til to dager
  > Lede brukte også droner til befaring av hogst langs en 132 kilovolts regionalnettslinje mellom Hjartdal og Rød (i Skien) i januar. Hogsten var allerede gjennomført, deretter måtte strekket undersøkes.
  > – Dette er et område vi normalt ville befart til fots for å se over, og det blir fort to-tre ukers jobb. Med droner bruker vi to dager, og da får vi rikelig med fotodokumentasjon i tillegg, sier Gøytil.
  > Lede er det første nettselskapet i Norge som tar droner i bruk i så stor grad, uten samtidig støtte fra helikopter. Gode grunner
  > Gøytil har fire gode grunner til at droner gjør jobben bedre og tryggere enn helikopter og manuelt tilsyn:
  > Forbedret dokumentasjon.
  > Økt sikkerhet for eget mannskap og tredjepartsmannskap.
  > Kutt i co2-utslipp da dronene går på strøm og ikke har utslipp fra drivstoff.
  > Mindre støy slik at man unngår å skremme opp vilt og husdyr, som kan skje ved helikopterflyvning.
  > Nettselskapet bruker fremdeles helikopter til visse operasjoner.
  > – Vi satser hele tiden på det beste verktøyet til vårt bruk, og velger det som passer vårt behov. Det er underordnet hvilket verktøy det er, men vi ser stadig flere fordeler med bruk av droner, nå som den teknologiske utviklingen ivaretar våre sikkerhetsbehov, sier han.
  > Dronen som er brukt under linjebefaringen er ikke av den minste sorten. Fra vingetupp til vingetupp måler den 2,7 meter, og den veier 25 kilo. Nettselskapet har flere varianter i stallen.
  > – Vi har også utstyrt mange av montørene våre med det vi kaller hanskeromsdroner. I flere situasjoner kan vi spare arbeidstimer på å sende ut en mann og en drone, framfor to mann. Dronene er helt klart et verktøy som er kommet for å bli, sier han. Dronegruppe
  > Lede har, i tillegg til en egen dronegruppe på 12 personer, utdannet en rekke energimontører til droneoperatører.
  > – Flere må ta «dronelappen» for å ivareta arbeidsoppgavene sine. Vi skal hele tiden ivareta sikkerheten, og bruker den nyeste teknologien, sier Gøytil.
  > Også til vanns har nettselskapet undervannsdroner, som i mange tilfeller kan erstatte dykkere.
  > – Vi bruker droner til feilsøk i driftssituasjoner, til vedlikehold og planlegging, for å finne egnede tilkjørselsveger og mye annet. Det er et fantastisk verktøy, sier han.

- [Lærlinger rett over i fast jobb](https://www.skageraknytt.no/2021/larlinger-rett-over-i-fast-jobb): Etter to og et halvt år som lærlinger i Lede har disse fem karene i tur og orden bestått fagprøven de siste ukene. Belønningen er fast jobb som energimontør.
  > ![Gutter i arbeidsklær med arbeidsbiler i bakgrunnen.](http://lede.no/getfile.php/1336732-1615379838/Skageraknytt/2021/03%20Mars/L%C3%A6rlinger/210304%20Sindre%20S%C3%B8moe%2C%20Simon%20Garmo%20Harang%2C%20Eivind%20Kj%C3%A6r%2C%20Andreas%20F%C3%A6ster%20T%C3%B8nnesen%20og%20Morten%20Kvam%20p%C3%A5%20Enger%20med%20koronaavstand_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Etter to og et halvt år som lærlinger i Lede har disse gutta nå fått fast jobb samme sted. Fra venstre: Sindre Sømoe, Simon Garmo Harang, Eivind Kjær, Andreas Fæster Tønnesen og Morten Kvam. Foto: Kjell Løyland.)
  > Da Andreas Fæster Tønnesen satt på skolebenken i Horten var han den eneste som rakk opp hånden da det ble spørsmål om noen ønsket å bli utplassert i Lede (den gang Skagerak Nett). Det har han ikke angret en dag på.
  > - De fleste i klassen hadde planlagt å jobbe med svakstrøm, automasjon eller som vanlig elektriker. Det hadde jeg også tenkt, men syntes det hørtes spennende ut å være energimontør. Viktig å møte likesinnede
  > Under utplasseringen fikk han være med en lærling rundt og se hvor mange og varierte arbeidsoppgaver en energimontør har.
  > - Det betydde også mye at jeg fikk være med en på min egen alder. Det er litt lettere når man blir møtt av folk som er i omtrent samme situasjon som en selv.
  > Simon Garmo Harang visste mer om hva han gikk til da han ble utplassert fra skolen i Skien.
  > - Faren min jobber som energiteknikker i Lede, så jeg visste jo litt om hva det dreide seg om. Det jeg liker best er å jobbe ute og ha varierte arbeidsoppgaver. God opplæring og gode muligheter for jobb
  > I februar bestod begge guttene fagprøven med glans etter to og et halvt år som lærlinger. Totalt er de fem lærlinger som nå går rett over i fast jobb i Lede. Teamleder Anne Coch Aagesen er veldig fornøyd med innsatsen deres.
  > - Ja, det er flinke gutter, og de er veldig gode på digitale verktøy som vi satser på, forteller hun.
  > Hun mener Lede har rykte på seg for å gi lærlingene god opplæring. Muligheter for fast jobb er det også.
  > - Vi kan ikke love alle fast jobb, men vi sier gjerne at det er gode muligheter. De siste årene har de fleste fått fast jobb etter endt læretid, og slik det ser ut vil vi trenge nye montører i årene som kommer også. Planer om videreutdanning er satt på vent
  > Tønnesen hadde opprinnelig planer om å fortsette skolegangen etter at fagprøven var bestått, men de planene har han gjort om på.
  > - Ja, det endret seg i løpet av lærlingtiden. Jeg ønsket opprinnelig å gå videre for å bli elektroingeniør, men i Lede har jeg varierte arbeidsoppgaver og gode arbeidsforhold, så nå skal jeg i hvert fall jobbe noen år får å få mer erfaring, forteller han.
  > Harang har også lekt med tanken om å utdanne seg videre.
  > - Ja, jeg har tenkt på videre skolegang, men ønsker først og fremst å skaffe meg mer arbeidserfaring akkurat nå. Med den utdanningen jeg har er det gode muligheter enten jeg vil jobbe eller ønsker å ta videre utdanning, konstaterer han.
  > Kjell Løyland

- [– Det har vært hektisk](https://www.skageraknytt.no/2021/det-har-vart-hektisk): De har vært oppe siden morgengry og rettet feil i strømnettet. Nettselskapet Lede har innført rød beredskap og har alt tilgjengelig mannskap ute.
  > ![menn snø ](http://lede.no/getfile.php/1336810-1615478550/Skageraknytt/2021/03%20Mars/Str%C3%B8mbrudd/knut%20erling%20eikehaug%20og%20rune%20tveitan%20%283%29_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Knut Erling Eikehaug og Rune Tveitan er i full sving med å sørge for at alle få strømmen tilbake. Foto: Ellen Esborg)
  > Tung snø og kraftig vind er ingen drømmekombinasjon for montørene i Lede. Flere steder oppstår det feil i strømnetett, etter at snøen har lagt seg på trær knekker og ledninger med for tung snølast.
  > – Problemet er ofte å finne akkurat hvor feilen ligger. Deretter fikser vi det vi kommer over, sier overmontør Knut Erling Eikehaug i Lede.
  > Ved Jønnevald i Skien er snøen så tung at en fas har falt i bakken og mange husstander er strømløse. Jobben viser seg å være av den enkle sorten, og Eikehaug og Rune Tveitan har få problemer med å sørge for at strømmen kommer tilbake. Deretter bærer det videre til neste oppdrag.
  > , ja, innrømmer Knut Erling Eikehaug. Rød beredskap
  > Over 100 mann er i sving for å lokalisere og rette feil i strømnetett i Vestfold, Grenland, Hjartdal og Svelvik. Nettselskapet Lede er for øyeblikket i rød beredskap.
  > – Vi jobber parallellt 10-15 steder, forteller pressetalsmann Thor Bjørn Omnes i Lede.
  > – Vi har full gass - og har alle tilgjengelige mann i jobb for å sikre at alle skal få strømmen tilbake.
  > Selv om vinden og nedbøren letter i løpet av torsdagen venter det mer feilrettingsarbeid i tiden fremover.
  > – De fleste får strømmen tilbake i løpet av kvelden og natta, og deretter venter det en del oppryddingsarbeid for oss, sier Omnes torsdag ettermiddag.Kraftig vind og våt snø:

- [– Dette er heftige tall](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-er-heftige-tall): Nettselskapet Lede har rundet over 550 dager uten skade med fravær. Bak de gode tallene ligger en stor jobb, forteller Helse, miljø og sikkerhet (HMS)- leder Bjørn Tore Spilde i Lede.
  > ![menn bil](http://lede.no/getfile.php/1337076-1616677618/Skageraknytt/2021/03%20Mars/MatsAasland_Bj%C3%B8rnToreSpilde_MadsTveit_besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg – Ikke aktuelt å bytte jobb: Energimontør Mats Aasland, teamleder Mads Tveit og HMS-leder Bjørn Tore Spilde forteller om et risikofylt yrke med stort ansvar, sterkt HMS-arbeid og høy trivsel for de ansatte i nettselskapet Lede.     Foto: Ellen Esborg)
  > I Lede er det gjort en omfattende jobb med å forenkle arbeidsprosessene for montørene ute i felt.
  > – Vi må etterleve bransjekrav og byggherreforskrifter, og har jobbet knallhardt for å forenkle jobben for folkene våre. Vi har lagt ned en stor jobb i å tilrettelegge slik at vi har mange verktøy i verktøykassa, det gir oss muligheten til å velge riktige verktøy til hver jobb, forteller Helse, miljø og sikkerhetsleder Bjørn Tore Spilde i Lede.
  > – Dette medfører at vi jobber mye enklere enn før, vi bruker det som gir oss effekt ute, og slipper bunkevis med papirer, sier han. 550 dager
  > Store deler av arbeidet ble gjort i 2019. Nå kan selskapet høste frukter av den store jobben som ble lagt ned: Lede har rundet 550 dager uten skader med fravær.
  > – Det er ganske heftige tall, tatt i betraktning all den aktiviteten vi har i felt, i krevende forhold og i høyder, sier Spilde.
  > Før de nye metodene ble innført var det i en ettårsperiode fra 2018-2019 seks personskader med fravær. Nå har ikke det skjedd siden september 2019. – Varmer
  > Mars brakte med seg snø, vind og regn, og rød beredskap i nettselskapet. Risikofylt arbeid i høye master kombinert dårlig vær, og et ønske om å sikre trygg strømforsyning til kundene, er grunn nok til å applaudere.
  > – Vi hadde over 100 mann i sving, og klarte å jobbe så sikkert og prestere så bra som vi gjorde. Det varmer meg langt inn i hjerterota, sier HMS-lederen.
  > – Vi har satt helse, miljø og sikkerhet i system. Vi sier at godt nok er godt nok – og det gir tydelige resultater, fortsetter Spilde. I alt vi gjør
  > Tett kontakt mellom ledelse, teamledere og montørene gir muligheter til å kommunisere enda bedre enn før. Dialogen er god og går raskt.
  > – Hvis vi etterlever instrukser, prosedyrer og leveregler i «Grønn sone» jobber vi sikkert, sier Spilde.
  > Teamleder Mads Tveit understreker at den gode dialogen og kameratsjekken er godt innarbeidet i alle montørens arbeidsoppgaver.
  > – Vi passer på hverandre, kontrollsjekker og går over alt to ganger. Vi har gode kollegaer med sterkt fokus på sikkerhet, noe som går igjen i alt vi gjør, sier Tveit.
  > Tallenes tale er klare: Selskapets korttids sykefravær er på 0,8 prosent. Langtids sykefravær er på snaue 2 prosent.
  > – Det er også en god indikator på at folk trives i jobben, sier Spilde. Enormt mange krav
  > Arbeidet med å utvikle nye instrukser og rutiner er utført i samarbeid med bransjeveileder REN og andre nettselskaper.
  > – Vi har enormt mange krav og forskrifter å forholde oss til, men må ikke drukne prosjektene våre i masse dokumentasjon. Derfor har vi ryddet mye av veien, og har fått en ny struktur arbeidet vårt. Alt som er utarbeidet skal stemme med jobben vi skal gjøre i felt, sier Spilde.
  > Faste kvartalsmøter med eksterne samarbeidspartnere, og månedlige møter internt, gir kontinuitet i arbeidet og sikrer god HMS-styring for alle parter, også eksterne. Kort vei
  > De seks teamlederne i Lede sørger for at veien er kort fra ledelse til mannskap. Den gode kontakten med montørene er avgjørende.
  > – Vi har et risikofylt yrke med mye ansvar, og det er ekstremt viktig med sikkerhet. Alt det gode HMS-arbeidet som er gjort gir oss færre systemer å forholde oss til, sier teamleder Mads Tveit.
  > Energimontør Mats Aasland i Lede understreker at sikkerhet ligger i alt montørene gjør – og er noe av det første de får opplæring i når lærlingene kommer fra skolebenken. Forenklet risikostyring gir også økt trivsel.
  > – Det er utrolig godt miljø i Lede, vi trives veldig godt og har sterkt fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet. Rent praktisk begynner vi alltid med HMS før vi starter på en jobb, og det gir resultater på flere områder, sier han.Arbeid som gir resultater:

- [Har du sett dette? Nå er det enkelt å melde ifra](https://www.skageraknytt.no/2021/har-du-sett-dette-na-er-det-enkelt-a-melde-ifra): Hva gjør du om du oppdager at vinden har blåst et tre over en strømledning eller du ser en åpen dør på et kabelskap? Ta frem telefonen, ta et bilde, last det opp på lede.no, resten fikser Lede.
  > ![Tre på strømledning](http://lede.no/getfile.php/1337736-1618899079/Skageraknytt/2021/04%20April/Melde%20feil/210419%20Tre%20p%C3%A5%20lavspent%20-%20Stokk%C3%B8ya_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Dette bildet fikk Lede inn via feilmeldingstjenesten kort tid etter den ble lansert. Siden tjenesten er anonym er fotograf ukjent.)
  > Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Det har Sigurd Kleppan og Signe Marie Oland sammen med sine kolleger i Lede hatt som utgangspunkt når de nå lanserer en egen feilmeldingstjeneste.
  > - Vi ønsker å gjøre terskelen for å melde inn feil i strømnettet så lav som mulig, slik at alle enkelt kan varsle oss når de ser noe de oppfatter som feil. Det er målet med tjenesten, forteller prosjektleder Signe Marie Oland. Enklere med bilde
  > Frem til nå har hoveddelen av feilmeldingene kommet inn på telefon til kundeservice eller via Ledes feilmeldingstelefon. Der må man forklare hvor man er og hva slags feil det er snakk om, og det kan ofte være vanskelig.
  > - Et bilde vil ofte gi oss mer presis informasjon på en enklere måte. Når bildet tas via tjenesten på en mobiltelefon får vi også lokasjonsdata, dersom den som melder feilen tillater det. På denne måten får vi enkelt vite nøyaktig hvor feilen er. Meld ifra på lede.no
  > Alt publikum trenger å gjøre når de ser noe de selv oppfatter som feil i strømnettet, enten det er et tre som ligger på en ledning, en åpen dør til et kabelskap eller noe annet, er å taste inn nettadressen lede.no. Der finner du en lenke til feilmeldingstjenesten og via denne tar du et bilde av feilen, legger inn plasseringen i et kart og skriver eventuelt en kort beskjed.
  > - Det er ikke uvanlig at montørene sliter unødvendig mye med å finne feilen fordi de ikke har en god nok beskrivelse av feilstedet, forteller Oland.
  > Systemansvarlig Sigurd Kleppan forteller at de også har gjort en jobb på mottakersiden.
  > Den nye tjenesten har også gjort det mulig å gjøre arbeidet med håndtering av sakene som kommer inn enklere og bedre. Vi samler mer presis informasjon. Målet vårt er å redusere tidsbruken fra en sak kommer inn og blir vurdert til den blir rettet. Håper på flere feilmeldinger
  > En feil kan være så mangt. Blant de vanligste er trær som har blåst ned på strømledningen ved uvær, et kabelskap eller en nettstasjon som er skadet eller hvor døren står åpen. Lede får allerede inn omlag 100 feilmeldinger til kundesenteret i løpet av et år, men de tror uansett at det kan bli flere.
  > Vi håper og tror vi vil få inn flere feilmeldinger når det blir enklere å melde de inn. Vi har lagt vekt på å gjøre tjenesten enkel å bruke. Det er fristende å legge til flere felt for å få mer informasjon, men da er vi redd for at det går utover brukeropplevelsen, sier Kleppan.
  > Derfor er det blant annet ikke nødvendig å registrere seg med navn eller telefonnummer for å melde inn feil. Ulempen er at innsender i liten grad får noen tilbakemelding på status for feilen.
  > - Noen vil kanskje savne det, mens andre synes det er helt ok. Dette er en første versjon av tjenesten og vi vil fortløpende vurdere om vi bør gjøre endringer når vi nå tar den i bruk, sier Kleppan. Det vil være mulig å gi tilbakemelding til oss, og vi håper at så mange som mulig vil gjøre dette. Gjør nærmiljøet (litt) tryggere
  > Oland håper tjenesten vil bli god tatt imot og mye brukt.
  > - Folk må vite at deres observasjoner er viktige for oss. Tjenesten er en av mange viktige redskaper vi har for å fange opp uforutsette hendelser som kan true stabil og sikker strømforsyning. For oss i Lede handler dette om å få viktig informasjon så fort som mulig for å best mulig jobb med å holde anleggene våre sikre og i stand.
  > - Samtidig håper jeg at publikum lar seg motivere av å kunne bidra til å holde nærmiljøet trygt. Feil ved våre installasjoner kan medføre at man mister strømmen en kort periode, men i verste fall kan feil være livsfarlige. Det beste er å melde fra uansett dersom noe ser unormalt ut. Så håper vi at tjenesten gjør at det oppleves som enklere enn tidligere å bidra, sier hun.

- [Bruker 115 millioner: Denne skal vekk når Herøya får ny strømforsyning](https://www.skageraknytt.no/2021/bruker-115-millioner-denne-skal-vekk-nar-heroya-far-ny-stromforsyning): Det er planer om en rekke nye industrisatsninger på Herøya i Porsgrunn. Nå moderniserer Lede strømforsyningen fra Knardalstrand til Roligheten med nye transformatorer, koblingsanlegg og kabel som erstatter luftstrekk og monstermaster.
  > ![Elv, by, høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1338770-1622117576/Skageraknytt/2021/05%20Mai/Roligheten/210428%20Boring%20for%20kabellegging%20Knardalstrand-Roligheten%20-%20Master%20fjernes%20%282%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Transformatorstasjonen på Roligheten holder stand i et ugjestmildt miljø, vegg i vegg med smelteverket til Eramet, men nå er en storstilt oppgradering i gang. Manganproduksjonen på "Metallurgen", som fabrikken er kalt på folkemunne, setter sine spor i transformatoranlegget.
  > - Produksjonen ved Eramet gjør at det kommer støv og skitt som legger seg på anlegget. Stasjonen er viktig både for Porsgrunn by og industrien på Herøya så det kan være en utfordring å holde rent, sier prosjektleder for trafoutskiftningene, Svein Næss. Bytter ut to transformatorer
  > Sist høst ble den eldste av de to transformatorene byttet ut. Etter å ha stått der siden 1955 hadde den passert den forventede levetiden på 50 år med god margin. Næss forsikrer at det ikke var noe elektrisk problem selv om den rakk å bli 65 år, men tiden var nå inne for utskiftning basert på generell teknisk tilstand.
  > - Vi har god kontroll på de store transformatorene i nettet vårt. Årlig tar vi oljeprøver som sendes til et laboratorium. De klarer å avdekke eventuelle feil i transformatoren ved å analysere oljen, forteller Næss. Kabel under elva erstatter ledning med monstermaster
  > Nå i mai er den andre transformatoren i ferd med å byttes ut. Samtidig er det startet et omfattende arbeid med å bytte ut dagens 132 kV-luftledning fra koblingsstasjonen på Knardalstrand med en tilsvarende kabelforbindelse.
  > - En kabelforbindelse på dette spenningsnivået er mer kostbar enn en luftledning. Etter flere tekniske vurderinger og av hensyn til nærliggende boligområde, fant vi det likevel riktig å gå for kabel, sier prosjektleder for 132 kV-forbindelsen, Marius Eliassen.
  > Den nye kabeltraseen blir 1,4 kilometer lang, hvorav cirka 750 meter går i løsmasser åtte meter under elvebunnen. Der ligger den trygt når Kystverket skal i gang med mudre opp Torsbyrenna med 4 meter om et par år.
  > - Kabelen er faktisk den lengste som er lagt i løsmasser i Norge ved hjelp av retningsstyrt boring. Boreriggen ble hentet fra Danmark, forteller Eliassen.
  > Koblingsanlegg flyttes innendørs
  > Etter sommeren begynner jobben med å bygge om koblingsanlegget på Roligheten.
  > - Siden omgivelsene er såpass krevende kommer vi til å bygge det inn i et 132 kV gassisolert apparatanlegg. Der er ledningene og bryterne isolert med SF6-gass, noe som gjør at vi også kan bygge det mer kompakt slik at det ikke tar så mye plass, forklarer Næss.
  > Dette kalles et GIS-anlegg og brukes av og til i tettbygde strøk hvor det er sparsomt med plass. På Roligheten er det ikke mangel på plass, men altså støvet fra naboen som er hovedproblemet. Når GIS-anlegget settes i drift, vil det gamle utendørsanlegget bli revet.
  > - Lede har ikke så mange slike anlegg, men de finnes. Blant annet har vi det i Skien, Tønsberg og Horten, sier Næss. Settes i drift neste sommer
  > Den oppgraderte strømforsyningen settes etter planen i drift i løpet av neste sommer. Deretter kan den gamle ledningen mellom Knardalstrand og Roligheten rives.
  > - Vi skal totalt rive fem master, hvor de to eldste har stått der siden 1927, forteller Eliassen.
  > Den gang var Roligheten en egen øy, men i dag er den en del av Herøya etter at området opp gjennom årene stadig ble fylt ut for å skaffe plass til den voksende industrien.
  > Vinteren 2023 skal hele prosjektet etter planen være gjennomført. Da har Lede investert totalt 115 millioner kroner i den moderniserte strømforsyningen til Herøya./prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/knardalstrand-roligheten/
  > Kjell Løyland

- [Dette batteriet står klart til å pøse på – for å unngå strømbrudd hos deg og meg ](https://www.skageraknytt.no/2021/dette-batteriet-star-klart-til-a-pose-pa-for-a-unnga-strombrudd-hos-deg-og-meg): Skagerak Energilab er en av Statnetts hurtige effektreserver. Denne sommeren står batteriet ved Skagerak Arena parat til å pøse på med energi for å holde kraftsystemet i balanse.
  > ![mann kvinne batteri](http://lede.no/getfile.php/1339476-1624359682/Skageraknytt/2021/06%20Juni/Geir%20Kildal%20og%20Signe%20Marie%20Oland%20ved%20Skagerak%20Energilab%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Geir Kildal i Skagerak Kraft og Signe Marie Oland i Lede ved Skagerak Energilab i Skien.  Foto: Ellen Esborg)
  > En klimavennlig energiforsyning henter kraft fra vind, sol og vann. Der vannkraften kan reguleres med magasiner, er vind- og solkraft avhengig av været i øyeblikket. Nå pågår det samtidig en omfattende elektrifisering, og vi bruker strøm på stadig nye områder. Det stiller krav til kraftsystemet som hele tiden må holdes i balanse, og Statnett ser etter nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
  > Ved Skagerak Energilab kan det store batteriet lades når det er gunstig, og stå parat til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Denne sommeren er energilaben med i prosjektet som kalles FFR (Fast Frequency Reserves), som betyr hurtig effektreserve. Klar på sekundet
  > Statnett passer på at strømmen kommer fram fra kraftverk til forbruker. Dersom det oppstår feil, har Statnett flere virkemidler for å hindre strømbrudd. Ett av disse er FFR.
  > – FFR er nødvendig fordi det er stadig mer uregulert kraft i systemet, forteller Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Kraft.
  > Der vannkraften er klar til å regulere frekvensen i kraftsystemet på 7-8 sekunder, er batteriet på Skagerak Energilab klar på et blunk. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW  reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
  > – Det er et behov for å kunne regulere kraftsystemet på ulike tidsfrekvenser. I dette prosjektet kjøper Statnett reserve som kan levere på under ett sekund, sier Kildal.
  > Rent praktisk betyr det at Statnett kjøper reservekapasitet av Skagerak Kraft, og at batteriet står klart til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Slipper å kutte
  > Batteriet ved Skagerak Arena står parat til å levere 0,8 MW, og er det eneste frittstående batteriet med i prosjektet. Skagerak Energilab er et fellesprosjekt for Skagerak Kraft og Lede, og laben har blitt en plattform for videre samarbeid.
  > – Vi kan lade opp når det er lurt, og pøse på når det er behov. Batteriet står klar til ytelse på kort varsel, sier prosjektleder Signe Marie Oland i Lede.
  > Frekvensområdet for aktivering av FFR er imidlertid så lavt at det ikke forekommer hvert år. Statnett forventer at utløsning av effektresponsen vil være sjelden. Kutt i forbruket er også et virkemiddel, og i andre prosjekter er gartnerier, ladestasjoner og datasentre med på å kutte forbruket https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2021/gartnerier-hindrer-strombrudd/ i noen få sekunder for å holde kraftsystemet i balanse.
  > Med store batterier kan man i stedet pøse på med reserveenergi for å holde balansen.
  > – Vi bygger teknologi og stiller med maskinvare. Det er veldig spennende å være med på denne piloten sammen med Statnett, sier Kildal.
  > – Skagerak Energilab er på mange måter en spydspiss. Dette prosjektet gir oss mye lærdom.
  > Både Kildal og Oland understreker at Skagerak Energilab ikke er et statisk prosjekt, men at batteriet og bruksmåtene endres etter behov.
  > – Vi bidrar aktivt med å teste ny teknologi og utforsker hvordan løsningene kan omsettes til grønnere tjenester for tiden fremover, sier Signe Marie Oland i Lede. Fremtidsrettet
  > Det store batteriet ved Skagerak Arena gir mer enn flombelysning på fotballbanen, og strøm til Kiwi-butikken ved stadion.
  > – Det «stackes» opp med tjenester som vi kan tilby, og vi høster erfaringer for framtidens batterier og kontrollsystemløsninger, sier Kildal.
  > Aktiviteten ved Skagerak Energilab inngår også som pilot i CINELDI - WP 3 Interaksjon DSO/TSO https://www.sintef.no/projectweb/cineldi/pilot-projects-in-cineldi/#/.
  > Vil du vite mer om FFR? Les mer hos Statnett https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/.

- [Inviterer til nettutviklingskonferanse 2023](http://lede.no/nettutviklingskonferansen_2/inviterer-til-nettutviklingskonferanse-2023-1): Lede inviterer til ny nettutviklingskonferanse på Quality Hotel Skjærgården i Langesund 29. - 30. august 2023. Påmelding innen 1. juli 2023.
  > ![Folk som jobber i en høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1335326-1611828948/Lede/Menybilde_Proff2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg )
  > Er du lei av konferanser hvor direktører presenterer vyer og visjoner for det grønne skiftet, uten å komme med konkrete løsninger? Konferanser hvor man aldri får nok tid til å diskutere og dele erfaringer med kollegaer fra andre selskap? Det er vi i Lede også! Derfor har vi gleden av å invitere til ny «Nerdekonferanse» for det norske nettutviklingsmiljøet! Konferansen passer for deg som jobber med langsiktig nettplanlegging, utredninger og større tilknytninger.
  > Nettutviklingskonferansen er et initiativ startet for saksbehandlerne som skal løse nettutviklingens utfordringer hver dag, med tema som går ned i detaljene og som gir rom for diskusjoner. Her blir det ingen vyer og visjoner, men konkrete problemstillinger og erfaringsdeling blant fagfolk. Vi kan love:
  > «Nerding» og nett(verks)bygging med andre i samme jobb
  > «Lederfri talerliste» – Ingen store tomme ord
  > Rikelig med pauser for mingling!
  > Nydelig lokasjon med mange alternativer til sosiale aktiviteter
  > Vi håper hvert selskap vil sende flere enn bare den samme konferansedeltageren som deltar på alt. Lede stiller med hele vår nettutviklingsavdeling. Det er selvfølgelig lov (og sunt) for ledere og (til nøds) direktører å delta, men vi må advare om at tematikken foregår på et høyt faglig nivå!
  > **Påmelding innen 1. juli 2023**
  > Påmelding, priser og praktisk info https://nettutviklingskonferansen2023.mmevent.no/hjem
  > Hovedtema for konferansen:
  > Tilknytning
  > Anleggsbidrag og effektrettigheter
  > Effektiv utnyttelse av eksisterende nett
  > Vi håper hvert selskap vil sende flere enn bare den samme konferansedeltageren som deltar på alt. Lede stiller med hele vår nettutviklingsavdeling.
  > **NB: **Maks 100 plasser.

- [Strømnettet er fullt – videre industriutvikling på vent](http://lede.no/presse/pressemeldinger/stromnettet-er-fullt-videre-industriutvikling-pa-vent): – Dette betyr kroken på døra for ytterligere industriutvikling i Vestfold og Telemark, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > ![Strømmaster ](http://lede.no/getfile.php/1350039-1696423629/Lede/Nyhetsarkiv/2023/Skagerak_0137-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg FULLT: All tilgjengelig kapasitet i eksisterende strømnett og planlagt nett i Vestfold fram til 2035 er nå reservert.  Foto: Lede)
  > Nettselskapet Lede har fått beskjed fra Statnett om at strømnettet i Vestfold er fullt.
  > All tilgjengelig kapasitet i eksisterende nett og planlagt nett i Vestfold fram til 2035 er nå reservert. Det innebærer at det ikke finnes kapasitet for etablering av ny industri og næring, og samtidig stopp for elektrifisering av eksisterende fossilbasert industri. I Telemark er det håp om å få realisert noe mer kapasitet før nettet er helt fullt. Det er kun holdt av noe ekstra kapasitet til det som defineres som «vanlig forbruk». Etableringer med behov som overstiger 1 MW og som faller utenfor definisjonen «vanlig forbruk», kan ikke regne med tilkopling før etter 2035.
  > Askvik etterlyser en diskusjon om ikke vi i en periode må kunne drifte strømnettet hardere enn tidligere. Det innebærer noe høyere risiko for feilsituasjoner, men han mener det kan være verdt det.
  > – Vi må snakke om det vi går glipp av, nemlig verdiskapning, sikring av arbeidsplasser og klimakutt. Dette må sees opp imot forsyningssikkerhet. Bedre digital samhandling og nye måter å tenke på blir utrolig viktig i årene som kommer, sier Askvik.
  > Elektrifisering av fossile prosesser er en forutsetning for å nå nasjonale og regionale klimamål. Det blir svært krevende å nå definerte klimamål uten elektrifisering av industri. Elektrifisering av industri er ikke mulig uten mer nettkapasitet.
  > – Uten mer nettkapasitet blir det vanskelig å nå regionale klimamål, og trolig også nasjonale, sier Askvik, og etterlyser klare prioriteringer. De områdene som har mest modne, verdiskapende og klimaeffektive prosjekter, må prioriteres når nettet skal forsterkes, sier han.
  > Han peker på ytterligere to områder som kan bidra til å lette på situasjonen:
  > – For det første må rammevilkårene justeres slik at nettselskapene ikke straffes økonomisk dersom de bygger ut nettkapasitet i forkant av bestilling fra kunde. For det andre må det tas grep for å forenkle og effektivisere konsesjonsprosessene når nytt nett skal bygges, avslutter han.
  > Om Lede:
  > Lede er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 200 000 kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken. Lede er et heleiet selskap av Skagerak Energi, og har hovedkontor i Porsgrunn.
  > Pressemelding

- [Forbedret effekttariff - ForTa. Svar og vinn](#getArticleUrl():no_site_found_error): I samarbeid med Sintef gjennomfører Lede et forskningsprosjekt om nettleie. Hvordan er ditt strømforbruk? Gi din tilbakemelding og vær med å bidra til en mest mulig rettferdig nettleie.
  > ![Lampe med lys og kalkulator](http://lede.no/getfile.php/1342922-1648122063/Lede/Lampe%20med%20lys%20og%20kalkulator.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Strømnettet må bygges for å håndtere det høyeste samtidige strømforbruket. Analyser viser at samtidig strømforbruk (effekt) øker mer enn selve energibehovet, og hvis denne trenden fortsetter, øker behovet for kostbare investeringer i strømnettet. For å få en bedre utnyttelse av eksisterende strømnett vedtok myndighetene at det skulle innføres ny modell for nettleie fra 1. juli 2022.
  > Strømnettet er et spleiselag som betales av de som bruker strømnettet. Med den nye nettleiemodellen betaler kunder ut fra hvor mye strøm de bruker samtidig (effekt) i tillegg til hvor mye strøm som brukes. Dette gir en mer riktig fordeling av kostnader, der kunder med lavt strømforbruk betaler mindre og kunder med et effektkrevende strømforbruk betaler mer. Inntektene til nettselskapene er bestemt av myndighetene, noe som gjør at ny nettleiemodell ikke vil gi økte inntekter til nettselskapene.
  > Forskningsprosjektet "ForTa – Forbedret innføring av effekttariff", skal bidra til at ny kapasitetsbasert nettleie skal kunne innføres mest mulig riktig for kundene i strømnettet. Prosjektet ønsker å kartlegge hvilke endringer som forventes i strømforbruket til norske husholdninger.
  > KLIKK FOR Å DELTA I UNDERSØKELSEN https://forms.office.com/e/t7kfJNri0E
  > **All data vil bli behandlet konfidensielt, og resultatene vil ikke være sporbare til den enkelte husholdning.**
  > Nettselskapet Lede AS er ansvarlig for prosjektet og analysene gjennomføres av SINTEF Energi.
  > Relevante spørsmål og svar i forbindelse med forskningsprosjektet finner du nedenfor.
  > Tusen takk for at du tar deg tid til å svare.
  > *Svarfrist: 10. desember 2023*

- [Nye satser for nettleie hos Lede](http://lede.no/presse/pressemeldinger/nye-satser-for-nettleie-hos-lede): Nettleien øker fra 1.1.2024 for Ledes kunder. De nye satsene er offentliggjort på hjemmesidene våre og gjelder for husholdninger og mindre næringskunder.
  > ![Portrettbilde Øyvind Askvik](http://lede.no/getfile.php/1350897-1702553354/Lede/Bilder/Ansatte/Askvik_%C3%98yvind_pressebilde.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Portrettbilde Øyvind Askvik)
  > *Pressemelding datert 14.12.2023:*
  > Lede har ikke regulert nettleieprisene siden 1.1.2021, men ser det nå som nødvendig med en justering.
  > Nettselskapenes inntekter bestemmes gjennom et regelverk som forvaltes av NVE-RME. I dette regnestykket er nettselskapenes kostnader av stor betydning. Selskapet er inne i en periode med store investeringer både i eksisterende og nytt nett, og dette dekkes til sist inn igjen gjennom nettleia både for næringsdrivende og privatkunder.
  > Det er store behov for mer nett til den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Fram mot 2030 er det bestilt 900 nye MW i Ledes nett, noe som tilsvarer nær 50 prosent økning fra dagens nivå. Dette fører til store investeringer i eget nett. Det samme er tilfellet i det overliggende nettet som Statnett eier. Også disse kostnadene må til slutt betales av alle oss som bruker strøm. Det sier administrerende direktør i Lede AS, Øivind Askvik.
  > På toppen av dette fører de høye strømprisene til at kostnadene våre til innkjøp av tapsenergi øker. De elektriske tapene i nettet dekkes inn ved at vi kjøper denne kraften i markedet, til de prisene som til enhver tid er der, sier han.
  > For gjennomsnittskunden med et forbruk på 20 000 kWh og kapasitet på i trinn 2 (5-10 kW) vil prisøkningen være på ca 210 kroner per måned, eller cirka 20 prosent.
  > Det er krevende for en del av våre kunder at denne prisøkningen kommer på toppen av andre kostnader som også øker. Det har vi forståelse for. Det er imidlertid nødvendig for at vi skal kunne vedlikeholde det nettet vi har, og samtidig bygge et godt strømnett for framtidig vekst og utvikling i samfunnet, sier Askvik.
  > Se oversikt over de nye nettleieprisene for 2024 her https://lede.no/getfile.php/1350884-1702549673/Lede/Filer/Prislister/Nettleiepriser%202024.pdf

- [Oppdaget flere hundre feil: Ber folk ta sjekken hjemme](http://lede.no/presse/pressemeldinger/oppdaget-flere-hundre-feil-ber-folk-ta-sjekken-hjemme): Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil.
  > ![ADVARER: DLE advarer mot lading av elsparkesykkel innendør. I verste fall kan det lede til brann.  FOTO: Vestfold Interkommunale Brannvesen](http://lede.no/getfile.php/1354349-1728992890/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Elsparkesykkel-1.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ADVARER: DLE i Lede advarer mot lading av elsparkesykkel innendørs. I verste fall kan det føre til brann.  FOTO: Vestfold Interkommunale Brannvesen)
  > 15. oktober er den store elsikkerhetsdagen. Denne datoen hvert år oppfordres alle som eier eller bruker et elektrisk anlegg om å gjennomføre en digital kontroll for å oppdage feil eller mangler. I fjor ble det oppdaget flere hundre feil i boliger i Vestfold og Telemark.
  > – Punktene i egenkontrollen er ment for alle til å kontrollere, og den kan avdekke påbegynnende varmgang og i beste fall avverge en brann. Punktene i egenkontrollen er basert på hva som erfaringsmessig fører til varmgang og brann, opplyser avdelingsleder for Det lokale Eltilsyn (DLE) i nettselskapet Lede, Christian Heyerdahl.
  > Kontrollen kan tas enkelt på www.elsikkerhetsdagen.no http://www.elsikkerhetsdagen.no hele året.
  > Elsikkerhetskontrollen tar blant annet for seg lading av elbil, støpsel ved varmtvannstank, bruk av skjøteledninger og test av jordfeilbryter i sikringsskapet.
  > Alle svarene som blir sendt inn bruker Det lokale Eltilsyn (DLE) til en kartlegging av de hyppigste farer i hjemmet, for å kunne rette elsikkerhetsinformasjon mot de områdene der det trengs mest. Oppdaget flere hundre feil
  > I fjor mottok Lede 7484 resultater av gjennomført kontroll. Undersøkelsen avdekket at over 728 nettkunder i Vestfold og Telemark hadde tegn til varmgang ved støpsel til varmtvannstank eller andre energikrevende hvitevarer. Varmgang kan i verste fall føre til brann.
  > – Dersom man oppdager tegn til varmgang ved slikt utstyr, må utstyret frakobles og utbedres. Kontakt en autorisert elektriker om du er usikker, oppfordrer Heyerdahl.
  > De siste årene har det vært en økning i branner der elsparkesykler har vært involvert.
  > – Trenden med brann i elsparkesykler er dessverre økende, og skjer ofte i sammenheng med lading. Dette kan være som følge av «heftig» bruk utendørs som kan skade batteriene. «Heftig» bruk kan også relateres til normal bruk, som rystelser forårsaket av mye ferdsel på brostein og/eller veikanter osv. En brann i en slik batteripakke er tilnærmet umulig å slukke, og brannen er eksplosjonsartet. Den må rett og slett brenne seg selv ut. Kan vinne premier
  > Under årets markering av Elsikkerhetsdagen blir rundt 156 000 av Ledes nettkunder invitert til å gjennomføre en egenkontroll av sitt elektriske anlegg.
  > Svarer du på alle spørsmålene i løpet av kampanjeperioden (fra 15. september til 31. oktober) kan du vinne fine premier. Hvert år trekker vi ut nye, heldige vinnere!
  > Testen som vi oppfordrer alle til å ta, består av noen få, men viktige sjekkpunkt. Du vil ikke trenge lang tid på å besvare dem, det er enkle spørsmål. Fjorårets resultater:
  > Antall varmtvannsberedere med støpsel med tegn til varmgang: 373
  > Antall støpsel på vaskemaskin el. med tegn til varmgang: 355
  > Antall testede jordfeilbrytere (av de som har): 3928
  > Antall jordfeilbrytere som ikke fungerte: 19
  > Antall som har overspenningsvern: 5333
  > Antall som tester røykvarslerne årlig: 7307
  > Antall elbileiere som lader i vanlig stikkontakt: 375
  > Antall elbileiere med ladeboks: 2819
  > Antall elbileiere som lader i ladestasjon utenfor hjemmet: 335
  > Antall som bruker skjøteledning til utstyr som trekker mye strøm: 294
  > Antall som rengjør avtrekksvifte på kjøkkenet jevnlig: 7102
  > Julie Anda Hovland

- [Ny toppsjef i Lede og konserndirektør i Skagerak Energi](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/ny-toppsjef-i-lede-og-konserndirektor-i-skagerak-energi): Tom Rune Bjørtuft (49) er ansatt som ny administrerende direktør i Lede AS og konserndirektør i Skagerak Energi. Bjørtuft har lang erfaring fra energibransjen og kommer fra en lederstilling i ABB.
  > ![Portrett](http://lede.no/getfile.php/1359035-1758103928/Konsern/Nyhetsarkiv/2025/Tom%20Rune%20Bj%C3%B8rtuft_web.jpg )
  > *Pressemelding 17.9.2025:*
  > Tom Rune Bjørtuft blir ny administrerende direktør i Lede AS. Samtidig blir han også konserndirektør, og en del av konsernledelsen, i Skagerak Energi. Han tiltrer stillingen ved årsskiftet.
  > Bjørtuft kommer fra stillingen som Sales & Business Development Manager i ABB, og har over 20 års ledererfaring fra energibransjen. Han har hatt en rekke sentrale roller i ABB Electrification, både nasjonalt og internasjonalt, og har bred erfaring innen teknologi, strategi, forretningsutvikling, operativ drift og endringsledelse. Bjørtuft har også styreverv i Norwegian SmartGrid Centre.
  > Tom Rune har en solid bakgrunn fra energisektoren og en lederstil som kombinerer verdibasert tilnærming med sterk gjennomføringsevne. Han har vist evne til å lede i komplekse og omskiftelige omgivelser, og vi er svært glade for å få ham med på laget, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff.
  > Bjørtuft er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø, og har en Executive MBA fra BI. Han er bosatt i Porsgrunn.
  > Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven og bidra til videre utvikling av Lede og Skagerak Energi. Energiomstilling og digitalisering gir store muligheter, og jeg er svært motivert for å være tett på det som skjer i Norge og i regionen, sier Tom Rune Bjørtuft.

- [Byggingen av nytt bygg i Larvik er i gang](https://www.skagerakenergi.no/nyhetsarkiv/byggingen-av-nytt-bygg-i-larvik-er-i-gang): Skagerak Energi er i gang med byggingen av nye lokaler i Vestfold. Om snaue ett år vil bygget på Ringdalskogen langs E18 i Larvik bli en viktig møteplass for Ledes ansatte i Vestfold.
  > ![Ordfører i Larvik, Birgitte Gulla Løken, og konserndirektør i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff på grunnsteinsnedleggelse Ringdalskogen. ](http://lede.no/getfile.php/1360593-1776851986/Lede/Bilder/IMG_2184.jpeg%20%28content_full_width%29.webp Ordfører i Larvik, Birgitte Gulla Løken, og konserndirektør i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff på grunnsteinsnedleggelse Ringdalskogen. Foto: Julie Anda Hovland)
  > Onsdag besøkte konserndirektør i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff, byggeplassen sammen med ordfører i Larvik kommune, Birgitte Gulla Løken. Anledningen var å markere at arbeidet er godt i gang – og i rute for planlagt innflytting sommeren 2027.
  > – Et nytt bygg som dette betyr langsiktige og stabile arbeidsplasser i Larvik kommune. Det bidrar til lokal verdiskaping, aktivitet og utvikling, og gjør kommunen attraktiv for både dagens og fremtidens medarbeidere, sa Staff.
  > Han understreket også betydningen av å ta et lokalt ansvar:
  > – Vårt mål er å være en arbeidsgiver som tenker langsiktig og bidrar positivt der vi er til stede.La ned tidskapsel
  > I forbindelse med markeringen ble det lagt ned en tidskapsel i nærheten av hovedbygget. Kapselen inneholder blant annet siste utgave av Østlandsposten, Skagerak Energis årsrapport med et følgebrev og ulike profileringsartikler. Tidskapselen vil graves ned i tilknytning til bygget.Erstatter lokasjon i Tønsberg
  > Den nye lokasjonen på Ringdalskogen vil om rundt ett år erstatte dagens lokasjon i Slagen i Tønsberg kommune. Bygget i Tønsberg tilfredsstiller ikke lenger dagens krav og er etter flere tiår i Skagerak Energis eie modent for utskiftning.
  > Når det nye bygget står ferdig, vil det være fast oppmøtested for 84 kontoransatte, samt en viktig møteplass for alle Ledes montører i Vestfold. Med sentral beliggenhet, nær E18, vil den nye lokasjonen også legge til rette for mer effektiv bruk av materiell og utstyr mellom Vestfold og Grenland.Godt samarbeid i prosjektet
  > Selv om byggingen nå er i gang, har prosjektet vært under planlegging over lang tid. Staff benyttet anledningen til å takke Larvik kommune for godt samarbeid gjennom hele prosessen.
  > – Jeg vil takke ordføreren for å delta i dag, og for godt samarbeid samt rask og effektiv saksbehandling i forbindelse med etableringen og byggesaken, sa han.
  > Ordfører Birgitte Gulla Løken takket for invitasjonen og ønsket Skagerak Energi velkommen til kommunen.
  > – Det er en glede å få være her. Gratulerer med dagen, og velkommen til Larvik, sa hun.
  > Staff rettet også en takk til Betonmast, som er entreprenør for prosjektet.
  > – Vi setter stor pris på samarbeidet og kompetansen Betonmast bidrar med, og ser frem til å realisere dette bygget sammen.


### [Varslingskanal](http://lede.no/kunde/om-lede/varslingskanal/)
> Via Ledes eksterne varslingskanal kan ansatte og samarbeidspartnere rapportere kritikkverdige forhold.


### [Prosjekter](http://lede.no/prosjekter/)
> Lede har en større portefølje av utredninger og prosjekter for å utvikle og styrke nettet. De største prosjektene er det mulig å lese om her.

- [Herum transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/herum-transformatorstasjon): Lede har fått konsesjon på en endringssøknad til NVE for bygging Herum transformatorstasjon i Bamble, samt tilhørende 132 kV-ledning mellom Herum og Bolvik.
  > ![Herum trafo](http://lede.no/getfile.php/1356353-1741681422/Lede/Prosjekter/Herum_2025.png%20%28content_full_width%29.webp Herum trafo)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Bamble
  > **Anleggsperiode: **2025 - 2028
  > **Formål: S**om følge av økt elektrifisering og planer for etablering av ny industri.
  > **Prosjektleder: **Nils Kristian Grimstvedt
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2018 Lede konsesjon for bygging av  og tilhørende 132 kV-ledning mellom Herum i Bamble kommune og Bolvik i Skien kommune.
  > Siden den gang har det lansert flere planer for utvikling av ny kraftkrevende industri, og elektrifisering av eksisterende industri på vestsiden av Frierfjorden. Samtidig er det avdekket et behov for større reservekapasitet i nettet mot Langesund, Brevik og Porsgrunn.
  > Lede fikk oppdatert konsesjon for ny plassering av Herum transformatorstorstasjon 5. februar 2024. Bakgrunn:
  > Siden behovet har endret seg siden 2018 har Lede gjort klar en endringssøknad for å legge til rette for økt kraft- og effektuttak fra sentralnettet (420 kV) og ned til regional- (132 kV) og distribusjonsnettet (22 kV).
  > Endringssøknaden kommer som følge av økt elektrifisering og planer for etablering av ny industri. Status og framdrift:
  > Prosjektet er godt i gang, og vi er nå inne i gjennomføringsfasen. Bygg- og anleggsentreprenøren jobber nå med grunn- og betongarbeider, og vil fortsette med dette en tid framover. Videre jobbes det med masseforflyttinger og etablering av vei og tomt.
  > Prosjektet er i rute, og arbeid utføres i tråd med fastsatt fremdriftsplan. Lede planlegger for at  står klar for idriftsettelse til andre kvartal 2027.
  > Under byggeperioden vil det være økt trafikk i Herumveien. Dokumenter:
  > Her kan du få mer informasjon, og lese diverse dokumenter tilhørende prosjektet. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=4829&type=A-1/prosjekter/nettforsterking-frier-vest/

- [Bolvik-Vrangfoss, 132 kV-ledning](http://lede.no/prosjekter/bolvik-vrangfoss-132-kv-ledning): Lede bygger en ny 132 kV-ledning mellom Bolvik transformatorstasjon i Skien og Vrangfoss transformatorstasjon i Nome.
  > Fakta Bolvik-Vrangfoss:
  > **Kommune: **Skien og Nome
  > **Anleggsperiode: **Høst 2023 - høst 2026
  > **Formål: **Erstatte eldre ledning
  > **Prosjektleder: **David Raudberget
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga den 4. mars 2022 Lede anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å oppgradere 132 kV-kraftledningen fra Bolvik til Vrangfoss. Ledningen følger i stor grad eksisterende trasé, en strekning på 24 kilometer.
  > I forbindelse med byggingen har NVE også gitt tillatelse til å utvide ryddebeltet fra 12 til 30 meter. Bakgrunn:
  > Ledningen erstatter en eldre, eksisterende ledning på strekningen for å ivareta forsyningssikkerheten. Status og framdrift:
  > Lede startet anleggsarbeidet i oktober 2023. Da startet vi med skogrydding, og etter hvert også med å bygge fundamenter. Skogrydderne ble ferdige i april 2024 og fundamentene ble ferdige i september 2024.
  > I september 2024 begynte Ledes egne montører med premontering av fagverksmaster. Dette arbeidet er ferdig og vi er nå i gang med å rive gammel line, rive tremaster og fly inn og montere nye master. Deretter skal vi strekke nye liner.
  > Arbeidene skjer etappevis og tilpasses utkoplingsvinduene vi blir tildelt. Utkopling er avhengig av omdirigering av strømmen som igjen avhenger av kraftsituasjonen i regionen. I 2025 skal etappe en, to og tre utføres. Det er strekningen mellom Løktås i sør til Tveitanveien i nord.
  > Etappe seks og sju kan utføres uavhengig av utkoplingsperiodene da disse er lagt i ny trase fra Melteig til Eie.
  > Alt arbeidet som utføres i forbindelse med prosjektet skal følge Ledes krav til sikkerhet og følge prosjektets miljø-, transport- og arealplan (MTA-plan). Dokumenter MTA-plan med tilhørende kart ble godkjent av NVE 04.05.2023.
  > Her finner du miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 5MB) http://lede.no/getfile.php/1348513-1685106964/Lede/Prosjekter/MTA%20132%20kV%20Vrangfoss%20-%20Bolvik_E09.pdf
  > Kart til miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 28MB) http://lede.no/getfile.php/1348516-1685106970/Lede/Prosjekter/Bolvik_Vrangfoss_MTA_kart_E09.pdfhttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=5177&type=A-1
  > http://lede.no/getfile.php/1348513-1685106964/Lede/Prosjekter/MTA%20132%20kV%20Vrangfoss%20-%20Bolvik_E09.pdf
  > http://lede.no/getfile.php/1343239-1664790300/Nett/Bilder/Prosjekter/Bolvik-Vrangfoss/Bolvik_Vrangfoss_MTA_kart_E07.pdf

- [Frier transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/frier-transformatorstasjon): Frier transformatorstasjon med tilhørende 132 kV ledning mellom Frier og Herum og omlegging av eksisterende ledningstraseer inn til Rafnes.
  > ![Illustrasjon Frier trafo](http://lede.no/getfile.php/1355667-1737035615/Lede/Prosjekter/Frier%20illustrasdjon.jpg%20%28content_full_width%29.webp Illustrasjon Frier trafo)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Bamble
  > **Anleggsperiode:** Antatt oppstart høst/vinter 2026
  > **Formål: **Økt forsyningssikkerhet og tilkobling av ny industri
  > **Prosjektleder:** Nils Kristian Grimstvedt
  > Lede bygger ny transformatorstasjon på Frier i Bamble.
  > Prosjektet består av å bygge ny  med 132 kV ledningsfelt for tilkobling til regionalnettet, samt og bygge en rundt 5,5 kilometer lang parallell 132 kV ledning mellom Frier Transformatorstasjon og Herum Transformatorstasjon. Bakgrunn:
  > Frier Vest utvikler et industriområde for å gi plass til grønne industrietableringer langs vestsiden av Frierfjorden, sentralt plassert i Grenland. Det er ikke kapasitet til ny tilknytning av betydelige laster i dagens regionalnett i området, og 22 kV-distribusjonsnettet er sterkt belastet.
  > For å styrke forsyningssikkerheten i området og for å legge til rette for etablering av ny industri etableres det nye nettanlegg.
  > Se traseen i kart her. (JPG, 182KB) http://lede.no/getfile.php/1355648-1737033859/Lede/Prosjekter/Trasee%20kart%20frier.jpg Status og framdrift:
  > Antatt oppstart høst/vinter 2026. Dokumenter:
  > Se alle dokumenter på NVEs nettside. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=23667&type=A-1

- [Gulliåsen transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/gulliasen-transformatorstasjon): Lede ønsker å oppgradere og flytte dagens transformatorstasjon på Tveiten til Gulliåsen. Dette skjer parallelt med at Statnett ønsker å flytte sitt anlegg og etablere Tønsberg transformatorstasjon.
  > ![ illustrasjon](http://lede.no/getfile.php/1360773-1780994044/Lede/Prosjekter/Gulli%C3%A5sen_illustrasjon.png%20%28content_full_width%29.webp ILLUSTRASJON: Slik vil  se ut når den står ferdig i 2030.)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Tønsberg
  > **Anleggsperiode: **2026 - 2030
  > **Formål: **Flytting av stasjon på grunn av kvikkleire
  > **Prosjektleder: **Truls Fjeldstad
  > Lede skal bygge ny transformatorstasjon i tilknytning til Statnett sin nye transformatorstasjon på Gulliåsen i Tønsberg.
  >  vil bli tilrettelagt for økt kapasitetsbehov i området og spenningsoppgradering fra 66kV til 132kV ledningsnett. Flyttingen transformatorstasjon fra Tveiten til Gulliåsen vil bli gjennomført parallelt med Statnett sin etablering av Tønsberg transformatorstasjon. Idriftsettelse av anleggene er foreløpig planlagt til 2030. Bakgrunn:
  > Etablering av både Statnetts og Ledes nye transformatorstasjoner er forårsaket av at det er avdekket omfattende kvikkeleireproblematikk ved dagens Tveiten transformatorstasjon. Tveiten transformatorstasjon skal saneres når de nye stasjonene er satt i drift.
  > Det har vært vurdert flere ulike plasseringer av ny transformatorstasjon, og det har vært lagt vekt på nærhet til eksisterende ledninger og behov for ledningsomlegging, grunnforhold og anleggets miljøpåvirkning. På Gulliåsen er det nærhet til Ledes og Statnetts eksisterende ledninger, og robuste grunnforhold som ivaretar gjeldende sikkerhetsklasse for flom og skred. Status og framdrift
  > Lede leverte oppdatert konsesjonssøknad til NVE i september 2025, og vi har fått signaler om at NVE forventer å fatte sitt konsesjonsvedtak høsten 2026. Basert på dette planlegger Lade og Statnett oppstart av anleggsarbeider i løpet av Q1 2027.
  > Petter Rundén bistår Lede med grunnerverv i saken, han nås på petter.runden@norconsult.com mailto:petter.runden@norconsult.com
  > Dokumenter:
  > Alle offentlige dokumenter i saken kan leses her. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=20468&type=A-1
  > Konsesjonssøknad  - september 2025 (PDF, 4 MB) (88MB) http://lede.no/getfile.php/1359124-1758873729/Lede/Prosjekter/Gulli%C3%A5sen/Konsesjonss%C3%B8knad%20Gulli%C3%A5sen%20transformatorstasjon%20september%202025.pdf
  > Statnett – Gulliåsen Transformatorstasjon (ekstern lenke) https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-ost/tonsberg-transformatorstasjon/https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=20468&type=A-1
  > https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-ost/tonsberg-transformatorstasjon/

- [Sørtveit transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/sortveit-transformatorstasjon): Lede er i gang med å bygge opp ny transformatorstasjon på Sørtveit etter en brann i 2022.
  > Fakta:
  > **Kommune:** Siljan
  > **Anleggsperiode: **2025 - 2027
  > **Formål: **Gjennoppbygging etter brann
  > **Prosjektleder: **Halvor Kaasa
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Lede tillatelse til å bygge et nytt stasjonsbygg, utvide eksisterende stasjonsområde og en ny transformator i  i Siljan kommune.
  > Dette ses på som nødvendig etter en større brann i anlegget i 2022. Bakgrunn
  > I juni 2022 ble  rammet av en lysbuefeil i 22kV-anlegget. Feilen gjorde at det begynte å brenne, og hele anlegget fikk store skader. Store deler av stasjonsbygget, samt daværende hovedtransformator T1 fikk også store skader etter brannen.
  > I etterkant av brannen ble det gjort flere tiltak for å få stasjonen i drift igjen. Det er nå nødvendig med en permanent gjenoppbygging av stasjonen. Status og framdrift
  > Oppstart hogst, stasjonsveg 01.04.2025
  > Hele anlegget ferdig prosjektert 01.07.2025
  > Stasjonsbygg ferdigstilles 01.05.2026
  > Elmek-leveransen og byggeprosjektet ferdigstilles 01.06.2027 Dokumenter
  > Her kan du se alle dokumenter tilhørende saken. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=18252&type=A

- [Askehaug transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/askehaug-transformatorstasjon): Lede planlegger ny trafostasjon og spenningsoppgradering på Askehaug for å bedre HMS, redusere nettap og sikre fremtidig strømforsyning.
  > Fakta:
  > **Kommune:** Tønsberg og Sandefjord
  > **Anleggsperiode: **2027 - 2029
  > **Formål: **Reinvestering av transformatorstasjonen og spenningsoppgradering ledningsanlegg til 132kV.
  > **Prosjektleder: **Dana Barzingi
  > Det skal bygges ny transformatorstasjon ved dagens stasjon Askehaug i Tønsberg kommune og Østre Åmodt i Sandefjord kommune, samt ombygging av ledningene inn til stasjonen.
  > På grunn av dårlig tilstand og HMS-utfordringer med dagens anlegg på Askehaug er det besluttet å reinvestere anlegget. Reinvestering skal også legge til rette for nødvendig restrukturering og spenningsoppgradering fra 66 kV til 132 kV.
  > Spenningsoppgradering fra 66 kV til 132 kV, samt endring av nettstruktur er beregnet til å redusere nettapet i Lede med 1,88 GWh fra 2024. Til sammenligning var totalt nettap i Ledes regionalnett 135,8 GWh i 2023.
  > Lede har etter energiloven § 3-1 søkt konsesjon for oppføring og drift av ny transformatorstasjon med øvre spenningsnivå på 132 kV, samt å spenningsoppgradere 66 kV og delvis legge om 5 kraftlinjer rundt om Askehaug, Åmodt og Hesby. Bakgrunn
  > Dagens transformatorstasjon ved Askehaug ble etablert i 1967 og har vært gjennom flere oppgraderinger og reinvesteringer siden. Gammelt komponentdesign og løsninger gjør det stadig vanskeligere å drifte og holde stasjonen vedlike. Generelt er stasjonen i dårlig forfatning, og det er nå flere HMS-risikoer ved stasjonen. Samtidig møter ikke eksisterende overføringskapasitet framtidige behov.
  > Målet med tiltaket er å fjerne HMS-risikoene ved  og samtidig oppgradere regionalnettet i området, slik at det blir tilrettelagt for fremtidig nettutvikling og belastning. Dette vil redusere nettapet betraktelig. Tiltaket er en forutsetning for den planlagte løsningen i den nye 132 kV Gulliåsen transformatorstasjon ved Statnetts framtidige Tønsberg transformatorstasjon.
  > På grunn av mye kvikkleire i området er flere alternative lokaliseringer av stasjon og ledningstraseer vurdert. Status og framdrift
  > Planlagt oppstart anleggsarbeider er våren 2027 med mål om ferdigstillelse av ny Askehaug tranformatorstasjon i 2029. Dokumenter
  > Alle offentlige dokumenter i saken, samt konsesjonssøknaden finnes her. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=25737&type=A-1
  > Oversiktskart - berørte eiendommer (PDF, 2MB) http://lede.no/getfile.php/1357638-1748591081/Lede/Prosjekter/Vedlegg%201.a%29%20Oversiktskart%20-%20ber%C3%B8rte%20eiendommer.pdf
  > Trasékart med alle omsøkte anlegg (PDF, 968KB) http://lede.no/getfile.php/1357641-1748591150/Lede/Prosjekter/Vedlegg%201.b%29%20Tras%C3%A9kart%20med%20alle%20oms%C3%B8kte%20anlegg.pdf
  > Ny Situasjonsplan Askehaug (omsøkt) (PDF, 408KB) http://lede.no/getfile.php/1357644-1748591196/Lede/Prosjekter/Vedlegg%202.b%29%20Ny%20Situasjonsplan%20Askehaug%20%28oms%C3%B8kt%29.pdf

- [Vrangfoss-Holla, 66kV-ledning](http://lede.no/prosjekter/vrangfoss-holla-66kv-ledning): Lede har sendt inn konsesjonssøknad for å rive og bygge ny ledning fra Vrangfoss til Holla i Nome kommune.
  > ![Ulefoss hovedgård fra Lannavegen. Prosjekt Vrangfoss-Holla](http://lede.no/getfile.php/1357947-1749805325/Lede/Prosjekter/Vrangfoss-Holla.png Ulefoss hovedgård fra Lannavegen. Prosjekt Vrangfoss-Holla)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Nome
  > **Anleggsperiode: **Fra vår/sommer 2027
  > **Formål: **Erstatte eldre ledning
  > **Prosjektleder: **David Raudberget
  > Lede har søkt om konsesjon for å bygge en ny linje mellom Vrangfoss og Holla. Ledningen bygges i ny trase for å kunne ha drift på eksisterende nett mens vi bygger. I forbindelse med prosjektet skal Kåsabryteren rives og ny bryter skal bygges ved Vrangfoss. I tillegg skal ca. 700 meter av Vrangfoss-Gvarvledningen legges i ny trase fra Vrangfoss til eksisterende mast 1. Bakgrunn:
  > Ledningen skal erstatte en eldre, eksisterende ledning på strekningen for å ivareta forsyningssikkerheten Status og framdrift:
  > Konsesjonssøknad er sendt til NVE i juni 2025 og venter på saksbehandler. Søknad og kart blir lagt på denne siden når søknaden får tildelt et saksnummer. Da det er stor aktivitet i nettutbygging i Norge for tiden ventes det å få tildelt saksbehandler først i juni 2026. Så forventer vi en saksbehandlingstid på ca 8-12 mnd. Forventet oppstart på bygging er i 2027 med ca 8 mnd. byggetid.

- [Molandsmoen koblingsstasjon](http://lede.no/prosjekter/molandsmoen-koblingsstasjon): Lede skal tilrettelegge for nettilknytning av et datasenter på Molandsmoen i Fyresdal kommune, og utarbeide løsninger som ivaretar det etterspurte effektbehovet.
  > Fakta:
  > **Sted for stasjon:** Fyresdal kommune
  > **Sted for ny linje og kabel:** Fyresdal kommune og Valle kommune
  > **Status:** Utsending av høringsdokumenter 1. juli 2025
  > **Prosjektleder:** Marte Gurijordet Paus Vadem
  > Tiltaket går ut på å etablere en koblingsstasjon i nærheten av et planlagt datasenter i Fyresdal kommune, og legge jordkabel fra Einangsmoen koblingsstasjon til ny . I tillegg skal eksisterende 132 kV-luftledning fra Finndøla kraftverk til Einangsmoen transformatorstasjon sløyfes innom ny , og det skal saneres cirka 1,2 kilometer av dagens luftledning Einangsmoen - Finndøla, inkludert 4 master.
  > I Valle kommune i Setesdal, innebærer tiltaket og etablere en ny ledningstrasé, på cirka 3,7 kilometer, parallelt med eksisterende ledninger, mellom Brokke transformatorstasjon og Bjørgedalen koblingsstasjon. Bakgrunn
  > I september 2023 mottok Lede en forespørsel om nettilknytning fra EdgeConneX MCN Norway AS (Kunden, ECX) for et datasenter med 140 MW uttak på 132 kV, lokalisert på Molandsmoen i Fyresdal kommune. Området tilhører Myldr - Energipark Fyresdal AS og ligger cirka 2 kilometer sør for Einangsmoen transformatorstasjon. Status og framdrift
  > Det søkes om å etablere ny  på et område som er regulert til anlegg for idrett og sport, i et eksisterende industriområde.
  > Ny  tilknyttes øvrig 132 kV-regionalnett ved innsløyfing av eksisterende 132 kV-ledning Einangsmoen - Finndøla fra to lokasjoner. Det etableres i tillegg et kabelsett i eksisterende grøft fra Einangsmoen transformatorstasjon til ny Molandsmoen transformatorstasjon.
  > Fra Brokke transformatorstasjon til Bjørgedalen koblingsstasjon etableres ny 132 kV-luftledning, parallelt med eksisterende 420 kV- og 132 kV-dobbeltledning.
  > Konsesjonssøknaden var på høring fram til 9. oktober 2025. Søknaden planlegges sendt i løpet av desember 2025. Dokumenter
  > Konsesjonssøknad Molandsmoen Koblingsstasjon (PDF, 15MB) http://lede.no/getfile.php/1359408-1760376471/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/Konsesjonss%C3%B8knad%20Molandsmoen%20Koblingsstasjon%20%281%29.pdf
  > Høringsbrev Konsesjonssøknad Molandsmoen Koblingsstasjon (PDF, 333KB) http://lede.no/getfile.php/1358207-1751362713/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/H%C3%B8ringsbrev%20Konsesjonss%C3%B8knad%20Molandsmoen%20Koblingsstasjon.pdf
  > 1.1 Oversiktskart regional beliggenhet og konsesjonssøkte anlegg (PDF, 2MB) http://lede.no/getfile.php/1358174-1751362674/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.1%20Oversiktskart%20regional%20beliggenhet%20og%20konsesjonss%C3%B8kte%20anlegg.pdf
  > 1.2 Detaljkart Molandsmoen–Einangsmoen (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1359411-1760376764/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.2%20Detaljkart%20Molandsmoen%E2%80%93Einangsmoen%281%29.pdf
  > 1.3 Detaljkart Brokke–Bjørgedalen (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1359420-1760377331/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.3%20Detaljkart%20Brokke%E2%80%93Bj%C3%B8rgedalen%281%29.pdf
  > 2.1 Situasjonsplan, stasjonstegning og snitt for  (PDF, 40MB) http://lede.no/getfile.php/1359405-1760375943/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/2.1%20Situasjonsplan%2C%20stasjonstegning%20og%20snitt%20for%20Molandsmoen%20koblingsstasjon%281%29.pdf
  > 3.1 3D-visualiseringer (PDF, 45MB) http://lede.no/getfile.php/1358186-1751362689/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/3.1%203D-Visualiseringer.pdf
  > 3.2 Flyfoto og oversiktsbilder (PDF, 12MB) http://lede.no/getfile.php/1358195-1751362701/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/3.2%20Flyfoto%20og%20oversiktsbilder.pdf
  > 3.3 Fasade- og plantegning (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1358189-1751362692/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/3.3%20Fasade-%20og%20plantegning.pdf
  > 9.1 Grunneierliste (gnr., bnr.) (PDF, 160KB) http://lede.no/getfile.php/1358204-1751362711/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/9.1%20Grunneierliste%20%28gnr.%2C%20bnr.%29.pdf
  > 12.1 Ecofact, 2025, Oppsummering naturkartlegging Brokke - Molandsmoen (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1358198-1751362704/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.1%20Ecofact%2C%202025%2C%20Oppsummering%20naturkartlegging%20Brokke%20-%20Molandsmoen.pdf
  > 12.1 Konsekvensutredning tema naturmangfold (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1359402-1760375727/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.1%20Konsekvensutredning%20tema%20naturmangfold.pdf
  > 12.2 Konsekvensutredning tema landskap (PDF, 29MB) http://lede.no/getfile.php/1358192-1751362697/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.2%20Konsekvensutredning%20tema%20landskap.pdf
  > 12.3 Konsekvensutredning tema kulturminner og kulturmiljø (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1358159-1751362655/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.3%20Konsekvensutredning%20tema%20kulturminner%20og%20kulturmilj%C3%B8.pdf
  > 12.4 Konsekvensutredning tema friluftsliv (PDF, 5MB) http://lede.no/getfile.php/1358165-1751362662/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.4%20Konsekvensutredning%20tema%20friluftsliv.pdf
  > 12.5 Fagrapport støy (PDF, 323KB) http://lede.no/getfile.php/1358177-1751362679/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.5%20Fagrapport%20st%C3%B8y.pdf
  > 12.6 Konsekvensutredning tema klimagassutslipp (PDF, 2MB) http://lede.no/getfile.php/1358171-1751362671/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.6%20Konsekvensutredning%20tema%20klimagassutslipp.pdf
  > 12.7 Konsekvensutredning tema naturressurser (PDF, 4MB) http://lede.no/getfile.php/1358162-1751362660/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/12.7%20Konsekvensutredning%20tema%20naturressurser.pdf
  > 13.1 Detaljplan Molandsmoen Koblingsstasjon (PDF, 5MB) http://lede.no/getfile.php/1359414-1760376895/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/13.1%20Detaljplan%20Molandsmoen%20Koblingsstasjon%281%29.pdf
  > 1.1 Detaljplankart Molandsmoen-Einangsmoen (WEBP, 14KB) http://lede.no/getfile.php/1359401-1760375597/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.1%20Detaljplankart%20Molandsmoen%E2%80%93Einangsmoen.pdf%20%28thumbnail%29.webp
  > 1.2 Detaljplankart Brokke-Bjørgedalen (PDF, 7MB) http://lede.no/getfile.php/1359417-1760377147/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.2%20Detaljplankart%20Brokke%E2%80%93Bj%C3%B8rgedalen.pdf
  > 1.3 B-251-B-Plan, fasade, snitt for stasjonsbygg (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1358213-1751440356/Lede/Prosjekter/Molandsmoen/1.3%20B-251-B-Plan%2C%20fasade%2C%20snitt%20for%20stasjonsbygg.pdf

- [Frøystul transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/froystul-transformatorstasjon): Lede skal flytte koblings- og kontrollanlegget ved Frøystul ut av fjellhallen og inn i et nytt bygg på Hydros eiendom for å styrke forsyningssikkerheten.
  > Fakta:
  > **Kommune:** Tinn
  > **Anleggsperiode: **2026 - 2027
  > **Formål: **Flytting av kontroll- og koblinganlegg
  > **Prosjektleder: **Marte Gurijordet Paus Vadem
  > Lede skal etablere et nytt bygg for koblings- og kontrollanlegget ved . Bygget planlegges plassert på Hydros eiendom, rett øst for dagens stasjon. En mindre tomt rundt bygget vil skilles ut. Det er ikke planlagt noen kapasitetsøkning eller utvidelse av anlegget. Bakgrunn
  > Dagens anlegg består av et utendørs transformatoranlegg og et 11 kV koblingsanlegg inne i fjellet, tilknyttet Frøystul kraftverk. Anlegget ble bygget i 1995 og er nå teknisk utdatert, med gjentatte feil som svekker forsyningssikkerheten. Hydro, Stannum, RK-nett og Lede er enige om at Ledes anlegg bør flyttes ut av fjellhallen så raskt som mulig. Både Hydro og Lede må gjennomføre nødvendige utskiftninger for å sikre stabil drift. Status og framdrift
  > Oppstart av prosjektet planlegges for første kvartal 2026. Dokumenter
  > Høringsbrev til  (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1358932-1757495703/Lede/Prosjekter/H%C3%B8ringsbrev%20Fr%C3%B8ystul%20transformatorstasjon.pdf
  > Vedlegg 1 - situasjonskart (PDF, 254KB) http://lede.no/getfile.php/1358922-1757487115/Lede/Prosjekter/Vedlegg%201%20Situasjonsplan.pdf
  > Vedlegg 2 - fasadetegninger (PDF, 131KB) http://lede.no/getfile.php/1358925-1757487173/Lede/Prosjekter/Vedlegg%202%20Fasadetegninger.pdf

- [132kV Grønvollfoss - Flytting av utendørsanlegg](http://lede.no/prosjekter/132kv-gronvollfoss-flytting-av-utendorsanlegg): For å gi plass til oppgradering av dammen ved Grønvollfoss må deler av Ledes koblingsstasjon flyttes og fornyes. Tiltaket omfatter nytt stasjonsanlegg og omlegging av eksisterende kraftledninger.
  > Fakta:
  > **Kommune:** Notodden
  > **Anleggsperiode: **Høsten 2026 - høsten 2027
  > **Formål: **Flytting av utendørsanlegg grunnet utvidelse/forsterkning av dam
  > **Prosjektleder: **Dana Barzingi
  > Skagerak Kraft AS har fått pålegg fra NVE om å oppgradere fyllingsdammen ved Grønvollfoss kraftstasjon i henhold til krav i damsikkerhetsforskriften. En oppgradering av dammen vil føre til at det utvides i retning av Ledes eksisterende utendørs nettanlegg ved Grønvollfoss koblingsstasjon, som er plassert på nedsiden av eksisterende damkonstruksjon.
  > Skagerak Kraft AS forespurte Lede om nødvendig forflytning av deler av eksisterende friluft.
  > Det er en forutsetning at Lede ferdigstiller sitt tiltak før Skagerak Kraft starter opp med forsterking av dammen på Grønvollfoss. Dagens kobling-/transformatorstasjon ble i hovedsak bygget i 1957-58, med noen mindre justeringer i løpet av anleggets løpetid.
  > Nytt apparatanlegg inkludert skallsikringen vil være på 2300 m2. I tillegg vil det etableres et nytt stasjonsbygg. Dette vil inngå som en del av skallsikringen til apparatanlegget, stasjonsbygget. Totalt vil nytt arealbeslag være på 2540 m2. Bygget planlegges etablert på Skagerak Krafts eiendom, men Lede vil eie anlegget. Se vedlegg 1 for situasjonsplan.
  > Det planlegges ikke for effektøkning. Det er kun vurdert ett alternativ for utvidelse av stasjonen.
  > Flyttingen av utendørsanlegget vil kreve at dagens 132 kV overføringsledningene Ålamoen Grønvollfoss 1 og Ålamoen-Grønvollfoss 2 må legges om. Det vil etableres 3 nye mastepunkter, til sammen cirka 370 meter. Omlegging av ledningen er utløst av deler av apparatanlegget rives og nytt anlegg bygges sør-øst for eksisterende anlegg. Eksisterende ledning vil rives på en cirka 250 meter lang strekning.
  > Det er lagt opp til at Lede og Skagerak Kraft bruker samme rigg- og anleggsplass, og at Skagerak Kraft dermed vil stå for istandsettingen av området ved transformatorstasjonen.
  > **Status og framdrift**
  > Konsesjonssøknad (hurtigspor) vil sendes til NVE innen Q3 2026.
  > Planlagt oppstart anleggsarbeider er Q3 2027 med mål om ferdigstillelse Q3 2028.
  > **Dokumenter**
  > *Høringsbrev* (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1361056-1783319109/Lede/Prosjekter/H%C3%B8ringsbrev%20Gr%C3%B8nvollfoss%20koblingsstasjonstasjon.pdf
  > *Situasjonsplan* (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1361059-1783319182/Lede/Prosjekter/Vedlegg%201%20-%20Situasjonsplan.pdf


#### [Datasenter Sandefjord](http://lede.no/prosjekter/datasenter-sandefjord/)


#### [Prosjekter i distribusjonsnettet](http://lede.no/prosjekter/prosjekter-i-distribusjonsnettet/)


#### [Våre forskningsprosjekter](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/)
> Ledes Forskning- og Utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter) består av flere egne prosjekter, og prosjekter der vi samarbeider med andre nettselskap eller teknologi- og forskningsaktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt.


##### [Integer](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/)
> Prosjektet Integer (Integrasjon av energilager i distribusjonsnettet) er et FoU prosjekt i samarbeid mellom nettselskapene Lede, Agder Energi Nett, BKK Nett, Elvia, Helgelandskraft, Lyse Elnett, Tensio TN, Energi Norge, Smartgridsenteret og NVE.

- [Veileder for kost/nytte‐vurderinger ved integrasjon av batteri i distribusjonsnettet](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/veileder-for-kost-nytte-vurderinger-ved-integrasjon-av-batteri-i-distribusjonsnettet-1): Formålet med veilederen er å øke kompetansen om samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske analyser knyttet til beslutninger om investeringer i batterisystem.
  > Veilederen gir en grunnleggende innføring i metoder for slike analyser og gir konkrete råd og veiledning for dem som skal gjennomføre analysene.
  > Fokuset til veilederen er integrasjon av batterisystem i distribusjonsnettet sett fra et nettselskap, men også andre aktører (nettkunder, aggregatorer...) vil ha nytte av veilederen.
  > Veilederen omtaler også relevante tekniske aspekter som er viktige å vurdere i forbindelse med investeringsbeslutninger.
  > Prosedyrer for installasjon og drift av batterisystem omtales også, bl.a. basert på erfaringer/eksempler fra demoprosjekt hos partnerne i IntegER‐prosjektet.
  > Klikk her for å lese " (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1335589-1612786176/Lede/Dokumenter/Rapport_Veileder%20for%20kostnytte-vurderinger%20ved%20integrasjon%20av%20batteri%20i%20distribusjonsnettet.pdf"http://lede.no/getfile.php/1335589-1612786176/Lede/Dokumenter/Rapport_Veileder%20for%20kostnytte-vurderinger%20ved%20integrasjon%20av%20batteri%20i%20distribusjonsnettet.pdf

- [Når er batterier lønnsomme](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/nar-er-batterier-lonnsomme-1): Dette notatet gir en oversikt over forskjellige batteritjenester, regulatoriske rammeverk og forretningsmodeller for batteri
  > Notatet viser kost-nytte analyser for fire tilfeller:
  > Industrikunde som bruker batteri til å redusere effekttopper
  > Industrikunde som bruker batteri til å redusere effekttopper og øke egenforbruk av solenergi
  > Aktør som benytter batteri til frekvensregulering
  > Aktør som benytter batteri til kombinert nettstøtte og frekvensregulering
  > I det første tilfellet vises det at effektutjevning blir lønnsomt alene først når kostnaden for batterier er lavere enn 2000 NOK/kWh.
  > For det andre tilfellet vises det kombinert effektutjevning og økt egenforbruk av sol blir lønnsomt først når batterikostnad er lavere enn 3000 NOK/kWh.
  > For det tredje tilfellet vises det at batteri til frekvensregulering kan være lønnsomt allerede for en batterikostnad på 14.500 NOK/kWh.
  > For det fjerde tilfellet vises det at det kan være økonomisk lønnsomt for et nettselskap å inngå kontrakt med tredjepart for å bruke batterier til nettstøtte i enkelte timer av året.
  > Alle resultatene i dette notatet er basert på noen antagelser og er sensitive for endring i parameterehttp://lede.no/getfile.php/1333283-1603787251/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2019-05-08%20N%C3%A5r%20er%20batterier%20l%C3%B8nnsomme.pdf

- [Techno-economic analysis of Skagerak Energylab](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/techno-economic-analysis-of-skagerak-energylab-1): Dette notatet beskriver en casestudie utført på Skagerak Energilab.
  > Skagerak Energilab har et batterilagringssystem (BESS) på 1,1 MWh installert på Skagerak Arena (fotballstadion). Arenaen har også et solcelleanlegg (PV) på 800 kW nominell effekt.
  > I dette arbeidet studeres det hvordan BESS kan brukes til fordel for arenaen, derav bedriftens fordel, ved å senke den månedlige toppbelastningen og øke egenforbruk av PV-strøm. Verktøyet SimSES brukes til å simulere degradering av BESS, og tar hensyn til nettleietariffer ved beregning av energikostnader. 5 ulike tilfeller med forskjellige styringsstrategier for effektutjevning, maksimering av eget forbruk og krafthandel(arbitrasje) undersøkes. Disse er:
  > Maksimering av egenforbruk som dekker kun flomlys
  > Maksimering av egenforbruk for all belastning
  > Maksimering av egenforbruk med prioritering av flomlys
  > Optimalisert drift for å minimere kostnader - energiarbitrasje
  > Optimalisert drift for å minimere kostnader, inkludert arbitrasje, effektutjevning og begrensning i innmating fra nettet
  > Disse fem tilfellene analyseres i en teknisk-økonomisk analyse. Hovedutfallet av den økonomiske analysen er hva BESS-investeringskostnaden må være for at de forskjellige tilfellene skal være lønnsom.
  > Det viktigste resultatet av dette arbeidet er at det er først når en kan kombinere effektutjevning, krafthandel, optimalisering av solproduksjon til egenforbruk og erstatning av en dieselaggregat for reservestrøm at dette kan være økonomisk lønnsomt i Norge.http://lede.no/getfile.php/1333280-1603787230/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-02-24%20AN_Techno-economic%20analysis%20of%20Skagerak%20EnergyLab.pdf

- [Coordination of voltage regulators in the distribution grid](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/coordination-of-voltage-regulators-in-the-distribution-grid-1): Dette notatet oppsummerer resultatene fra laboratorietester utført som et samarbeid mellom prosjektene SAMREG og IntegER. SAMREG har som mål å hjelpe nettselskap med å bruke spenningsregulering som et alternativ til nettforsterkninger for å redusere behovet for investeringer i distribusjonsnettet.
  > IntegERs mål er å bidra med nytt kunnskap og praktiske retningslinjer som gjør at batterilagringssystemer kan være brukt og integrert i det norske distribusjonsnettet.
  > Dette notatet presenterer resultater fra hardware-in-the-loop-tester utført i det nasjonale Smartgrid-laboratoriet. Laboratorieoppsettet inkluderer en «On-Load-Tap-changer» (OLTC) transformator, en Magtech-spenningsbooster og et batterisystem som inneholder en omformer og et batteri. OLTC-transformatoren og batteriet er emulert, mens booster og omformer er fysiske komponenter i laboratoriet. Samspillet mellom de tre regulatorer er undersøkt under hendelser som lastendringer og batterilading og utlading ble utforsket for å se hvordan de regulerer spenningen og om de resulterende spenningene er innenfor grensene for den norske reguleringen av leveringskvalitet.
  > En av de viktigste konklusjoner som kan trekkes fra resultatene er at ukoordinert regulatorinnstillinger, for eksempel når regulatorene har forskjellige spenningssettpunkt, kan forårsake at regulatorene arbeider mot hverandre, noe som kan resultere i store tap.http://lede.no/getfile.php/1333277-1603787208/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-03-13%20AN_Coordination%20of%20voltage%20regulators%20in%20the%20distribution%20grid%20%281%29.pdf

- [Demo Skarpnes Batteri som tjeneste for plusskunde og nettselskap](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/demo-skarpnes-batteri-som-tjeneste-for-plusskunde-og-nettselskap-1): Dette prosjektnotatet presenterer resultater fra en demoaktivitet på Skarpnes utenfor Arendal, gjennomført i IntegER-prosjektet. Demoen inkluderer et batteri tilknyttet en plusskunde med solcellepaneler.
  > I demoen har det blitt gjort tester fra juli 2019 til februar 2020. Prosjektnotatet beskriver hvordan testene har blitt spesifisert, samt analyser av måledata for å evaluere testene. I testene har batteriet blitt benyttet til flere bruksområder: flate ut forbruk (peak shaving), flate ut innmating til nettet fra plusskunde og øke egenforbruk av solenergi.
  > Disse strategiene ble testet for fire ulike tidsperioder: sommer, høst, vinter 1 og vinter 2. For hver av de tre senarioene ble det registrert økning i egetforbruk av solenergi, redusert makslast og antall timer over lastgrense, redusert maksimal innmating fra lokal produksjon til nettet og redusert innmating i spesifiserte timer.
  > Resultatet av testene viser at batteriet kan redusere makslast for hele tidsperioden, men klarer ikke oppfylle målene for reduksjon av innmating og forbruk. Dette var mest sannsynlig pga. feil i omformer (nærmere forklart i rapporten) eller at gjennomsnittlige verdier med timesoppløsning ble brukt i analysen (for lav tidsoppløsning), men også fordi følgende uønskede situasjoner oppstod:
  > Batteriet var fullt pga. at forbruket har vært lavt, og det dermed ikke har fått ladet ut nok i løpet av kvelden/natten
  > Batteriet var tomt pga. at det har vært mange dager på rad med lav solinnstråling
  > Videre viste analyse av tidsoppløsning at det er utfordrende å forstå batteriets oppførsel fullt ut basert på timesverdier, og at høyere tidsoppløsning bør benyttes.http://lede.no/getfile.php/1333274-1603787182/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-10-02%20AN_Demo%20Skarpnes%20Batteri%20som%20tjeneste%20for%20plusskunde%20og%20nettselskap.pdf

- [Tensio TN - Prosjektnotat IntegER](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/integer/tensio-tn-prosjektnotat-integer-1): Dette prosjektnotatet beskriver analysen gjennomført i Tensio TN sitt demoprosjekt på Sparbu. Demoprosjektet omhandler en husholdningskunde med utfordrende laster og solcellepanel, og kunden er tilkoblet et svakt nett med lave kortslutningsverdier.
  > Dette gir varierende spenninger og brudd på FoL (Forskrift om Leveringskvalitet i kraftsystemet). Som et alternativ til reinvestering av strømnettet er et batterisystem installert hos kunden, og både fasebalansering og reduksjon av effekttopper er testet.
  > Resultatet fra denne analysen viser at det installerte batterisystemet reduserte usymmetrien mellom fasene betraktelig da det ble benyttet til fasebalansering. Andelen timer med usymmetri på over 2 % ble redusert fra 14,74 % til 0,59 %. Analysen viste også at batteriet bidro i liten grad til denne fasebalanseringen, og et mindre batteri kan dermed installeres dersom systemet kun skal benyttes til fasebalansering. Deretter ble systemet programmert om til å redusere effekttopper.
  > Resultatet fra reduksjonen av effekttopper viste at den aller høyeste effekttoppen i testperioden ble redusert fra 25,0 kW til 20,5 kW, en nedgang på 4,5 kW, men samtidig 8 kW over den ønskede effektgrensen. I testperioden klarte batteriet å begrense den totale effekten til tilnærmet 12,5 kW i 95 % av perioden, og den lengste sammenhengende perioden over 12,5 kW ble målt til 69 minutter. Bidraget fra batteriet til reduksjon av effekttopper ble sammenlignet med en tenkt ideell simulator, og resultatet ga en indikasjon på at batteriets degradering, tap, styringssystem og nedramping, begrenset batteribruken til under halvparten av den antatt tilgjengelige kapasiteten. Da systemet ble benyttet til reduksjon av effekttopper resulterte dette i en vesentlig større andel usymmetri. I perioden februar-april var andelen timer med usymmetri på over 2 % på 41,9 %, over 70 ganger så høy andel usymmetri som da systemet ble benyttet til fasebalansering.
  > Resultatet fra den samfunns- og bedriftsøkonomiske analysen viser at det kan være økonomisk lønnsomt å investere i et batterisystem, dersom reinvesteringen av strømnettet kan utsettes.http://lede.no/getfile.php/1333271-1612788277/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/Tensio%20TN%20-%20Prosjektnotat%20IntegER.pdf


##### [Skagerak Energilab](http://lede.no/prosjekter/vare-forskningsprosjekter/skagerak-energilab/)


#### [Ferdigstilte prosjekter](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/)

- [Hanekleiva transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/hanekleiva-transformatorstasjon): Lede planlegger en ny transformatorstasjon i Sande kommune ved Hanekleiva, nær E18.
  > ![Bilde med markeringer for ny transformatorstasjon Hanekleiva](http://lede.no/getfile.php/1326280-1581413946/Nett/Bilder/Prosjekter/Hanekleiva/Hovedbilde%20Hanekleiva.jpg%20%28content%29.jpg Bilde av området til planlagt .)
  > Sande kommune opplever for tiden stor tilflytting med boligbygging og samtidig vekst i næring og industri. Dagligvareleverandøren ASKO er nylig etablert i området og det er større arealer som er regulert for næring i området med flere aktuelle prosjekter.
  > Veksten i området gir et forventet strømuttak som overstiger kapasiteten i dagens transformatorstasjoner og det er derfor behov for å bygge en ny stasjon.
  > Transformatorstasjonen er planlagt til Hanekleiva ca. 400 meter øst for E18 i Sande kommune.
  >  vil knyttes til 132 kV ledningen Hof-Sande 2 som Skagerak Nett eier og drifter. Den nye transformatorstasjonen er planlagt bygget ca. 15 meter sør for ledningen.
  > Kartet viser tiltaket med transformatorstasjon med gjerde, adkomstvei, Tilknytning til eksisterende kraftledning.
  > Lede søker konsesjon vinter/vår 2020, og søker om følgende:
  > 2 stk. 132 kV ledningsfelt
  > 1 stk.31,5 MVA 132/22 kV transformator inkludert 132 kV transformatorfelt
  > 1 stk. 22 kV koblingsanlegg
  > En permanent adkomstvei til .
  > Planlagt ferdigstillelse vinteren 2024/25.

- [Brevik transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/brevik-transformatorstasjon): I forbindelse med Norcems planer om bygging av et CO2-fangstanlegg må Brevik transformatorstasjon utvides. Et nytt bygg med tre nye transformatorer og tilhørende kontrollanlegg vil i tillegg bedre forsyningssikkerheten i Brevik.
  > ![Bygning og fabrikk i dagslys](http://lede.no/getfile.php/1343216-1650878130/Nett/Bilder/Prosjekter/220329%20Brevik%20trafo.jpg%20%28content%29.jpg Administrasjonsbygg ved Brevik transformator til venstre, Norcem til høyre i bakgrunnen. Foto: Ellen Esborg.)
  > **Sted:** Brevik, Porsgrunn
  > **Budsjettramme:** 130 millioner kroner
  > **Varighet:** April 2022 – Desember 2023
  > **Byggherre: **Lede AS
  > **Hovedentreprenør:** Tor Entreprenør AS
  > **El-mek: **Norpec AS
  > **Kabelleveranse (132 kV):** Linka AS
  > Norcems sementfabrikk i Brevik er Norges høyeste punktutslipp av CO2. Nå er de i gang med å bygge om fabrikken for å fange CO2, gjøre gassen flytende og frakte den på skip til Øygarden og sende den ut i rør for lagring 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.
  > Byggingen av fangstanlegget øker behovet for strøm ved Norcem. Fra april 2022 vil Lede arbeide med å utvide . Det skal reises et 800 kvadratmeter stort bygg i tilknytning til den eksisterende stasjonen.
  > Utvidelsen øker Norcems kapasitet med 30 MW. To nye transformatorer på 31,5 MVA hver vil transformere strøm fra 132 kV ned til 22 kV mot Norcem. Det nye anlegget skal stå ferdig høsten 2023.
  > Brevik by er forsynt via et 11 kV-nett. En transformator mellom det nye 22 kV-anlegget og det eksisterende 11 kV-anlegget ved Brevik transformator vil dermed også øke forsyningssikkerheten i Brevik.
  > Det blir lagt 132 kV-kabler i bakken mellom koblingsanlegget og transformatorstasjonen. Det blir også kabelforbindelse videre til Norcem.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=7530&type=A-1

- [Sande transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/sande-transformatorstasjon-artikkel-1): Lede oppgraderer Sande transformatorstasjon for å gjøre utbedringer i eksisterende nett samt forsyne Bane NORs nye omformerstasjon ved Sande.
  > ![Stort strømanlegg på jorde.](http://lede.no/getfile.php/1349835-1695111647/Lede/Prosjekter/230531%20Ombygging%20av%20Sande%20trafo%20%281%29.jpg%20%28content_full_width%29.jpg  under ombygging. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta
  > **Kommune:** Holmestrand
  > **Anleggsperiode:** Vinter 2023 - høst 2024
  > **Formål:** Tilknytning til ny omformerstasjon for jernbaneen og utbedringer av eksisterende nett
  > **Prosjektleder: **Nils Kristian Grimstvedt
  > Lede AS søkte i 2021 om anleggskonsesjon for endringer tilknyttet Sande Transformatorstasjon i Holmestrand kommune. I tillegg søkte vi om etablering av to 132 kV jordkabelanlegg på rundt en kilometer fra transformatorstasjonen og fram til Bane Nors omformerstasjon.
  > Prosjektet har en kostnad på rundt 90 millioner kroner. Bakgrunn:
  > Bane NOR skal øke omformerkapasiteten til jernbanen i forbindelse med InterCity-utbyggingen av Vestfoldbanen. Bane NOR bestilte i mars 2020 en utredning av mulige løsninger for tilknytning av en ny omformerstasjon tilknyttet 132 kV nettet langs jernbanetraseen i Sande-området. Effektuttaket er beregnet til 36 MW målt over en time og 60 MW målt over 5 sekunder. Bane NOR ønsket ved bestilling at anlegget skal være etablert innen september 2024.
  > Parallelt med arbeidene mot Bane NOR utføres også det utbedringer i eksisterende nett. Det etableres nye fagverksmaster inne på  og tilstøtende master i retning Bentsrud og Hof. Det utføres også utskiftninger i eksisterende apparatanlegg. Status og framdrift:
  > Anleggsarbeider er ferdigstilt og skal etter planen idriftsettelse i løpet av andre kvartal 2025. Dokumenter:
  > Her finner du lenke til konsesjonssaken. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=8739&type=A-1

- [Gromstul koblingsstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/gromstul-koblingsstasjon-1-1): På bestilling fra kunde er Lede i gang med å bygge Gromstul koblingsstasjon. Stasjonen skal etter planen stå ferdig våren 2025.
  > ![Anleggsplass med tårnkran](http://lede.no/getfile.php/1350026-1696324327/Lede/Prosjekter/230920%20Gromstul%20koblingsstasjon%20%285%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Bygging av . Foto: Kjell Løyland.)
  >  har tidligere i prosjektet gått under arbeidsnavnene "Kise transformatorstasjon" og "Kiseåsen koblingsstasjon", men har nå formelt fått navnet ""
  > Skien kommune har regulert et areal på Gromstul, cirka ti kilometer fra Skien sentrum, til datasenterutvikling. Det er behov for strømforsyning til dette.
  > Arbeidet utføres etter bestilling fra kunde og er en del av forberedelsene for å kunne levere strøm til datasenter-utbygging på området.
  > Lede har fått godkjent konsesjon og miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan) og startet arbeidene våren 2023.
  > Omfang:
  > En 132 kV-koblingsstasjon med doble, seksjonerbare samleskinner, klargjort for forsyning gjennom 12 kabelfelter.
  > Kontroll- og hjelpeanlegg i eget bygg.
  > Fire ledningsanlegg for innsløyfing av eksisterende nett.
  > Tilretteleggende arbeider for tilkobling av utgående høyspentkabler. Fremdrift:
  > Oppstart april 2023
  > Grunnarbeid mai-august 2023
  > Stasjons- og ledningsarbeider september 2023 - februar 2025
  > Ferdigstillelse våren 2025https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=4885&type=A-1

- [Tørdal transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/tordal-transformatorstasjon): Lede bygger ny transformatorstasjon i Drangedal. Tørdal transformatorstasjonen blir en digital stasjon og skal stå ferdig 1. mai 2020.
  > ![Anleggsområdet ](http://lede.no/getfile.php/1326315-1581421205/Nett/Bilder/Prosjekter/T%C3%B8rdal_web%281%29.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Ny transformatorstasjon peker seg ut som beste løsning for å tilknytte ny kraft
  > På oppdrag fra NVE har Lede og Drangedal Everk utredet alternative nettløsninger for å tilknytte ny produksjon og forsyne nye hyttefelt i området. Utredningen konkluderte med at dersom det kommer mye ny småkraftproduksjon i Drangedal og Nissedal, så bør det bygges en ny transformatorstasjon. Forsterkning av eksisterende nett vil ikke være en fullgod løsning. Ny stasjon tilknyttes "Brokkeledningene"
  > "Tørdal stasjon" tilknyttes den såkalte " Brokkeledningene" i Tørdal i Drangedal. "Brokkeledningene" er kraftlinjer på regionalnettsnivå som går fra Brokke i Setesdalen til Bolvik transformatorstasjon nord for Herre. En ny regionalnettsstasjon i Tørdal vil sørge for at kraftproduksjonen kan leveres ut på regionalnettet og transporteres til der den skal benyttes. Samtidig vil stasjonen sørge sikker leveranse av strøm til nye hyttefelt. En digital transformatorstasjon
  > Nye  blir en digital transformatorstasjon med et heldigitalt kontrollsystem (ABB Ability) fra ABB. Tradisjonelle kobberkabler byttes ut med fiberopptikk som sender måle- og statussignaler samt kommandoer digitalt. Stasjonen blir en av de første som tar i bruk den ny teknologien i Norge. Digitaliseringen av transformatorstasjoner forenkler og forbedrer driften samtidig som sikkerheten øker. Mange aktører med planer om ny kraftproduksjon
  > Det er flere aktører som planlegger nye småkraftverk eller utvidelser av eksisterende kraftverk. Totalt sett har NVE gitt tillatelser (konsesjon) på ny småkraft i området på cirka 19 MW. Videre er det småkraftpotensiale i området på ytterligere cirka 10 MW. Hvor mye av dette som blir bygget ut er likevel usikkert. Lede har tilknytningsplikt og ønsker å legge til rette for vekst i regionen. Stasjonen blir utformet slik at den med enkle grep kan skaleres for ytterligere tilkoblinger.
  > Stasjonen vil bli satt i drift 01.05.2020.

- [Knardalstrand-Roligheten](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/knardalstrand-roligheten-artikkel): Over en periode på to år skal Lede investere 115 millioner kroner for å sikre stabil strømforsyning til Herøya. Blant annet skal "historiske" monstermaster fjernes fra boligområde.
  > ![Elv, by, høyspentmast](http://lede.no/getfile.php/1338768-1622117576/Skageraknytt/2021/05%20Mai/Roligheten/210428%20Boring%20for%20kabellegging%20%20-%20Master%20fjernes%20%282%29_web.jpg%20%28content%29.jpg Denne "monstermasten" på Knardalstrand skal fjernes. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta om :
  > 1,4 km ny 132 kV-kabel
  > Nytt innendørs 132 kV-koblingsanlegg
  > Utskifting av to 132/11 kV-transformatorer.
  > Fjerning av 1,4 km 132 kV-ledning.
  > Riving av 5 master, hvorav 2 "monstermaster".
  > Kostnad: Cirka 115 millioner kroner.
  > Høsten 2020 fikk Lede konsesjon for etablering av ny kabelforbindelse mellom Knardalstrand koblingsstasjon og Roligheten transformatorstasjon. Samtidig ble det gitt konsesjon for et innendørs gassisolert koblingsanlegg (GIS-anlegg) for å erstatte koblingsanlegget som i dag står i friluft på Roligheten transformatorstasjon. Valgte kabel fremfor ny ledning
  > Arbeidet starter opp våren 2021 og vil pågå frem til vinteren 2023. Første del av arbeidet blir å etablere en ny kabelforbindelse for 132 kV fra Knardalstrand til Roligheten, som vil erstatte en eksisterende luftledning. Deler av denne ledningen ble etablert så tidlig som i 1927 i forbindelse med industriutviklingen på Herøya. En kabelforbindelse på dette spenningsnivået er betydelig mer kostbar enn en luftledning, men på bakgrunn av tekniske vurderinger og av hensyn til nærliggende boligområde er likevel dette valgt.
  > Den nye kabeltraseen blir på totalt 1,4 kilometer, hvorav cirka 750 blir lagt ved hjelp av retningsstyrt boring i løsmasser åtte meter under bunnen av elveløpet ut mot Frierfjorden. Kabelen blir lagt så dypt for å ikke komme i konflikt med Kystverkets planer om å mudre opp Torsbergrenna slik at elveløpet blir fire meter dypere. Boreoperasjonen i løsmassene krever svært spesialisert utstyr og traseen blir etter sigende Norges lengste i sitt slag.
  > På landsiden på Knardalstrand vil kabelen i stor grad følge en boret trasé i fjell mellom koblingsanlegget og ned til elvekanten. Koblinganlegg flyttes inn
  > Når kabelen er på plass starer neste fase med å føre opp GIS-anlegget inne på transformatorområdet på Roligheten. Et GIS-anlegg har den fordelen at det betydelig mer kompakt enn et utendørs koblingsanlegg. Det blir også bedre beskyttet mot støv og skitt fra manganproduksjonen til Eramets smelteverk som ligger vegg i vegg med transformatorstasjonen.
  > Utfordringen med et gassisolert anlegg er at den svært klimapotente gassen SF6 brukes som isolator. Gassmengden på nye anlegg er redusert med 70 prosent sammenlignet med eldre, og anlegget slipper i utgangspunktet ikke ut noe gass, men håndteringen av gassen ved påfylling, reparasjon og sanering krever stor årvåkenhet. Settes i drift sommeren 2022
  > Når GIS-anlegget står ferdig og er koblet sammen med den nye kabelforbindelsen i løpet av sommeren 2022, starter arbeidet med å fjerne friluftsanlegget inne på området, samt ledninger og master mellom Knardalstrand og Roligheten. Arbeidene planlegges å være ferdig vinteren 2023.
  > Høsten 2020 og våren 2021 byttes også de to transformatorene på Roligheten. Til sammen med disse oppgraderingen vil Lede totalt ha investert 115 millioner kroner for å sikre en viktig del av strømforsyningen til industrien på Herøya når anlegget står ferdig i 2022.https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5044&type=A-1


##### [StrømFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/stromfleks/)


###### [Skjema StrømFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/skjema-stromfleks/)
> Her kan du melde din interesse for deltakelse i StrømFleks prosjektet. Alle feltene med stjerne * må fylles ut.


###### [Billboard](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/billboard/)


###### [Bannerliste](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bannerliste/)

- [BilFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bannerliste/bilfleks-1): BilFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ![Lading av elbil](http://lede.no/getfile.php/1329596-1593584873/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Elbil_lading.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Gjennom ny teknologi og smarte styringssystemer ser vi et stort potensial for å redusere presset på strømnettet i peak perioder. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede.
  > Salget av elbiler og ladbare hybridbiler har eksplodert i Norge. Dette er bra for miljøet, men det betyr samtidig et økt behov for ladestasjoner og strøm. Presset øker på strømnettet når alle skal lade bilen på samme tidspunkt av døgnet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger for samordnet lading av elbiler hvor vi bruker strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet.
  > Format Eiendom https://formateiendom.no/ og Jotron https://jotron.com/bidrar i  prosjektet med etablering av ladeanlegg til 50 ladestasjoner på Ringdalskogen i Larvik https://www.google.com/maps/place/Ringdalskogen,+3270+Larvik/@59.1121131,10.1077741,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x4646c1901c50d291:0xeded7908789a275b!8m2!3d59.1121131!4d10.1099628. Med utveksling av målinger fra anlegget og styringssignaler fra Lede skal forbruket og potensialet testes i praksis.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for Ledes videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Når det gjelder utkobling i ledeanlegget i Jotron bygget blir det gjennomført bare 1 time om døgnet som vist i tabellen:

- [ByggFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bannerliste/byggfleks-1): ByggFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg.
  > ![Skagerak Arena](http://lede.no/getfile.php/1329616-1593584982/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Skagerak%20Arena_2018.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg med ny smart teknologi.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Formålet er å redusere og fordele effekttoppene i det enkelte bygg og samtidig etablere en mulighet for netteier til å koble ut laster hos den enkelte kunde når belastningen i sentral- og spredenettet er stor. Utkoblingen skjer etter en prioritert liste og premisser i henhold til avtale mellom netteier og kunde. Prosjektet skal utvikle både styringsenheten og forretningsmodellen for slik StrømFleks.
  > Næringsbygg kan ha store gevinster av å fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Med stadig flere, grønne el-løsninger for drift av bygg, øker presset på strømnettet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger hvor vi kan bruke strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede. Testbygg
  > Vestfold og Telemark fylkeskommune https://www.vtfk.no/ og Horten kommune https://www.horten.kommune.no/ bidrar med flere testbygg, eks. skoler, idrettshaller og sykehjem.  skal undersøke hvordan strømforbruket kan fordeles jevnere gjennom døgnet for hvert enkelt bygg, og hvordan dette påvirker belastningen i strømnettet.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for vårt videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Flere bygg deltar nå i Strømfleks. Formålet fremover er å gjennomføre utkoblinger på ulike tidspunkt av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs. å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Basert på oversikt over strømforbruk til ulike næringsbygg, er det forslag til utkoblingsplan for næringsbygg () vist i tabell 1
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres hver dag med rullerin. Hver enkelt utkobling har en varighet av maks 1 time, for å sikre at komforten ikke påvirkes.
  > ***Vi starter med testing uke 39 i september. ***
  > Utkoblingsplan  - Hverdager, med rullering
  > http://lede.no/getfile.php/1345641-1664269573/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_byggfleks.jpg
  > Utkoblingen kl. 08-09 gjelder ikke skoler på mandag.

- [BoligFleks](#noaccess): BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi.
  > ![Rom med synlig veggmontert bryter for temperatur](http://lede.no/getfile.php/1329811-1593599917/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/1.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Delprosjektet  skal teste hvordan vi kan fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Lykkes vi vil det bidra til mindre belastning på strømnettet, og bedre utnyttelse av strømforsyningen i fremtiden. Skal ikke påvirke komforten
  > Prosjektet skal teste utkobling av strømforbruk du kanskje ikke har behov for til en hver tid. Varmtvannstanken trenger nødvendigvis ikke alltid være på, og du tenger kanskje ikke å lade elbilen rett etter jobb?
  > futurehome
  > Lede samarbeider med futurehome https://www.futurehome.io/ som leverer smarthusløsninger for styring av oppvarming, varmekabler, varmtvann og tilsvarende forbruk.Andre forbruksapparater, som f.eks. elbillading, vil være aktuelt å legge til i løsningen.
  > 150 kunder deltar i StrømFleks
  > Etter installasjon av Smarthusløsning, er formålet å gjennomføre utkoblinger til ulike tidspunkter av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres to ganger daglig (formiddag og ettermiddag) med rullering. Hver enkelt utkobling har en varighet på maks 1 time, for å sikre at vi ikke reduserer din komfort.
  > **Utkoblingsplan hverdager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345617-1664266066/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_boligfleks.jpg
  > **Utkoblingsplan helgedager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345628-1664266876/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_helger_boligfleks.jpg Sett opp automatikk for gjeninnkobling
  > For å være helt sikker på at enhetene kobler seg inn igjen etter en utkobling, anbefaler vi at du setter opp automatikk for dette i Futurehome-appen. Her finner du forklaring til hvordan du gjør dette:
  > Brukerveiledning automatikk for gjeninnkobling (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdfhttps://www.futurehome.io/


###### [Tags/Emner](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/tags-emner/)

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks-3)
  > Med ny teknologi skal vi teste bruk av strøm på smartere måte, uten at det påvirker komforten vår.
  > Hvis vi lar være å bruke alle elektriske enheter samtidig eller å lade bilen umiddelbart etter jobb, slipper vi å bygge ut strømnettet bare for å dekke strømbehovet i «rushtidene».
  > Litt smartere, mer fleksibelt.![Skien by sett fra vannet med logoen "Ingen kraft ingen rock" på veggen av mølla](http://lede.no/getfile.php/1329864-1593606340/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Sparesammfunn2.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks-1-1)
  > Bygging av nett påvirker miljøet og ved mer fleksibelt bruk av strømmen har vi mindre behov for å bygge nytt.
  > Blir du med på testen hjelper du oss å vise at et mer effektivt strømforbruk bidrar til et bedre miljø for oss alle. Et viktig bidrag i det grønne skiftet!
  > Smartere og lavere strømforbruk er bra for både deg og miljøet.![Rennende vann og skog](http://lede.no/getfile.php/1329653-1593585392/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Milj%C3%B8.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks-2-1)
  > Effekt tariff og fleksibilitet kan bidra til redusere dine energi- og nettkostnader. For å oppnå dette, vil Lede ta i bruk styringssystem og smarte løsninger for styring av fleksibilitet.
  > Vi ønsker å visualisere energiforbruket ditt, slik at det blir enklere for deg å bruke stømmen mer effektivt og få lavere strømregning.![Penger](http://lede.no/getfile.php/1329665-1593585480/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Penger.jpg%20%28full_width%29.jpg )


###### [Innlegg](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/innlegg/)

- [StrømFleks noe for deg?](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/innlegg/stromfleks-noe-for-deg-1): I StrømFleks kan du teste systemer for effektiv styring av strøm. Hvor mye kan nettet effektiviseres med fleksibelt strømbruk? StrømFleks gir oss svaret.
  > ![Smarthus sett fra utsiden på kvelden](http://lede.no/getfile.php/1329684-1593599800/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/home-heroD%20%282%29.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Lede, sammen med Sintef Energi https://www.sintef.no/sintef-energi/, Horten kommune https://www.horten.kommune.no/, Vestfold og Telemark Fylkeskommune https://www.vtfk.no/, Format Eiendom http://www.formateiendom.no/ og Aidon https://www.aidon.com/nb/jobber med et nytt prosjekt kalt StrømFleks. Prosjektet er ett av åtte storskala demoprosjekter av framtidens energisystemer som har fått støtte fra Enova og er planlagt med en varighet på litt over 3 år, med avslutting i september 2022.
  > StrømFleks jobber med løsninger for å bruke strømmen litt smartere og mer fleksibelt ved å ta i bruk smart teknologi og styringssystemer. Både boliger, næring- og kommunale bygg og ladestasjoner for El-bil skal være med i testen.
  > Prosjektet arbeider med fire forskjellige delprosjekter basert på forskjellige typer kunder.
  > BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi. Lede vil rekruttere husholdningskunder fra et gitt område for å kunne installere smarthusløsning i deres bolig.
  > - I første omgang er område i Porsgrunn og Horten aktuelt men basert på kundenes interesse kan også andre områder bli vurdert i neste omgang.
  > ByggFleks involverer styring av ulike fleksible laster i nærings- og kommunale bygg i Horten og Vestfold og Telemark Fylkeskommune.
  > StrømFleks involverer styring av elbillading i større parkeringsanlegg hos Format Eiendom.
  > NettFleks involverer koordinering av styringen som er etablert i de tre delprosjektene. Gjennom koordinert styring av mange fleksible laster i et nettområde/nabolag vil vi teste ut hvor mye nettbelastningen kan jevnes ut.
  > For husholdningene/nettkundene vil innføring av smart teknologi kunne bidra til bedre utnyttelse av strømmen. Endringer i behov, bedre tilgang til informasjon om strømforbruket og styring av forbruket vil bedre kunne gi besparelser. Når nettleieprisene endres vil teknologien komme enda mer til nytte og begrense strømregningen.
  > Elektriske løsninger er nødvendig for en grønnere fremtid. Men det betyr også at vi som nettselskap må ruste oss for økt strømbehov i fremtiden. Mer bruk av strøm – samtidig – betyr økt press på strømnettet og det er nødvendig å bruke nettet smartere. Da slipper vi en massiv utbygging, spare miljø og det vil fortsatt være billig å bruke strøm for deg og meg. Deltakelse i StrømFleks
  > Det er uforpliktende å være med i testen, og det kreves minimalt av de som deltar når testen gjennomføres.
  > Mange husholdninger har allerede styringssystemer i bruk men det vil sannsynligvis være behov for tilpasninger for å kunne delta. Vi er interesserte i å vurdere disse.
  > Hos husholdninger som ikke har styringssystemer for strøm vil vi i samarbeid etablere en smart løsning, til nytte for kunden og for prosjektets målsetting.
  > Med deltakelse fra kundene ønsker vi å teste ut hvordan ulike løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, uten at det påvirker kundens alminnelige bruk og behov.
  > Bedre kunnskap og erfaring om effektiv energibruk vil også komme kunden til gode, og bidra til å spare penger og miljø. Hjelp oss å oppnå dette.
  > Ta kontakt med oss hvis dette er interessant for deg, eller hvis du vil vite mer om dette prosjektet.

- [Om prosjektet](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/innlegg/om-prosjektet-1): Prosjekt StrømFleks jobber med løsninger for å effektivisere bruken av strømnettet.
  > ![Lading av mobiltelefon](http://lede.no/getfile.php/139890-1515148684/Nett/Bilder/Kunde/20171220-skagerak-nett-0271.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > ![Mobilvisning av StrømFleks](http://lede.no/getfile.php/1329708-1593585899/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Mobilvisning_stromfleks.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Gjennom å ta i bruk smart teknologi og styringssystemer er det mulig å fordele døgnets strømforbruk uten at dette går på bekostning av komforten. Rett og slett bruke strømmen litt smartere. Litt mer fleksibelt.
  > Prosjektet er ett av åtte storskala demoprosjekter av framtidens energisystemer som har fått støtte fra Enova https://www.enova.no/. Lede er prosjekteier, og prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med SINTEF Energi, Horten Kommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Format Eiendom og Aidon.
  > StrømFleks skal teste ut systemer for effektstyring av strøm – og hvor mye nettet kan effektiviseres med mer fleksibelt strømbruk. Både boliger, næringsbygg og ladestasjoner for El-bil skal være med i testen. Prosjektet involverer fire forskjellige delprosjekter basert på forskjellige typer kunder.
  > Totalt er det planlagt fire aktiviteter (BoligFleks-ByggFleks-BilFleks=StrømFleks) for test av nett- og kundenytte. De tre første aktivitetene omhandler ulike kundetyper (bolig, næringsbygg og parkeringsanlegg/elbil) og siste aktivitet fokuserer på koordinert styring av ulike fleksible ressurser hos de ulike kundetypene – til nytte for kraftnettet innenfor et begrenset nettområde/nabolag.
  > Demoprosjektet var planlagt med en varighet på litt over 3,5 år, med start i 2019 frem til 2022. Fokus er å installere styringsteknologi hos husholdningskunder og bruke denne gjennom prosjektperioden.
  > Prosjektet forlenges ut 2023. Det gir oss bedre mulighet til å måle resultater ved, bruk av teknologien, innføring av effektbasert tariff for husholdningskunder og ikke minst situasjonen med høye strømpriser.
  > Smarthusløsningen som tas i bruk av deltakere i prosjektet gir muligheten til å styre strømbruken direkte via Futurehome app’en. I appen kan du enkelt følge med på eget strømforbruk i sanntid, samt per tilkoblede enhet. AMS-måleren er tilkoblet Smarthub og viser hele boligens forbruk.
  > Smarthub og enheter for styring av varmtvannsbereder, varmekabler og varmepumpe er avtalt satt opp av installatøren Videoen under forklarer kort hvordan du kan bruke appen for å styre og følge med på ditt forbruk.
  > Videoen under forklarer kort hvordan du kan bruke appen for å styre og følge med på ditt forbruk.
  > *
  > *
  > For deltakelsen i StrømFleks er det installert funksjonen «FlexEnergi» på din Futurehome Smarthub. Du finner denne under Playground i Futurehome appen.
  > Installatøren har satt den opp, og valgt de enhetene som er installert i din bolig. Sammen med installatøren har du gitt samtykke til å starte Flex funksjonen som gir Lede anledning til å utnytte fleksibilitet i din bolig.
  > Tilgjengelig fleksibilitet i din bolig er nøkkelfaktoren i Strømfleks prosjektet, vi har behov for at alle enheter er tilgjengelig i FlexEnergi gjennom hele prosjektperioden.


###### [Kontaktpersoner](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/kontaktpersoner/)

- [Mariona Zhuri](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/kontaktpersoner/mariona-zhuri-1)
  > Fagingeniør FoU og digitalisering
  > 400 03 151
  > mariona.zhuri@lede.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1350123-1697453085/Lede/Bilder/Mariona%20Zhuri%20hovedkontoret.png%20%28banner%29.png )


###### [Video](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/video/)

- [Smart strømbruk](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/video/smart-strombruk-1): Forbruket av strøm går opp og behovet for en bedre fordeling av strømforbruket øker.
- [Nettleie i et fornybart samfunn](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/video/nettleie-i-et-fornybart-samfunn-1): Fremtidens nettleie, forbruk, effekt og energi for privat kunder.
- [Presentasjon av StrømFleks prosjektet](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/video/presentasjon-av-stromfleks-prosjektet-1): StrømFleks gir kunder mulighet til å være med å teste systemer for effektiv styring av strøm.
- [Strømfleks - Hva får du som deltaker?](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/video/stromfleks-hva-far-du-som-deltaker-1): Hva får deltakerne installert som en del av Strømfleks?

###### [Infobannere](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/infobannere/)


###### [Bestilling](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bestilling/)
> Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nullam sed lorem erat. Sed non turpis ut lacus vulputate faucibus. Duis accumsan, ligula et pharetra venenatis, massa lorem imperdiet libero, sed pulvinar augue nisi sit amet diam.

- [](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bestilling/article-4740-1)
- [Takk for din bestilling](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bestilling/takk-for-din-bestilling-1): Takk for deres miljøengasjement. Dere har nå tatt et valg om at dere vil vise deres kunder og samarbeidspartnere at dere bruker dokumentert grønn energi. Dere vil snarest få oversendt kontrakt som må signeres, og etter at vi har mottatt denne så vil dere motta deres garantibevis. Ta gjerne kontakt med en av våre medarbeidere dersom det er spørsmål knyttet til dette eller andre spørsmål vedrørende grønn kraftproduksjon.

###### [Oversikt](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/oversikt/)
> Skagerak Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge. De siste ti år har selskapet hatt en gjennomsnittlig produksjon på 5,6 TWh, fordelt på 49 hel- eller deleide produksjonsanlegg. Under finner du en oversikt over våre kraftverk som du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra, samt aktuell pris. Finn ønsket kraftverk og bruk "Kjøp Opprinnelsesgaranti" funksjonen for å sende oss en forespørsel på ditt volum.


###### [BoligFleks](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2/)

- [Hva inngår i BoligFleks?](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2/hva-inngar-i-boligfleks-2)
  > I BoligFleks får du bruke ny smart teknologi til å følge og styre strømforbruket ditt. Bruk av ny smart teknologi
  > Med smarte strømmålere har vi fått timemåling av strømforbruket og snart skal alle betale nettleie basert på hvor mye vi belaster nettet. De som blir med i piloten vil dra fordel av å være blant de første som kan tjenee på dette.
  > I prosjektet benytter vi smart teknologi og smarte styringssystemer for å forbedre styringen av nettet. Smart teknologi gjør det mulig å styre og kontrollere enheter i huset ditt ved å redusere strømforbruket og dermed også strømregningen. **Visualisering av forbruk**
  > Du får muligheten å følge med på strømforbruket i boligen din og få økt kunnskap om effektivt strømbruk. Ved å delta i prosjektet, lærer du deg hva du bruker strøm til og hva du betaler for. Du får varsler og kan følge med på forbruket ditt på en enkel måte. Smart teknologi gir deg økt kunnskap om effelktivt strømforbruk, og hjelper deg å spare. **Styring av fleksibelt forbruk**
  > Med smart teknologi kan du automatisk slå av og på apparater som varmtvannstanker, varmekabler og panelovner etter hvert som forbruket øker. Alt dette skjer uten at det påvirker komforten din. Smart teknologi hjelper deg å kontrollere enhetene dine selv når du er ikke hjemme. Styring av forbruket ditt blir enklere og smartere.

- [Hva gjør jeg når strømmen ikke blir koblet inn igjen, og vannet og varmekablene blir kalde?](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2/hva-gjor-jeg-nar-strommen-ikke-blir-koblet-inn-igjen-og-vannet-og-varmekablene-blir-kalde-1)
  > For å sikre at utkoblingene ikke går på bekostning av komforten bør det settes opp en automatikk, eller såkalt "automasjon" som gjør at det som kobles ut skrur seg på igjen, hvis tilbakekobling ikke skjer.
  > Se egen brukerveiledning for hvordan dette settes opp (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdf

- [Hvordan bruker jeg Smarthusløsningen? – Tips for å redusere kostnader, strømforbruk og nettleie](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2/hvordan-bruker-jeg-smarthuslosningen-tips-for-a-redusere-kostnader-stromforbruk-og-nettleie-1)
  > Her er en kort video som viser hvordan du som pilotkunde kan bruke smarthusløsningen https://vimeo.com/752110275/c766e5be66 til din fordel.

- [BoligFleks](#noaccess): BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi.
  > ![Rom med synlig veggmontert bryter for temperatur](http://lede.no/getfile.php/1329811-1593599917/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/1.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Delprosjektet  skal teste hvordan vi kan fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Lykkes vi vil det bidra til mindre belastning på strømnettet, og bedre utnyttelse av strømforsyningen i fremtiden. Skal ikke påvirke komforten
  > Prosjektet skal teste utkobling av strømforbruk du kanskje ikke har behov for til en hver tid. Varmtvannstanken trenger nødvendigvis ikke alltid være på, og du tenger kanskje ikke å lade elbilen rett etter jobb?
  > futurehome
  > Lede samarbeider med futurehome https://www.futurehome.io/ som leverer smarthusløsninger for styring av oppvarming, varmekabler, varmtvann og tilsvarende forbruk.Andre forbruksapparater, som f.eks. elbillading, vil være aktuelt å legge til i løsningen.
  > 150 kunder deltar i StrømFleks
  > Etter installasjon av Smarthusløsning, er formålet å gjennomføre utkoblinger til ulike tidspunkter av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres to ganger daglig (formiddag og ettermiddag) med rullering. Hver enkelt utkobling har en varighet på maks 1 time, for å sikre at vi ikke reduserer din komfort.
  > **Utkoblingsplan hverdager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345617-1664266066/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_boligfleks.jpg
  > **Utkoblingsplan helgedager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345628-1664266876/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_helger_boligfleks.jpg Sett opp automatikk for gjeninnkobling
  > For å være helt sikker på at enhetene kobler seg inn igjen etter en utkobling, anbefaler vi at du setter opp automatikk for dette i Futurehome-appen. Her finner du forklaring til hvordan du gjør dette:
  > Brukerveiledning automatikk for gjeninnkobling (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdfhttps://www.futurehome.io/


###### [ByggFleks](http://lede.no/stromfleks/byggfleks_2_2_2/)

- [ByggFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bannerliste/byggfleks-1): ByggFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg.
  > ![Skagerak Arena](http://lede.no/getfile.php/1329616-1593584982/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Skagerak%20Arena_2018.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg med ny smart teknologi.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Formålet er å redusere og fordele effekttoppene i det enkelte bygg og samtidig etablere en mulighet for netteier til å koble ut laster hos den enkelte kunde når belastningen i sentral- og spredenettet er stor. Utkoblingen skjer etter en prioritert liste og premisser i henhold til avtale mellom netteier og kunde. Prosjektet skal utvikle både styringsenheten og forretningsmodellen for slik StrømFleks.
  > Næringsbygg kan ha store gevinster av å fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Med stadig flere, grønne el-løsninger for drift av bygg, øker presset på strømnettet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger hvor vi kan bruke strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede. Testbygg
  > Vestfold og Telemark fylkeskommune https://www.vtfk.no/ og Horten kommune https://www.horten.kommune.no/ bidrar med flere testbygg, eks. skoler, idrettshaller og sykehjem.  skal undersøke hvordan strømforbruket kan fordeles jevnere gjennom døgnet for hvert enkelt bygg, og hvordan dette påvirker belastningen i strømnettet.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for vårt videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Flere bygg deltar nå i Strømfleks. Formålet fremover er å gjennomføre utkoblinger på ulike tidspunkt av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs. å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Basert på oversikt over strømforbruk til ulike næringsbygg, er det forslag til utkoblingsplan for næringsbygg () vist i tabell 1
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres hver dag med rullerin. Hver enkelt utkobling har en varighet av maks 1 time, for å sikre at komforten ikke påvirkes.
  > ***Vi starter med testing uke 39 i september. ***
  > Utkoblingsplan  - Hverdager, med rullering
  > http://lede.no/getfile.php/1345641-1664269573/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_byggfleks.jpg
  > Utkoblingen kl. 08-09 gjelder ikke skoler på mandag.


###### [BilFleks](http://lede.no/stromfleks/bilfleks_2_2_2/)

- [BilFleks](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/bannerliste/bilfleks-1): BilFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ![Lading av elbil](http://lede.no/getfile.php/1329596-1593584873/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Elbil_lading.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Gjennom ny teknologi og smarte styringssystemer ser vi et stort potensial for å redusere presset på strømnettet i peak perioder. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede.
  > Salget av elbiler og ladbare hybridbiler har eksplodert i Norge. Dette er bra for miljøet, men det betyr samtidig et økt behov for ladestasjoner og strøm. Presset øker på strømnettet når alle skal lade bilen på samme tidspunkt av døgnet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger for samordnet lading av elbiler hvor vi bruker strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet.
  > Format Eiendom https://formateiendom.no/ og Jotron https://jotron.com/bidrar i  prosjektet med etablering av ladeanlegg til 50 ladestasjoner på Ringdalskogen i Larvik https://www.google.com/maps/place/Ringdalskogen,+3270+Larvik/@59.1121131,10.1077741,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x4646c1901c50d291:0xeded7908789a275b!8m2!3d59.1121131!4d10.1099628. Med utveksling av målinger fra anlegget og styringssignaler fra Lede skal forbruket og potensialet testes i praksis.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for Ledes videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Når det gjelder utkobling i ledeanlegget i Jotron bygget blir det gjennomført bare 1 time om døgnet som vist i tabellen:


###### [Workshop 23.11.22](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/workshop-23-11-22/)
> Vi inviterte alle deltagere i StrømFleks til workshop om prosjektet og smarthusløsningen. Det var også anledning til å dele erfaringer og få svar på spørsmål.


### [FoU-prosjekter](http://lede.no/kunde/om-lede/fou-prosjekter/)
> Gjennom forskning og utvikling skaper vi nye løsninger for et grønnere og mer robust strømnett. Her finner du våre viktigste FoU-prosjekter.

- [OptiEnergiKTS](http://lede.no/kunde/om-lede/fou-prosjekter/optienergikts): Optimalisert energisystem for energieffektive koblings- og transformatorstasjoner.
  > Fakta:
  > **Periode: **2025 - 2027
  > **Virkemiddelapparat: **SkatteFUNN
  > **Prosjektleder: **Sjur Morten Lund
  > Lede drifter 83 koblings- og transformatorstasjoner over hele landet. Disse stasjonene har høyt energiforbruk og utfordringer knyttet til temperaturkontroll. Med prosjektet Optimalisert energisystem ønsker vi å utvikle en skalerbar løsning som reduserer driftskostnader, forbedrer temperaturstyring, øker selvforsyningsgraden og utnytter fleksible ressurser.
  > Prosjektet skal teste et integrert energisystem i en pilotstasjon som har vært i drift siden 1980-tallet. Stasjonen har et årlig forbruk på 64.000 kWh og en spotprisavtale uten strømstøtte. Målet er å redusere energiforbruket med minst 30 prosent ved hjelp av industrivarmepumpe, og dekke opptil 36 prosent av behovet med solceller.
  > **For å oppnå dette tar vi i bruk flere teknologier:**
  > Solceller for lokal produksjon
  > Batterier for lagring av overskuddskraft og bruk ved høye strømpriser
  > Industrivarmepumpe for effektiv temperaturkontroll
  > Styringssystem for dynamisk energistyring
  > Dagens stasjonsbatteri fungerer kun som nødstrøm og kan ikke integreres i et helhetlig energisystem. Det nye systemet vil muliggjøre smartere bruk av lokal energi og fleksibilitet. På grunn av krav om selskapsmessig skille kan ikke nettselskaper være plusskunder, derfor lagres overskuddsstrøm fra solceller i batterier i stedet for å mates inn i nettet.
  > **Hovedmål med prosjektet:**
  > Utvikle en styringsmodell for dynamisk energistyring
  > Dokumentere en løsning for temperaturkontroll og optimal energiflyt
  > Redusere effektuttak, driftskostnader og klimafotavtrykk
  > Øke driftssikkerhet og redusere vedlikeholdsbehov

- [Datadrevet kabelvedlikehold](http://lede.no/kunde/om-lede/fou-prosjekter/datadrevet-vedlikehold-av-kabler): Hvordan kan vi oppdage svakheter i nettet før feil oppstår? I dette FoU-prosjektet tar Lede i bruk diagnosemetoder for mer effektivt og proaktivt kabelvedlikehold.
  > Prosjektperiode: Q3 2024 – Q2 2027
  > Prosjekteier: Lede
  > Prosjektleder: Terje Lindgren
  > Virkemiddelapparat: SkatteFUNN
  > Lede jobber kontinuerlig for å sikre stabil, sikker og effektiv drift av strømnettet. En sentral del av dette arbeidet er vedlikehold og overvåking av kabler i bakken. I dag er mange av metodene som brukes tidkrevende, kostbare og til dels destruktive. Med destruktive metoder menes undersøkelser som ikke gir mulighet til å vurdere kabelens tilstand mens den er i drift, uten samtidig å påføre skade.
  > I dette FoU-prosjektet ønsker vi å gå fra reaktivt til proaktivt vedlikehold – fra å rette feil etter at de har oppstått, til å forebygge dem før de skjer. For å møte fremtidens krav til effektivitet og pålitelighet tester vi nye, ikke-destruktive diagnosemetoder som gir bedre innsikt i kabeltilstanden uten å skade komponentene. Dette legger grunnlaget for mer datadrevne beslutninger knyttet til drift, vedlikehold og reinvesteringer.
  > Hovedmålet med prosjektet er å redusere feil og avbrudd i nettet, begrense de betydelige KILE-kostnadene som følger av kabelfeil, og samtidig effektivisere vedlikeholdsarbeidet gjennom ny kunnskap og teknologi. Ved å bruke mer presise tilstandsdata kan vi prioritere riktige tiltak til rett tid – og dermed øke både driftssikkerheten og ressursutnyttelsen.
  > Prosjektet omfatter flere aktiviteter som til sammen gir et helhetlig bilde av kabeltilstanden gjennom hele livsløpet. Dette inkluderer sluttkontroll ved idriftsettelse for å etablere en referanse («nulldagsmåling») og sikre at kabler uten svakheter tas i bruk. Videre gjennomføres målrettet diagnostisering av kritiske kabler, identifisert gjennom analysemodeller, for å redusere risikoen for feil gjennom proaktive tiltak. Det utføres også tilstandsvurderinger av både eksisterende, endrede og nye anlegg for å avdekke mulige feil og svakheter før de utvikler seg til reelle driftsproblemer.
  > I stedet for tradisjonelle VLF-tester (very low frequency), som kan svekke kabelisolasjonen, tar vi i bruk avanserte diagnoseverktøy og tilstandsbasert vedlikehold. Lede har blant annet investert i en egen diagnosebil, som gir mobil tilgang til datadrevet kabelanalyse, og prosjektet gir rom for å teste nye og spennende verktøy som kan øke nytteverdien ytterligere.
  > Denne satsingen gir oss en helt ny type innsikt i kabelnettet – og et langt bedre beslutningsgrunnlag for planlegging av vedlikehold og reinvesteringer, både nå og i fremtiden.


## [Søk](http://lede.no/kunde/sok/)


#### [Mindre tilknytninger](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/tilknytning-av-nye-anlegg/mindre-tilknytninger/)
> Søknad om tilknytning av mindre anlegg skal alltid søkes om av en registrert elektroinstallatør. Det samme gjelder for tiltak i eksisterende elektriske anlegg. Installatør sender søknaden i meldingssystemet Elsmart.


#### [Mellomstore tilknytninger](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/tilknytning-av-nye-anlegg/mellomstore-tilknytninger/)
> Prosess for tilknytning av mellomstore anlegg.


#### [Større tilknytninger](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/tilknytning-av-nye-anlegg/storre-tilknytninger/)
> Lede AS har leveringsplikt og tilknytningsplikt etter energiloven § 3-3 og 3-4 for forbrukskunder, og innmatingskunder etter § 3-4a. Dette plikter nettselskapet til å tilknytte nye anlegg for uttak og/eller produksjon av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg.


### [Kapasitet og køordning](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/kapasitet-og-koordning/)
> Vi ønsker å tilby tidlig fase veiledning om hvor det er muligheter for å koble seg til strømnettet med større prosjekter. I Wattapp finner du oversikt over områder med ledig kapasitet for tilknytning.


### [Produksjonsanlegg](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/)
> Om produksjonsanlegg og plusskundeordningen

- [Strømproduksjon - Plusskunde](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/stromproduksjon-plusskunde): Her finner du informasjon som gjelder produksjonsanlegg og hvilke krav som stilles til disse. Det skilles mellom anlegg som leverer mer eller mindre enn 100 kW inn til nettet.
  > ![Solceller på tak](http://lede.no/getfile.php/1325104-1571298019/Skageraknytt/2019/10%20Oktober/Solceller%20i%20Horten/190919%20Taket%20p%C3%A5%20Horten%20vgs%20dekt%20med%20solceller_justert%20og%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )


#### [Plusskundeordningen](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/plusskundeordningen/)
> Kunder som ønsker å etablere eget produksjonsanlegg for strøm (Plusskunde) i Ledes nettområde, må forholde seg til Ledes tekniske krav for strømproduksjon.

- [Hvor sender jeg installasjonsmelding om plusskunde-installasjon til Lede?](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/plusskundeordningen/hvor-sender-jeg-installasjonsmelding-om-plusskunde-installasjon-til-lede)
  > Meldingen sendes via Elsmart til våre saksbehandlere. Type arbeid beskrives i meldingen i dette tilfelle som Arbeid i målepunkt og ved markering for Plusskunde registreres de aktuelle data for produksjonsanlegget.

- [Er det mulig å bygge et produksjonsanlegg for plusskunder, for eksempel ved hjelp av batterier, slik at kundene også har strøm ved en strømstans?](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/plusskundeordningen/er-det-mulig-a-bygge-et-produksjonsanlegg-for-plusskunder-for-eksempel-ved-hjelp-av-batterier-slik-at-kundene-ogsa-har-strom-ved-en-stromstans)
  > Det er teknisk mulig, men svært begrenset hvor lenge normal strømforsyning kan opprettholdes hos kunden ved en strømstans. Det vil avhenge av batterianleggets størrelse og derfor lite aktuelt å basere seg på. Anlegget skal uansett ved strømstans kobles ifra slik at det ikke kan mate inn strøm til nettselskapets strømnett.

- [Hvordan skal strømproduksjonsanlegget til en plusskunde dokumenteres?](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/produksjonsanlegg/plusskundeordningen/hvordan-skal-stromproduksjonsanlegget-til-en-plusskunde-dokumenteres)
  > Dokumentasjon av produksjonsanlegget gjøres ved innsending av installasjonsmelding. Det er satt opp egne felter for registrering av anleggets oppsett samt hvilke forhold som skal dokumenteres og vedlegges meldingen.


### [Elbil](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/elbil/)
> Det er laget en egen veileder for etablering av ladepunkt for elbiler. Lede har et særskilt krav om meldeplikt ved tilknytning av utstyr med forbruk større en 20A ved 1-fase installasjon.


### [Byggestrøm](http://lede.no/proff/bygge-og-tilknytte/byggestrom/)
> Alle som trenger byggestrøm i en bygge- og anleggsperiode må bestille dette hos en prekvalifisert installatør.


### [Nettutviklingskonferansen](http://lede.no/nettutviklingskonferansen_2/)
> Lede inviterer til ny nettutviklingskonferanse på Quality Hotel Skjærgården i Langesund 29. - 30. august 2023. Påmelding innen 1. juli 2023.


### [Arbeid nær linjer](http://lede.no/proff/grave-og-rive/arbeid-naer-linjer/)
> Arbeid eller aktiviteter i nærhet av strømførende anlegg kan medføre livsfare. Lede skal varsles dersom det skal foregå arbeider nærmere enn 30 meter fra våre høyspente anlegg.


### [Erstatningsansvar](http://lede.no/proff/grave-og-rive/erstatningsansvar/)
> Den som er skyld i skade på Ledes anlegg kan få erstatningsansvar dersom det er opptrådt uaktsomt. Erstatningsbeløpet kan bli på flere hundretusen kroner.


### [Byggestrøm](http://lede.no/proff/grave-og-rive/byggestrom/)
> Alle som trenger byggestrøm i en bygge- og anleggsperiode må bestille dette hos en prekvalifisert installatør.


### [Bestill serviceoppdrag](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/bestill-serviceoppdrag/)
> Dette skjemaet benyttes til fra- og tilkobling og ledsagelse i nettstasjon.


### [Flytting av nett](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/flytting-av-nett/)
> Skal du søke om å flytte nettanlegg, for eksempel flytte stolpe, kabel, kabelskap, bardun eller nettstasjon benytter du kontaktskjemaet i vår nye kundeportal. Vi vil da planlegge arbeidet og beregne pris. Svar på forespørsel kan ta inntil 30 dager.


### [Meld om feil eller skade](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/meld-om-feil-eller-skade/)
> Observerer du skader på strømskap, strømledninger eller andre farlige forhold, så ta kontakt på Ledes døgnåpne feilmeldingstelefon 35 51 89 91.


### [Meld om jordfeil](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/meld-om-jordfeil/)
> Jordfeil målt av installatør hos kunde eller i Ledes nett.


#### [Bekreftelse for melding om jordfeil](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/meld-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/)

- [Melding om jordfeil](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/meld-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/melding-om-jordfeil)
  > Din henvendelse om jordfeil er registrert. Vi vil lokalisere feilen og pålegge utbedring der hvor feilen blir lokalisert. Du vil ikke få ytterligere tilbakemelding på innmeldt skjema dersom feilen ikke er i ditt anlegg.
  > Husk at dersom du opplever berøringsspenning må du kontakte installatør omgående.

- [](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/meld-om-jordfeil/bekreftelse-for-melding-om-jordfeil/article-4582)
  > Din henvendelse om jordfeil er registrert. Vi vil lokalisere feilen og pålegge utbedring der hvor feilen blir lokalisert. Du vil ikke få ytterligere tilbakemelding på innmeldt skjema dersom feilen ikke er i ditt anlegg.
  > Husk at dersom du opplever berøringsspenning må du kontakte installatør omgående.Vennlig hilsen
  > Lede AS


### [Arbeid i egen bolig](http://lede.no/proff/bestille-melde-feil-soke/arbeid-i-egen-bolig/)
> Som faglært kan du utføre installasjonsarbeid i egen bolig, men vet du hva du har lov til å gjøre?


### [Elsmart og meldinger](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/)
> Lurer på hva som skal meldes i Elsmart, og hva som skal meldes via kundeportalen vår? Her finner du relevant informasjon om meldinger, serviceoppdrag og bruk av Elsmart.

- [Meldingstyper - hva skal jeg velge?](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/meldingstyper-hva-skal-jeg-velge)
  > **Nyinstallasjon**
  > Ny installasjon som krever ny stikkledning. Skal det være flere anlegg på denne installasjonen må det sendes en melding på ny installasjon og melding om nytt anlegg på resterende anlegg. Anlegg som rives og skal bygges opp igjen er også Ny installasjon, selv om stikkledning beholdes.
  > **Nytt anlegg i eksisterende installasjon**
  > Oppdeling av eksisterende installasjon. Nytt anlegg (som skal ha egen måler) som f.eks hybel, leilighet etc som ligger under samme stikkledning som eksisterende installasjon. Bruk jobbtypen Flere måleranlegg når det skal sendes melding på flere anlegg i samme installasjon.
  > **Midlertidig installasjon / byggestrøm**
  > Alle byggestrømskap og midlertidige installasjoner meldes her.
  > **Endring OV/MV**
  > Ombygging fra 1-3 fas, redusering eller økning av overbelastningsvern for installasjon/anlegg.
  > **Arbeid i målepunkt**
  > Er arbeid som berører målepunkt. F.eks brutt målerplombe, sammenkobling av anlegg eller bytte av måler. Benyttes også ved endring av stikkledning fra luftnett til jordkabel og ved økt to-faset belastning i IT-nett mer enn 20 A som ikke medfører endring av overbelastningsvern. Benyttes også ved utvidelser som f.eks elbillader og solcelle dersom OV ikke skal endres.
  > **Melding bare til DLE**
  > Melding som kun skal sendes til DLE - Off Grid, NEK 420 og bruksendring. Kan ikke medføre endring av overbelastningsvern, målepunkt etc.

- [Komme i gang - administrere brukere - varsling](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/komme-i-gang-administrere-brukere-varsling)
  > Komme i gang
  > Registrer virksomheten én gang på http://www.elsmart.com http://www.elsmart.com.
  > Tilgang til andre nettselskap skjer via Admin\Ny søknad.
  > E-postadresse til utbygger/kunde må skrives korrekt ellers blir det feil på dialog i forbindelse med anleggsbidrag og strømregning.
  > Installatør kan legge inn egne standardtekster som benyttes under Tilleggsinformasjon. For å registrere standardtekst velg Kommentar under Admin.
  > Mal for samsvarserklæring ligger under avsnittet Vedlegg. Ved bruk av appen Elsmart Arbeidsordre blir samsvarserklæringen for måler automatisk utfylt basert på opplysninger i meldingen og arbeidsordren. Administrere brukere
  > Brukere administreres under Admin\Bruker.
  > Opprett personlige brukere til alle saksbehandlere og montører (app).
  > Slett brukere som slutter, meldingene blir liggende i Elsmart.
  > Opprette montør som skal benytte Elsmart app
  > Må være innlogget med en bruker som har admin-rettigheter
  > Opprett ny bruker under Admin – Brukere
  > Etter lagring - trykk på Send brukernavn
  > Montør mottar epost med midlertidig passord og beskjed om å gå til nettsiden
  > Gå til www.elsmart.com og trykk på Nettmelding
  > Legg inn brukernavn og midlertidig passord – Sign In
  > Legg inn midlertidig passord og nytt passord – OK
  > Lukk nettleseren - ikke trykk på link for å gå videre
  > Åpne appen Elsmart Arbeidsordre og logg inn  Varsling
  > Varsling pr e-post på godkjente og avviste meldinger aktiveres under Admin \ Selskapsinformasjon.

- [Flere boenheter på samme stikkledning eller adresse](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/flere-boenheter-pa-samme-stikkledning-eller-adresse)
  > Det må benyttes separate meldinger om ny installasjon når det legges stikkledning til hvert anlegg (boenhet). Det samme gjelder dersom det legges stikkledning fra ett tilknytningsskap til et annet (sying er begrenset til kun ett anlegg). Lede er eier av denne kabelen.
  > Se eksempel (PDF, 120KB) http://lede.no/getfile.php/1324045-1563193382/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Meldingstype%20tomannsbolig.pdf
  > Hold markøren over avkryssingboks for å få opp hjelpetekst som forklarer når de forskjellige meldingstypene skal brukes.
  > Ved riving av anlegg skal det ikke sendes melding i Elsmart. Ring 35 51 89 90 og si opp abonnementet og opplys at anlegget skal frakobles. Da skal Lede frakoble anlegget og ta med måleren.

- [Autogodkjenning av forhåndsmeldinger](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/autogodkjenning-av-forhandsmeldinger)
  > Forhåndsmeldinger av typen "Arbeid i målerpunkt" og "Endring av OV" kan bli automatisk godkjent basert på en rekke kriterier, les mer her (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1360152-1770988002/Lede/Elsmart%20automatisering%20-%20Installat%C3%B8rinfo%20-2026.pdf.

- [Søke opp eksisterende anlegg](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/soke-opp-eksisterende-anlegg)
  > På eksisterende anlegg kan det legges inn målernummer (det som står på strømregning - alle sifre må legges inn) når det opprettes ny melding. Dette gjelder både enkeltmeldinger og blokkmeldinger. Da vil meldingen automatisk bli fylt ut med kunde, adresseopplysninger og noe tekniske data. Eierdata blir foreløpig ikke overført ved søk anlegg på grunn av manglende oppdatering av eierdata i kundesystem.
  > Dersom det skal sendes melding på flere eksisterende anlegg i samme installasjon hukes det av for "inkluder sidestilte anlegg" når det skal søkes opp anlegg. Da vil det komme en liste der det kan hukes av på alle eller noen anlegg. Her vises bare målernummeret, så målernummeret det skal sendes melding på må være kjent på forhånd.
  > PS: Det vil også bli listet opp anlegg som ikke lengre er i bruk. Er måler tatt ned vises ikke målernummeret.

- [Finn kunde/eier](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/finn-kunde-eier)
  > Ved meldinger på eksisterende anlegg med aktiv kunde, bruk «Søk anlegg» for å fylle ut kunde og tekniske data.
  > Navn på kunde og eier kan ikke legges inn manuelt, det må søkes opp fra Folkeregisteret/Enhetsregisteret.
  > Velg først om kunde/eier er privat person eller firma.
  > Trykk på Finn kunde / Finn eier
  > For privatkunder søker man med etternavn, fornavn og fødselsdato. Husk at formatet på fødselsdato må være dd.mm.åååå.
  > Dersom søket ikke returnerer noe resultat og kunden har et mellomnavn, kan man forsøke å fjerne eller legge til dette i «fornavn»-feltet og søke på nytt.
  > For firma søker man etter organisasjonsnummeret. Ved hjelp av Brønnøysundregistrene (www.brreg.no http://www.brreg.no) kan man finne foretak/selskap og kopiere over nummeret inn i dialogboksen. Husk at formatet må være uten mellomrom.

- [Blokkmelding](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/blokkmelding)
  > Dersom stikkledning skal termineres i hovedtavle (i henhold til NEK 399) hos kunde (ute eller inne) så kan blokkmelding benyttes. Alle anleggene tilhører samme installasjon.
  > For å opprette en blokkmelding velges "Flere måleranlegg" når det opprettes nye melding.
  > Hoved/mormelding representerer installasjonen, ikke et anlegg (måler).
  > Eksempel: Skal bygge 10 leiligheter og 1 fellesanlegg. Da skal det opprettes 11 anlegg (anleggsmeldinger).
  > Hvert anlegg ferdigmeldes hver for seg. Når siste anlegget blir ferdigstilt så endres status på hovedmeldingen til Ferdigmelding.
  > Endre dato ønskes utført på flere anleggsmeldinger:
  > Trykk på Rediger melding.
  > Huk av anleggsmeldingene i anleggsoversikten som det skal endres på.
  > Trykk på Endre felter.
  > En blank anleggsmelding dukker opp.
  > Legg inn ny dato (velg i minikalender) i Ønskes utført
  > Trykk Lagre & Lukk.

- [Elsmartkart](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/elsmartkart)
  > I meldingene er det en fane for kart. Kartet er basert på Statens kartverk og nettobjekter fra lavspentnettet.
  > Adresseinformasjon i meldingen utleder plassering i kartet, men en kan søke eller panorere i kartet.
  > For å få frem informasjon om nettobjekter: Høyreklikk og trykk på Vis informasjon. Det er viktig å være nøye med hvor markøren befinner seg når det høyreklikkes. Alternativet er å trykke på blått ikon for Info, deretter markere et område i kartet. Vær oppmerksom på at det ofte blir markert mange objekter (må bla gjennom objektene i dialogboksen).
  > Kabelskap viser bl.a om sikringer kan betjenes av elektroinstallatør og kursfortegnelse.
  > Kabel/line viser bl.a. type kabel og spenning.
  > Kundepunkt viser bl.a. kortslutningsverdier.

- [Notater - hvordan brukes denne?](http://lede.no/proff/elektroinstallator/elsmart-og-meldinger/notater-hvordan-brukes-denne)
  > Se video for hvordan bruke og svare på notater i Elsmart.


#### [Rettemelding](http://lede.no/proff/elektroinstallator/dle-det-lokale-eltilsyn/rettemelding/)
> Tilbakemelding på rettede tilsynsrapporter skal skje via elektronisk rettemelding.


### [Prekvalifisering](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/)
> Lede har avtale om målermontasje med de fleste installatørene som er lokalisert i området. Prekvalifiserte installatører har tilgang til å betjene sikringer i kabelskap og kan også drive med utleie og oppsett av byggestrømskap.

- [Stikkledning - meldt FØR 01.02.23](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/): Vær oppmerksom på at arbeid med stikkledning håndteres ulikt avhengig av om melding er sendt før eller etter 1. februar 2023
  > Meldinger sendt *etter *1. februar 2023.
  > På meldinger sendt inn etter 1. februar 2023 skal stikkledning utføres av Lede eller en av entrepenørene Laugstol, Laje eller Nettpartner. Klikk her for å få informasjon om dette. http://lede.no/proff/elektroinstallator/stikkledning/stikkledning Meldinger sendt *før *1. februar 2023
  > Stikkledningsoppgaver som ikke er utført innen 01.09.2024 vil bli overført til entreprenør.
  > Sikre at tilkobling av installasjoner utføres uten personskade eller skade på materiell og utstyr, og at tilkobling skjer i henhold til Ledes standard krav til utførelse.
  > Prekvalifiserte installatører kan kun tilkoble stikkledninger til isolerte kabelskap. Tilkobling til uisolerte kabelskap, luftnett og nettstasjoner skal utføres av Ledes personell.
  > Driftssentralen skal varsles ved spenningssetting av nye stikkledninger på telefon 35 90 23 90.
  > Stikkledning skal utføres i henhold til REN 4100 (PDF, 12MB) http://lede.no/getfile.php/1336362-1614938182/Lede/Prekvalifiserte/Filer/REN%204100.pdf. I kabelgrøft skal det benyttes 110mm rør, men det kan unntaksvis benyttes 75mm rør der forholdene gjør det nødvendig.
  > Det skal tas bilde av grøft før igjenfylling fra skap/mast/kveil (JPG, 290KB) http://lede.no/getfile.php/1327351-1585046138/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kabelskap_mars2020.jpg%20%28optimized_original%29.jpgog fra kundetilknytningspunkt (JPG, 521KB) http://lede.no/getfile.php/1327361-1585046140/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kunde_mars2020.jpgsom viser kabelretning og forlegningsmåte.
  > Bilde av kabelskap (JPG, 137KB) http://lede.no/getfile.php/1327372-1585046143/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelskap_mars2020%20%281%29.JPG skal vise hele skapet med skapnummer på døra og merking av list og kabel. Det kan legges ved flere bilder ved behov. Produktpakker for stikkabel
  > Produktpakkene 1, 2 og 3 suppleres med grunnpris (handling, trommel, retur, avfallssortering) for kabel, kabelrør og jordtråd. Kabel, kabelrør, jordtråd og legging/trekking av kabel angis pr meter. Se video utfylling av produktpakker https://www.youtube.com/watch?v=9EpVg5alroQ.
  > Pris på pakkene er beskrevet i egen oversikt. Kjøring er inkludert i pakkene. Dersom utført arbeid eller dokumentasjon er mangelfull kan pris på utført tjeneste bli redusert (fratrekkspakke 99).

- [Byggestrøm prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/)
  > Prekvalifiserte med nivå 2 kan tilkoble byggestrøm på luftnett og uisolerte kabelskap.
  > Se prosedyre for å ivareta personsikkerheten ovenfor eget og innleid personell samt tredjepart i forbindelse med til- og frakobling av byggestrømsskap; FSE-prosedyre nr. 3.1 lavspent - Tilknytning av byggestrøm https://losenpublic.azurewebsites.net/r/lede/02.%20FSE-instrukser%20og%20prosedyrer%20lavspent/301.%20FSE-prosedyre%20nr.%203.1%20lavspent%20-%20Tilknytning%20av%20byggestr%C3%B8m.pdf.
  > Alle byggestrømskap må først registreres i Elsmart. Det må sendes en egen melding som må godkjennes før tilkobling.
  > Ved nedtak av byggestrømskap sendes ferdigmelding.
  > Skjøt mellom stikkledning og kabel til byggestrømskap skal utføres på forskriftsmessig måte (FEF m/ veiledning).

- [Måler prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/): Gjelder montasje av direktekoblede målere på anlegg med hovedsikringer t.o.m. 80A.
  > Dedikerte målere blir sendt til installatør ca. en uke før forventet tilknytningsdato. Hvis anlegget er forsinket må dato endres på melding.
  > Appen*** Elsmart Arbeidsordre (PDF, 963KB) http://lede.no/getfile.php/1336419-1668173738/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Elsmart%20Arbeidsordre%20App.pdf*** skal benyttes ved montasje. Åpne nettleser og gå til https://wo.elsmart.com https://wo.elsmart.com
  > Ved målerbytte skal det tas bilde av måler før demontering (JPG, 93KB) http://lede.no/getfile.php/1323665-1561968705/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Bilde%20av%20m%C3%A5ler%20f%C3%B8r%20demontering.jpg%20%28optimized_original%29.jpg som tydelig viser målernummer og målerstand.
  > Det skal tas tre bilder av ny måler og et av antenne. Et bilde av ferdig koblet måler uten deksel (JPG, 693KB) http://lede.no/getfile.php/1336535-1614778840/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20koblet%20m%C3%A5ler%20uten%20deksel.jpg og et bilde av ferdig montert måler (JPG, 348KB) http://lede.no/getfile.php/1336565-1614937753/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20montert%20m%C3%A5ler.jpg plombert og med samsvarserklæring. Det skal tas bilde av hele sikringsskapet (JPG, 201KB) http://lede.no/getfile.php/1336554-1614937796/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/hele%20sikringsskapet.jpg som viser målerplasseringen. Så skal det tas bilde av ferdig montert antenne (JPG, 58KB) http://lede.no/getfile.php/1336999-1616581405/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20montert%20antenne2.JPG.
  > Ordren skal avrapporteres snarest etter spenningssetting.
  > Ved problemer med avrapportering i appen, må arbeidsordren fylles ut i Elsmart og bilder legges ved. Kontakt oss på meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no og forklar problemet. Arbeidsorden blir da avrapportert av Lede.
  > Montering av direktekoblede målere utføres etter REN 4000, 4001 og 4003. https://www.ren.no/installatorblader
  > Pris produkter (PDF, 51KB) http://lede.no/getfile.php/1359982-1767621440/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Pris%20produkt%20og%20tilleggspakker%202026-01-05.pdf

- [Elsmart prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/): Elsmart benyttes for å sende inn nettmeldinger med produktpakker for måler og byggestrømskap.
  > Generelle brukerveiledninger finnes under Hjelp når du er logget inn på Elsmart.
  > Se video utfylling av produktpakker https://www.youtube.com/watch?v=9EpVg5alroQ.
  > For informasjon om ulike meldingstyper i Elsmart og andre spørsmål. http://lede.no/elsmart-1/


#### [Stikkledning - meldt inn FØR 01.02.2023](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/)
> Vær oppmerksom på at arbeid med stikkledning håndteres ulikt avhengig av om melding er sendt før eller etter 1. februar 2023

- [Produktpakke 3 - Jordkabel fra kabelskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-3-jordkabel-fra-kabelskap)
  > Begrenset til kabelskap av typen ABB og Kabeldon med sikringsholder.
  > Produktpakke for grunnpris må legges på i tillegg. Grunnpris inkluderer håndtering, trommel, retur, avfallssortering etc. Produktpakkene PP23 – PP26 angir grunnpris for de forskjellige dimensjonene.
  > Produktpakken inkluderer:
  > Introduksjon (PDF, 213KB) http://lede.no/getfile.php/1323919-1562243237/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/REN%204100%20kabelgr%C3%B8ft.pdf til kunde om kabelgrøft
  > Tilkobling i tilknytningsskap kunde
  > Tilkobling til sikringslist
  > Merking sikringslist i kabelskap
  > Sikringer, 3 stk NH00
  > PEN-klemme – lask, 10 – 95 mm2
  > Kabelklave 20 – 40 mm, 10 – 95 mm2
  > Bilde av kabelskap (JPG, 137KB) http://lede.no/getfile.php/1327372-1585046143/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelskap_mars2020%20%281%29.JPG
  > Bilder av åpen kabelgrøft fra kabelskap (JPG, 290KB) http://lede.no/getfile.php/1327350-1585046138/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kabelskap_mars2020.jpgog fra kunde (JPG, 521KB) http://lede.no/getfile.php/1327361-1585046140/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kunde_mars2020.jpg
  > Samsvarserklæring stikkabel fra kabelskap til kunde
  > Arbeid og kjøring

- [Produktpakker tilkobling tilknytningsskap kunde](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-tilkobling-tilknytningsskap-kunde)
  > Disse produktpakkene benyttes kun når stikkabel på forhånd er lagt helt frem til kunde og skal tilkobles i utvendig tilknytningsskap ihht NEK399.
  > Tilkobling tilknytningsskap kunde er inkludert i produktpakkene 1, 2 og 3.
  > Dersom stikkabel tilkobles i tavle innvendig skal kunden bekoste tilkoblingen direkte til installatør.
  > Produktpakke 39 benyttes ved tilkobling av TFXP 4x50 og 95.
  > Produktpakke 40 benyttes ved tilkobling av TFXP 4x240.

- [Produktpakke 1 - Jordkabel fra kveil](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-1-jordkabel-fra-kveil)
  > Produktpakke 1 benyttes når stikkabelen er lagt frem til tomtegrense. Installatøren skal dokumentere fra fra kveil til kunde.
  > Produktpakke for grunnpris må legges på i tillegg. Grunnpris inkluderer håndtering, trommel, retur, avfallssortering etc. Produktpakkene PP23 – PP26 angir grunnpris for de forskjellige dimensjonene.
  > Produktakken inkluderer:
  > Instruksjon (PDF, 213KB) http://lede.no/getfile.php/1323919-1562243237/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/REN%204100%20kabelgr%C3%B8ft.pdf til kunde om krav til kabel, rør og grøft.
  > Tilkobling i tilknytningsskap kunde
  > Merking sikringslist i kabelskap
  > Sikringer, 3 stk NH00
  > Bilde av kabelskap (JPG, 137KB) http://lede.no/getfile.php/1327372-1585046143/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelskap_mars2020%20%281%29.JPG
  > Bilder av åpen kabelgrøft fra kveil (JPG, 290KB) http://lede.no/getfile.php/1327350-1585046138/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kabelskap_mars2020.jpg, og fra kunde (JPG, 521KB) http://lede.no/getfile.php/1327361-1585046140/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kunde_mars2020.jpg
  > Samsvarserklæring stikkabel fra kveil til kunde
  > Arbeid og kjøring

- [Produktpakke 2 - Jordkabel fra mast/nettstasjon](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-2-jordkabel-fra-mast-nettstasjon)
  > Grøft skal graves helt frem til mast/nettstasjon. Det skal legges en kveil på 10 m ved mast/nettstasjon. Lede forlegger og tilkobler stikkabel i mast/nettstasjon.
  > Produktpakke for grunnpris må legges på i tillegg. Grunnpris inkluderer håndtering, trommel, retur, avfallssortering etc. Produktpakkene PP23 – PP26 angir grunnpris for de forskjellige dimensjonene.
  > Produktpakken inkluderer:
  > Introduksjon (PDF, 213KB) http://lede.no/getfile.php/1323919-1562243237/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/REN%204100%20kabelgr%C3%B8ft.pdf til kunde om kabelgrøft
  > Tilkobling i tilknytningsskap kunde
  > Bilder av åpen kabelgrøft fra mast/nettstasjon (JPG, 290KB) http://lede.no/getfile.php/1327350-1585046138/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kabelskap_mars2020.jpgog fra kunde (JPG, 521KB) http://lede.no/getfile.php/1327361-1585046140/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kunde_mars2020.jpg.
  > Samsvarserklæring stikkabel fra mast/nettstasjon til kunde
  > Arbeid og kjøring

- [Produktpakke skjøt jordkabel](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-skjot-jordkabel)
  > Produktpakke for skjøt benyttes dersom stikkabel er lagt for kort. Skjøt av skadet kabel bekostes av utbygger. Skjøtens plassering skal tegnes inn i Elsmartkartet.
  > Produktpakke 21 inkluderer:
  > - Krympeskjøt 50-95 mm2
  > - Arbeid og kjøring
  > Produktpakke 22 inkluderer:
  > - Krympeskjøt 240 mm2
  > - Arbeid og kjøring

- [Produktpakker grunnpris jordkabel og kabelrør](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-grunnpris-jordkabel-og-kabelror)
  > Grunnpris for jordkabel og kabelrør som inkluderer handling, trommel, retur, avfallssortering etc. Dette kommer som et tillegg til produktpakkene 1, 2 og 3.
  > Produktpakkene PP23 – PP26 angir grunnpris for de forskjellige dimensjonene.

- [Produktpakker jordkabel og kabelrør](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-jordkabel-og-kabelror)
  > Jordkabel og kabelrør angis pr meter. På jordkabel legges det til nødvendig lengde for tilkobling.
  > Jordkabel TFXP 4x50 Al, TFXP 4x95 Al eller TFXP 4x240 Al benyttes.
  > Kabelrør skal være 75 mm eller 110 mm i SN8 kvalitet.
  > Unntaksvis kan det legges kabeldekkbord 150 mm i stedet for kabelrør. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med saksbehandler av melding og må dokumenteres.

- [Produktpakker legging/trekking jordkabel](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-legging-trekking-jordkabel)
  > Legging/trekking av jordkabel i rør godtgjøres via produktpakkene 68 – 70. Lengde angis for de forskjellige kabeltverrsnittene.
  > Dersom kabel legges/trekkes av kunde eller graveentreprenør skal ikke denne produktpakken hukes av i melding, ellers vil kunden betale dobbelt for samme jobb.

- [Produktpakker jordtråd når kabelskap er forsynt fra luftnett](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-jordtrad-nar-kabelskap-er-forsynt-fra-luftnett)
  > **Ref REN 4100 (PDF, 8MB) http://lede.no/getfile.php/1323712-1562153266/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/REN%204100.pdf kap 8.3**
  > Gjelder når nettselskapets kabelskap er forsynt fra luftnett, samt retningslinjene for kapittel 8.10 installasjoner utsatt for overspenninger.
  > **Det skal benyttes jordtråd Cu 50 mm2. **Lengde angis i produktpakke 66.
  > Legging av jordtråd angis pr meter i produktpakke 67.
  > Grunnpris for jordtråd inkluderer handling, trommel, retur, avfallssortering etc. Angis med produktpakke 27.

- [Tillegg produktpakke 3 når arbeidet utføres i desember - mars](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/tillegg-produktpakke-3-nar-arbeidet-utfores-i-desember-mars)
  > Vintertillegg produktpakke 3 når arbeidet utføres i perioden desember - mars.
  > Tillegg for å fjerne snø og tele for hånd rundt kabelskap.
  > Gjelder kun ved bruk av pakke 3.
  > Produktpakkene PP35 – PP37 angir de forskjellige kabeltverrsnittene.

- [Tillegg produktpakke 3 for TFXP 4x240 Al](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/tillegg-produktpakke-3-for-tfxp-4x240-al)
  > Produktpakke 38 kommer i tillegg til produktpakke 3 når det benyttes TFXP 4x240 Al.
  > Produktpakken inkluderer:
  > Sikringer NH3 (mellomlegg NH00)
  > PEN-klemme – lask, 95-240 mm2 (mellomlegg 10-95)
  > Kabelklave, 35 - 60, mm 95-240 mm2 (mellomlegg 10-95)

- [Produktpakker levering og montering sikringslist](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakker-levering-og-montering-sikringslist)
  > Sikringslist monteres dersom det ikke er ledig list i kabelskapet. Ledes standard er for tiden ABB, men det har stedvis blitt benyttet Kabeldon tidligere.
  > Produktpakke 28 inkluderer:
  > - Sikringsmodul (ABB) SLK 160 eller (Kabeldon) SLD 00
  > - Arbeid
  > Produktpakke 29 inkluderer:
  > - Sikringsmodul (ABB) SLK 400 eller (Kabeldon) SLD 3
  > - Arbeid
  >  

- [Produktpakke påvisning av sikringslist / bomtur](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-pavisning-av-sikringslist-bomtur)
  > Hvis Lede er i tvil om det fins sikringslist i skapet kan det bestilles påvisning. Gjelder også ved ”bomtur” dersom Lede har gitt uriktige opplysninger.
  > Produktpakke 30.

- [Produktpakke levering av 3 stk sikringer ved overgang til 3-fase](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-levering-av-3-stk-sikringer-ved-overgang-til-3-fase)
  > Benyttes ved overgang fra 2- til 3-fase.
  > Produktpakke 31.
  > Produktpakken inkluderer:
  > Sikringer, 3 stk NH00
  > Arbeid

- [Produktpakke driftsmerking pga feilmerking](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-driftsmerking-pga-feilmerking)
  > Benyttes ved feil eller fraværende merking av sikringslist i kabelskap.
  > Produktpakke 32.
  > Produktpakken inkluderer:
  > Merking sikringslist i kabelskap
  > Bilde av kabelskap (JPG, 137KB) http://lede.no/getfile.php/1327372-1585046143/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelskap_mars2020%20%281%29.JPG

- [Produktpakke dokumentere eksisterende nett m/bilde](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/produktpakke-dokumentere-eksisterende-nett-m-bilde)
  > Noen produktpakker resulterer i fjerning av luft stikkledning. I noen tilfeller kan gjenværende mast være mangelfull bardunert når innstrekk fjernes.
  > Ledes nettinformasjonssystem kan ha mangelfull informasjon om eksisterende byggemetode. For mer effektiv saksgang og bedre kundeservice ønsker Lede at kunde eller installatør dokumenterer følgende på gjenværende mast samtidig med melding; bilde av mastetopp som viser luftstrekk forgrening og bilde(r) av grunnforhold rundt mast for å se eventuelt behov for bardunering samtidig med at luftstrekk fjernes.
  > Produktpakke 34.

- [Krav til materiell](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/krav-til-materiell)
  > Alt materiell skal være godkjent for formålet og være i tråd med Ledes byggestandard.
  > Kabeltype TFXP 4x50 Al, TFXP 4x95 Al eller TFXP 4x240 Al.
  > PVC kabelrør 75 mm eller 110mm i SN8-standard, rødfarget, innvendig glatte m/trekksnor.
  > Unntaksvis kan det legges kabeldekkbord 150 mm i stedet for kabelrør. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med saksbehandler av melding og må dokumenteres.
  > I kabelskap skal det benyttes sikringslist av samme fabrikat som skapet.
  > Ny sikringslist kan kun monteres i isolerte kabelskap.
  > Materialliste med el.nr. (PDF, 83KB) http://lede.no/getfile.php/1338497-1620116686/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Materialliste.pdf

- [Krav til dokumentasjon](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/krav-til-dokumentasjon)
  > Umiddelbart etter at anlegget er spenningssatt skal ferdigmelding med følgende vedlegg sendes inn:
  > Elsmartkart med inntegnet endelig trasé og eventuell skjøt.
  > Bilde av kabelskap (JPG, 137KB) http://lede.no/getfile.php/1327372-1585046143/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelskap_mars2020%20%281%29.JPG som skal vise hele skapet med skapnummer på døra og merking av list og kabel.Merking skal være lesbar. Ta eventuelt flere bilder om nødvendig.
  > To bilder av kabel m/ rør i grøft før igjenfylling. Ett fra skap/mast/kveil (JPG, 290KB) http://lede.no/getfile.php/1327350-1585046138/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kabelskap_mars2020.jpg og ett fra kundetilknytningspunkt (JPG, 521KB) http://lede.no/getfile.php/1327361-1585046140/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Kabelgr%C3%B8ft_kunde_mars2020.jpg, slik at kabelretning/forlegningsmåte fremkommer i bildene.
  > Samsvarserklæring/sluttkontroll (DOCX, 43KB) http://lede.no/getfile.php/1335415-1614938309/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Samsvarserkl_stikkabel_blank.docx for tilkobling og legging av stikkledning. Ferdigutfylt mal finnes under Vedlegg i melding.

- [Sikkerhetsregler og varsling](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/sikkerhetsregler-og-varsling)
  > Installatøren har ansvar for å utpeke AFA (ansvarlig for arbeid) for det enkelte arbeidet.
  > Før arbeidet starter skal det foretas en risikovurdering som skal omfatte:
  > Sikker jobbanalyse
  > Bruk av personlig verneutstyr (Isolerhansker, langermet bekledning)
  > Bruk av godkjent og kontrollert isolerverktøy og avskjerming
  > Personellets kyndighet
  > Øvrige lover, forskrifter og instrukser som kan være aktuelle
  > Kabelskap skal aldri forlates uten at det er lukket og låst eller at nødvendig tildekking rundt skapet er utført. Eldre type NEBB kabelskap har en spesiell lås som en må være oppmerksom på. Her kan du se hvordan dette skapet åpnes/låses https://youtu.be/w3YLDw6BGGQ.
  > Driftssentralen skal godkjenne før spenningssetting av ny stikkledning. Kontakt Driftssentralen på telefon 35 90 23 90.
  > Alle ulykker som har sammenheng med utførelse av arbeid i henhold til denne avtalen skal meldes i henhold til egne rutiner.
  > Lede skal varsles om ulykker som har skjedd i forbindelse med arbeider knyttet til avtalen. Dette meddeles Lede v/ Driftssentralen på 35 90 23 90 umiddelbart.

- [App for bilde av kabelgrøft](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/stikkledning-meldt-inn-for-01-02-2023/app-for-bilde-av-kabelgroft)
  > ElSnap (PDF, 579KB) http://lede.no/getfile.php/1329968-1593762867/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Elsnap%20-%20User%20Guide%20web_juni.pdf kan benyttes for å innhente bilder av åpen kabelgrøft før igjenfylling.
  > Fra meldingen opprettes ny ElSnap som sendes via e-post til utbygger/graveentreprenør etc.
  > I e-posten er det link til en webside der bilder av kabelgrøft skal legges inn.
  > Bildene blir overført til den aktuelle meldingen.
  > ElSnap kan også benyttes til å innhente bilder av annet som er relevant for en melding.
  > Se video for hvordan bruke ElSnap https://youtu.be/-Y0T2OoewGk (YouTube)
  > Brukerveiledning ElSnap (PDF, 579KB) http://lede.no/getfile.php/1329968-1593762867/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Elsnap%20-%20User%20Guide%20web_juni.pdf


#### [Byggestrøm prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/)

- [Krav til materiell](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/krav-til-materiell-1)
  > Byggestrømskap skal være godkjent for formålet.
  > I kabelskap skal det benyttes sikringslist av samme fabrikat som skapet, kortslutningssikringer 160A.
  > Ny sikringslist kan kun monteres inn i isolerte kabelskap, innmontering i uisolerte kabelskap avtales med Lede.

- [Krav til plassering](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/krav-til-plassering-1)
  > Byggestrømskapet skal henges opp på et stødig, stabilt underlag/stativ.
  > Ved plassering på Ledes trestolper skal skapet henges opp på avstandsklammer slik at klatring med stolpesko muliggjøres.

- [Prosedyre tilkobling til luftnett](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/prosedyre-tilkobling-til-luftnett-1)
  > Ved arbeid i stolper skal det være to personer tilstede. Begge skal ha gjennomgått nedfiringskurs og ha fallsikringsutstyr m/ sikkerhetsline tilgjengelig dersom det skal klatres i stolpen. Eventuelt kan det benyttes lift eller annet løfteutstyr som er godkjent for arbeid nær/ved spenning.
  > Avstandsklemmer skal benyttes dersom tilkoblingskabel skal klamres til stolpe. Alternativt kan kabelen henge fritt mellom skapet og opphengsfestet så fremt strekkavlastning benyttes.
  > Det må etableres egen jordelektrode v/ byggestrømskapet, f.eks. m/ jordspyd.
  > Ved tilkobling til EX hengeledning skal det monteres en permanent tamp (EX 50 ca. 30cm) for tilkobling av byggestrømskap. For EX hengeledning skal tilkobling utføres med isolerte klemmer. Endesmukker skal benyttes på åpne ender. Etter frakobling fra EX hengeledning skal hullene i tamp tettes med vulkaniserende tape.
  > Det må utøves forsiktighet ved klatring i mast med kabel. Ved risiko for skade av kabel bør lift eller annet løfteutstyr benyttes.

- [Sikkerhetsregler og varsling](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/sikkerhetsregler-og-varsling-1)
  > Installatøren har ansvar for å utpeke AFA for det enkelte arbeidet.
  > Før arbeidet starter skal det foretas en risikovurdering som skal omfatte:
  > Sikker jobbanalyse
  > Bruk av personlig verneutstyr (isolerhansker, langermet bekledning)
  > Bruk av godkjent og kontrollert isolerverktøy og avskjerming
  > Personellets kyndighet
  > Øvrige lover, forskrifter og instrukser som kan være aktuelle
  > Vær oppmerksom på at stolper som er merket med hvit ring har klatreforbud.
  > Kabelskap skal aldri forlates uten at det er lukket og låst eller at nødvendig tildekking rundt skapet er utført. Eldre type NEBB kabelskap har en spesiell lås som en må være oppmerksom på. Her kan du se hvordan dette skapet åpnes/låses https://youtu.be/w3YLDw6BGGQ.
  > Melding i Elsmart benyttes som varsling om fra- og tilkobling.

- [Fakturering av nettleie og strøm](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/fakturering-av-nettleie-og-strom)
  > Utbygger eller installatøren er nettkunde på måler i byggestrømskap.
  > Mer informasjon om priser finner du her. https://lede.no/priser/
  > Dersom installatør velger å være nettkunde, må nettleien viderefaktureres uten påslag. Det anbefales å ikke ha noe påslag på kraftdelen. Merarbeid og utlegg anbefales tatt inn via dagsleie eller lignende.
  > Det er laget en utskriftsvennlig side av tilkoblede byggestrømskap - med plass til å notere målerstand. Velg Byggestrøm \ Provisoriske skap \ Tilkoblede og fane Skriv ut.
  > Opphør/nedtak av byggestrømskap skal alltid skje ved ferdigmelding fra installatør. Lede vil ikke godta oppsigelse av nettleieavtalen direkte fra utbygger/kunde.

- [Overføre byggestrømsskap fra annen installatør](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/overfore-byggestromsskap-fra-annen-installator-1)
  > Det er ikke mulig å overføre byggestrømskap mellom installatører i systemene. De må registreres på ordinær måte og måler må byttes.
  > Overtakende installatør må sende ny melding med jobbtype "Registrer strømkasse".
  > Det blir sendt ut ny måler og gravert skilt som skal monteres i byggestrømskapet.
  > Installatør som skal si opp /avslutte byggestrømskap må sende e-post til meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no om opphør av kundeforhold og sørge for at måler leveres til Lede.
  > Dersom byggestømskapet er i drift, skal måler og gravert skilt byttes ved overtakelse. Deretter må det sendes ferdigmelding om nedtak, målerstand og opphør. Legg inn informasjon at annen installatør har overtatt og at det fortsatt er i drift.
  > Overtakende installatør må samtidig sende inn ny melding om "tilkobling" og referere til melding om nedtak.

- [Opprette melding tilkobling av byggestrømskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/opprette-melding-tilkobling-av-byggestromskap)
  > Det må sendes inn melding før byggestrømskap tilkobles.
  > Nettkunde kan være utbygger eller installatør.
  > Opprette ny melding med:
  > Installasjonstype: Midlertidig installasjon
  > Jobbtype: Tilkoble byggestrømskap
  > Anleggets postnr.: postnr. der skapet skal tilkobles
  > Legg inn plassering og kabel i Elsmartkartet.
  > Dersom det er valgt byggestrømskap med feil spenning blir data om nettsystemet lagt inn og melding avvist.
  > Åpne meldingen, velg annet byggestrømskap og send på nytt.
  > Når meldingen er behandlet kommer den tilbake i status godkjent og det er nå klart for å tilkoble byggestrømskapet.
  > Melding skal ha status Godkjent hele tiden byggestrømskapet er tilkoblet.
  > Ved nedtak skal ferdigmelding sendes. Byggestrømskapet blir da velgbar på ny melding.

- [Registrere nytt byggestrømskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/registrere-nytt-byggestromskap)
  > Nye byggestrømskap må registreres med en forhåndsmelding. Måler sendes ut av nettselskapet.
  > Installatør får ikke betalt for å montere måler i byggestrømskap. Installatør er nettkunde av byggestrømskap.
  > Opprett ny melding med:
  > Installasjonstype: Midlertidig installasjon
  > Jobbtype: Nytt byggestrømskap
  > Anleggets postnr.: Eget postnr. Hvis anlegget er utenfor Ledes forsyningsområde - bruk postnummer 3915
  > Meldingen blir arkivert av nettselskapets saksbehandler.
  > Måler og gravert skilt til byggestrømskapet blir sendt ut. Det er svært viktig at måler blir montert i riktig skap.
  > Installatør monterer og plomber måler. Gravert skilt festes utenpå byggestrømskapet.
  > Byggestrømskap som tilknyttes av prekvailifisert installatør skal påsettes gravert skilt som opplyser om at skapet alltid skal være låst. Lede leverer gravert skilt som sendes installatør ved registrering av byggestrømskap.
  > Alle registrerte byggestrømskap finnes under menyen Byggestrøm\Provisoriske skap.

- [Opphør byggestrømskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/byggestrom-prekvalifiserte-kategori/opphor-byggestromskap-1)
  > Dersom et byggestrømskap skal avregistreres må det sendes e-post til meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no?subject=Opph%C3%B8r%20byggestr%C3%B8mskap med informasjon om skapnummer, målernummer og målerstand.
  > Måler og gravert skilt returneres til Lede.


#### [Måler prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/)
> Gjelder montasje av direktekoblede målere på anlegg med hovedsikringer t.o.m. 80A.

- [Anlegg som har vært frakoblet i lengre tid](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/anlegg-som-har-vart-frakoblet-i-lengre-tid-1)
  > Elektriske anlegg som har vært frakoblet over lengre tid må følges opp særskilt i samråd med nettselskapet.
  > For anlegg som har vært frakoblet inntil 3 år skal ny AMS-måler bestilles og monteres før spenningssetting. Installatør sender inn melding i Elsmart og bruker Arbeid i målepunkt.
  > For anlegg som har vært frakoblet utover 3 år skal anlegget, dvs. installasjonens tilstand, kvalitet og elsikkerhet, vurderes av installatøren. Anlegget skal bekreftes å være i ordren når AMS-måler bestilles og måler skal monteres før spenningssetting. Installatør sender inn melding i Elsmart og bruker Arbeid i målepunkt.

- [Krav til materiell](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/krav-til-materiell-1)
  > Alt materiell skal være godkjent for formålet og være i tråd med Ledes standard.
  > Måler skal leveres av Lede.
  > Måler skal transporteres til anleggssted i original emballasje.

- [Krav til utførelse](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/krav-til-utforelse-1)
  > Montering av direktekoblede målere utføres etter
  > REN https://www.ren.no/installatorblader 4000 Administrative bestemmelser,
  > REN https://www.ren.no/installatorblader 4001 Krav til målepunkt direktemåling,
  > REN https://www.ren.no/installatorblader 4003 Krav til tilgang og plassering,
  > Montasjeanvisning (PDF, 197KB) http://lede.no/getfile.php/1336576-1614778923/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Montasjeanvisning%20AIDON.pdf som følger med måleren.
  > Installasjonsveiledning (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1324033-1563186993/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Installasjonsveiledning%20AIDON.pdf til måler.
  > Krav til målerfelt på direktemåler er H x B x D: 400 x 250 x 160 mm. Dette gjelder alle nye og ombygde anlegg.
  > Merking av målesløyfe ved måler: Inngående ledning merkes med **nett **og utgående ledning med **anlegg**.
  > Endehylser skal være av lang type (18mm) og presses. Tiltrekkes med moment (3 - 3.5 Nm). Ledninger må beveges på etter første tiltrekking, tiltrekk på nytt.
  > Innstikkantenne skal monteres i topp eller bunn innvendig. Troblerone-antenne monteres utvendig på skap eller vegg.
  > Ved flermannsboliger skal det bare monteres én antenne tilknyttet en av målerne. Målerne kommuniserer med hverandre. Avstand mindre enn 20m er uproblematisk.
  > Det skal ikke monteres antenne inne i skap/tavle.
  > Dersom det er mottatt feil type antenne skal måleren likevel monteres uten antenne. Bemerk dette på arbeidsordren eller ferdigmeldingen. Dersom det er for dårlig signal i måleren så vil nettselskapet sette opp antenne.
  > Antenner som er til overs, samles opp og leveres sammen med nedtatte målere ved anledning.
  > Pil nede til høyre i display skal peke til høyre (må ha litt last).

- [Krav til dokumentasjon](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/krav-til-dokumentasjon)
  > Ved målerbytte skal det tas bilde av måler før demontering (JPG, 315KB) http://lede.no/getfile.php/1323664-1561968705/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Bilde%20av%20m%C3%A5ler%20f%C3%B8r%20demontering.jpg som tydelig viser målernummer og målerstand.
  > **Bilder av ny måler og antenne:**
  > Bilde av måler ferdig koblet uten klemdeksel (JPG, 693KB) http://lede.no/getfile.php/1336535-1614778840/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20koblet%20m%C3%A5ler%20uten%20deksel.jpg. Bildet tas skrått nedenfra som viser endehylser og merking av målersløyfe.
  > Bilde av spenningssatt måler ferdig koblet med deksel (JPG, 348KB) http://lede.no/getfile.php/1336565-1614937753/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20montert%20m%C3%A5ler.jpg. Bildet skal vise målernummer, display, plombe og bakside av samsvarserklæring (utfylt av installatør).
  > Bilde av hele sikringsskapet (JPG, 201KB) http://lede.no/getfile.php/1336554-1614937796/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/hele%20sikringsskapet.jpg som viser målerplassering.
  > Det skal tas bilde av ferdig montert antenne (JPG, 58KB) http://lede.no/getfile.php/1336999-1616581405/Lede/Prekvalifiserte/Bilder/ferdig%20montert%20antenne2.JPG.
  > Bildene skal tas/lastes opp i appen. Det kan legges ved flere bilder på samme sted ved behov.
  > Samsvarserklæring med sluttkontroll til Lede for montering av måler skal legges ved melding i Elsmart.
  > Samsvarserklæring til anleggseier fylles ut og festes med plombe til klemmedeksel måler.

- [Sikkerhetsregler](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/sikkerhetsregler-1)
  > Installatøren har ansvar for å utpeke AFA (ansvarlig for arbeid) for det enkelte arbeidet.
  > Før arbeidet starter skal det foretas en risikovudering som skal omfatte:
  > Sikker jobbanalyse
  > Bruk av personlig verneutstyr
  > Bruk av godkjent og kontrollert isolerverktøy
  > Personellets kyndighet
  > Øvrige lover, forskrifter og instrukser som kan være aktuelle

- [Retur av målere](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/retur-av-malere-1)
  > Målere leveres på en av lokasjonene til Lede, eller avtalt sted, eller oppbevares hos installatør og hentes av Lede. Send melding til meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no hvis Lede skal hente måler hos installatør.
  > Medsendt etikett fylles ut og klistres på nedtatt måler.
  > Kvitteringsskjema (PDF, 19KB) http://lede.no/getfile.php/1335412-1614938283/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Kvittering_retur_m%C3%A5ler.pdf skal fylles ut. Installatøren beholder originalen og leverer kopi til Lede
  > Målerne som tas ned og leveres inn skal være uten målerbrett og målersløyfer, og skruer skal være tilskrudd.
  > Målertrafoer og omkobler skal også leveres inn til Lede.

- [Reserveplomber](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/reserveplomber-1)
  > Tilsendte plomber og samsvarserklæringer til måler skal benyttes dersom det utføres arbeid i et målepunkt som ikke medfører ny måler eller målerbytte.
  > Når det er utført arbeid/beveget på målesløyfa skal tilkoblingsklemmer på måler ettertrekkes med riktig moment.
  > Installatøren må ha full oversikt over tildelte plomber slik at de ikke kommer på avveie. Lede har oversikt over hvilke nummerserie som er sendt ut.
  > Det fylles ut ny samsvarserklæring som festes med plombe til klemdeksel på måleren.
  > Alt arbeid som berører målepunktet er meldingspliktig.
  > Når en plombe har blitt benyttet så skal plombenummer registreres i eget felt (under ønskes utført dato) på melding i Elsmart.
  > Send en e-post til meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no når det er behov for flere plomber, eller samsvarserklæringer.

- [App Elsmart arbeidsordre - opprette bruker](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/app-elsmart-arbeidsordre-opprette-bruker)
  > Du må være innlogget i Elsmart med bruker som har adminrettigheter.
  > Opprett ny bruker under Admin - Bruker
  > Etter lagring - trykk på Send brukernavn
  > Montør mottar epost med midlertidig passord og beskjed om å gå til nettsiden.
  > Gå til www.elsmart.com http://www.elsmart.com og trykk på Nettmelding.
  > Legg inn brukernavn og midlertidig passord - Sign In.
  > Legg inn midlertidig passord og legg inn nytt passord.
  > Lukk nettleseren (ikke trykk på lenke for å gå videre).
  > Vent 10 minutter - gå til Elsmart arbeidsordre https://wo.elsmart.com/, og logg inn.
  > Ved problemer med avrapportering i appen, fyll ut arbeidsordren i Elsmart og kontakt oss på telefon 35 51 89 90, eller meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no.

- [Aidon måler - veiledning måler og lysdioder](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/aidon-maler-veiledning-maler-og-lysdioder-1)
  > http://lede.no/getfile.php/1325148-1571904042/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Aidon_veiledning_maaler_og_lys_stort_bilde.jpg

- [E-postvarsel ved avrapportert målerordre](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/maler-prekvalifiserte-kategori/e-postvarsel-ved-avrapportert-malerordre)
  > Saksbehandler hos installatør kan motta varsel på e-post når en målerordre blir avrapportert. Det vil være en påminnelse om blant annet å sjekke kvaliteten på bilder på ordren og sende inn ferdigmelding.
  > Varselet aktiveres på selskapsnivå under Admin – Selskapsinformasjon (må være logget inn med Admin-rettigheter). Velg Rediger og huk av for «Epost når P0 er arkivert?»


#### [Elsmart prekvalifiserte](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/)
> Elsmart benyttes for å sende inn nettmeldinger med produktpakker for måler og byggestrømskap.

- [Elsmartkart](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/elsmartkart-1)
  > I meldingene er det en fane for kart. Kartet er basert på Statens kartverk og nettobjekter fra lavspentnettet. Installatører skal tegne inn trase for stikkledning og tilknytningspunkt.
  > Adresseinformasjon i meldingen utleder plassering i kartet, men en kan søke eller panorere i kartet.
  > Inntegnet skisse blir automatisk lagret og knyttet til melding.
  > For å få frem informasjon om nettobjekter: Høyreklikk og trykk på Vis informasjon. Det er viktig å være nøye med hvor markøren befinner seg når det høyreklikkes. Alternativet er å trykke på blått ikon for Info, deretter markere et område i kartet. Vær oppmerksom på at det ofte blir markert mange objekter (må bla gjennom objektene i dialogboksen).
  > Kabel/line viser bl.a. type kabel og spenning.
  > Kundepunkt viser bl.a. kortslutningsverdier.
  > Dersom det oppleves at inntegnet skisse i kartet ikke vises etter at kartet er lukket så er årsaken at nettleseren ikke oppfatter at nettsiden er endret og viser den første siden på nytt. Dette unngås ved å endre en innstilling i nettleseren (Internet Explorer): Verktøy \ Alternativer for Internett.

- [Utfylling av produktpakker](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/utfylling-av-produktpakker-1)
  > Det er svært viktig at utfylling av produktpakker og angivelse av antall meter kabel etc er korrekt. Kunde/utbygger betaler anleggsbidrag til nettselskapet basert på produktpakkene, de betaler samme beløp som dere får. Anleggsbidraget kan ha tillegg for arbeid som utføres av nettselskapet, og det kan gis fratrekk for gammelt nett som skal legges om.
  > Nettselskapet må utføre etterberegning på hver enkelt jobb og kunde vil få tilleggsfaktura eller penger tilbake dersom det blir endringer av pakker på ferdigmelding.
  > Dersom kabel legges/trekkes av kunde eller graveentreprenør skal denne produktpakken ikke hukes av i meldingen, ellers vil kunden betale dobbelt for samme jobb.
  > Kundene betaler ikke mva på anleggsbidrag. Kunde skal betale for stikkledning og måler kun til nettselskapet. Installatør skal aldri fakturere kunde for dette, men nettselskapet.
  > Forhåndsmelding med produktpakker blir godkjent først etter at kunde har betalt inn anleggsbidraget.
  > Arbeidet skal aldri påbegynnes før forhåndsmelding er godkjent. Åpne meldingen og sjekk tilbakemelding fra nettselskapet og om trase eller produktpakker er endret.
  > Dersom ferdigmelding med tilstrekkelig dokumentasjon blir sendt inn mer enn 3 år etter utførelse/idriftsettelse, vil nettselskapet legge inn fratrekkspakker som tilsvarer verdien av produktpakkene. Dette medfører at installatør ikke får betalt for utført arbeid eller materiell.

- [Endring av produktpakker](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/endring-av-produktpakker-1)
  > Når forhåndsmelding er godkjent må pakker for måler og stikkabel endres av nettselskapet. Legg inn notat på meldinga. Hvis melding er tildelt saksbehandler, send en epost til saksbehandler og eller til meldinger@lede.no med informasjon om du har lagt inn notat.
  > Tilleggspakker endres av installatør under fane Arbeidsordre (P0) - Endre tillegg

- [Fakturering til nettselskapet](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/fakturering-til-nettselskapet-1)
  > Installatøren må sende faktura ved hjelp av sitt faktureringssystem.
  > Alle jobber som blir ferdigstilt i løpet av en måned faktureres til nettselskapet samlet.
  > Installatøren skal levere fakturaer, kreditnotaer og purringer i henhold til formatet Elektronisk Handelsformat (EHF) https://lede.no/elektronisk-faktura/category2923.html.
  > For at en jobb skal kunne bli fakturert må meldingen være ferdigmeldt og ferdigmelding må være godkjent av nettselskapet.
  > Fakturagrunnlag genereres under Admin\Installatørfaktura
  > På fakturaen henvises det til Elsmart fakturagrunnlagsnummer.
  > Velg Oppstilling for oversikt av produkter pr melding.
  > Velg Rediger og Fakturert.
  > Alle fakturagrunnlagene vises under Alle.
  > Det vises en rød konvolutt øverst i Elsmart når utestående beløp er over kr. 10.000,-.
  > Foreldelsesfrist for å fakturere nettselskapet er 3 år i henhold til norsk lovverk, gjeldende en måned etter nettselskapet har godkjent ferdigmelding.

- [Avslått ferdigmelding](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/avslatt-ferdigmelding-1)
  > Dersom dokumentasjon mangler eller ikke har god nok kvalitet så blir ferdigmelding avslått. Årsaken blir beskrevet i notat på melding.
  > Ferdigmelding må sendes inn på nytt etter korrigering.
  > Dersom det fortsatt er mangelfull dokumentasjon andre gangen ferdigmelding sendes inn så kan Lede huke av for fratrekkspakke 99 og opprette avvik.

- [Avvik](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/avvik-1)
  > på mangelfullt arbeid, dokumentasjon eller HMS blir registrert i Elsmart Kvalitet.
  > Installatør mottar epost om avvik. Dialogboks med åpne avvik vil dukke opp hver dag en logger på Elsmart.
  > Når en har utført det som avviket gjelder, må avviket avrapporteres separat.
  > Oversikt over avvik finnes under knappen Elsmart Kvalitet.

- [App Elsmart arbeidsordre](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/app-elsmart-arbeidsordre)
  > Ved montasje skal appen Elsmart Arbeidsordre (PDF, 963KB) http://lede.no/getfile.php/1336419-1668173738/Lede/Prekvalifiserte/Filer/Elsmart%20Arbeidsordre%20App.pdf benyttes.
  > Åpne nettleser og gå til https://wo.elsmart.com https://wo.elsmart.com.
  > Ved problemer med avrapportering i appen, fyll ut arbeidsordren i Elsmart og kontakt oss på tlf. 35 90 28 10 eller meldinger@lede.no mailto:meldinger@lede.no. Bilder tatt i appen blir lagret i kamerarullen.
  > Under innstillinger kan det settes at bilder skal synkroniseres i eget trinn. Dette er relevant ved dårlig mobildekning. Når arbeidsordre er synkronisert riktig så vil den ikke vises i appen lengre.
  > Dersom det er huket av pakke for stikkledning så kan appen benyttes for å ta bilder av grøft. Disse bildene kan synkroniseres inn til meldingen. På et senere tidspunkt kan en annen montør utføre målerordren og ta bilde av kabelskap.

- [App bilde av kabelgrøft](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/app-bilde-av-kabelgroft-1)
  > ElSnap (PDF, 579KB) http://lede.no/getfile.php/1329968-1593762867/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Elsnap%20-%20User%20Guide%20web_juni.pdf kan benyttes for å innhente bilder av åpen kabelgrøft før igjenfylling.
  > Fra meldingen opprettes ny ElSnap som sendes via e-post til utbygger/graveentreprenør etc.
  > I e-posten er det link til en webside der bilder av kabelgrøft skal legges inn.
  > Bildene blir overført til den aktuelle meldingen.
  > ElSnap kan også benyttes til å innhente bilder av annet som er relevant for en melding.
  > Se video for hvordan bruke ElSnap https://youtu.be/-Y0T2OoewGk (YouTube)
  > Brukerveiledning ElSnap (PDF, 579KB) http://lede.no/getfile.php/1329968-1593762867/Nett/Filer/Proff/Prekvalifiserte/Elsnap%20-%20User%20Guide%20web_juni.pdf

- [Bestille helt nytt byggestrømskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/bestille-helt-nytt-byggestromskap-1)
  > Nye byggestrømskap må registreres med en forhåndsmelding. Måler sendes ut av nettselskapet.
  > Entreprenør får ikke betale for å montere måler i byggestrømskap. Entreprenør er nettkunde av byggestrømskap.
  > Opprett ny melding med:
  > Installasjonstype: Midlertidig installasjon
  > Jobbtype: Nytt byggestrømskap
  > Anleggets postnr.: Eget postnr. Hvis anlegget er utenfor vårt forsyningsområde - bruk postnr. 3915
  > Meldingen blir arkivert av nettselskapets saksbehandler.
  > Måler og gravert skilt til byggestrømskapet blir sendt ut. Det er svært viktig at måler blir montert i riktig skap.
  > El.entreprenør monterer og plomber måler. Gravert skilt festes utenpå byggestrømskapet.
  > Alle registrerte byggestrømskap finnes under menyen Byggestrøm\Provisoriske skap.

- [Opprette melding tilkobling av byggestrømskap og nedtak/frakobling av byggestrømskap](http://lede.no/proff/elektroinstallator/prekvalifisering/elsmart-prekvalifiserte/opprette-melding-tilkobling-av-byggestromskap-og-nedtak-frakobling-av-byggestromskap-1)
  > Det må sendes inn melding før byggestrømskap tilkobles.
  > Opprette ny melding med:
  > Installasjonstype: Midlertidig installasjon
  > Jobbtype: Tilkoble byggestrømskap
  > Anleggets postnr.: postnr. der skapet skal tilkobles
  > Legg inn plassering og kabel i Elsmartkartet.
  > Dersom det er valgt byggestrømskap med feil spenning blir data om nettsystemet legt inn og melding avvist.
  > Åpne meldingen, velg annet byggestrømskap og send på nytt.
  > Når meldingen er behandlet kommer den tilbake i status godkjent og det er nå klart for å tilkoble byggestrømskapet.
  > Melding skal ha status Godkjent hele tiden byggestrømskapet er tilkoblet.
  > Ved nedtak skal ferdigmelding sendes. Byggestrømskapet blir da velgbar på ny melding.


### [Måler](http://lede.no/proff/elektroinstallator/maler/)
> Målermontasje utføres av Lede eller prekvalifisert installatør.


### [Stikkledning](http://lede.no/proff/elektroinstallator/stikkledning/)
> Stikkledning planlegges og utføres av Lede eller en av entreprenørene Laugstol, Laje eller Nettpartner.


### [Elsikkerhetsportalen](https://elsikkerhetsportalen.no/lede/)
> Viktig informasjon om elsikkerhet, krav ved arbeid i eget hjem.


### [Kontaktinformasjon](http://lede.no/proff/om-lede/kontaktinformasjon/)
> Telefonnummer, e-postadresser og åpningstider

- [Her finner du kontaktinformasjon til kundesenter, sentralbord etc.](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/kontaktinformasjon/)

### [Karriere](http://lede.no/karriere_4/)
> Ledige stillinger, lærlingplass, trainee, masteroppgave

- [Jobbe i Lede?](http://lede.no/karriere_4/jobbe-i-lede-1): Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi søker jevnlig etter nye medarbeidere og kan tilby faglige utfordringer, et godt arbeidsmiljø og gode ordninger.
  > ![To mennesker ved datamaskin](http://lede.no/getfile.php/133326-1513070858/Kraft/EDH/Krafthandel/peopleoffice25.jpg%20%28frontpage_banners%29.jpg )
  > http://lede.no/karriere/jobbe-i-lede-kategori/jobbe-i-lede


#### [Ledige stillinger](http://lede.no/om-oss/karriere/ledige-stillinger_3/)
> Her finner du oversikt over ledige stillinger hos Lede AS. Dersom det ikke er noen aktuelle ledige stillinger kan du legge inn din CV.


##### [Stillinger](http://lede.no/om-oss/karriere/ledige-stillinger_3/stillinger/)


#### [Lærlingplass](http://lede.no/karriere_4/laerlingplass/)
> Lede tar inn lærlinger i energimontørfaget hvert år.


#### [Student eller nyutdannet](http://lede.no/karriere_4/student-eller-nyutdannet/)
> Hos Lede har studenter og nyutdannede mulighet til å få sommerjobb, arbeide med masteroppgaver eller få trainee-plass.


#### [Jobbe i Lede](http://lede.no/karriere_4/jobbe-i-lede/)

- [Jobbe i Lede?](http://lede.no/karriere_4/jobbe-i-lede/jobbe-i-lede-1): Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi søker jevnlig etter nye medarbeidere og kan tilby faglige utfordringer, et godt arbeidsmiljø og gode ordninger.
  > ![Mennesker som prater sammen](http://lede.no/getfile.php/1310339-1515492582/Konsern/Ansatte/Jobb_karriere.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Lede er en attraktiv arbeidsplass som tilbyr faglige utfordringer og utviklingsmuligheter i et spennende arbeidsmiljø med mange muligheter for mennesker med kompetanse og ambisjoner. Kompetent, ansvarlig og nyskapende
  > For å ivareta samfunnsoppdraget vårt ser vi etter motiverte medarbeidere med evner til å gjøre en forskjell. Vi ønsker mennesker som identifiserer seg med verdiene våre, Kompetent Ansvarlig og Nyskapende, og som er villige til å ta ansvar for egen utvikling. Gode og fleksible arbeidsordninger
  > Mennesker er Ledes viktigste ressurs. Vi har et godt arbeidsmiljø preget av høy trivsel, og vi skal oppnå null personskader.
  > Et godt liv handler om mer enn jobb. Derfor skal Ledes medarbeidere ha mulighet til å balansere arbeid og fritid. Lede har gode og fleksible arbeidsordninger.
  > **Gode pensjonsordninger og AFP: **En pensjonsordning som vil gi deg god pensjon og et livsvarig AFP-tillegg.
  > **Foreldrepermisjon: **Du får foreldrepermisjon med full lønn.
  > **Forsikringsordninger: **Forsikringsordninger som gir deg svært god økonomisk trygghet dersom uhellet er ute.
  > **Livsfaseorientert personalpolitikk: **Lede er fleksible og legger til rette for at du kan fokusere på det som betyr noe for deg akkurat nå.
  > **Bedriftshytter: **Lede har et bredt utvalg av hytter ved sjøen og på fjellet som er tilgjengelig for våre medarbeidere med familie.
  > **Treningsavtaler: **Gjennom avtaler med flere treningssenter får du rabatt på trening og kan få god hjelp til å finne den typen trening som akkurat du vil trives med.
  > **IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv): **Lede er en IA-bedrift og det vil si at det settes mål som beskriver hvordan konsernet jobber med sykefraværet, tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og gjennomføring av en livsfaseorientert personalpolitikk hvor avgangsalder er én av fasene.


##### [Stillinger](http://lede.no/proff/om-lede/stillinger/)


### [Prosjekter](http://lede.no/prosjekt/)
> Lede har en større portefølje av utredninger og prosjekter for å utvikle og styrke nettet. De største prosjektene er det mulig å lese om her.

- [Nettforsterkning Frierfjorden](http://lede.no/prosjekt/nettforsterkning-frierfjorden): Lede har fått konsesjon for nye kraftledninger og en ny transformatorstasjon på Herum i Bamble kommune. Prosjektet er kalt "Nettforsterkning Frier Vest" og skal legge til rette for industriutvikling i området og bidra til en sikrere strømforsyning i hele Bamble.
  > ![Stort koblingsanlegg for strøm i skogsterreng.](http://lede.no/getfile.php/135358-1515509328/Nett/Bilder/Prosjekter/Frier%20Vest/Frier%20Vest-%20flybilde%20stasjonstomt.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Nettprosjektet legger til rette for industriutvikling ved Frier Vest
  > Det er planer om nyetablering og utvidelser av industrien ved Rafnes, Rønningen og Skjerkøya. Dersom planene realiseres vil industrien bruke mer strøm og dette skaper behov for forsterkning av det regionale strømmnettet i området.
  > Planlegging og bygging av nytt strømnett på dette nivået kan ta flere år fra planleggingen starter til nettanleggene er klare til bruk. Industriutviklingen vil kunne gå langt raskere. Dermed er det viktig for Lede å starte planleggingen så tidlig som mulig og sørge for nødvendige tillatelser fra myndighetene. Dette gjøres for å redusere total gjennomføringstid og hindre at nettutviklingen blir begrensende for samfunnsutviklingen. Prosjektet omfatter nye ledninger og ny Herum transformatorstasjon
  > Lede har søkt NVE om anleggsskonsesjon for nettanleggene som inngår i prosjektet "Nettforsterkning Frier Vest". Dette gjelder en ny kraftledning (132kV) på 8 km fra Hellestveit til Herum og en ny transformatorstasjon, "Herum transformatorstasjon". Stasjonen skal transformere strøm mellom regionalnett (132 kV) og distribusjonsnett ( 22 kV ) og vil etableres på et allerede opparbeidet område ved siden av Bamble transformatorstasjon som Statnett eier.
  > I tillegg til å legge til rette for industriutviklingen i området, vil disse anleggene gi en sikrere strømtilførsel mot Langesund by gjennom nye høyspentkabler i bakken (22kV) fra nye Herum stasjon til Langesundshalvhøya. Tilrettelegging for videre nettutvikling i Bamble
  > I første omgang vil den nye stasjonen forsyne kunder ved Skjerkøya, nye E18, samt ytre deler av Langesund. På lengre sikt legger stasjonen til rette for tilkobling til sentralnettet (420kV) og for tilkobling av eventuelt nye regionalnettforbindelser mot Langesund og Kragerø. Konsesjonssøknaden ferdigbehandlet av NVE
  > Konsesjonssøknaden ble oversendt NVE til behandling vinteren/våren 2018. Det ble avholdt folkemøte ved Rugtvedt klubbhus 14. februar 2018. Anleggskonsesjon ble gitt 15. oktober 2018 med en oppdatering 18. oktober samme år.
  > Konsesjonsvedtak og tilhørende dokumenter er tilgjengelig på NVEs internettsider www.nve.no/konsesjonssaker http://www.nve.no/konsesjonssaker.https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=4829&type=A-1 
  > http://www.nve.no/grunneierinfo
  > http://lede.no/getfile.php/1317127-1518590858/Nett/Filer/Prosjekter/Frier%20Vest/Nettforsterkning%20Frier%20Vest.pdf
  > http://lede.no/getfile.php/1326239-1581412583/Nett/Bilder/Prosjekter/Frier%20Vest/Frier%20Vest%20-%20konsesjonsgitt%20trase%201.jpg
  > http://lede.no/getfile.php/1326250-1581412617/Nett/Bilder/Prosjekter/Frier%20Vest/Frier%20Vest%20-%20konsesjonsgitt%20trase%202.jpg

- [Brevik transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekt/brevik-transformatorstasjon): I forbindelse med Norcems planer om bygging av et CO2-fangstanlegg må Brevik transformatorstasjon utvides. Et nytt bygg med tre nye transformatorer og tilhørende kontrollanlegg vil i tillegg bedre forsyningssikkerheten i Brevik.
  > ![Bygning og fabrikk i dagslys](http://lede.no/getfile.php/1343216-1650878130/Nett/Bilder/Prosjekter/220329%20Brevik%20trafo.jpg%20%28content%29.jpg Administrasjonsbygg ved Brevik transformator til venstre, Norcem til høyre i bakgrunnen. Foto: Ellen Esborg.)
  > **Sted:** Brevik, Porsgrunn
  > **Budsjettramme:** 130 millioner kroner
  > **Varighet:** April 2022 – Desember 2023
  > **Byggherre: **Lede AS
  > **Hovedentreprenør:** Tor Entreprenør AS
  > **El-mek: **Norpec AS
  > **Kabelleveranse (132 kV):** Linka AS
  > Norcems sementfabrikk i Brevik er Norges høyeste punktutslipp av CO2. Nå er de i gang med å bygge om fabrikken for å fange CO2, gjøre gassen flytende og frakte den på skip til Øygarden og sende den ut i rør for lagring 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.
  > Byggingen av fangstanlegget øker behovet for strøm ved Norcem. Fra april 2022 vil Lede arbeide med å utvide . Det skal reises et 800 kvadratmeter stort bygg i tilknytning til den eksisterende stasjonen.
  > Utvidelsen øker Norcems kapasitet med 30 MW. To nye transformatorer på 31,5 MVA hver vil transformere strøm fra 132 kV ned til 22 kV mot Norcem. Det nye anlegget skal stå ferdig høsten 2023.
  > Brevik by er forsynt via et 11 kV-nett. En transformator mellom det nye 22 kV-anlegget og det eksisterende 11 kV-anlegget ved Brevik transformator vil dermed også øke forsyningssikkerheten i Brevik.
  > Det blir lagt 132 kV-kabler i bakken mellom koblingsanlegget og transformatorstasjonen. Det blir også kabelforbindelse videre til Norcem.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=7530&type=A-1

- [Bolvik-Vrangfoss, 132 kV-ledning](http://lede.no/prosjekt/bolvik-vrangfoss-132-kv-ledning): Lede bygger en ny 132 kV-ledning mellom Bolvik transformatorstasjon i Skien og Vrangfoss transformatorstasjon i Nome.
  > ![Ledninger i tåke](http://lede.no/getfile.php/1310552-1515680031/Nett/Bilder/Om%20oss/20171026-gjerpensdalen-0069-01.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Fakta Bolvik-Vrangfoss:
  > **Kommune: **Skien og Nome
  > **Anleggsperiode: **Høst 2023 - høst 2026
  > **Formål: **Erstatte eldre ledning
  > **Prosjektleder: **David Raudberget
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga den 4. mars 2022 Lede anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å oppgradere 132 kV-kraftledningen fra Bolvik til Vrangfoss. Ledningen følger i stor grad eksisterende trasé, en strekning på 24 kilometer.
  > I forbindelse med byggingen har NVE også gitt tillatelse til å utvide ryddebeltet fra 12 til 30 meter. Bakgrunn:
  > Ledningen erstatter en eldre, eksisterende ledning på strekningen for å ivareta forsyningssikkerheten. Status og framdrift:
  > Lede startet anleggsarbeidet i oktober 2023. Da startet vi med skogrydding, og etter hvert også med å bygge fundamenter. Skogrydderne ble ferdige i april 2024 og fundamentene ble ferdige i september 2024.
  > I september 2024 begynte Ledes egne montører med premontering av fagverksmaster. Dette arbeidet er ferdig og vi er nå i gang med å rive gammel line, rive tremaster og fly inn og montere nye master. Deretter skal vi strekke nye liner.
  > Arbeidene skjer etappevis og tilpasses utkoplingsvinduene vi blir tildelt. Utkopling er avhengig av omdirigering av strømmen som igjen avhenger av kraftsituasjonen i regionen. I 2025 skal etappe en, to og tre utføres. Det er strekningen mellom Løktås i sør til Tveitanveien i nord.
  > Etappe seks og sju kan utføres uavhengig av utkoplingsperiodene da disse er lagt i ny trase fra Melteig til Eie.
  > Alt arbeidet som utføres i forbindelse med prosjektet skal følge Ledes krav til sikkerhet og følge prosjektets miljø-, transport- og arealplan (MTA-plan). Dokumenter
  > MTA-plan med tilhørende kart ble godkjent av NVE 04.05.2023.
  > Her finner du miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 5MB) http://lede.no/getfile.php/1348513-1685106964/Lede/Prosjekter/MTA%20132%20kV%20Vrangfoss%20-%20Bolvik_E09.pdf
  > Kart til miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 28MB) http://lede.no/getfile.php/1348516-1685106970/Lede/Prosjekter/Bolvik_Vrangfoss_MTA_kart_E09.pdf
  > MTA-Plan
  > MTA-plan med tilhørende kart ble godkjent av NVE 04.05.2023.
  > Her finner du miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 5MB) http://lede.no/getfile.php/1348513-1685106964/Lede/Prosjekter/MTA%20132%20kV%20Vrangfoss%20-%20Bolvik_E09.pdf
  > Kart til miljø- transport og anleggsplan (MTA-Plan) for ny 132 kV-ledning Bolvik-Vrangfoss. (PDF, 28MB) http://lede.no/getfile.php/1348516-1685106970/Lede/Prosjekter/Bolvik_Vrangfoss_MTA_kart_E09.pdfhttps://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=5177&type=A-1
  > http://lede.no/getfile.php/1348513-1685106964/Lede/Prosjekter/MTA%20132%20kV%20Vrangfoss%20-%20Bolvik_E09.pdf
  > http://lede.no/getfile.php/1343239-1664790300/Nett/Bilder/Prosjekter/Bolvik-Vrangfoss/Bolvik_Vrangfoss_MTA_kart_E07.pdf

- [Herum transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/herum-transformatorstasjon): Lede har fått konsesjon på en endringssøknad til NVE for bygging Herum transformatorstasjon i Bamble, samt tilhørende 132 kV-ledning mellom Herum og Bolvik.
  > ![Herum trafo](http://lede.no/getfile.php/1356353-1741681422/Lede/Prosjekter/Herum_2025.png%20%28content_full_width%29.webp Herum trafo)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Bamble
  > **Anleggsperiode: **2025 - 2028
  > **Formål: S**om følge av økt elektrifisering og planer for etablering av ny industri.
  > **Prosjektleder: **Nils Kristian Grimstvedt
  > Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2018 Lede konsesjon for bygging av  og tilhørende 132 kV-ledning mellom Herum i Bamble kommune og Bolvik i Skien kommune.
  > Siden den gang har det lansert flere planer for utvikling av ny kraftkrevende industri, og elektrifisering av eksisterende industri på vestsiden av Frierfjorden. Samtidig er det avdekket et behov for større reservekapasitet i nettet mot Langesund, Brevik og Porsgrunn.
  > Lede fikk oppdatert konsesjon for ny plassering av Herum transformatorstorstasjon 5. februar 2024. Bakgrunn:
  > Siden behovet har endret seg siden 2018 har Lede gjort klar en endringssøknad for å legge til rette for økt kraft- og effektuttak fra sentralnettet (420 kV) og ned til regional- (132 kV) og distribusjonsnettet (22 kV).
  > Endringssøknaden kommer som følge av økt elektrifisering og planer for etablering av ny industri. Status og framdrift:
  > Prosjektet er godt i gang, og vi er nå inne i gjennomføringsfasen. Bygg- og anleggsentreprenøren jobber nå med grunn- og betongarbeider, og vil fortsette med dette en tid framover. Videre jobbes det med masseforflyttinger og etablering av vei og tomt.
  > Prosjektet er i rute, og arbeid utføres i tråd med fastsatt fremdriftsplan. Lede planlegger for at  står klar for idriftsettelse til andre kvartal 2027.
  > Under byggeperioden vil det være økt trafikk i Herumveien. Dokumenter:
  > Her kan du få mer informasjon, og lese diverse dokumenter tilhørende prosjektet. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=4829&type=A-1/prosjekter/nettforsterking-frier-vest/

- [Skagerak Energilab FoU - Fremtidens smarte energisamfunn](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/skagerak-energilab/skagerak-energilab-fou-fremtidens-smarte-energisamfunn-2): Skagerak Energi og samarbeidspartnere har bygget et fullskala pilotanlegg for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi ved Skagerak Arena i Skien. Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er en arena for testing av ny teknologi.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/139526-1514990260/Konsern/Samfunnsansvar/Skagerak%20Energilab_Skagerak%20Arena2.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjektideen var å bygge et stort solcelleanlegg på 4300 m2 på taket på fotballstadion til Odds Ballklubb, Skagerak Arena i Skien. Solcelleanlegget med tilhørende energilager er et fullskala testanlegg for demonstrasjon av hvordan lokalt produserte strøm best kan tilknyttes og nyttiggjøres i eksisterende strømnett.
  > Både tekniske løsninger, driftsaspekter og regulatoriske forhold testes og vurderes. Prosjektet inngår i Lede og Skageraks satsning på ny nett-teknologi og smartnett**. **
  > Prosjekt Skagerak Energilab har tre hovedmålsettinger:
  > Demonstrere og verifisere utfordringer og muligheter knyttet til store solcelleanlegg
  > Pilottesting og kompetansebygging på energilagring/batteriteknologi
  > Skaffe erfaring knyttet til utveksling, tjenester, rammevilkår for lokal distribusjon av kraft/effekt
  > I tillegg er det en arena for testing av teknologi, driftsmodus og forretningsmodeller. Strømuttaket på Skagerak Arena tidobles på kampdagen
  > Solcelleanlegget og energilageret inngår i et lokalt energisystem (mikrogrid) ved Skagerak Arena. Strømuttaket til selve arenaen tidobles i forbindelse med fotballkamper sammenlignet med normalt forbruk.
  > Det høye effektuttaket varer normalt i to til tre timer før flombelysning slukkes og forbruket reduseres. Energilageret har evnen til å forsyne dette økte effektuttaket med energi som ble tilført batteriet over tid tidligere på dagen. På denne måten kan man redusere både belasting av nettet samt redusere effekttariff for sluttkunder. Flere tusen solcellemoduler er satt opp på Skagerak Arena
  > Solcelleanlegget, som representerer optimal utnyttelse av egnede takflater, er dekket med 2400 solcellepaneler som sammen vil produsere over 660 MWh/år. Innovasjonsmål i prosjekt Skagerak Arena
  > Optimal utnyttelse av fornybare energikilder.
  > Bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet gjennom effektutjevning.
  > Bedre leveringspålitelighet og leveringssikkerhet ved blant annet redusert belastning på nettet, håndtering av forstyrrelser etc.
  > Færre avbrudd og bedre leveringskvalitet hos kundene.
  > Tilrettelegge for etablering av lokal energiproduksjon og energilagring hos strømkunder.
  > Økt energiutbytte av lokal produksjon og balanse.
  > Redusert energiforbruk i form av egen produksjon og reduserte overføringstap.
  > Økt virkningsgrad og utnyttelsesgrad gjennom uttesting og sammenligning av orientering, driftsmoduser etc.
  > Reduserte kostnader i form av reduserte tap i nettet.http://www.skagerakenergilab.no/forside/

- [Frier transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/frier-transformatorstasjon): Frier transformatorstasjon med tilhørende 132 kV ledning mellom Frier og Herum og omlegging av eksisterende ledningstraseer inn til Rafnes.
  > ![Illustrasjon Frier trafo](http://lede.no/getfile.php/1355667-1737035615/Lede/Prosjekter/Frier%20illustrasdjon.jpg%20%28content_full_width%29.webp Illustrasjon Frier trafo)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Bamble
  > **Anleggsperiode:** Antatt oppstart høst/vinter 2026
  > **Formål: **Økt forsyningssikkerhet og tilkobling av ny industri
  > **Prosjektleder:** Nils Kristian Grimstvedt
  > Lede bygger ny transformatorstasjon på Frier i Bamble.
  > Prosjektet består av å bygge ny  med 132 kV ledningsfelt for tilkobling til regionalnettet, samt og bygge en rundt 5,5 kilometer lang parallell 132 kV ledning mellom Frier Transformatorstasjon og Herum Transformatorstasjon. Bakgrunn:
  > Frier Vest utvikler et industriområde for å gi plass til grønne industrietableringer langs vestsiden av Frierfjorden, sentralt plassert i Grenland. Det er ikke kapasitet til ny tilknytning av betydelige laster i dagens regionalnett i området, og 22 kV-distribusjonsnettet er sterkt belastet.
  > For å styrke forsyningssikkerheten i området og for å legge til rette for etablering av ny industri etableres det nye nettanlegg.
  > Se traseen i kart her. (JPG, 182KB) http://lede.no/getfile.php/1355648-1737033859/Lede/Prosjekter/Trasee%20kart%20frier.jpg Status og framdrift:
  > Antatt oppstart høst/vinter 2026. Dokumenter:
  > Se alle dokumenter på NVEs nettside. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=23667&type=A-1

- [Vrangfoss-Holla, 66kV-ledning](http://lede.no/prosjekter/vrangfoss-holla-66kv-ledning): Lede har sendt inn konsesjonssøknad for å rive og bygge ny ledning fra Vrangfoss til Holla i Nome kommune.
  > ![Ulefoss hovedgård fra Lannavegen. Prosjekt Vrangfoss-Holla](http://lede.no/getfile.php/1357947-1749805325/Lede/Prosjekter/Vrangfoss-Holla.png Ulefoss hovedgård fra Lannavegen. Prosjekt Vrangfoss-Holla)
  > Fakta:
  > **Kommune:** Nome
  > **Anleggsperiode: **Fra vår/sommer 2027
  > **Formål: **Erstatte eldre ledning
  > **Prosjektleder: **David Raudberget
  > Lede har søkt om konsesjon for å bygge en ny linje mellom Vrangfoss og Holla. Ledningen bygges i ny trase for å kunne ha drift på eksisterende nett mens vi bygger. I forbindelse med prosjektet skal Kåsabryteren rives og ny bryter skal bygges ved Vrangfoss. I tillegg skal ca. 700 meter av Vrangfoss-Gvarvledningen legges i ny trase fra Vrangfoss til eksisterende mast 1. Bakgrunn:
  > Ledningen skal erstatte en eldre, eksisterende ledning på strekningen for å ivareta forsyningssikkerheten Status og framdrift:
  > Konsesjonssøknad er sendt til NVE i juni 2025 og venter på saksbehandler. Søknad og kart blir lagt på denne siden når søknaden får tildelt et saksnummer. Da det er stor aktivitet i nettutbygging i Norge for tiden ventes det å få tildelt saksbehandler først i juni 2026. Så forventer vi en saksbehandlingstid på ca 8-12 mnd. Forventet oppstart på bygging er i 2027 med ca 8 mnd. byggetid.

- [Frøystul transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/froystul-transformatorstasjon): Lede skal flytte koblings- og kontrollanlegget ved Frøystul ut av fjellhallen og inn i et nytt bygg på Hydros eiendom for å styrke forsyningssikkerheten.
  > Fakta:
  > **Kommune:** Tinn
  > **Anleggsperiode: **2026 - 2027
  > **Formål: **Flytting av kontroll- og koblinganlegg
  > **Prosjektleder: **Marte Gurijordet Paus Vadem
  > Lede skal etablere et nytt bygg for koblings- og kontrollanlegget ved . Bygget planlegges plassert på Hydros eiendom, rett øst for dagens stasjon. En mindre tomt rundt bygget vil skilles ut. Det er ikke planlagt noen kapasitetsøkning eller utvidelse av anlegget. Bakgrunn
  > Dagens anlegg består av et utendørs transformatoranlegg og et 11 kV koblingsanlegg inne i fjellet, tilknyttet Frøystul kraftverk. Anlegget ble bygget i 1995 og er nå teknisk utdatert, med gjentatte feil som svekker forsyningssikkerheten. Hydro, Stannum, RK-nett og Lede er enige om at Ledes anlegg bør flyttes ut av fjellhallen så raskt som mulig. Både Hydro og Lede må gjennomføre nødvendige utskiftninger for å sikre stabil drift. Status og framdrift
  > Oppstart av prosjektet planlegges for første kvartal 2026. Dokumenter
  > Høringsbrev til  (PDF, 1MB) http://lede.no/getfile.php/1358932-1757495703/Lede/Prosjekter/H%C3%B8ringsbrev%20Fr%C3%B8ystul%20transformatorstasjon.pdf
  > Vedlegg 1 - situasjonskart (PDF, 254KB) http://lede.no/getfile.php/1358922-1757487115/Lede/Prosjekter/Vedlegg%201%20Situasjonsplan.pdf
  > Vedlegg 2 - fasadetegninger (PDF, 131KB) http://lede.no/getfile.php/1358925-1757487173/Lede/Prosjekter/Vedlegg%202%20Fasadetegninger.pdf


#### [Datasenter Sandefjord](http://lede.no/prosjekt/datasenter-sandefjord/)


#### [Prosjekter i distribusjonsnettet](http://lede.no/prosjekt/prosjekter-i-distribusjonsnettet/)


#### [Våre forskningsprosjekter](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/)
> Ledes Forskning- og Utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter) består av flere egne prosjekter, og prosjekter der vi samarbeider med andre nettselskap eller teknologi- og forskningsaktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt.


##### [Integer](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/)
> Prosjektet Integer (Integrasjon av energilager i distribusjonsnettet) er et FoU prosjekt i samarbeid mellom nettselskapene Lede, Agder Energi Nett, BKK Nett, Elvia, Helgelandskraft, Lyse Elnett, Tensio TN, Energi Norge, Smartgridsenteret og NVE.

- [Veileder for kost/nytte‐vurderinger ved integrasjon av batteri i distribusjonsnettet](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/veileder-for-kost-nytte-vurderinger-ved-integrasjon-av-batteri-i-distribusjonsnettet): Formålet med veilederen er å øke kompetansen om samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske analyser knyttet til beslutninger om investeringer i batterisystem.
  > Veilederen gir en grunnleggende innføring i metoder for slike analyser og gir konkrete råd og veiledning for dem som skal gjennomføre analysene.
  > Fokuset til veilederen er integrasjon av batterisystem i distribusjonsnettet sett fra et nettselskap, men også andre aktører (nettkunder, aggregatorer...) vil ha nytte av veilederen.
  > Veilederen omtaler også relevante tekniske aspekter som er viktige å vurdere i forbindelse med investeringsbeslutninger.
  > Prosedyrer for installasjon og drift av batterisystem omtales også, bl.a. basert på erfaringer/eksempler fra demoprosjekt hos partnerne i IntegER‐prosjektet.
  > Klikk her for å lese " (PDF, 3MB) http://lede.no/getfile.php/1335589-1612786176/Lede/Dokumenter/Rapport_Veileder%20for%20kostnytte-vurderinger%20ved%20integrasjon%20av%20batteri%20i%20distribusjonsnettet.pdf"http://lede.no/getfile.php/1335589-1612786176/Lede/Dokumenter/Rapport_Veileder%20for%20kostnytte-vurderinger%20ved%20integrasjon%20av%20batteri%20i%20distribusjonsnettet.pdf

- [Når er batterier lønnsomme](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/nar-er-batterier-lonnsomme): Dette notatet gir en oversikt over forskjellige batteritjenester, regulatoriske rammeverk og forretningsmodeller for batteri
  > Notatet viser kost-nytte analyser for fire tilfeller:
  > Industrikunde som bruker batteri til å redusere effekttopper
  > Industrikunde som bruker batteri til å redusere effekttopper og øke egenforbruk av solenergi
  > Aktør som benytter batteri til frekvensregulering
  > Aktør som benytter batteri til kombinert nettstøtte og frekvensregulering
  > I det første tilfellet vises det at effektutjevning blir lønnsomt alene først når kostnaden for batterier er lavere enn 2000 NOK/kWh.
  > For det andre tilfellet vises det kombinert effektutjevning og økt egenforbruk av sol blir lønnsomt først når batterikostnad er lavere enn 3000 NOK/kWh.
  > For det tredje tilfellet vises det at batteri til frekvensregulering kan være lønnsomt allerede for en batterikostnad på 14.500 NOK/kWh.
  > For det fjerde tilfellet vises det at det kan være økonomisk lønnsomt for et nettselskap å inngå kontrakt med tredjepart for å bruke batterier til nettstøtte i enkelte timer av året.
  > Alle resultatene i dette notatet er basert på noen antagelser og er sensitive for endring i parameterehttp://lede.no/getfile.php/1333283-1603787251/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2019-05-08%20N%C3%A5r%20er%20batterier%20l%C3%B8nnsomme.pdf

- [Techno-economic analysis of Skagerak Energylab](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/techno-economic-analysis-of-skagerak-energylab): Dette notatet beskriver en casestudie utført på Skagerak Energilab.
  > Skagerak Energilab har et batterilagringssystem (BESS) på 1,1 MWh installert på Skagerak Arena (fotballstadion). Arenaen har også et solcelleanlegg (PV) på 800 kW nominell effekt.
  > I dette arbeidet studeres det hvordan BESS kan brukes til fordel for arenaen, derav bedriftens fordel, ved å senke den månedlige toppbelastningen og øke egenforbruk av PV-strøm. Verktøyet SimSES brukes til å simulere degradering av BESS, og tar hensyn til nettleietariffer ved beregning av energikostnader. 5 ulike tilfeller med forskjellige styringsstrategier for effektutjevning, maksimering av eget forbruk og krafthandel(arbitrasje) undersøkes. Disse er:
  > Maksimering av egenforbruk som dekker kun flomlys
  > Maksimering av egenforbruk for all belastning
  > Maksimering av egenforbruk med prioritering av flomlys
  > Optimalisert drift for å minimere kostnader - energiarbitrasje
  > Optimalisert drift for å minimere kostnader, inkludert arbitrasje, effektutjevning og begrensning i innmating fra nettet
  > Disse fem tilfellene analyseres i en teknisk-økonomisk analyse. Hovedutfallet av den økonomiske analysen er hva BESS-investeringskostnaden må være for at de forskjellige tilfellene skal være lønnsom.
  > Det viktigste resultatet av dette arbeidet er at det er først når en kan kombinere effektutjevning, krafthandel, optimalisering av solproduksjon til egenforbruk og erstatning av en dieselaggregat for reservestrøm at dette kan være økonomisk lønnsomt i Norge.http://lede.no/getfile.php/1333280-1603787230/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-02-24%20AN_Techno-economic%20analysis%20of%20Skagerak%20EnergyLab.pdf

- [Coordination of voltage regulators in the distribution grid](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/coordination-of-voltage-regulators-in-the-distribution-grid): Dette notatet oppsummerer resultatene fra laboratorietester utført som et samarbeid mellom prosjektene SAMREG og IntegER. SAMREG har som mål å hjelpe nettselskap med å bruke spenningsregulering som et alternativ til nettforsterkninger for å redusere behovet for investeringer i distribusjonsnettet.
  > IntegERs mål er å bidra med nytt kunnskap og praktiske retningslinjer som gjør at batterilagringssystemer kan være brukt og integrert i det norske distribusjonsnettet.
  > Dette notatet presenterer resultater fra hardware-in-the-loop-tester utført i det nasjonale Smartgrid-laboratoriet. Laboratorieoppsettet inkluderer en «On-Load-Tap-changer» (OLTC) transformator, en Magtech-spenningsbooster og et batterisystem som inneholder en omformer og et batteri. OLTC-transformatoren og batteriet er emulert, mens booster og omformer er fysiske komponenter i laboratoriet. Samspillet mellom de tre regulatorer er undersøkt under hendelser som lastendringer og batterilading og utlading ble utforsket for å se hvordan de regulerer spenningen og om de resulterende spenningene er innenfor grensene for den norske reguleringen av leveringskvalitet.
  > En av de viktigste konklusjoner som kan trekkes fra resultatene er at ukoordinert regulatorinnstillinger, for eksempel når regulatorene har forskjellige spenningssettpunkt, kan forårsake at regulatorene arbeider mot hverandre, noe som kan resultere i store tap.http://lede.no/getfile.php/1333277-1603787208/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-03-13%20AN_Coordination%20of%20voltage%20regulators%20in%20the%20distribution%20grid%20%281%29.pdf

- [Demo Skarpnes Batteri som tjeneste for plusskunde og nettselskap](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/demo-skarpnes-batteri-som-tjeneste-for-plusskunde-og-nettselskap): Dette prosjektnotatet presenterer resultater fra en demoaktivitet på Skarpnes utenfor Arendal, gjennomført i IntegER-prosjektet. Demoen inkluderer et batteri tilknyttet en plusskunde med solcellepaneler.
  > I demoen har det blitt gjort tester fra juli 2019 til februar 2020. Prosjektnotatet beskriver hvordan testene har blitt spesifisert, samt analyser av måledata for å evaluere testene. I testene har batteriet blitt benyttet til flere bruksområder: flate ut forbruk (peak shaving), flate ut innmating til nettet fra plusskunde og øke egenforbruk av solenergi.
  > Disse strategiene ble testet for fire ulike tidsperioder: sommer, høst, vinter 1 og vinter 2. For hver av de tre senarioene ble det registrert økning i egetforbruk av solenergi, redusert makslast og antall timer over lastgrense, redusert maksimal innmating fra lokal produksjon til nettet og redusert innmating i spesifiserte timer.
  > Resultatet av testene viser at batteriet kan redusere makslast for hele tidsperioden, men klarer ikke oppfylle målene for reduksjon av innmating og forbruk. Dette var mest sannsynlig pga. feil i omformer (nærmere forklart i rapporten) eller at gjennomsnittlige verdier med timesoppløsning ble brukt i analysen (for lav tidsoppløsning), men også fordi følgende uønskede situasjoner oppstod:
  > Batteriet var fullt pga. at forbruket har vært lavt, og det dermed ikke har fått ladet ut nok i løpet av kvelden/natten
  > Batteriet var tomt pga. at det har vært mange dager på rad med lav solinnstråling
  > Videre viste analyse av tidsoppløsning at det er utfordrende å forstå batteriets oppførsel fullt ut basert på timesverdier, og at høyere tidsoppløsning bør benyttes.http://lede.no/getfile.php/1333274-1603787182/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/2020-10-02%20AN_Demo%20Skarpnes%20Batteri%20som%20tjeneste%20for%20plusskunde%20og%20nettselskap.pdf

- [Tensio TN - Prosjektnotat IntegER](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/integer/tensio-tn-prosjektnotat-integer): Dette prosjektnotatet beskriver analysen gjennomført i Tensio TN sitt demoprosjekt på Sparbu. Demoprosjektet omhandler en husholdningskunde med utfordrende laster og solcellepanel, og kunden er tilkoblet et svakt nett med lave kortslutningsverdier.
  > Dette gir varierende spenninger og brudd på FoL (Forskrift om Leveringskvalitet i kraftsystemet). Som et alternativ til reinvestering av strømnettet er et batterisystem installert hos kunden, og både fasebalansering og reduksjon av effekttopper er testet.
  > Resultatet fra denne analysen viser at det installerte batterisystemet reduserte usymmetrien mellom fasene betraktelig da det ble benyttet til fasebalansering. Andelen timer med usymmetri på over 2 % ble redusert fra 14,74 % til 0,59 %. Analysen viste også at batteriet bidro i liten grad til denne fasebalanseringen, og et mindre batteri kan dermed installeres dersom systemet kun skal benyttes til fasebalansering. Deretter ble systemet programmert om til å redusere effekttopper.
  > Resultatet fra reduksjonen av effekttopper viste at den aller høyeste effekttoppen i testperioden ble redusert fra 25,0 kW til 20,5 kW, en nedgang på 4,5 kW, men samtidig 8 kW over den ønskede effektgrensen. I testperioden klarte batteriet å begrense den totale effekten til tilnærmet 12,5 kW i 95 % av perioden, og den lengste sammenhengende perioden over 12,5 kW ble målt til 69 minutter. Bidraget fra batteriet til reduksjon av effekttopper ble sammenlignet med en tenkt ideell simulator, og resultatet ga en indikasjon på at batteriets degradering, tap, styringssystem og nedramping, begrenset batteribruken til under halvparten av den antatt tilgjengelige kapasiteten. Da systemet ble benyttet til reduksjon av effekttopper resulterte dette i en vesentlig større andel usymmetri. I perioden februar-april var andelen timer med usymmetri på over 2 % på 41,9 %, over 70 ganger så høy andel usymmetri som da systemet ble benyttet til fasebalansering.
  > Resultatet fra den samfunns- og bedriftsøkonomiske analysen viser at det kan være økonomisk lønnsomt å investere i et batterisystem, dersom reinvesteringen av strømnettet kan utsettes.http://lede.no/getfile.php/1333271-1612788277/Nett/Filer/Prosjekter/Forskning/Tensio%20TN%20-%20Prosjektnotat%20IntegER.pdf


##### [Skagerak Energilab](http://lede.no/prosjekt/vare-forskningsprosjekter/skagerak-energilab/)
> Skagerak Energi og samarbeidspartnere har bygget et fullskala pilotanlegg for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi ved Skagerak Arena i Skien. Prosjektet har fått navnet Skagerak Energilab og er en arena for testing av ny teknologi.


#### [Ferdigstilte prosjekter](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/)

- [Hanekleiva transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/hanekleiva-transformatorstasjon-1): Lede planlegger en ny transformatorstasjon i Sande kommune ved Hanekleiva, nær E18.
  > ![Bilde med markeringer for ny transformatorstasjon Hanekleiva](http://lede.no/getfile.php/1326280-1581413946/Nett/Bilder/Prosjekter/Hanekleiva/Hovedbilde%20Hanekleiva.jpg%20%28content%29.jpg Bilde av området til planlagt .)
  > Sande kommune opplever for tiden stor tilflytting med boligbygging og samtidig vekst i næring og industri. Dagligvareleverandøren ASKO er nylig etablert i området og det er større arealer som er regulert for næring i området med flere aktuelle prosjekter.
  > Veksten i området gir et forventet strømuttak som overstiger kapasiteten i dagens transformatorstasjoner og det er derfor behov for å bygge en ny stasjon.
  > Transformatorstasjonen er planlagt til Hanekleiva ca. 400 meter øst for E18 i Sande kommune.
  >  vil knyttes til 132 kV ledningen Hof-Sande 2 som Skagerak Nett eier og drifter. Den nye transformatorstasjonen er planlagt bygget ca. 15 meter sør for ledningen.
  > Kartet viser tiltaket med transformatorstasjon med gjerde, adkomstvei, Tilknytning til eksisterende kraftledning.
  > Lede søker konsesjon vinter/vår 2020, og søker om følgende:
  > 2 stk. 132 kV ledningsfelt
  > 1 stk.31,5 MVA 132/22 kV transformator inkludert 132 kV transformatorfelt
  > 1 stk. 22 kV koblingsanlegg
  > En permanent adkomstvei til .
  > Planlagt ferdigstillelse vinteren 2024/25.

- [Brevik transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/brevik-transformatorstasjon-1): I forbindelse med Norcems planer om bygging av et CO2-fangstanlegg må Brevik transformatorstasjon utvides. Et nytt bygg med tre nye transformatorer og tilhørende kontrollanlegg vil i tillegg bedre forsyningssikkerheten i Brevik.
  > ![Bygning og fabrikk i dagslys](http://lede.no/getfile.php/1343216-1650878130/Nett/Bilder/Prosjekter/220329%20Brevik%20trafo.jpg%20%28content%29.jpg Administrasjonsbygg ved Brevik transformator til venstre, Norcem til høyre i bakgrunnen. Foto: Ellen Esborg.)
  > **Sted:** Brevik, Porsgrunn
  > **Budsjettramme:** 130 millioner kroner
  > **Varighet:** April 2022 – Desember 2023
  > **Byggherre: **Lede AS
  > **Hovedentreprenør:** Tor Entreprenør AS
  > **El-mek: **Norpec AS
  > **Kabelleveranse (132 kV):** Linka AS
  > Norcems sementfabrikk i Brevik er Norges høyeste punktutslipp av CO2. Nå er de i gang med å bygge om fabrikken for å fange CO2, gjøre gassen flytende og frakte den på skip til Øygarden og sende den ut i rør for lagring 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.
  > Byggingen av fangstanlegget øker behovet for strøm ved Norcem. Fra april 2022 vil Lede arbeide med å utvide . Det skal reises et 800 kvadratmeter stort bygg i tilknytning til den eksisterende stasjonen.
  > Utvidelsen øker Norcems kapasitet med 30 MW. To nye transformatorer på 31,5 MVA hver vil transformere strøm fra 132 kV ned til 22 kV mot Norcem. Det nye anlegget skal stå ferdig høsten 2023.
  > Brevik by er forsynt via et 11 kV-nett. En transformator mellom det nye 22 kV-anlegget og det eksisterende 11 kV-anlegget ved Brevik transformator vil dermed også øke forsyningssikkerheten i Brevik.
  > Det blir lagt 132 kV-kabler i bakken mellom koblingsanlegget og transformatorstasjonen. Det blir også kabelforbindelse videre til Norcem.https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=7530&type=A-1

- [Gromstul koblingsstasjon](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/gromstul-koblingsstasjon): På bestilling fra kunde er Lede i gang med å bygge Gromstul koblingsstasjon. Stasjonen skal etter planen stå ferdig våren 2025.
  > ![Anleggsplass med tårnkran](http://lede.no/getfile.php/1350026-1696324327/Lede/Prosjekter/230920%20Gromstul%20koblingsstasjon%20%285%29_web.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Bygging av . Foto: Kjell Løyland.)
  >  har tidligere i prosjektet gått under arbeidsnavnene "Kise transformatorstasjon" og "Kiseåsen koblingsstasjon", men har nå formelt fått navnet ""
  > Skien kommune har regulert et areal på Gromstul, cirka ti kilometer fra Skien sentrum, til datasenterutvikling. Det er behov for strømforsyning til dette.
  > Arbeidet utføres etter bestilling fra kunde og er en del av forberedelsene for å kunne levere strøm til datasenter-utbygging på området.
  > Lede har fått godkjent konsesjon og miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan) og startet arbeidene våren 2023.
  > Omfang:
  > En 132 kV-koblingsstasjon med doble, seksjonerbare samleskinner, klargjort for forsyning gjennom 12 kabelfelter.
  > Kontroll- og hjelpeanlegg i eget bygg.
  > Fire ledningsanlegg for innsløyfing av eksisterende nett.
  > Tilretteleggende arbeider for tilkobling av utgående høyspentkabler. Fremdrift:
  > Oppstart april 2023
  > Grunnarbeid mai-august 2023
  > Stasjons- og ledningsarbeider september 2023 - februar 2025
  > Ferdigstillelse våren 2025https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=4885&type=A-1

- [Sande transformatorstasjon](http://lede.no/prosjekter/ferdigstilte-prosjekter/sande-transformatorstasjon-artikkel-1): Lede oppgraderer Sande transformatorstasjon for å gjøre utbedringer i eksisterende nett samt forsyne Bane NORs nye omformerstasjon ved Sande.
  > ![Stort strømanlegg på jorde.](http://lede.no/getfile.php/1349835-1695111647/Lede/Prosjekter/230531%20Ombygging%20av%20Sande%20trafo%20%281%29.jpg%20%28content_full_width%29.jpg  under ombygging. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fakta
  > **Kommune:** Holmestrand
  > **Anleggsperiode:** Vinter 2023 - høst 2024
  > **Formål:** Tilknytning til ny omformerstasjon for jernbaneen og utbedringer av eksisterende nett
  > **Prosjektleder: **Nils Kristian Grimstvedt
  > Lede AS søkte i 2021 om anleggskonsesjon for endringer tilknyttet Sande Transformatorstasjon i Holmestrand kommune. I tillegg søkte vi om etablering av to 132 kV jordkabelanlegg på rundt en kilometer fra transformatorstasjonen og fram til Bane Nors omformerstasjon.
  > Prosjektet har en kostnad på rundt 90 millioner kroner. Bakgrunn:
  > Bane NOR skal øke omformerkapasiteten til jernbanen i forbindelse med InterCity-utbyggingen av Vestfoldbanen. Bane NOR bestilte i mars 2020 en utredning av mulige løsninger for tilknytning av en ny omformerstasjon tilknyttet 132 kV nettet langs jernbanetraseen i Sande-området. Effektuttaket er beregnet til 36 MW målt over en time og 60 MW målt over 5 sekunder. Bane NOR ønsket ved bestilling at anlegget skal være etablert innen september 2024.
  > Parallelt med arbeidene mot Bane NOR utføres også det utbedringer i eksisterende nett. Det etableres nye fagverksmaster inne på  og tilstøtende master i retning Bentsrud og Hof. Det utføres også utskiftninger i eksisterende apparatanlegg. Status og framdrift:
  > Anleggsarbeider er ferdigstilt og skal etter planen idriftsettelse i løpet av andre kvartal 2025. Dokumenter:
  > Her finner du lenke til konsesjonssaken. https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=8739&type=A-1


##### [Knardalstrand - Roligheten](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/knardalstrand-roligheten/)
> Over en periode på to år skal Lede investere 115 millioner kroner for å sikre stabil strømforsyning til Herøya. Blant annet skal "historiske" monstermaster fjernes fra boligområde.


##### [StrømFleks](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/stromfleks/)


###### [Skjema StrømFleks](http://lede.no/prosjekt/ferdigstilte-prosjekter/skjema-stromfleks/)
> Her kan du melde din interesse for deltakelse i StrømFleks prosjektet. Alle feltene med stjerne * må fylles ut.


##### [StrømFleks](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/)


###### [Billboard](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/billboard/)


###### [Bannerliste](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bannerliste/)

- [BilFleks](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bannerliste/bilfleks): BilFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ![Lading av elbil](http://lede.no/getfile.php/1329596-1593584873/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Elbil_lading.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Gjennom ny teknologi og smarte styringssystemer ser vi et stort potensial for å redusere presset på strømnettet i peak perioder. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede.
  > Salget av elbiler og ladbare hybridbiler har eksplodert i Norge. Dette er bra for miljøet, men det betyr samtidig et økt behov for ladestasjoner og strøm. Presset øker på strømnettet når alle skal lade bilen på samme tidspunkt av døgnet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger for samordnet lading av elbiler hvor vi bruker strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet.
  > Format Eiendom https://formateiendom.no/ og Jotron https://jotron.com/bidrar i  prosjektet med etablering av ladeanlegg til 50 ladestasjoner på Ringdalskogen i Larvik https://www.google.com/maps/place/Ringdalskogen,+3270+Larvik/@59.1121131,10.1077741,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x4646c1901c50d291:0xeded7908789a275b!8m2!3d59.1121131!4d10.1099628. Med utveksling av målinger fra anlegget og styringssignaler fra Lede skal forbruket og potensialet testes i praksis.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for Ledes videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Når det gjelder utkobling i ledeanlegget i Jotron bygget blir det gjennomført bare 1 time om døgnet som vist i tabellen:

- [ByggFleks](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bannerliste/byggfleks): ByggFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg.
  > ![Skagerak Arena](http://lede.no/getfile.php/1329616-1593584982/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Skagerak%20Arena_2018.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg med ny smart teknologi.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Formålet er å redusere og fordele effekttoppene i det enkelte bygg og samtidig etablere en mulighet for netteier til å koble ut laster hos den enkelte kunde når belastningen i sentral- og spredenettet er stor. Utkoblingen skjer etter en prioritert liste og premisser i henhold til avtale mellom netteier og kunde. Prosjektet skal utvikle både styringsenheten og forretningsmodellen for slik StrømFleks.
  > Næringsbygg kan ha store gevinster av å fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Med stadig flere, grønne el-løsninger for drift av bygg, øker presset på strømnettet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger hvor vi kan bruke strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede. Testbygg
  > Vestfold og Telemark fylkeskommune https://www.vtfk.no/ og Horten kommune https://www.horten.kommune.no/ bidrar med flere testbygg, eks. skoler, idrettshaller og sykehjem.  skal undersøke hvordan strømforbruket kan fordeles jevnere gjennom døgnet for hvert enkelt bygg, og hvordan dette påvirker belastningen i strømnettet.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for vårt videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Flere bygg deltar nå i Strømfleks. Formålet fremover er å gjennomføre utkoblinger på ulike tidspunkt av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs. å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Basert på oversikt over strømforbruk til ulike næringsbygg, er det forslag til utkoblingsplan for næringsbygg () vist i tabell 1
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres hver dag med rullerin. Hver enkelt utkobling har en varighet av maks 1 time, for å sikre at komforten ikke påvirkes.
  > ***Vi starter med testing uke 39 i september. ***
  > Utkoblingsplan  - Hverdager, med rullering
  > http://lede.no/getfile.php/1345641-1664269573/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_byggfleks.jpg
  > Utkoblingen kl. 08-09 gjelder ikke skoler på mandag.

- [BoligFleks](#noaccess): BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi.
  > ![Rom med synlig veggmontert bryter for temperatur](http://lede.no/getfile.php/1329811-1593599917/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/1.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Delprosjektet  skal teste hvordan vi kan fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Lykkes vi vil det bidra til mindre belastning på strømnettet, og bedre utnyttelse av strømforsyningen i fremtiden. Skal ikke påvirke komforten
  > Prosjektet skal teste utkobling av strømforbruk du kanskje ikke har behov for til en hver tid. Varmtvannstanken trenger nødvendigvis ikke alltid være på, og du tenger kanskje ikke å lade elbilen rett etter jobb?
  > futurehome
  > Lede samarbeider med futurehome https://www.futurehome.io/ som leverer smarthusløsninger for styring av oppvarming, varmekabler, varmtvann og tilsvarende forbruk.Andre forbruksapparater, som f.eks. elbillading, vil være aktuelt å legge til i løsningen.
  > 150 kunder deltar i StrømFleks
  > Etter installasjon av Smarthusløsning, er formålet å gjennomføre utkoblinger til ulike tidspunkter av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres to ganger daglig (formiddag og ettermiddag) med rullering. Hver enkelt utkobling har en varighet på maks 1 time, for å sikre at vi ikke reduserer din komfort.
  > **Utkoblingsplan hverdager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345617-1664266066/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_boligfleks.jpg
  > **Utkoblingsplan helgedager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345628-1664266876/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_helger_boligfleks.jpg Sett opp automatikk for gjeninnkobling
  > For å være helt sikker på at enhetene kobler seg inn igjen etter en utkobling, anbefaler vi at du setter opp automatikk for dette i Futurehome-appen. Her finner du forklaring til hvordan du gjør dette:
  > Brukerveiledning automatikk for gjeninnkobling (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdfhttps://www.futurehome.io/


###### [Tags/Emner](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/tags-emner/)

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks)
  > Med ny teknologi skal vi teste bruk av strøm på smartere måte, uten at det påvirker komforten vår.
  > Hvis vi lar være å bruke alle elektriske enheter samtidig eller å lade bilen umiddelbart etter jobb, slipper vi å bygge ut strømnettet bare for å dekke strømbehovet i «rushtidene».
  > Litt smartere, mer fleksibelt.![Skien by sett fra vannet med logoen "Ingen kraft ingen rock" på veggen av mølla](http://lede.no/getfile.php/1329864-1593606340/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Sparesammfunn2.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks)
  > Bygging av nett påvirker miljøet og ved mer fleksibelt bruk av strømmen har vi mindre behov for å bygge nytt.
  > Blir du med på testen hjelper du oss å vise at et mer effektivt strømforbruk bidrar til et bedre miljø for oss alle. Et viktig bidrag i det grønne skiftet!
  > Smartere og lavere strømforbruk er bra for både deg og miljøet.![Rennende vann og skog](http://lede.no/getfile.php/1329653-1593585392/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Milj%C3%B8.jpg%20%28full_width%29.jpg )

- [Hvorfor kjører vi StrømFleks?](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/tags-emner/hvorfor-kjorer-vi-stromfleks)
  > Effekt tariff og fleksibilitet kan bidra til redusere dine energi- og nettkostnader. For å oppnå dette, vil Lede ta i bruk styringssystem og smarte løsninger for styring av fleksibilitet.
  > Vi ønsker å visualisere energiforbruket ditt, slik at det blir enklere for deg å bruke stømmen mer effektivt og få lavere strømregning.![Penger](http://lede.no/getfile.php/1329665-1593585480/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Penger.jpg%20%28full_width%29.jpg )


###### [Innlegg](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/innlegg/)

- [StrømFleks noe for deg?](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/innlegg/stromfleks-noe-for-deg): I StrømFleks kan du teste systemer for effektiv styring av strøm. Hvor mye kan nettet effektiviseres med fleksibelt strømbruk? StrømFleks gir oss svaret.
  > ![Smarthus sett fra utsiden på kvelden](http://lede.no/getfile.php/1329684-1593599800/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/home-heroD%20%282%29.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Lede, sammen med Sintef Energi https://www.sintef.no/sintef-energi/, Horten kommune https://www.horten.kommune.no/, Vestfold og Telemark Fylkeskommune https://www.vtfk.no/, Format Eiendom http://www.formateiendom.no/ og Aidon https://www.aidon.com/nb/jobber med et nytt prosjekt kalt StrømFleks. Prosjektet er ett av åtte storskala demoprosjekter av framtidens energisystemer som har fått støtte fra Enova og er planlagt med en varighet på litt over 3 år, med avslutting i september 2022.
  > StrømFleks jobber med løsninger for å bruke strømmen litt smartere og mer fleksibelt ved å ta i bruk smart teknologi og styringssystemer. Både boliger, næring- og kommunale bygg og ladestasjoner for El-bil skal være med i testen.
  > Prosjektet arbeider med fire forskjellige delprosjekter basert på forskjellige typer kunder.
  > BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi. Lede vil rekruttere husholdningskunder fra et gitt område for å kunne installere smarthusløsning i deres bolig.
  > - I første omgang er område i Porsgrunn og Horten aktuelt men basert på kundenes interesse kan også andre områder bli vurdert i neste omgang.
  > ByggFleks involverer styring av ulike fleksible laster i nærings- og kommunale bygg i Horten og Vestfold og Telemark Fylkeskommune.
  > StrømFleks involverer styring av elbillading i større parkeringsanlegg hos Format Eiendom.
  > NettFleks involverer koordinering av styringen som er etablert i de tre delprosjektene. Gjennom koordinert styring av mange fleksible laster i et nettområde/nabolag vil vi teste ut hvor mye nettbelastningen kan jevnes ut.
  > For husholdningene/nettkundene vil innføring av smart teknologi kunne bidra til bedre utnyttelse av strømmen. Endringer i behov, bedre tilgang til informasjon om strømforbruket og styring av forbruket vil bedre kunne gi besparelser. Når nettleieprisene endres vil teknologien komme enda mer til nytte og begrense strømregningen.
  > Elektriske løsninger er nødvendig for en grønnere fremtid. Men det betyr også at vi som nettselskap må ruste oss for økt strømbehov i fremtiden. Mer bruk av strøm – samtidig – betyr økt press på strømnettet og det er nødvendig å bruke nettet smartere. Da slipper vi en massiv utbygging, spare miljø og det vil fortsatt være billig å bruke strøm for deg og meg. Deltakelse i StrømFleks
  > Det er uforpliktende å være med i testen, og det kreves minimalt av de som deltar når testen gjennomføres.
  > Mange husholdninger har allerede styringssystemer i bruk men det vil sannsynligvis være behov for tilpasninger for å kunne delta. Vi er interesserte i å vurdere disse.
  > Hos husholdninger som ikke har styringssystemer for strøm vil vi i samarbeid etablere en smart løsning, til nytte for kunden og for prosjektets målsetting.
  > Med deltakelse fra kundene ønsker vi å teste ut hvordan ulike løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, uten at det påvirker kundens alminnelige bruk og behov.
  > Bedre kunnskap og erfaring om effektiv energibruk vil også komme kunden til gode, og bidra til å spare penger og miljø. Hjelp oss å oppnå dette.
  > Ta kontakt med oss hvis dette er interessant for deg, eller hvis du vil vite mer om dette prosjektet.

- [Om prosjektet](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/innlegg/om-prosjektet): Prosjekt StrømFleks jobber med løsninger for å effektivisere bruken av strømnettet.
  > ![Lading av mobiltelefon](http://lede.no/getfile.php/139890-1515148684/Nett/Bilder/Kunde/20171220-skagerak-nett-0271.jpg%20%28full_width%29.jpg )
  > ![Mobilvisning av StrømFleks](http://lede.no/getfile.php/1329708-1593585899/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Mobilvisning_stromfleks.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Gjennom å ta i bruk smart teknologi og styringssystemer er det mulig å fordele døgnets strømforbruk uten at dette går på bekostning av komforten. Rett og slett bruke strømmen litt smartere. Litt mer fleksibelt.
  > Prosjektet er ett av åtte storskala demoprosjekter av framtidens energisystemer som har fått støtte fra Enova https://www.enova.no/. Lede er prosjekteier, og prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med SINTEF Energi, Horten Kommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Format Eiendom og Aidon.
  > StrømFleks skal teste ut systemer for effektstyring av strøm – og hvor mye nettet kan effektiviseres med mer fleksibelt strømbruk. Både boliger, næringsbygg og ladestasjoner for El-bil skal være med i testen. Prosjektet involverer fire forskjellige delprosjekter basert på forskjellige typer kunder.
  > Totalt er det planlagt fire aktiviteter (BoligFleks-ByggFleks-BilFleks=StrømFleks) for test av nett- og kundenytte. De tre første aktivitetene omhandler ulike kundetyper (bolig, næringsbygg og parkeringsanlegg/elbil) og siste aktivitet fokuserer på koordinert styring av ulike fleksible ressurser hos de ulike kundetypene – til nytte for kraftnettet innenfor et begrenset nettområde/nabolag.
  > Demoprosjektet var planlagt med en varighet på litt over 3,5 år, med start i 2019 frem til 2022. Fokus er å installere styringsteknologi hos husholdningskunder og bruke denne gjennom prosjektperioden.
  > Prosjektet forlenges ut 2023. Det gir oss bedre mulighet til å måle resultater ved, bruk av teknologien, innføring av effektbasert tariff for husholdningskunder og ikke minst situasjonen med høye strømpriser.
  > Smarthusløsningen som tas i bruk av deltakere i prosjektet gir muligheten til å styre strømbruken direkte via Futurehome app’en. I appen kan du enkelt følge med på eget strømforbruk i sanntid, samt per tilkoblede enhet. AMS-måleren er tilkoblet Smarthub og viser hele boligens forbruk.
  > Smarthub og enheter for styring av varmtvannsbereder, varmekabler og varmepumpe er avtalt satt opp av installatøren Videoen under forklarer kort hvordan du kan bruke appen for å styre og følge med på ditt forbruk.
  > Videoen under forklarer kort hvordan du kan bruke appen for å styre og følge med på ditt forbruk.
  > *
  > *
  > For deltakelsen i StrømFleks er det installert funksjonen «FlexEnergi» på din Futurehome Smarthub. Du finner denne under Playground i Futurehome appen.
  > Installatøren har satt den opp, og valgt de enhetene som er installert i din bolig. Sammen med installatøren har du gitt samtykke til å starte Flex funksjonen som gir Lede anledning til å utnytte fleksibilitet i din bolig.
  > Tilgjengelig fleksibilitet i din bolig er nøkkelfaktoren i Strømfleks prosjektet, vi har behov for at alle enheter er tilgjengelig i FlexEnergi gjennom hele prosjektperioden.


###### [Kontaktpersoner](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/kontaktpersoner/)

- [Mariona Zhuri](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/kontaktpersoner/mariona-zhuri)
  > Fagingeniør FoU og digitalisering
  > 400 03 151
  > mariona.zhuri@lede.no
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1350123-1697453085/Lede/Bilder/Mariona%20Zhuri%20hovedkontoret.png%20%28banner%29.png )


###### [Video](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/video/)

- [Smart strømbruk](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/video/smart-strombruk): Forbruket av strøm går opp og behovet for en bedre fordeling av strømforbruket øker.
- [Nettleie i et fornybart samfunn](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/video/nettleie-i-et-fornybart-samfunn): Fremtidens nettleie, forbruk, effekt og energi for privat kunder.
- [Presentasjon av StrømFleks prosjektet](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/video/presentasjon-av-stromfleks-prosjektet): StrømFleks gir kunder mulighet til å være med å teste systemer for effektiv styring av strøm.
- [Strømfleks - Hva får du som deltaker?](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/video/stromfleks-hva-far-du-som-deltaker): Hva får deltakerne installert som en del av Strømfleks?

###### [Infobannere](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/infobannere/)


###### [Bestilling](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bestilling/)
> Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nullam sed lorem erat. Sed non turpis ut lacus vulputate faucibus. Duis accumsan, ligula et pharetra venenatis, massa lorem imperdiet libero, sed pulvinar augue nisi sit amet diam.

- [](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bestilling/article-6144)
- [Takk for din bestilling](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bestilling/takk-for-din-bestilling): Takk for deres miljøengasjement. Dere har nå tatt et valg om at dere vil vise deres kunder og samarbeidspartnere at dere bruker dokumentert grønn energi. Dere vil snarest få oversendt kontrakt som må signeres, og etter at vi har mottatt denne så vil dere motta deres garantibevis. Ta gjerne kontakt med en av våre medarbeidere dersom det er spørsmål knyttet til dette eller andre spørsmål vedrørende grønn kraftproduksjon.

###### [Oversikt](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/oversikt/)
> Skagerak Kraft driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge. De siste ti år har selskapet hatt en gjennomsnittlig produksjon på 5,6 TWh, fordelt på 49 hel- eller deleide produksjonsanlegg. Under finner du en oversikt over våre kraftverk som du kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra, samt aktuell pris. Finn ønsket kraftverk og bruk "Kjøp Opprinnelsesgaranti" funksjonen for å sende oss en forespørsel på ditt volum.


###### [BoligFleks](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2_2/)

- [Hva inngår i BoligFleks?](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2_2/hva-inngar-i-boligfleks)
  > I BoligFleks får du bruke ny smart teknologi til å følge og styre strømforbruket ditt. Bruk av ny smart teknologi
  > Med smarte strømmålere har vi fått timemåling av strømforbruket og snart skal alle betale nettleie basert på hvor mye vi belaster nettet. De som blir med i piloten vil dra fordel av å være blant de første som kan tjenee på dette.
  > I prosjektet benytter vi smart teknologi og smarte styringssystemer for å forbedre styringen av nettet. Smart teknologi gjør det mulig å styre og kontrollere enheter i huset ditt ved å redusere strømforbruket og dermed også strømregningen. **Visualisering av forbruk**
  > Du får muligheten å følge med på strømforbruket i boligen din og få økt kunnskap om effektivt strømbruk. Ved å delta i prosjektet, lærer du deg hva du bruker strøm til og hva du betaler for. Du får varsler og kan følge med på forbruket ditt på en enkel måte. Smart teknologi gir deg økt kunnskap om effelktivt strømforbruk, og hjelper deg å spare. **Styring av fleksibelt forbruk**
  > Med smart teknologi kan du automatisk slå av og på apparater som varmtvannstanker, varmekabler og panelovner etter hvert som forbruket øker. Alt dette skjer uten at det påvirker komforten din. Smart teknologi hjelper deg å kontrollere enhetene dine selv når du er ikke hjemme. Styring av forbruket ditt blir enklere og smartere.

- [Hva gjør jeg når strømmen ikke blir koblet inn igjen, og vannet og varmekablene blir kalde?](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2_2/hva-gjor-jeg-nar-strommen-ikke-blir-koblet-inn-igjen-og-vannet-og-varmekablene-blir-kalde)
  > For å sikre at utkoblingene ikke går på bekostning av komforten bør det settes opp en automatikk, eller såkalt "automasjon" som gjør at det som kobles ut skrur seg på igjen, hvis tilbakekobling ikke skjer.
  > Se egen brukerveiledning for hvordan dette settes opp (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdf

- [Hvordan bruker jeg Smarthusløsningen? – Tips for å redusere kostnader, strømforbruk og nettleie](http://lede.no/stromfleks/boligfleks_2_2_2_2/hvordan-bruker-jeg-smarthuslosningen-tips-for-a-redusere-kostnader-stromforbruk-og-nettleie)
  > Her er en kort video som viser hvordan du som pilotkunde kan bruke smarthusløsningen https://vimeo.com/752110275/c766e5be66 til din fordel.

- [BoligFleks](#noaccess): BoligFleks involverer styring av fleksibelt forbruk hos husholdninger ved bruk av smart teknologi.
  > ![Rom med synlig veggmontert bryter for temperatur](http://lede.no/getfile.php/1329811-1593599917/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/1.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Delprosjektet  skal teste hvordan vi kan fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Lykkes vi vil det bidra til mindre belastning på strømnettet, og bedre utnyttelse av strømforsyningen i fremtiden. Skal ikke påvirke komforten
  > Prosjektet skal teste utkobling av strømforbruk du kanskje ikke har behov for til en hver tid. Varmtvannstanken trenger nødvendigvis ikke alltid være på, og du tenger kanskje ikke å lade elbilen rett etter jobb?
  > futurehome
  > Lede samarbeider med futurehome https://www.futurehome.io/ som leverer smarthusløsninger for styring av oppvarming, varmekabler, varmtvann og tilsvarende forbruk.Andre forbruksapparater, som f.eks. elbillading, vil være aktuelt å legge til i løsningen.
  > 150 kunder deltar i StrømFleks
  > Etter installasjon av Smarthusløsning, er formålet å gjennomføre utkoblinger til ulike tidspunkter av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres to ganger daglig (formiddag og ettermiddag) med rullering. Hver enkelt utkobling har en varighet på maks 1 time, for å sikre at vi ikke reduserer din komfort.
  > **Utkoblingsplan hverdager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345617-1664266066/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_boligfleks.jpg
  > **Utkoblingsplan helgedager:**
  > http://lede.no/getfile.php/1345628-1664266876/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_helger_boligfleks.jpg Sett opp automatikk for gjeninnkobling
  > For å være helt sikker på at enhetene kobler seg inn igjen etter en utkobling, anbefaler vi at du setter opp automatikk for dette i Futurehome-appen. Her finner du forklaring til hvordan du gjør dette:
  > Brukerveiledning automatikk for gjeninnkobling (PDF, 439KB) http://lede.no/getfile.php/1345638-1664267335/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Boligfleks_Automasjon.pdfhttps://www.futurehome.io/


###### [ByggFleks](http://lede.no/stromfleks/byggfleks_2_2_2_2/)

- [ByggFleks](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bannerliste/byggfleks): ByggFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg.
  > ![Skagerak Arena](http://lede.no/getfile.php/1329616-1593584982/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Skagerak%20Arena_2018.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket i bygg med sentrale driftsanlegg / SD-anlegg med ny smart teknologi.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Formålet er å redusere og fordele effekttoppene i det enkelte bygg og samtidig etablere en mulighet for netteier til å koble ut laster hos den enkelte kunde når belastningen i sentral- og spredenettet er stor. Utkoblingen skjer etter en prioritert liste og premisser i henhold til avtale mellom netteier og kunde. Prosjektet skal utvikle både styringsenheten og forretningsmodellen for slik StrømFleks.
  > Næringsbygg kan ha store gevinster av å fordele strømforbruket bedre gjennom døgnet. Med stadig flere, grønne el-løsninger for drift av bygg, øker presset på strømnettet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger hvor vi kan bruke strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede. Testbygg
  > Vestfold og Telemark fylkeskommune https://www.vtfk.no/ og Horten kommune https://www.horten.kommune.no/ bidrar med flere testbygg, eks. skoler, idrettshaller og sykehjem.  skal undersøke hvordan strømforbruket kan fordeles jevnere gjennom døgnet for hvert enkelt bygg, og hvordan dette påvirker belastningen i strømnettet.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for vårt videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Flere bygg deltar nå i Strømfleks. Formålet fremover er å gjennomføre utkoblinger på ulike tidspunkt av døgnet for å aktivere fleksibilitet, dvs. å koble ut de fleksible enhetene når det er behov i strømnettet.
  > Basert på oversikt over strømforbruk til ulike næringsbygg, er det forslag til utkoblingsplan for næringsbygg () vist i tabell 1
  > Utkoblingsplanen skal gjennomføres hver dag med rullerin. Hver enkelt utkobling har en varighet av maks 1 time, for å sikre at komforten ikke påvirkes.
  > ***Vi starter med testing uke 39 i september. ***
  > Utkoblingsplan  - Hverdager, med rullering
  > http://lede.no/getfile.php/1345641-1664269573/Nett/Bilder/Prosjekter/Str%C3%B8mFleks/Utkoblingsplan_byggfleks.jpg
  > Utkoblingen kl. 08-09 gjelder ikke skoler på mandag.


###### [BilFleks](http://lede.no/stromfleks/bilfleks_2_2_2_2/)

- [BilFleks](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/bannerliste/bilfleks): BilFleks skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ![Lading av elbil](http://lede.no/getfile.php/1329596-1593584873/Nett/Bilder/Kunde/Bilder/Elbil_lading.jpg%20%28content%29.jpg )
  > Prosjekt  skal teste nytteverdien av å fordele strømforbruket utover døgnet ved lading av elbiler.
  > ***Vi starter testingen i uke 43 i 2022.***
  > Gjennom ny teknologi og smarte styringssystemer ser vi et stort potensial for å redusere presset på strømnettet i peak perioder. Dette vil spare miljøet og kunne bidra til å holde strømregningen nede.
  > Salget av elbiler og ladbare hybridbiler har eksplodert i Norge. Dette er bra for miljøet, men det betyr samtidig et økt behov for ladestasjoner og strøm. Presset øker på strømnettet når alle skal lade bilen på samme tidspunkt av døgnet.
  > Lede ønsker å utvikle løsninger for samordnet lading av elbiler hvor vi bruker strømnettet smartere. Da slipper vi kanskje en massiv utbygging av strømnettet.
  > Format Eiendom https://formateiendom.no/ og Jotron https://jotron.com/bidrar i  prosjektet med etablering av ladeanlegg til 50 ladestasjoner på Ringdalskogen i Larvik https://www.google.com/maps/place/Ringdalskogen,+3270+Larvik/@59.1121131,10.1077741,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x4646c1901c50d291:0xeded7908789a275b!8m2!3d59.1121131!4d10.1099628. Med utveksling av målinger fra anlegget og styringssignaler fra Lede skal forbruket og potensialet testes i praksis.
  > Resultatene fra prosjekt  vil legge grunnlaget for Ledes videre arbeid med smarte og nyskapende løsninger.
  > Når det gjelder utkobling i ledeanlegget i Jotron bygget blir det gjennomført bare 1 time om døgnet som vist i tabellen:


###### [Workshop 23.11.22](http://lede.no/stromfleks_2_2_2_2/workshop-23-11-22/)
> Vi inviterte alle deltagere i StrømFleks til workshop om prosjektet og smarthusløsningen. Det var også anledning til å dele erfaringer og få svar på spørsmål.


# [Hurtiglenker](http://lede.no/hurtiglenker/)


## [Min side](https://minside.lede.no )


# [Diverse](http://lede.no/diverse/)


## [Bunn](http://lede.no/bunn/)


### [Hurtiglenker i footer](http://lede.no/hurtiglenker-i-footer/)


#### [Kontakt oss](http://lede.no/kunde/om-lede/kontakt-oss/)


#### [Personvern](http://lede.no/kunde/om-lede/personvern/)


#### [Ofte stilte spørsmål](http://lede.no/kunde/kunde-og-nettleie/sporsmal-og-svar-1/)


#### [Tilgang Elhub](https://idporten.difi.no/opensso/UI/Login?realm=/norge.no&spEntityID=https://login.elhub.no/oam/fed&service=IDPortenLevel3List&goto=http://idporten.difi.no/opensso/SSORedirect/metaAlias/norge.no/idp5?ReqID%3Did-nIO7rRS0GHuz2QBSdVryV13WBpltVdbq6uqySAJy%26index%3Dnull%26acsURL%3D%26spEntityID%3Dhttps://login.elhub.no/oam/fed%26binding%3Durn:oasis:names:tc:SAML:2.0:bindings:HTTP-POST)


#### [Varslingskanal](http://lede.no/kunde/om-lede/varslingskanal/)


## [Presse](http://lede.no/presse/)
> Skagerak Energi skal være en åpen og tilgjengelig virksomhet. Vi ønsker å gi media riktig informasjon raskt og effektivt. Kontakt våre pressekontakter.


### [Pressekontakter](http://lede.no/presse/pressekontakter/)


### [Pressebilder](http://lede.no/presse/pressebilder/)
> Pressebilder av pressekontakter og ledelse i Skagerak konsernet.


#### [Jens Bjørn Staff](http://lede.no/presse/pressebilder/jens-bjorn-staff/)


#### [Kristian Norheim](http://lede.no/presse/pressebilder/kristian-norheim/)


#### [Thor Bjørn Omnes](http://lede.no/presse/pressebilder/thor-bjorn-omnes/)


#### [Geir Kulås](http://lede.no/presse/pressebilder/geir-kulas/)


### [Pressemeldinger](http://lede.no/presse/pressemeldinger/)

- [Venter uvær - øker beredskap](http://lede.no/presse/pressemeldinger/venter-uvar-oker-beredskap): Det meldes om kraftig uvær med stort skadepotensial over Sør- og Østlandet det kommende døgnet. Skagerak Nett setter full beredskap fra fredag 21.9.2018 kl. 14.00. Dette innebærer at alt tilgjengelig mannskap forberedes for å rette feil som kan oppstå i nettet i Vestfold og Grenland.
  > *Pressemelding Skagerak Nett 21.9.2018 kl 11.00* 
  > Det meldes om kraftig uvær med stort skadepotensial over Sør- og Østlandet det kommende døgnet. Skagerak Nett setter full beredskap fra fredag 21.9.2018 kl. 14.00. Dette innebærer at alt tilgjengelig mannskap forberedes for å rette feil som kan oppstå i nettet i Vestfold og Grenland.
  > - Pågående arbeider begrenses til det absolutt nødvendige, og nettet koples om for å være mest mulig robust før uværet setter inn. Lager og biler fylles opp med materiell og utstyr, slik at vi er best mulig rustet, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes.
  > Driftssentralen og feilmeldingstjenesten bemannes opp. Det kan likevel i perioder være vanskelig å komme igjennom på telefon. Skagerak Nett oppfordrer derfor publikum til å bruke avbruddskartet for å følge med på feilsituasjonen https://www.skageraknett.no/kart-over-stromstanser/category957.html.
  > - Vi minner om at ledninger som blir liggende på bakken kan være strømførende. Det medfører livsfare å komme i kontakt med disse, understreker Omnes.
  > **Kontaktperson:** Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes mob.957 67 947

- [Skagerak Nett reduserer nettleien](http://lede.no/presse/pressemeldinger/skagerak-nett-reduserer-nettleien): De offentlige avgiftene på kraft øker, men samtidig reduserer Skagerak Netts andel av nettleien slik at nettleien totalt sett reduseres noe for kundene.
  > ![Utebilde av mann foran Skagerak-logo](http://lede.no/getfile.php/1325527-1576145000/Skageraknytt/2019/12%20Desember/Nettleie%202020/191210%20Thor%20Bj%C3%B8rn%20Omnes%20foran%20Skagerak-logo.jpg%20%28content%29.jpg Kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Foto: Kjell Løyland.)
  > Fra årsskiftet setter Skagerak Nett ned nettleien til sine kunder. For en husholdningskunde med et strømforbruk på 20 000 kWh per år reduseres nettleien med 102 kroner på årsbasis.
  > - Det er kanskje ikke en veldig stor nedgang, men siden forbruksavgiften for elektrisk kraft samtidig øker mer enn konsumprisindeksen er reduksjonen fra Skagerak Nett litt større enn man kan få inntrykk av, sier kommunikasjonssjef Thor Bjørn Omnes. Nettleien uavhengig av strømprisen
  > Reduksjonen skyldes blant annet reduserte kostnader i Statnetts overliggende transmisjonsnett. Omnes forteller at nettleien ikke henger sammen med strømprisene og påpeker at denne sammenhengen er ekstra tydelig i år.
  > - Nettleien går til drift og vedlikehold av strømledninger og kabler og er helt løsrevet fra selve produksjonen av kraften. Så selv om 2020 har vært et år med høy produksjon og svært lave kraftpriser, spiller det i liten grad inn på nettleien.
  > Nettleien reduseres for alle kunder, men mest for næringskunder som betaler for effekt, siden effektleddet reduseres for disse. Mye avgifter
  > Omnes forteller at de offentlige avgiftene vil utgjøre 50 prosent av nettleiekostandene ved et forbruk på 20 000 kWh.
  > - De offentlige avgiftene fordeler seg på forbruksavgift, avgift til Energifondet og merverdiavgift.
  > I tillegg til nettleien har kundene utgifter til strøm.
  > - Litt grovt sett pleier vi å si at av den totale strømregningen er en tredjedel utgifter til strøm, en tredjedel til nettleie og en tredjedel avgifter, forklarer kommunikasjonssjefen. Om nettleien
  > Nettdirektør Øivind Askvik forteller at det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som fastsetter hvor store inntekter nettselskapene kan ha.
  > - Nettleien fastsettes ut ifra nettselskapets inntektsramme. Inntektsrammen er det NVE som bestemmer blant annet basert på hvor effektivt nettvirksomheten drives, forklarer han.
  > Nettselskapene har monopol i sine områder og NVE gjennomgår derfor årlig deres regnskap for å sikre at de ikke utnytter sin monopolstilling. Nettselskapene fastsetter prisen de enkelte kundene skal betale, men de totale inntektene skal ikke være over grensen NVE har fastsatt for selskapet.
  > Se priser og les mer om nettleien her. http://lede.no/nettleie-priser/
  > Pressemelding

- [Strømnettet er fullt – videre industriutvikling på vent](http://lede.no/presse/pressemeldinger/stromnettet-er-fullt-videre-industriutvikling-pa-vent): – Dette betyr kroken på døra for ytterligere industriutvikling i Vestfold og Telemark, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > ![Strømmaster ](http://lede.no/getfile.php/1350039-1696423629/Lede/Nyhetsarkiv/2023/Skagerak_0137-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg FULLT: All tilgjengelig kapasitet i eksisterende strømnett og planlagt nett i Vestfold fram til 2035 er nå reservert.  Foto: Lede)
  > Nettselskapet Lede har fått beskjed fra Statnett om at strømnettet i Vestfold er fullt.
  > All tilgjengelig kapasitet i eksisterende nett og planlagt nett i Vestfold fram til 2035 er nå reservert. Det innebærer at det ikke finnes kapasitet for etablering av ny industri og næring, og samtidig stopp for elektrifisering av eksisterende fossilbasert industri. I Telemark er det håp om å få realisert noe mer kapasitet før nettet er helt fullt. Det er kun holdt av noe ekstra kapasitet til det som defineres som «vanlig forbruk». Etableringer med behov som overstiger 1 MW og som faller utenfor definisjonen «vanlig forbruk», kan ikke regne med tilkopling før etter 2035.
  > Askvik etterlyser en diskusjon om ikke vi i en periode må kunne drifte strømnettet hardere enn tidligere. Det innebærer noe høyere risiko for feilsituasjoner, men han mener det kan være verdt det.
  > – Vi må snakke om det vi går glipp av, nemlig verdiskapning, sikring av arbeidsplasser og klimakutt. Dette må sees opp imot forsyningssikkerhet. Bedre digital samhandling og nye måter å tenke på blir utrolig viktig i årene som kommer, sier Askvik.
  > Elektrifisering av fossile prosesser er en forutsetning for å nå nasjonale og regionale klimamål. Det blir svært krevende å nå definerte klimamål uten elektrifisering av industri. Elektrifisering av industri er ikke mulig uten mer nettkapasitet.
  > – Uten mer nettkapasitet blir det vanskelig å nå regionale klimamål, og trolig også nasjonale, sier Askvik, og etterlyser klare prioriteringer. De områdene som har mest modne, verdiskapende og klimaeffektive prosjekter, må prioriteres når nettet skal forsterkes, sier han.
  > Han peker på ytterligere to områder som kan bidra til å lette på situasjonen:
  > – For det første må rammevilkårene justeres slik at nettselskapene ikke straffes økonomisk dersom de bygger ut nettkapasitet i forkant av bestilling fra kunde. For det andre må det tas grep for å forenkle og effektivisere konsesjonsprosessene når nytt nett skal bygges, avslutter han.
  > Om Lede:
  > Lede er et av Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 200 000 kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken. Lede er et heleiet selskap av Skagerak Energi, og har hovedkontor i Porsgrunn.
  > Pressemelding

- [Nye satser for nettleie hos Lede](http://lede.no/presse/pressemeldinger/nye-satser-for-nettleie-hos-lede): Nettleien øker fra 1.1.2024 for Ledes kunder. De nye satsene er offentliggjort på hjemmesidene våre og gjelder for husholdninger og mindre næringskunder.
  > ![Portrettbilde Øyvind Askvik](http://lede.no/getfile.php/1350897-1702553354/Lede/Bilder/Ansatte/Askvik_%C3%98yvind_pressebilde.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Portrettbilde Øyvind Askvik)
  > *Pressemelding datert 14.12.2023:*
  > Lede har ikke regulert nettleieprisene siden 1.1.2021, men ser det nå som nødvendig med en justering.
  > Nettselskapenes inntekter bestemmes gjennom et regelverk som forvaltes av NVE-RME. I dette regnestykket er nettselskapenes kostnader av stor betydning. Selskapet er inne i en periode med store investeringer både i eksisterende og nytt nett, og dette dekkes til sist inn igjen gjennom nettleia både for næringsdrivende og privatkunder.
  > Det er store behov for mer nett til den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Fram mot 2030 er det bestilt 900 nye MW i Ledes nett, noe som tilsvarer nær 50 prosent økning fra dagens nivå. Dette fører til store investeringer i eget nett. Det samme er tilfellet i det overliggende nettet som Statnett eier. Også disse kostnadene må til slutt betales av alle oss som bruker strøm. Det sier administrerende direktør i Lede AS, Øivind Askvik.
  > På toppen av dette fører de høye strømprisene til at kostnadene våre til innkjøp av tapsenergi øker. De elektriske tapene i nettet dekkes inn ved at vi kjøper denne kraften i markedet, til de prisene som til enhver tid er der, sier han.
  > For gjennomsnittskunden med et forbruk på 20 000 kWh og kapasitet på i trinn 2 (5-10 kW) vil prisøkningen være på ca 210 kroner per måned, eller cirka 20 prosent.
  > Det er krevende for en del av våre kunder at denne prisøkningen kommer på toppen av andre kostnader som også øker. Det har vi forståelse for. Det er imidlertid nødvendig for at vi skal kunne vedlikeholde det nettet vi har, og samtidig bygge et godt strømnett for framtidig vekst og utvikling i samfunnet, sier Askvik.
  > Se oversikt over de nye nettleieprisene for 2024 her https://lede.no/getfile.php/1350884-1702549673/Lede/Filer/Prislister/Nettleiepriser%202024.pdf

- [Oppdaget flere hundre feil: Ber folk ta sjekken hjemme](http://lede.no/presse/pressemeldinger/oppdaget-flere-hundre-feil-ber-folk-ta-sjekken-hjemme): Alle bruker strøm hver dag, kanskje uten at vi tenker så mye over det. Samtidig kan strøm være farlig hvis vi bruker den feil.
  > ![ADVARER: DLE advarer mot lading av elsparkesykkel innendør. I verste fall kan det lede til brann.  FOTO: Vestfold Interkommunale Brannvesen](http://lede.no/getfile.php/1354349-1728992890/Lede/Nyhetsarkiv/2024/Elsparkesykkel-1.jpg%20%28optimized_original%29.jpg ADVARER: DLE i Lede advarer mot lading av elsparkesykkel innendørs. I verste fall kan det føre til brann.  FOTO: Vestfold Interkommunale Brannvesen)
  > 15. oktober er den store elsikkerhetsdagen. Denne datoen hvert år oppfordres alle som eier eller bruker et elektrisk anlegg om å gjennomføre en digital kontroll for å oppdage feil eller mangler. I fjor ble det oppdaget flere hundre feil i boliger i Vestfold og Telemark.
  > – Punktene i egenkontrollen er ment for alle til å kontrollere, og den kan avdekke påbegynnende varmgang og i beste fall avverge en brann. Punktene i egenkontrollen er basert på hva som erfaringsmessig fører til varmgang og brann, opplyser avdelingsleder for Det lokale Eltilsyn (DLE) i nettselskapet Lede, Christian Heyerdahl.
  > Kontrollen kan tas enkelt på www.elsikkerhetsdagen.no http://www.elsikkerhetsdagen.no hele året.
  > Elsikkerhetskontrollen tar blant annet for seg lading av elbil, støpsel ved varmtvannstank, bruk av skjøteledninger og test av jordfeilbryter i sikringsskapet.
  > Alle svarene som blir sendt inn bruker Det lokale Eltilsyn (DLE) til en kartlegging av de hyppigste farer i hjemmet, for å kunne rette elsikkerhetsinformasjon mot de områdene der det trengs mest. Oppdaget flere hundre feil
  > I fjor mottok Lede 7484 resultater av gjennomført kontroll. Undersøkelsen avdekket at over 728 nettkunder i Vestfold og Telemark hadde tegn til varmgang ved støpsel til varmtvannstank eller andre energikrevende hvitevarer. Varmgang kan i verste fall føre til brann.
  > – Dersom man oppdager tegn til varmgang ved slikt utstyr, må utstyret frakobles og utbedres. Kontakt en autorisert elektriker om du er usikker, oppfordrer Heyerdahl.
  > De siste årene har det vært en økning i branner der elsparkesykler har vært involvert.
  > – Trenden med brann i elsparkesykler er dessverre økende, og skjer ofte i sammenheng med lading. Dette kan være som følge av «heftig» bruk utendørs som kan skade batteriene. «Heftig» bruk kan også relateres til normal bruk, som rystelser forårsaket av mye ferdsel på brostein og/eller veikanter osv. En brann i en slik batteripakke er tilnærmet umulig å slukke, og brannen er eksplosjonsartet. Den må rett og slett brenne seg selv ut. Kan vinne premier
  > Under årets markering av Elsikkerhetsdagen blir rundt 156 000 av Ledes nettkunder invitert til å gjennomføre en egenkontroll av sitt elektriske anlegg.
  > Svarer du på alle spørsmålene i løpet av kampanjeperioden (fra 15. september til 31. oktober) kan du vinne fine premier. Hvert år trekker vi ut nye, heldige vinnere!
  > Testen som vi oppfordrer alle til å ta, består av noen få, men viktige sjekkpunkt. Du vil ikke trenge lang tid på å besvare dem, det er enkle spørsmål. Fjorårets resultater:
  > Antall varmtvannsberedere med støpsel med tegn til varmgang: 373
  > Antall støpsel på vaskemaskin el. med tegn til varmgang: 355
  > Antall testede jordfeilbrytere (av de som har): 3928
  > Antall jordfeilbrytere som ikke fungerte: 19
  > Antall som har overspenningsvern: 5333
  > Antall som tester røykvarslerne årlig: 7307
  > Antall elbileiere som lader i vanlig stikkontakt: 375
  > Antall elbileiere med ladeboks: 2819
  > Antall elbileiere som lader i ladestasjon utenfor hjemmet: 335
  > Antall som bruker skjøteledning til utstyr som trekker mye strøm: 294
  > Antall som rengjør avtrekksvifte på kjøkkenet jevnlig: 7102
  > Julie Anda Hovland

- [Dette er det nye navnet til Skagerak Nett](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/dette-er-det-nye-navnet-til-skagerak-nett): Skagerak Nett bytter navn til Lede. Med det nye navnet skal det bli lettere å skille nettvirksomheten fra resten av Skagerak-konsernet. Som navnet antyder er Ledes hovedoppgave å lede strøm til 207 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken.
  > ![Menn som holder arbeidsjakke](http://lede.no/getfile.php/1335025-1610547137/Skageraknytt/2021/01_Januar/Bytter%20navn%20til%20Lede/210113%20%C3%98ivind%20Askvik%20og%20Jens%20Bj%C3%B8rn%20Staff%20med%20Lede-arbeidsjakke.jpg%20%28content%29.jpg Navnebytte: Nettselskapet Skagerak Nett har fått nytt navn. – Vi er veldig godt fornøyd med Lede som det nye navnet på nettselskapet, sier konsernsjef Jens Bjørn Staff (t.h.). – Det er et bra navn som forteller hva vi gjør. Vi leder strømmen hjem til over 200 000 kunder i Vestfold og Telemark og Viken, sier administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik. Foto: Kjell Løyland.)
  > Den 1. februar bytter Skagerak Nett AS navn til Lede AS. Navnebyttet kommer som følge av skjerpede regler som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
  > - Vi har valgt Lede som nytt navn på nettselskapet og synes det er et godt navn fordi det sier noe om hva selskapet gjør. Selskapet skal fortsatt være heleid av Skagerak Energi, men får et navn og en grafisk profil som skiller seg fra resten av konsernet, forteller konsernsjef Jens Bjørn Staff. Skal skille monopol og konkurranse
  > Bakgrunnen for navnebyttet er myndighetenes ønske om å få lage et tydelig skille mellom monopolvirksomheten i nettselskapene og konkurranseutsatte markedsaktører, men de nye reglene går enda lenger enn tidligere.
  > - Skagerak Energi var tidlig ute da de for 20 år siden skilte ut strømsalgsvirksomheten og dannet Fjordkraft sammen med BKK og Statkraft. De nye reglene omfatter nettvirksomheten i konsernet, og for å ivareta de nye kravene bytter derfor Skagerak Nett navn til Lede, sier Staff. "Alle" er kunder hos Lede
  > Lede har 207 000 nettkunder i Vestfold og Telemark, samt gamle Svelvik kommune i Viken. I disse områdene eier og drifter selskapet 17 000 kilometer med strømnett.
  > - Alle innbyggere og bedrifter i våre områder er direkte eller indirekte kunder hos oss. Når vi nå bytter navn tror vi det blir lettere å forstå vår rolle. Vår oppgave er å lede strømmen hjem til alle våre kunder, forteller administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.
  > - Det er myndighetene som krever at vi skifter navn, men det er samtidig viktig å huske at dette gjøres til kundenes beste for å tydeliggjøre skille mellom monopolvirksomheten og markedet og unngå at nettselskapene brukes av andre til å oppnå særlige fordeler, understreker Askvik. Strengt regulert
  > Nettselskapene i Norge er monopolister som er underlagt streng offentlig regulering. Et viktig prinsipp er at de skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.
  > - Helt konkret er det forskriftsendringer som sier at nettselskaper med over 10 000 kunder ikke kan ha samme navn og logo som konsernet de er en del av. De kan fortsatt være en del av konsernet, men markedsføring og kommunikasjon skal skille seg tydelig fra resten av konsernet, forklarer Askvik. Hjelp av lokale krefter
  > Skagerak Nett har brukt lokale krefter i prosessen med å utvikle nytt navn og profil.
  > - Vi har alliert oss med kommunikasjonsbyrået Metro Branding i Sandefjord. De har bred erfaring fra tilsvarende oppdrag og vi er kjempefornøyd med den jobben de har gjort for oss, slår Askvik fast. Navneforslag fra egen medarbeider
  > Konsernsjef Jens Bjørn Staff forteller at det var en av de ansatte som kom opp med navnet.
  > - Vi inviterte alle våre medarbeidere til å komme med forslag på navn for nettselskapet og fikk inn godt over hundre ulike navn. I tillegg var det en rekke andre navn som ble utviklet i løpet av prosessen. Det er ekstra moro at vi endte med et forslag fra en av våre egne, sier han.
  > Pressemelding

- [Tre store nettselskap danner allianse](https://www.skagerakenergi.no/presse/pressemeldinger/tre-store-nettselskap-danner-allianse): BKK Nett AS, Lyse Elnett AS og Skagerak Nett AS har inngått avtale om samarbeid.
  > ![image](http://lede.no/getfile.php/1335147-1611140407/Skageraknytt/2021/01_Januar/1b6f769b-f89e-4d3f-afae-6404830a5604.jpg%20%28content%29.jpg Fra venstre: Øivind Askvik (Skagerak Nett), Håvard Tamburstuen (Lyse Elnett) og Ketil Tømmernes (BKK Nett))
  > Om selskapene
  > **Skagerak Nett**
  > Skagerak Nett AS transporterer strøm i Vestfold og Telemark og Viken og spiller en sentral rolle i elektrifiseringen av en av Norges største industriregioner. Selskapet har 390 ansatte, 207.000 kunder og drifter 17 000 kilometer strømnett. Selskapet er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS som eies av Statkraft og de tre største Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet har sitt hovedkontor i Porsgrunn.
  > **BKK Nett **
  > BKK Nett er en av Norges største operatører av strømnettet. Selskapet har 245 000 nettkunder og drifter 27 500 kilometer strømnett i Vestland fylke. BKK Nett bygger et fremtidsrettet strømnett i takt med samfunnsutviklingen på Vestlandet. For å sikre en stabil strømforsyning driver selskapet kontinuerlig vedlikehold av kraftledninger og anlegg. BKK Nett har 570 ansatte og hovedkontor i Bergen.
  > **Lyse Elnett**
  > Lyse Elnett muliggjør elektrifiseringen av samfunnet gjennom utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Selskapet transporterer strøm helt fram til rundt 150 000 kunder i ni kommuner i Sør-Rogaland. (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Hjelmeland, Gjesdal og Kvitsøy). Selskapet, som er en del av Lysekonsernet, har 350 ansatte og hovedkontor i Sandnes.
  > Tre av landets største nettselskap har undertegnet en intensjonsavtale om tettere samarbeid. Målet er å legge enda bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og samtidig redusere kostnader og holde nettleien nede.
  > BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Rogaland) og Skagerak Nett (Vestfold og Telemark) har til sammen over 600.000 nettkunder. Selskapene mener den beste løsningen for å nå målene er gjennom en allianse. Det neste halve året skal samarbeidet utredes nærmere og konkretiseres. Sterkere sammen
  > Det grønne skiftet og digital utvikling medfører store endringer i kraftsystemene og stiller nye krav til aktørene. Nettselskapene i Norge står overfor et digitaliseringsløft og betydelige nettinvesteringer de neste ti årene. Skagerak Nett, Lyse Elnett og BKK Nett har tro på at disse utfordringene kan løses bedre, og til lavere kostnader sammen enn hver for seg.
  > – Et samarbeid mellom de tre selskapene kan bidra til at vi lykkes enda bedre med elektrifiseringen, som er helt avgjørende for å nå de nasjonale og internasjonale klimamålene. Strømnettet er grunnmuren for elektrifiseringen, og dette grønne skiftet vil kreve mye av oss, sier Ketil Tømmernes, administrerende direktør i BKK Nett. Store nettinvesteringer
  > I intensjonsavtalen pekes det på tre områder hvor selskapene mener det er gevinster å hente på et formalisert samarbeid. De tre områdene er innkjøp, IT og kundetjenester.
  > – Gjennom et tettere samarbeid ønsker selskapene å bli mer datadrevet og øke tilfredshet hos sine kunder samtidig som kostnadene holdes nede. Vi er opptatt av trygge og gode kompetansearbeidsplasser lokalt, og at hvert selskap skal være en pådriver for det grønne skiftet i eget nettområde, sier konserndirektør Øivind Askvik i Skagerak Nett AS.
  > De tre selskapene holder til langs kysten og leverer strøm til viktige knutepunkt for transport.
  > – Vi opplever stor pågang fra kunder som ønsker mer strøm. Dette gir sammen med et aldrende strømnett behov for større investeringer i strømnettet. Et samarbeid på innkjøp gir oss større volum, og det kan bidra til lavere kostnader, sier administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett AS.
  > Samarbeidet skal bidra til å styrke organisasjonene. En uttalt målsetning med samarbeidet er å holde kostnadene nede til glede både for eiere og kunder. God og effektiv nettdrift vil over tid føre til lavere nettleie enn man ellers ville hatt.
  > Pressemelding

- [Ny modell for nettleie klar](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/ny-modell-for-nettleie-klar): Fra 1. juli vil nettleie for Ledes kunder bli fakturert etter ny prismodell. Målet med prismodellen er at den skal motivere til best mulig utnyttelse av kapasiteten i strømnettet som allerede er bygget.
  > ![kvinne pc laptop kaffekopp](http://lede.no/getfile.php/1344074-1653997103/Lede/nettleie%20besk%C3%A5ret.jpg%20%28content%29.jpg Den nye prismodellen for nettleie skal være enklere å forstå og oppfordrer til jevn strømbruk over døgnet. )
  > Nettselskapene har blitt kritisert for at tidligere prismodeller har vært vanskelige å forstå. Dette har Lede tatt på alvor, og presenterer nå en modell som kun har ett variabelt ledd, nemlig kapasitetsleddet.
  > – Det har vært et hovedpoeng å få modellen enklere, og det håper vi kundene våre
  > setter pris på, sier Øivind Askvik, administrerende direktør i Lede.
  > – Det eneste de trenger å tenke på for å holde nettleien nede er å holde det samtidige strømforbruket så lavt som mulig. Hva er nytt?
  > Nettleien vil bestå av to ledd.
  > Kapasitetsleddet erstatter fastleddet og beregnes på bakgrunn av hvor mye strøm som brukes samtidig, med andre ord hvor mye kapasitet kunden trenger. Kunder som bruker strøm jevnt over døgnet kommer bedre ut av det enn kunder som bruker høy kapasitet over kort tid. Energileddet vil som tidligere bli beregnet med en pris per kilowattime. Prisen vil være den samme gjennom døgnet, hele året. Dette er valgt for å gjøre prismodellen så enkel som mulig.
  > – Med dette får kunden kun ett prissignal fra oss, og det går på å bruke strøm så jevnt som mulig over døgnet, sier Askvik.
  > Informasjon om ny prismodell sendes ut til Ledes kunder og finnes på nettsiden lede.no. Der ligger det også en kalkulator hvor man kan se sin forventede nettleie basert på egen forbrukshistorikk.
  > Prøv Ledes nettleiekalkulator her (innlogging via Min side). https://minside.lede.no/Login Summen av nettleie påvirkes ikke
  > Det er myndighetene v/ RME som bestemmer nettselskapenes samlede inntekter. Den nye modellen for nettleie endrer ikke på dette, så totalt sett blir endringen hverken dyrere eller billigere for kundene.
  > – Modellen omfordeler imidlertid noe, sånn at de som krever mest kapasitet i nettet
  > må betale noe mer, og de som belaster nettet minst, betaler noe mindre, avslutter
  > Øivind Askvik.
  > Pressemelding

- [Her sjekkes strømnettet med droner](http://lede.no/kunde/om-lede/nyhetsarkiv/her-sjekkes-stromnettet-med-droner): Fra 31. august til 28. september skal hele Ledes høyspent distribusjonsnett inspiseres med drone. Dette er arbeid som normalt blir gjort med helikopter.
  > ![Drone strømmast](http://lede.no/getfile.php/1336319-1614173731/Skageraknytt/2021/02_Februar/Droner/20190705_1540HR09815_SVJ-2.jpg%20%28content_full_width%29.jpg Droner inspiserer høyspentlinjene)
  > Vi leder strømmen fram til 210 000 kunder i Vestfold, Grenland, Svelvik og Hjartdal. For å opprettholde en trygg og sikker strømforsyning foretar vi årlige befaringer av strømledningene. I år erstattes helikopterne med droner.
  > – Det sparer tid, er tryggere og gir oss bedre oversikt, sier avdelingsleder for vedlikehold Morten Gøytil i Lede.
  > Fra 31. august til 28. september bruker nettselskapet droner til å befare 11- og 22-kV høyspentledninger i Vestfold og Telemark. Arbeidet utføres av KVS Terratec, som tar i bruk en 8-rotorsdrone til befaringen langs ledningen. Dronen tar bilder av hvert enkelt mastepunkt. Flere fordeler
  > Som det første nettselskapet i landet befarte Lede hele ledningsnettet i en kommune med droner i 2020. I løpet av noen dager fikk nettselskapet komplett oversikt over hele ledningsnettet i Hjartdal, sammen med droneoperatørene fra KVS. Lede brukte også droner til befaring av hogst langs en 132 kilovolts regionalnettslinje mellom Hjartdal og Rød (i Skien) i januar 2021.
  > Vedlikeholdsleder Morten Gøytil trekker fram fire gode grunner til å bruke droner framfor helikopter og manuelt tilsyn:
  > Forbedret dokumentasjon.
  > Økt sikkerhet for eget mannskap og tredjepartsmannskap.
  > Kutt i co2-utslipp da dronene går på strøm og ikke har utslipp fra fossilt drivstoff.
  > Mindre støy. Man unngår også å skremme opp vilt og husdyr, som kan skje ved helikopterflyvning.
  > Selv om bruken av droner blir stadig mer utstrakt bruker Lede fremdeles helikopter til enkelte operasjoner.
  > - Vi satser hele tiden på det beste verktøyet til vårt bruk, og velger det som passer vårt behov. Det er underordnet hvilket verktøy det er, men vi ser stadig flere fordeler med bruk av droner, nå som den teknologiske utviklingen ivaretar våre sikkerhetsbehov, sier Gøytil.
  > Dronen som brukes under linjebefaringen er ikke av den minste sorten. Fra vingetupp til vingetupp måler den 2,7 meter, og den veier 25 kilo.
  > Droner og distribusjonsnett
  > - Distribusjonsnettet starter på 11/22 kV (kilovolt) i transformatorstasjonene. Nettet som drives med spenninger på enten 11 eller 22 kV (kilovolt), kalles høyspenningsnettet.
  > - Høyspenningsnettet i vårt forsyningsområde består av 1400 kilometer luftnett og 3000 kilometer kabelnett.
  > - Droner er en samlebetegnelse på ubemannede luftfartøy som kan kontrolleres med fjernstyring eller fly autonomt ved hjelp av programvare, sensorer og GPS.
  > - I Ledes område skanner dronene fra KVS nettet med laser for å gi nøyaktig informasjon om plassering, vegetasjon skader, høyder over terreng og nærføringer.
  > - Dronebefaringen foregår i tidsrommet 31. august til 28. september.


### [Logo](http://lede.no/presse/logo/)
> Skagerak Energis logo skal gi assosiasjoner til ren energi, positive globale miljøeffekter og innovasjon.


## [Banner](http://lede.no/banner/)


## [Skjema bekreftelse e-post og nett](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/)

- [](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/article-3463)
  > Vi har mottatt din søknad om kompensasjon. Vi gir deg en tilbakemelding så snart søknaden er ferdigbehandlet hos oss.Vennlig hilsen
  > Lede AS

- [](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/article-3464)
  > Vi har mottatt ditt flytteskjema. De innsendte opplysningene blir registrert og behandlet hos Kundeservice. Behandlingstiden er inntil 3 uker. Vi sender sms til opphørt kunde og ny kunde mottar velkomstbrev via e-post eller post som bekreftelse på at flyttingen er gjennomførtVennlig hilsen
  > Lede AS

- [](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/article-3465)
  > Vi har mottatt din henvendelse. Du får svar så snart din henvendelse er ferdigbehandlet hos oss.Vennlig hilsen
  > Lede AS

- [Din henvendelse er mottatt](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/din-henvendelse-er-mottatt)
  > Vennlig hilsen
  > Lede AS

- [Din henvendelse er mottatt. Behandlingstiden er inntil 3 uker.](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/din-henvendelse-er-mottatt-behandlingstiden-er-inntil-3-uker)
  > Vennlig hilsen
  > Lede AS

- [](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/article-3468)
  > Din henvendelse er mottatt, og behandles fortløpende.Vennlig hilsen
  > Lede AS

- [](http://lede.no/skjema-bekreftelse-e-post-og-nett/article-3469)
  > Din interesse for prosjektet er registrert. Vi tar kontakt med deg snart.Hilsen Lede AS


## [404 - Siden ikke funnet](http://lede.no/404-siden-ikke-funnet/)
> Siden du leter etter er enten flyttet eller eksisterer ikke lenger.


## [403 - Ingen tilgang](http://lede.no/403-ingen-tilgang/)
> Du har ikke tilgang til denne siden.


## [LosenWeb](http://lede.no/losenweb/)
> Dette er ny løsning - kun i test