Lede AS har leveringsplikt og tilknytningsplikt etter energiloven § 3-3 og 3-4 for forbrukskunder, og innmatingskunder etter § 3-4a. Dette plikter nettselskapet til å tilknytte nye anlegg for uttak og/eller produksjon av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg. Prosessen for å få nettilknytning er illustrert i figuren under.

Tidligfase veiledning omfatter all dialog frem til formell forespørsel om nettkapasitet fra kunde.

Lede AS vurderer henvendelsen som en formell forespørsel når effektbehov og lokasjon er rimelig avklart. Forespørsel skal meldes inn via dette skjema. På dette tidspunkt vil Lede AS gå videre med avklaring vedrørende om forespurte tilknytninger er driftsmessig forsvarlig ved dagens nettkapasitet, eller om det er behov for tiltak som illustrert i andre boks i figuren over.

Estimater og forslag i de ulike fasene må ansees som uforpliktende frem til avtale om tilknytning og anleggsbidrag er inngått.

Behov for tiltak

I gjennom analyser vil det avklares hvorvidt det er behov for tiltak i regionalnettet for å kunne knytte til forbruket på en driftsmessig forsvarlig måte. Dersom det er behov for tiltak vil Lede AS beskrives eksempler på nødvendige tiltak for å gjennomføre tilknytningen, med grovestimat til tid og kostnad.

Det omsøkte volumet kan også medføre behov for tiltak i transmisjonsnettet, som er eid av Statnett SF. Lede AS kan på vegne av kunden sende en forespørsel til Statnett for å avklare dette. Besvarelse fra Statnett vil da videreformidles når det foreligger. Mer informasjon om Statnetts prosess for nettilknytninger finnes på deres hjemmeside.

Tiltak må utredes

Dersom det er behov for tiltak for å gjennomføre en tilknytning, kan Lede AS utrede disse tiltakene etter ønske fra kunden.

Kunden må betale sin forholdsmessige andel av utredningskostnadene, og senere av investeringskostnadene, såkalt anleggsbidrag. Krav om betaling for nettutredninger er hjemlet i Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 16 samt § 17-5, og eventuell uenighet kan bringes inn for NVE.

Utredning og gjennomføring av nettiltak skjer i flere trinn:

Trinn 1: Konseptutredning

Lede AS gjennomfører først en konseptvalgutredning. I en slik analyse vurderes ulike systemløsninger eller konsept som kan møte det samlede behovet i området. Det kan være behovet til ulike kunder som har bedt om kapasitet i området, men også andre behov i kraftsystemet som for eksempel anleggenes tilstand med eventuelt vedlikeholdsbehov. Analysen resulterer i et valgt konsept. Eksempel på et slikt konsept kan være økt transformeringskapasitet i en stasjon eller en ny ledning mellom stasjon x og y.

Før Lede AS igangsetter konseptvalgutredningen må det være inngått en avtale med kunden. Kunden eller kundene må betale sin forholdsmessige andel av utredningen, som for konseptvalgutredningen ofte vil være den fulle kostnaden ved utredningen. Dersom det er flere kunder som ønsker tilknytning, fordeles kostnaden mellom disse basert på hvor mye kapasitet hver av kundene etterspør.

Dersom det er behov for tiltak i transmisjonsnettet, må en tilsvarende konseptvalgutredning gjennomføres av Statnett. For dette må egen avtale om konseptvalgutredning inngås med Statnett.

Trinn2: Nettutbyggingsprosjekt

Etter konseptvalg er tatt og forankret med kunden for videre utvikling opprettes et nettutbyggingsprosjekt. Fasen innebærer å utrede nødvendig underlag for å kunne sende konsesjonssøknad. Det innebærer også å vurdere ulike løsninger både teknisk og økonomisk, avgrenset til konseptet fra første fase. Etter at konsesjonssøknad er sendt, går prosjektet over til å prosjektere løsning opp til riktig nivå slik at anskaffelsesprosessen, som også er en del av denne fasen, kan starte.

Før denne fasen igangsettes må det inngås en avtale om koordinert prosjektutvikling. Kunden(e) må også betale sin forholdsmessige andel av utredningskostnadene i denne fasen. I denne fasen er konseptvalget avklart, og Lede AS har derfor en formening om hvor mye kapasitet tiltaket vil gi. Kunden betaler for sin andel av denne kapasiteten. Dersom tiltaket gir 100 MW økt kapasitet, og kunden ønsker 20 MW, blir kundens forholdsmessige andel 1/5 eller 20 prosent.

Siste fase i prosessen innebærer å bygge, sette i drift og tilknytte kunden. Før Lede AS tar beslutning om byggestart og inngår kontrakter, inngås det avtale om anleggsbidrag. Anleggsbidraget omfatter både utredningskostnader og investeringskostnader, og kunden får derfor fratrekk for de utredningskostnadene som allerede er dekket. Kundens forholdsmessige andel av kostnadene beregnes som beskrevet over basert på hvor stor andel av den nye kapasiteten som kunden etterspør.

Dersom det er behov for tiltak i transmisjonsnettet, må tilsvarende avtaler om koordinert prosjektutvikling og anleggsbidrag inngås med Statnett  i de aktuelle fasene.

I tabellen under er det vist eksempler på tid for å få gjennomført utredninger og tiltak, men dette kan variere fra sak til sak. Et nærmere anslag for konseptvalgutredningen vil bli angitt i utkast til avtale dersom det blir aktuelt. For ordens skyld er estimert tidsplan fra Statnett sine hjemmesider angitt i samme tabell, da tiltak i transmisjonsnettet kan bli mer omfattende enn tiltak i regional- og distribusjonsnettet.

Estimert tidsplan
KonseptvalgutredningUtrede og gjennomføre tiltak
Økt transformatorkapasitet1-4 måneder2-3 år (Statnett 3-4 år)
Ny transformatorstasjon6-12 måneder3-5 år (Statnett 4-7 år)
Ny kraftledning6-12 måneder4-8 år (Statnett 5-10 år)

Merk at det kan ta noe tid fra videre utredninger og avtaler bestilles til Lede AS er klare til å sette i gang. Hvor lang tid det tar vil avhenge av hvor mange andre utredninger og prosjekter det jobbes med.

Søknadsskjema finner du her.