Skagerak Energilab er en av Statnetts hurtige effektreserver. Denne sommeren står batteriet ved Skagerak Arena parat til å pøse på med energi for å holde kraftsystemet i balanse.
En klimavennlig energiforsyning henter kraft fra vind, sol og vann. Der vannkraften kan reguleres med magasiner, er vind- og solkraft avhengig av været i øyeblikket. Nå pågår det samtidig en omfattende elektrifisering, og vi bruker strøm på stadig nye områder. Det stiller krav til kraftsystemet som hele tiden må holdes i balanse, og Statnett ser etter nye virkemidler for å motvirke feil og hindre strømbrudd.
Ved Skagerak Energilab kan det store batteriet lades når det er gunstig, og stå parat til å pøse ut energi dersom det er behov for det. Denne sommeren er energilaben med i prosjektet som kalles FFR (Fast Frequency Reserves), som betyr hurtig effektreserve.
Klar på sekundet
Statnett passer på at strømmen kommer fram fra kraftverk til forbruker. Dersom det oppstår feil, har Statnett flere virkemidler for å hindre strømbrudd. Ett av disse er FFR.
– FFR er nødvendig fordi det er stadig mer uregulert kraft i systemet, forteller Geir Kildal, leder for markedsutvikling i Skagerak Kraft.
Der vannkraften er klar til å regulere frekvensen i kraftsystemet på 7-8 sekunder, er batteriet på Skagerak Energilab klar på et blunk. Totalt deltar åtte leverandører med nærmere 150 MW reservekapasitet i årets demonstrasjonsprosjekt.
– Det er et behov for å kunne regulere kraftsystemet på ulike tidsfrekvenser. I dette prosjektet kjøper Statnett reserve som kan levere på under ett sekund, sier Kildal.
Rent praktisk betyr det at Statnett kjøper reservekapasitet av Skagerak Kraft, og at batteriet står klart til å pøse ut energi dersom det er behov for det.
Slipper å kutte
Batteriet ved Skagerak Arena står parat til å levere 0,8 MW, og er det eneste frittstående batteriet med i prosjektet. Skagerak Energilab er et fellesprosjekt for Skagerak Kraft og Lede, og laben har blitt en plattform for videre samarbeid.
– Vi kan lade opp når det er lurt, og pøse på når det er behov. Batteriet står klar til ytelse på kort varsel, sier prosjektleder Signe Marie Oland i Lede.
Frekvensområdet for aktivering av FFR er imidlertid så lavt at det ikke forekommer hvert år. Statnett forventer at utløsning av effektresponsen vil være sjelden. Kutt i forbruket er også et virkemiddel, og i andre prosjekter er gartnerier, ladestasjoner og datasentre med på å kutte forbruket i noen få sekunder for å holde kraftsystemet i balanse.
Med store batterier kan man i stedet pøse på med reserveenergi for å holde balansen.
– Vi bygger teknologi og stiller med maskinvare. Det er veldig spennende å være med på denne piloten sammen med Statnett, sier Kildal.
– Skagerak Energilab er på mange måter en spydspiss. Dette prosjektet gir oss mye lærdom.
Både Kildal og Oland understreker at Skagerak Energilab ikke er et statisk prosjekt, men at batteriet og bruksmåtene endres etter behov.
– Vi bidrar aktivt med å teste ny teknologi og utforsker hvordan løsningene kan omsettes til grønnere tjenester for tiden fremover, sier Signe Marie Oland i Lede.
Fremtidsrettet
Det store batteriet ved Skagerak Arena gir mer enn flombelysning på fotballbanen, og strøm til Kiwi-butikken ved stadion.
– Det «stackes» opp med tjenester som vi kan tilby, og vi høster erfaringer for framtidens batterier og kontrollsystemløsninger, sier Kildal.
Aktiviteten ved Skagerak Energilab inngår også som pilot i CINELDI - WP 3 Interaksjon DSO/TSO.
Vil du vite mer om FFR? Les mer hos Statnett.