Mildere vær gjør at skog og annen vegetasjon vokser raskere enn før. Nå oppsøkes grunneiere langs Skageraks ledninger for å få rydde utenfor det ordinære ryddebeltet. Samtidig økes hyppigheten på linjeryddingen for å redusere risikoen for strømbrudd.
Skagerak Nett har nesten 6000 kilometer med strømledninger hvor det jevnlig må ryddes for skog, busker og annen vegetasjon for å redusere faren for strømbrudd fra trær som faller på ledningen. For å ytterligere å forebygge strømbrudd går nettselskapet et skritt videre og starter med rydding utenfor det ordinære ryddebeltet.
- Dette er et nasjonalt problem, men vi har også hatt flere strømbrudd de siste årene hvor snøfall har gjort at lange og tynne trær utenfor ryddebeltet hør bøyd seg innover ledningene og forårsaket strømbrudd, forteller linjerydderkoordinator Gaute Gjerpen.
Vil ha større og sterkere trær
Han forteller at mye kan gjøres ved å skjøtte skogen mer aktivt. Det arbeidet består i å tynne skogen for å få opp større trær med bedre rotsystemer, samt fjerne trær som kan utgjøre en umiddelbar fare for ledningen. Gjerpen understreker at rydding utenfor det ordinære reyddebeltet krever tillatelse fra grunneier.
- Det er Norsk skogrydding som utfører linjeryddingen på vegne av Skagerak Nett. De tar direkte kontakt med grunneierne i det området de planlegger å gjennomføre tynningshogst. Dersom grunneier ikke gir tillatelse må vi bare gå videre.
Gjerpen forteller at omtrent alle er positive og sier ja. De får betalt en gjennomsnittlig markedspris for tømmeret som felles, og kan i tillegg beholde det selv.
- Dette gjør at vi kan fjerne de svake trærne og ta vare på de sterke, sier Gjerpen.
Innfører hyppigere linjerydding
Tynningen gjøres i etterkant av den ordinære linjeryddingen. Her er det også en omlegging på gang hvor det innføres linjerydding hvert tredje år, mot hvert femte tidligere.
- Lavspentnettet får ordinær linjerydding hvert tredje år, mens det i høyspentnettet veksles mellom hovedrydding og mellomrydding hvert tredje år. Mellomryddingen er mindre omfattende og konsentrerer seg om utsatte punkter i nettet.
For de større regionalnettsledningene skal det veksles mellom hovedrydding og mellomrydding hvert fjerde år.
Ønsker 15 meters ryddebelte overalt
Langs de fleste kilometerne av Skagerak Netts høyspentledninger i distribusjonsnettet er ryddebeltet 15 meter bredt, men flere steder er det smalere. Målet er å inngå avtale med grunneierne for å utvide til 15 meter her også.
- Totalt går våre ledninger over eiendommene til 7-8000 grunneiere, så det blir mange avtaler å holde orden på, sier Gjerpen.
Snøfall ga nye utfordringer
Driftsleder Geir Kaasa i Skagerak Nett forteller at det særlig var problemene rundt store snøfall med våt snø i 2016 og 2018 som rettet oppmerksomheten mot de høye og slanke trærne utenfor ryddebeltet.
- Vi har hatt godt vedlikehold i linjetraseene våre, men vi har ikke vært fullt så oppmerksomme på kantskogen. Vi kommer aldri til å bli kvitt risikoen fullt og helt, men de lange og tynne trærne har vist seg å være en utfordring.
Kaasa forteller at det ikke er krav til rydding utover minimumskravene om tre meters ryddebelte fra ytterste ledning, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har rettet oppmerksomhet på problemet med kantskogen de siste årene.
- NVE har gjort utredninger med fagpersonell innenfor skogforvaltning og kommet med nye anbefalinger om bredde på ryddegater og skjøtsel av kantskog. Disse ligger til grunn for det arbeidet vi nå gjør, sier Kaasa.