Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) gikk denne uken ut med en oversikt over hvem de anser for å være de mest effektive nettselskapene i landet på distribusjonsnett.
Blant 76 nettselskaper er Lede nummer tre, med en effektivitet på 108 prosent. Det vil si at Lede ligger an til å være 8 prosent mer effektive enn normselskapet i bransjen.

Lede blir slått av Tensio TN AS og Lucerna AS.

– Men blant nettselskap med over 200.000 kunder er vi det mest effektive nettselskapet i Norge, sier en fornøyd administrerende direktør i Lede, Øivind Askvik.

Bra for kunden

Målingene er gjort i fjor, og ligger til grunn for inntektsrammemodellen for 2025. 

Jo høyere effektivitet, jo større avkastning kan et selskap forvente.

Askvik understreker at effektiviteten ikke bare er bra for eierne, men også for kunden.

– Hadde vi ikke vært så effektive hadde nettleien i Ledes område vært høyere. Årsaken til dette er at selskaper som er mer enn 100 prosent effektive får lov til å ta mindre i inntekt fra sine kunder da de kort og godt har lavere kostnader for å drifte og vedlikeholde strømnettet enn tilsvarende andre selskap – og rangeres derfor som mer effektive.

Gjennom inntektsreguleringen bestemmer RME årlig hva som er tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap. Inntektsrammene skal dekke nettselskapenes kostnader ved bygging, drift, vedlikehold og utnyttelse av strømnettet. Inntektsrammen skal også gi rimelig avkastning på investert kapital. Inntektsrammene vil dermed speile nettselskapenes kostnader. 

Jevnt på topp

Askvik er også fornøyd med at Lede holder seg stabilt mer effektive over tid enn normen i bransjen.

– Ser du på effektiviteten for Lede fra i alle fall 2020 og fram til i dag, har vi hvert år ligget på over 100 prosent. Det er veldig bra. Dyktige ansatte, og alle heltene i Lede er årsaken til at vi klarer å være ledende i Norge år etter år. Vi er til for våre eiere og kunder, og de fortjener et selskap som leverer over normen, smiler Askvik.

Grunnen til at nettleia likevel har økt til tross for Ledes effektivitet er av flere grunner, forteller Askvik. 

– Lede har blant annet komponenter i strømnettet som er gamle. Dette er for eksempel stolper, ledninger, brytere og transformatorer. Gamle komponenter byttes ut fortløpende. Dette kaller Lede for reinvesteringer. Statnett skal oppgradere sitt strømnett til et høyere spenningsnivå. Da følger det at Lede også over tid må oppgradere sitt spenningsnivå, sier han, og fortsetter

– Økt elektrisk forbruk krever mer transportkapasitet i strømnettet. Transport av strøm. Dette betyr at Lede også utvider og bygger nye anlegg. Mer bruk av data til å ta gode beslutninger krever også investering i ny teknologi og digitalisering. Været blir også mer krevende, og dette gjør at vi er avhengig av å ha nok folk til å kunne håndtere problemer i strømnettet på en rask og sikker måte hver dag, hele året, når det er nødvendig. På toppen av dette har det vært svært høy prisvekst på mange av de komponentene Lede bruker i strømnettet. Blant annet transformatorer og kabler.